Jeg har alt på papiret, men er likevel misfornøyd

[AnonymBruker]

Jeg er en 29 år gammel jente som egentlig har alt man trenger i livet, jeg har lang utdannelse og en fast jobb med millioninntekt, samboer, bolig og god helse. Likevel klarer jeg aldri å bli fornøyd, jeg tenner ikke på samboeren min lengre, men er veldig glad i ham for den han er og planlegger likevel fremtiden med ham fordi jeg er redd for å være alene, selv om det er en annen mann som jeg liker bedre, men som jeg ikke kan få. Jeg har alltid gått etter det beste i livet og føler ikke lenger at jeg har noe å strekke meg etter i livet lenger. Jeg har til og med begynt å miste lysten til å ha sex med ham, selv om jeg har mye lyst og har behov for regelmessig sex, og det er ingen god følelse. Karrieremessig føler jeg også at jeg har stagnert, forstått på den måten at jeg ikke tror det er mulig for meg å øke lønnen min like mye fremover som jeg har gjort de siste 5 årene (siden jeg ble ferdigutdannet på universitetet). 

 

Jeg er redd for at jeg kommer til å gå helt ned med depresjon hvis jeg ikke får endret livet mitt nå, jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg ikke klarer å være fornøyd, når jeg har så mye i forhold til så mange andre. Har noen her prøvd noe liknende og vet om dette er noe som går over etterhvert eller ikke?

Anonymkode: 57bab...b96

[AnonymBruker]

Har du "alt på papiret" når  du planlegger fremtiden med en mann du ikke tenner på og hvor du er sammen med han fordi du er redd for å være alene og du ikke tror du kan få mannen du egentlig liker?

Anonymkode: dd051...6d2

[AnonymBruker]

Du fokuserer for mye på papiret, og for lite på det som er gøy.

Anonymkode: bd345...13e

[Disni]

Du bør nok kvitte deg med mannen. Det er nok han som lager utfordringene dine. 
 

Det er ingenting galt med deg😊

[AnonymBruker]

Ville filosofert litt over hva som gjør deg glad, om du utelukker materielle ting, og også finne mening i ting som ikke bare handler om å oppnå noe for deg selv? Og du burde absolutt bli singel, å bli i et forhold fordi du er redd for å være alene? Ikke bra for deg, ikke bra for ham.

Så ville jeg utforsket hva som får deg til å koble ut og være tilstede i øyeblikket - uten at det er i forbindelse med å nå noe "der fremme". Kan være hobbyer, lære noe nytt.. Tenker på slikt som meditasjon, drive med noe kreativt/kunstnerisk, isbading, backpacking, sove ute i naturen,  fotografering, maling, ridning, agility med hund og så videre.

 

Anonymkode: f27df...78c

[AnonymBruker]

Disni skrev (1 minutt siden):

Du bør nok kvitte deg med mannen. Det er nok han som lager utfordringene dine. 
 

Det er ingenting galt med deg😊

Hahaha, så typisk kvinneguiden - kvitt deg med mannen så blir alt bra. Tror du virkelig denne dama vil vært fornøyd med neste mann ? Eller neste, eller neste, eller neste ? 

Anonymkode: bf467...f75

[nordlending]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Karrieremessig føler jeg også at jeg har stagnert, forstått på den måten at jeg ikke tror det er mulig for meg å øke lønnen min like mye fremover som jeg har gjort de siste 5 årene (siden jeg ble ferdigutdannet på universitetet). 

Du har millionlønn, er ikke det nok? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du "alt på papiret" når  du planlegger fremtiden med en mann du ikke tenner på og hvor du er sammen med han fordi du er redd for å være alene og du ikke tror du kan få mannen du egentlig liker?

Anonymkode: dd051...6d2

Min samboer er en kjempefin fyr og ingenting feil med og jeg er som sagt veldig glad i ham og han tar ansvar for sitt eget liv, har en god jobb, tjener mye, hverken røyker eller drikker, trener regelmessig og veldig hyggelig og sosial av seg. Han er 185 cm høy og slank og normalt kjekk. Ham jeg liker er personlig trener, er 198cm høy og sikkert 120 kg muskler og en typisk "bad-boy", og det gir meg en annen tenning enn med samboeren min. På den andre side vet jeg at han sikkert har gang i mange damer på samme tidspunkt og det derfor ikke er noe langvarig å hente, ikke ville jeg orket å dra det meste av lasset økonomisk på egenhånd hvis det kommer småfolk til etterhvert. 

