Ms diagnose i ung alder - gi opp livet?

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem med det. Hn fikk det tidlig 20-årene, men har hatt stamcelle behandling. Endte opp med litt forskader før behandlingen, men har gått bra etterpå. Litt sliten i blant, men går fint ellers. Har hund, barn, partner og 100% jobb.

Anonymkode: d5239...01e

[AnonymBruker]

Kjenner en som fikk det som 25-30 åring ca. Tror det var synet og beina som plutselig ikke virket. Prøvde stamcelle i Moskva.  Alt ble bare verre. Sitter idag i rullestol i omsorgsbolig og må ha hjelp til alt. Vet og om 5 andre som lever så godt som normalt med a4 liv. 

 

Anonymkode: 01459...a7b

[AnonymBruker]

MS er ulik fra person til person. Be om henvisning til intensivoppholdet på MS senteret, de kjørte ung samling sist jeg var der (jeg skulle ønske jeg fikk vite om tilbudet når jeg var nydiagonosert og så like mørksinnet på fremtiden som du gjør nå). Meld deg inn i fb gruppen MS-venner. De har også en snapchat så du kan se hvordan andre lever livet sitt. Likevel er det viktig å ikke sammenligne seg da vi er forskjellige. Ikke grav deg ned og pust med magen. Jeg fikk det i 20års alderen, det er nå over 10 år siden. Jeg er akkurat som før ☺️ Mitt største problem er fatigue. Jeg har lært meg at det handler ofte om hvordan jeg tar det, og ikke hvordan jeg har det. Hva du vil fokusere på er nemlig helt opp til deg selv!

Anonymkode: 00cbb...24b

[AnonymBruker]

Og: ikke kast bort dine friske år på å være lei deg over at du er syk!

Anonymkode: c5950...cad

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Skal prøve å ta det til meg❤️

Anonymkode: 8c4a1...52a

[AnonymBruker]

Kjære deg. Det kan hende dette går helt fint. En tidligere kollega av meg har MS, hun er nå drøye 50 og lever greit med det. I følge henne selv har hun ingen nevneverdige problemer og lever som normalt. Har også en slektning på 65 med MS, som ser helt frisk og rask ut, og sykdommen har vært stabil i ca 30 år. Ikke gi opp, stay strong💜

Anonymkode: 7c200...a22

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til fem med MS.

1. Ei som fikk første attack ca 18 år gammel, klarte plutselig ikke reise seg fra senga. Gikk med støttekorsett i ett år. Som voksen valgte hun å flytte permanent til et land med varmere klima. Her lever hun et helt normalt liv og er i full jobb. Trener og er aktiv. Har ikke barn (jeg vet ikke om hun ikke ønsker det også sykdommen, eller om hun bare ikke ønsker seg barn uansett). Idag er hun 49 år. 

2. Fikk et attack i starten av tjueårene som gjorde at hun haltet/slet med å løfte det ene beinet. Hun fikk medisiner som hun brukte ei tid, sluttet så på dem. Har tre barn som nå er voksne, og er selv i full jobb. Hun er nå i starten av sekstiårene uten symptomer. Jeg har kjent henne i ca 25 år og hun har ikke haltet den tiden. 

3. Mann som i førtiåra fikk alvorlige ms-symptomer og ble fullt arbeidsufør. Har et håndverkeryrke. Fikk stamcellebehandling i Russland. Går nå uten krykker/bruker aldri rullestol lenger. Er tilbake i jobb, men ikke 100%.

4.Mann som i førtiåra fikk symptomer og gradvis ble verre. Nå sitter han i rullestol. Er fremdeles i jobb i administrativ stilling. Jeg vet ikke hva han har tatt av medisiner eller om stamcellebehandling er vurdert.

5. Dame som fikk første attack langt uti førtiårene, betennelse på synsnerven og nerveskader i en fot som en stund gjorde det vanskelig å gå. Var sykemeldt noen måneder, så tilbake i full jobb. Ingenting synlig for oss andre nå, men hun opplever litt mindre bevegelighet i foten. 

Disse har samme sykdom, men med svært forskjellig utfall. Kanskje har du en type der du opplever et enkelt-attack og så skjer ikke mer? Og som mange skriver er de jo kommet mye lengre med forskning og effektive medisiner enn hva som var tilfelle kun få år tilbake. 

Ønsker deg det beste ❤️

Anonymkode: a9c8f...094