Jeg orker ikke mer av familielivet

[AnonymBruker]

Sitter på jobben og gruer meg til å dra hjem nå. Jeg er helt på felgen, helt tom og makter ikke 150 gjøremål nok en ettermiddag/kveld. Stupe utslitt i seng kl. 22. 

Jeg har mann og to barn på 10 og 13 år. Ingen diagnoser eller spesielle behov på barna.

Men hverdagen har blitt uoverkommelig for meg.

Full jobb på mannen og meg, begge dagtid 08-16. Ikke mulighet for fleks/hjemmekontor. Mannen er i tillegg kronisk syk og klarer akkurat å stå i full jobb + bidra med en del hjemme - resten faller på meg. Han lager middag og tar unna diverse små ting, følger opp barna på lik linje med meg. Jeg har for eks vasking, klesvask, handling  og hele det tredje skiftet. 

Ikke økonomi til verken vaskehjelp eller å gå ned i stilling. 

Barna går på hver sin fritidsaktivitet; dessverre hhv fotball og håndball. Jeg skriver dessverre fordi det krever så sykt mye TID og foreldreinvolvering. Nå for tiden er det faktisk disse aktivitetene og forpliktelsene rundt det som tar knekken på meg i hverdagen. Vi bor for langt unna til at de kan gå, buss tilbudet passer ikke med treningstidene. Altså må de kjøres hver gang. I tillegg kommer kamper, cuper, kake salg, lodd salg, dugnader, foreldremøter osv - til begge idrettene. Jeg blir gal. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å orke å fortsette dette hamsterhjulet. Livsgleden blir stadig mindre, stresset øker og øker. Jeg er fryktelig sliten og lei.

Er det virkelig slik det må være i flere år til? Føler ikke jeg har noe valg, barna må følges ordentlig opp for å ha det bra, både med skole og fritidsaktiviteter og også emosjonelt og til dels sosialt. 

Hva gjør dere andre for å ta vare på dere selv og trives oppi dette her? 

Blir glad for alle innspill, råd og tips, eller evt bare støtte ❤️

Hilsen TS, utslitt mor 

Anonymkode: e7527...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sitter på jobben og gruer meg til å dra hjem nå. Jeg er helt på felgen, helt tom og makter ikke 150 gjøremål nok en ettermiddag/kveld. Stupe utslitt i seng kl. 22. 

Jeg har mann og to barn på 10 og 13 år. Ingen diagnoser eller spesielle behov på barna.

Men hverdagen har blitt uoverkommelig for meg.

Full jobb på mannen og meg, begge dagtid 08-16. Ikke mulighet for fleks/hjemmekontor. Mannen er i tillegg kronisk syk og klarer akkurat å stå i full jobb + bidra med en del hjemme - resten faller på meg. Han lager middag og tar unna diverse små ting, følger opp barna på lik linje med meg. Jeg har for eks vasking, klesvask, handling  og hele det tredje skiftet. 

Ikke økonomi til verken vaskehjelp eller å gå ned i stilling. 

Barna går på hver sin fritidsaktivitet; dessverre hhv fotball og håndball. Jeg skriver dessverre fordi det krever så sykt mye TID og foreldreinvolvering. Nå for tiden er det faktisk disse aktivitetene og forpliktelsene rundt det som tar knekken på meg i hverdagen. Vi bor for langt unna til at de kan gå, buss tilbudet passer ikke med treningstidene. Altså må de kjøres hver gang. I tillegg kommer kamper, cuper, kake salg, lodd salg, dugnader, foreldremøter osv - til begge idrettene. Jeg blir gal. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å orke å fortsette dette hamsterhjulet. Livsgleden blir stadig mindre, stresset øker og øker. Jeg er fryktelig sliten og lei.

Er det virkelig slik det må være i flere år til? Føler ikke jeg har noe valg, barna må følges ordentlig opp for å ha det bra, både med skole og fritidsaktiviteter og også emosjonelt og til dels sosialt. 

Hva gjør dere andre for å ta vare på dere selv og trives oppi dette her? 

