Hvor lenge vil kroppen opp til høyeste vekt?

[MissSkog]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2025 den 9.25):

Dere som har gått ned mye (20-30 kg pluss), hvor lenge ville kroppen tilbake tiø høy vekt igjen før det roet seg litt?

Leser jo at kroppen "lenge" vil ønske seg tilbake til høy vekt, men hvor lenge er "lenge"?

Anonymkode: 72d26...441

Dette har jeg også lurt på! Gikk ned 20 kilo i fjor og har holdt meg på samme vekt nå i snart tre måneder. Jeg trodde jeg skulle fyke opp i vekt når jeg ikke lenger var så streng på kostholdet, men resultatet er faktisk at jeg til nå har holdt meg helt stabil uten noen problemer. Jeg håper det fortsetter sånn! 

[AnonymBruker]

Så lenge de samme fettcellene er tilstede vil de sende ut hormoner. fettceller kan eksistere opp til 10år.

 

Anonymkode: 0577d...e3c

[AnonymBruker]

Fettcellene skal visst utvikles i barne og ungdomsårene, og de vil være konstante. Så om man har vært overvektig siden man var ung så er det ytterst vanskelig å gå ned i vekt. Generelt - jo lengre du har vært overvektig jo vanskeligere er det. Ikke bare for kroppen, men hjernen har vent seg til en viss mengde for å bli mett, og det er din normal. 

Jeg var overvektig i "bare" 3 år, etter siste svangerskap, så min kropp føltes veldig lite ut som meg selv da jeg var tjukk. Jeg landet liksom aldri i overvekten. Dermed var det relativt lett å vedlikeholde vekten etter slanking og kroppen ville ikke tilbake. 

Men har en venninne som har vært overvektig siden hun var ung, og hun sier at hun vet hun bør slanke seg, men hun får liksom litt panikk og selvsaboterer når hun går ned i vekt. Kroppen og hodet stritter imot. En gang gikk hun ned 40 kg med en knallhard diett. Tror hun klarte å holde seg der i max noen måneder så var det rett opp igjen. 

Anonymkode: 8e85a...b4c

[AnonymBruker]

Tja, har holdt meg på denne vekta i seks år nå, og må slite for å holde vekta nede. Skulle gjerne gått ned 5 kilo til, men det er virkelig ikke enkelt.

Jeg la på meg for første gang da jeg var 19, gikk opp 20 kilo. Så gikk jeg ned. Deretter gikk jeg opp 50 kilo. Så ned de 50. Så ble jeg gravid, opp 20 kilo. Så ned igjen. 

Tror jeg har ødelagt forbrenningen min eller noe, om det er mulig. 

Anonymkode: 647b5...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja, har holdt meg på denne vekta i seks år nå, og må slite for å holde vekta nede. Skulle gjerne gått ned 5 kilo til, men det er virkelig ikke enkelt.

Jeg la på meg for første gang da jeg var 19, gikk opp 20 kilo. Så gikk jeg ned. Deretter gikk jeg opp 50 kilo. Så ned de 50. Så ble jeg gravid, opp 20 kilo. Så ned igjen. 

Tror jeg har ødelagt forbrenningen min eller noe, om det er mulig. 

Anonymkode: 647b5...0d7

Jeg har ikke gått opp og ned, bare jevnt og trutt opp til jeg hadde BMI på 40.

De første 33 kiloene har gått helt greit. Men nå har det vært bom stopp mer eller mindre i snart et halvt år, uansett om jeg knapt ligger på firesifret antall kalorier pr dag i snitt. Frustrerende ja.

Anonymkode: 72d26...441

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2025 den 23.23):

Nei, det har ikke det. Forskning viser at personer som har gått ned i vekt har vesentlig lavere forbrenning enn folk som veier det samme, men ikke har vært overvektige. Det er en del av kroppens system for å opprettholde den vekten man har. Google lipostat.

Anonymkode: ac093...1ec

Selv om dette er riktig så er ikke det eneste årsak. Det er svært komplekst og psyken spiller også inn. 

For min del for eksempel er det vanene som er verst. Selv om jeg i en lang periode greier å etablere gode vaner så vil jeg alltid huske hvordan det er å ikke bry seg om mengden mat jeg spiser, friheten i å ta en sjokolade både en tirsdag og en torsdag pluss helg. Det gjør at bedre vaner alltid vil føles som et offer for meg og jeg alltid vil lengte tilbake til et dårlig kosthold som smakte så godt... 

For meg personlig er den effekten mye tyngre enn en eventuell reduksjon i forbrenning sammenlignet mot ikke-slankere. 

[AnonymBruker]

NoaideBiehtar skrev (1 time siden):

Selv om dette er riktig så er ikke det eneste årsak. Det er svært komplekst og psyken spiller også inn. 

For min del for eksempel er det vanene som er verst. Selv om jeg i en lang periode greier å etablere gode vaner så vil jeg alltid huske hvordan det er å ikke bry seg om mengden mat jeg spiser, friheten i å ta en sjokolade både en tirsdag og en torsdag pluss helg. Det gjør at bedre vaner alltid vil føles som et offer for meg og jeg alltid vil lengte tilbake til et dårlig kosthold som smakte så godt... 

For meg personlig er den effekten mye tyngre enn en eventuell reduksjon i forbrenning sammenlignet mot ikke-slankere. 

Der beskrev du NØYAKTIG hvordan det er å ha hatt sykelig fedme! Takk! Har ikke klart å sette ord på det sånn selv, men det var definitivt spikeren på hodet!

Anonymkode: 72d26...441