Anonymkode: 57bab...b96

[AnonymBruker]

Generasjon Prestasjon…?

Du er ikke det du presterer. Det finnes ikke en fasit på hva som gjør folk lykkelige. 
 

Har du snakket med typen din om disse tingene? Hva føler han om det livet dere deler? Har dere gått litt i A4 fella?

Ta litt tid til å «drømme» dere bort, planlegg noe annet som en reise eller noe der dere kan bli kjent med nye sider av dere selv eller hverandre. Eller ta deg en tur på egen hånd for å få avstand til det hele😊 

Anonymkode: f3fde...e1f

[AnonymBruker]

Du er veldig slem mot samboeren din i alle fall

Anonymkode: 2c8aa...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

 

 

Jeg er redd for at jeg kommer til å gå helt ned med depresjon hvis jeg ikke får endret livet mitt nå, jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg ikke klarer å være fornøyd, når jeg har så mye i forhold til så mange andre. Har noen her prøvd noe liknende og vet om dette er noe som går over etterhvert eller ikke?

Anonymkode: 57bab...b96

Det virker som om du ikke helt skjønner hvor privilegert du er. Jeg ville ha startet med frivillig arbeid opp mot vanskeligstilte, så du kanskje kan vokse nok som menneske til at du kan sette pris på alt det gode du er så heldig å ha i livet. 

Anonymkode: 3c923...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min samboer er en kjempefin fyr og ingenting feil med og jeg er som sagt veldig glad i ham og han tar ansvar for sitt eget liv, har en god jobb, tjener mye, hverken røyker eller drikker, trener regelmessig og veldig hyggelig og sosial av seg. Han er 185 cm høy og slank og normalt kjekk. Ham jeg liker er personlig trener, er 198cm høy og sikkert 120 kg muskler og en typisk "bad-boy", og det gir meg en annen tenning enn med samboeren min. På den andre side vet jeg at han sikkert har gang i mange damer på samme tidspunkt og det derfor ikke er noe langvarig å hente, ikke ville jeg orket å dra det meste av lasset økonomisk på egenhånd hvis det kommer småfolk til etterhvert. 

Anonymkode: 57bab...b96

Det er fortsatt en mann du ikke tenner på og du fantaserer om en annen du tror du ikke kan få. Nå kan det godt være at det ikke kan bli noe langvarig med deg og badboyen og at denne fantasien din er best som fantasi. Men det endrer jo ikke på at du ikke tenner på samboeren din. 

Anonymkode: dd051...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er en 29 år gammel jente som egentlig har alt man trenger i livet, jeg har lang utdannelse og en fast jobb med millioninntekt, samboer, bolig og god helse. Likevel klarer jeg aldri å bli fornøyd, jeg tenner ikke på samboeren min lengre, men er veldig glad i ham for den han er og planlegger likevel fremtiden med ham fordi jeg er redd for å være alene, selv om det er en annen mann som jeg liker bedre, men som jeg ikke kan få. Jeg har alltid gått etter det beste i livet og føler ikke lenger at jeg har noe å strekke meg etter i livet lenger. Jeg har til og med begynt å miste lysten til å ha sex med ham, selv om jeg har mye lyst og har behov for regelmessig sex, og det er ingen god følelse. Karrieremessig føler jeg også at jeg har stagnert, forstått på den måten at jeg ikke tror det er mulig for meg å øke lønnen min like mye fremover som jeg har gjort de siste 5 årene (siden jeg ble ferdigutdannet på universitetet). 

 

Jeg er redd for at jeg kommer til å gå helt ned med depresjon hvis jeg ikke får endret livet mitt nå, jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg ikke klarer å være fornøyd, når jeg har så mye i forhold til så mange andre. Har noen her prøvd noe liknende og vet om dette er noe som går over etterhvert eller ikke?

Anonymkode: 57bab...b96

Høres ut som du feeder litt på utfordringer.  Og der har man sport og hobbyer som kan ta over. 

Mulig du kanskje trenger  en annen type jobb? Jeg valgte litt dårligere betalt jobb. Enn en annen bedre betalt jobb jeg kunne få. Jeg så at den godt betalte jobben hadde kjedet vettet av meg. Den andre der kom det stadig noe nytt å sette seg inn i og ble da en jobb jeg taklet å stå i. 

Anonymkode: f4a17...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 Karrieremessig føler jeg også at jeg har stagnert, forstått på den måten at jeg ikke tror det er mulig for meg å øke lønnen min like mye fremover som jeg har gjort de siste 5 årene (siden jeg ble ferdigutdannet på universitetet).