Blir glad for alle innspill, råd og tips, eller evt bare støtte ❤️

Hilsen TS, utslitt mor 

Anonymkode: e7527...eba

Det er store barn. Kan de ta unna mer oppgaver når det gjelder vasking og rydding og må du følge opp absolutt alle dugnader? Går det an og roe ned på noen og følge opp noe annet. Hvordan følger dere opp leksene? Det er kanskje er rolig aktivitet hvor mannen din har helse til å bidra mer. Før i tiden da jeg var ung forventet vi ikke at foreldrene skulle møte opp på alle hjemmekampene vi spilte. Det er uvane dagens foreldre har lagt seg til for de følger opp barna for mye. 

Anonymkode: f5d46...6aa

[AnonymBruker]

Buhuuu cry me a river!! 

Du er skikkelig sytete!

Det finnes folk som står i dette livet alene med flere barn og yngre barn enn deg. Du har absolutt ikke hele det tredje skiftet når mannen din lager mat og følger opp ungene på lik linje med deg. 

Dine barn er så store at du fint kan involvere de mer i husarbeid og baking til sine egne aktiviteter. 

Du får endre rutiner, skriv timeplaner for når alt skal gjøres og hold dere til det. 

Men, i all hovedsak så kommer du langt med holdningsendring. Du har selv valgt å leve i et "hamsterhjul" som du kaller det, og da må du stå i det til ungene dine klarer seg ennå mer selv.

Anonymkode: c2201...ccc

[AnonymBruker]

Selg alt og dra med familien på jordomseiling😁

Anonymkode: 8da42...856

[AnonymBruker]

Helt uforståelig at folk setter seg selv i en slik situasjon for så å gå i kjelleren og klage.

Anonymkode: cfcef...bbf

[AnonymBruker]

Kan du avtale kjøring med andre foreldre? Få hjelp av slektninger? Hvis dere begge MÅ jobbe fullt, har dere valgt feil ett eller annet sted. For dyr bolig? Flere biler? Ferier? Kutt utgifter. 

Anonymkode: 779f0...d4b

[AnonymBruker]

Samkjøring med andre foreldre til håndball og fotball? Da trenger du ikke kjøre til og fra alle treninger og kamper. Du trenger ikke være med og se på alt.

Barna dine er vel også store nok til å ha noen faste oppgaver i heimen? F eks rydde hjemme til du kommer hjem eller lage middag? Du handler inn til alle middager en dag i uka. Tenk enkle middager som barn kan lage.

Familiemøte hver søndag der uka planlegges. Hvem gjør hva. Legg lista lavt.

Anonymkode: 65b2e...2e9

[AnonymBruker]

Gjenganger i slike tråder er at folk havner i hamsterhjul slik du beskriver pga. geografi. Hvorfor bor dere slik til at barna må kjøres overalt? Det virker for meg som at det er hovedproblemet for deg, og stort sett de fleste andre. Selv har vi bosatt oss og jobber med alt i nærhet. Det er ikke flaks eller å være heldig. Både mannen og jeg bor i kort gangavstand til jobb og rett med barnehage og idrettslag når det blir aktuelt. Ja, det koster litt mer men er SÅ verdt det. 

Anonymkode: 24ddf...a64

[AnonymBruker]

Da kan du ta mannens og mannen ta ditt 3 skift så ser du hvor mye han hjelper deg selv om han er syk. 

Anonymkode: e78ca...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gjenganger i slike tråder er at folk havner i hamsterhjul slik du beskriver pga. geografi. Hvorfor bor dere slik til at barna må kjøres overalt? Det virker for meg som at det er hovedproblemet for deg, og stort sett de fleste andre. Selv har vi bosatt oss og jobber med alt i nærhet. Det er ikke flaks eller å være heldig. Både mannen og jeg bor i kort gangavstand til jobb og rett med barnehage og idrettslag når det blir aktuelt. Ja, det koster litt mer men er SÅ verdt det. 

Anonymkode: 24ddf...a64

Det er vel ikke alltid det er sånn lagt opp at jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er såpass samlet at man kan gå til alle.

Anonymkode: 08cf6...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel ikke alltid det er sånn lagt opp at jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter er såpass samlet at man kan gå til alle.

Anonymkode: 08cf6...ded

Nei fordi folk bosetter seg feil, eller får feil jobber. Forstår at dette kanskje er annerledes på bygden altså. Men i sentrale strøk er det helt mulig å bosette seg med både jobber, bhg, skole og fritidsaktiviteter i umiddelbar nærhet. Men det koster litt mer. Men absolutt verdt å ha litt mindre plass for å slippe hamsterhjulet.