Anonymkode: 57bab...b96

Om du tjener over millionen etter kun fem års arbeidserfaring så er det helt urealistisk at du vil fortsette å ha samme lønnsprogresjon som du har hatt de fem første årene. Du ha muligens doblet lønnen de første fem årene dine, det er helt urealistisk at du kommer til å doble lønnen din de neste fem årene. 

Tror også du bør tenke gjennom hva slags liv du faktisk vil ha. De som rykker fortest opp karrieremessig er typisk de som er mest tilgjengelig for arbeidsgiveren. Det er ikke sikkert du ønsker livet som følger med de mest karrierefokuserte menneskene. 

Tjener du millionen og har normal arbeidstid så vil jeg si du har skutt gullfuglen. Høy lønn og grei arbeidstid. 

Anonymkode: dd051...6d2

[AnonymBruker]

Du har enda ikke alt. Du har ikke barn, ektemann, tid, frihet, et rolig hjem og en enkelt og bærekraftig liv. Mye å strekke seg etter ♥️

Anonymkode: 4aab5...b48

[AnonymBruker]

Jeg følte det på samme måte som deg da jeg var på din alder. Jeg endte opp med å gå fra min mann, fordi jeg kjente at jeg ikke kunne være sammen med en jeg ikke elsket lenger. Han var på alle måter en fantastisk mann, men jeg hadde bare ikke de samme følelsene for han etter mange år sammen. Det var veldig vanskelig å gå, og jeg slet mye en god stund, men for meg var det riktig avgjørelse. 

Etter hvert traff jeg en ny mann som jeg ble sammen med. Han er annerledes, og noen ganger savner jeg eksen min, i form av alle de gode egenskapene han hadde. Vi kranglet omtrent aldri, og var stort sett enige om det meste. Mens min nåværende mann er det mer turbulent. 

Oppsummert, jeg har det ikke helt fantastisk nå, men jeg er generelt tilfreds og angrer ikke på avgjørelsen min den gang. 

Anonymkode: 3138e...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om du tjener over millionen etter kun fem års arbeidserfaring så er det helt urealistisk at du vil fortsette å ha samme lønnsprogresjon som du har hatt de fem første årene. Du ha muligens doblet lønnen de første fem årene dine, det er helt urealistisk at du kommer til å doble lønnen din de neste fem årene. 

Tror også du bør tenke gjennom hva slags liv du faktisk vil ha. De som rykker fortest opp karrieremessig er typisk de som er mest tilgjengelig for arbeidsgiveren. Det er ikke sikkert du ønsker livet som følger med de mest karrierefokuserte menneskene. 

Tjener du millionen og har normal arbeidstid så vil jeg si du har skutt gullfuglen. Høy lønn og grei arbeidstid. 

Anonymkode: dd051...6d2

Ja, det er jo det jeg også vet selv, uten å si direkte tall så har jeg hatt en økning på knapt 80 % i bruttolønn siden sommeren 2020 da jeg startet i min første faste jobb. Derfor vet jeg at jeg ikke forvente samme progresjon i de neste 5 år. Jeg måtte få personalansvar for at det skulle være mulig tenker jeg.

Anonymkode: 57bab...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg følte det på samme måte som deg da jeg var på din alder. Jeg endte opp med å gå fra min mann, fordi jeg kjente at jeg ikke kunne være sammen med en jeg ikke elsket lenger. Han var på alle måter en fantastisk mann, men jeg hadde bare ikke de samme følelsene for han etter mange år sammen. Det var veldig vanskelig å gå, og jeg slet mye en god stund, men for meg var det riktig avgjørelse. 

Etter hvert traff jeg en ny mann som jeg ble sammen med. Han er annerledes, og noen ganger savner jeg eksen min, i form av alle de gode egenskapene han hadde. Vi kranglet omtrent aldri, og var stort sett enige om det meste. Mens min nåværende mann er det mer turbulent. 

Oppsummert, jeg har det ikke helt fantastisk nå, men jeg er generelt tilfreds og angrer ikke på avgjørelsen min den gang. 

Anonymkode: 3138e...003

Da skjønner i hvert fall du hvordan jeg har det. Takk!

 

Ts

Anonymkode: 57bab...b96

[AnonymBruker]

nordlending skrev (24 minutter siden):

Du har millionlønn, er ikke det nok? 

Er mange grådige folk der ute.

Anonymkode: bd345...13e

[sjokoladeelskeren]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er mange grådige folk der ute.

Anonymkode: bd345...13e

Er ikke negativt å ha ambisjoner i livet.