Har nok av venner som bor 20 min kjøreavstand fra jobb osv. kun for å bo i et digert hus. Det er en prioritering, men da får man takke seg selv for å havne i hamsterhjul.

Anonymkode: 24ddf...a64

[AnonymBruker]

Fiks samkjøring til aktiviteter. La barna bake kaker til arrangementer selv. Gi dem også faste oppgaver hjemme. Det har barn godt av. 

Anonymkode: 68b3f...426

[AnonymBruker]

Høres ut som du må trappe ned på å følge opp barna så tett på fritid. Snakk med de ansvarlige om situasjonen med syk mann. Og be barna bidra hjemme.

Anonymkode: d30fd...97a

[AnonymBruker]

Det som reddet meg da jeg var på felgen var å begynne med matkasser. Det ble billigere, samtidig som jeg slapp å tenke. 

Vi kjøpte oss også robotstøvsuger. Dyr engangssum, men totalt verdt det!

Man må heller ikke stille på alt av dugnader. Jeg pleier å stille på masse når jeg har kapasitet, og så melder jeg meg mindre frivillig når kapasiteten er lav. 

Samkjøring med andre er gull. Jeg er helt sikker på at andre foreldre blir fryktelig glad om du spør! 

Ungene dine er jo også store nok til å hjelpe til på hjemmebane. Våre er i samme alder, og de lager innimellom middag til vi kommer hjem. Det er kjekt for oss, og lærerikt for dem. 😊

Anonymkode: c17e5...88f

[AnonymBruker]

Barna mine får ikke gå på slik aktiviteter som krever så mye av oss som akkurat disse to. De gjør likevel noe de trives med. 
Det er ikke lønnsomt for barna heller å ha utslitte foreldre. 
Jeg har gått ned i stilling, orker ikke 100% og alt som hørte til. Mannen går i år også noe redusert, ville sett litt på økonomien sett om det var mulig å gå ned 5-10% mens dette står på med barna. 
Lykke til

Anonymkode: 56a13...36c

[AnonymBruker]

Vel.. du må prioritere. 

Hva kan du ta bort? 

Det stemmer ikke at det ikke er ting du kan ta bort, selv om du åpenbart tror det. 

Barna kan droppe en aktivitet, du kan droppe flere dugnader, du kan ha det mer rotete eller lage enklere middager. Du kan droppe å brette tøy i en måned. Du kan få barna til å hjelpe mere til. 

Det er normalt å være sliten og lei, men du må finne bedre løsninger før det sliter deg helt ut. Selv om du ikke ser løsningene akkurat nå så er det likevel best og mest sannsynlig at du og mannen din finner de som passer dere best akkurat nå. 

Anonymkode: d672e...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei fordi folk bosetter seg feil, eller får feil jobber. Forstår at dette kanskje er annerledes på bygden altså. Men i sentrale strøk er det helt mulig å bosette seg med både jobber, bhg, skole og fritidsaktiviteter i umiddelbar nærhet. Men det koster litt mer. Men absolutt verdt å ha litt mindre plass for å slippe hamsterhjulet.

Har nok av venner som bor 20 min kjøreavstand fra jobb osv. kun for å bo i et digert hus. Det er en prioritering, men da får man takke seg selv for å havne i hamsterhjul.

Anonymkode: 24ddf...a64

Hæææ?? De fleste har da 20 min til jobb uansett hvor de bor. 

Anonymkode: 4ac80...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hæææ?? De fleste har da 20 min til jobb uansett hvor de bor. 

Anonymkode: 4ac80...898

Ja, enig. 20 minutter høres lite ut spør du meg. Jeg bor sentralt, må bare gjennom sentrum for å komme meg på jobb, og med gåturen til og de busstoppet tar det omtrent 20 minutter, og da føler jeg på ingen måte at jeg har lang reisevei. 

Anonymkode: 2bf59...d94

[AnonymBruker]

😆😆😆😆😆

Anonymkode: 5311f...80c

[AnonymBruker]

Du har TO barn. Som er 10 og 13!

ærlig talt.

Anonymkode: 5311f...80c