Fortalte venn at jeg liker han, men jeg er gift.

[AnonymBruker]

Skal jeg fortelle mannen min?

Sykt driti ut av meg. Skulle bare holdt kjeft og holdt på mine egne tanker. Jeg skulle aldri tillatt meg å bli så full sammen med han. Og jeg har ikke lyst til å handle på det så det er ikke noe poeng noe sted å finne for å gjøre det. Det hadde vart så lenge og føltes som en byrde men nå er det bare enda tyngre. 

Jeg vil være med mannen min, ingen passer meg så godt som han. Alt det andre er mye viktigere enn at vi ikke har sex, og dessverre tror jeg den bittelille delen med sex er ekstremt forvirrende for meg. Føler meg som bortkastet plass og tid.

Anonymkode: d9836...ff4

[AnonymBruker]

Du bør snakke med han ja, også om dere egentlig bør være sammen. Om dere ikke har sex kan det være følesene ikke er der.

Anonymkode: 1b5fd...afa

[AnonymBruker]

Nei hvorfor skal du det? For å lette din egen samvittighet?

Men det du derimot kan ta opp med han er sexlivet deres.

Anonymkode: 5ae25...ce4

[AnonymBruker]

Han vil sannsynligvis ikke være med deg når han vet hvem du egentlig er, så du burde si det så ikke forholdet er basert på løgn og han tror du er en helt annen enn den du faktisk er 

Anonymkode: 79743...153

[AnonymBruker]

Om du og mannen ikke har sex og ikke har interesse av å ha sex med hverandre - hva tenker dere er grunnen til å ikke begge ha sex utenfor forholdet? Dere kan da ikke oppriktig både ikke ønske ha sex med hverandre og ønske nekte hverandre ha sex med andre?

Anonymkode: e15cd...37f

[AnonymBruker]

Typisk drama og overtenkning. 

Anonymkode: 12aa4...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skal jeg fortelle mannen min?

Sykt driti ut av meg. Skulle bare holdt kjeft og holdt på mine egne tanker. Jeg skulle aldri tillatt meg å bli så full sammen med han. Og jeg har ikke lyst til å handle på det så det er ikke noe poeng noe sted å finne for å gjøre det. Det hadde vart så lenge og føltes som en byrde men nå er det bare enda tyngre. 

Jeg vil være med mannen min, ingen passer meg så godt som han. Alt det andre er mye viktigere enn at vi ikke har sex, og dessverre tror jeg den bittelille delen med sex er ekstremt forvirrende for meg. Føler meg som bortkastet plass og tid.

Anonymkode: d9836...ff4

Hadde det vært en mann som hadde skrevet dette. Så hadde 350/355 innlegg svart med at dette er (emosjonell) utroskap. Siden du er kvinne, så tipper jeg ikke det kommer til å være et problem i denne tråden.

Anonymkode: abd58...561

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Typisk drama og overtenkning. 

Anonymkode: 12aa4...279

Hva mener du?

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om du og mannen ikke har sex og ikke har interesse av å ha sex med hverandre - hva tenker dere er grunnen til å ikke begge ha sex utenfor forholdet? Dere kan da ikke oppriktig både ikke ønske ha sex med hverandre og ønske nekte hverandre ha sex med andre?

Anonymkode: e15cd...37f

Det er rett og slett fordi det er utroskap, noe jeg føler jeg legger opp til når jeg sier høyt til en person at jeg tenker på han på en romantisk måte. Jeg og mannen er ikke kompatible seksuelt men på oppriktig talt alt annet i et forhold. Vi krangler veldig sjeldent også, og det er god plass til begge i forholdet, vi er rause med hverandre.

Anonymkode: d9836...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde det vært en mann som hadde skrevet dette. Så hadde 350/355 innlegg svart med at dette er (emosjonell) utroskap. Siden du er kvinne, så tipper jeg ikke det kommer til å være et problem i denne tråden.

Anonymkode: abd58...561

Jeg synes også det er emosjonell utroskap. Det ble det med en gang jeg åpnet munnen min og fortalte til den andre personen at jeg har romantiske tanker om han. Hadde jeg bare holdt det inni meg så hadde det fortsatt vært tanker som jeg ikke kan noe for. 

Anonymkode: d9836...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei hvorfor skal du det? For å lette din egen samvittighet?

Men det du derimot kan ta opp med han er sexlivet deres.

Anonymkode: 5ae25...ce4

Det er det. Jeg vil ikke fortelle det bare for å begå enda en egoistisk handling, det er bare urettferdig og dårlig gjort. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han vil sannsynligvis ikke være med deg når han vet hvem du egentlig er, så du burde si det så ikke forholdet er basert på løgn og han tror du er en helt annen enn den du faktisk er 

Anonymkode: 79743...153

Så du synes det er utroskap?

Anonymkode: d9836...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde det vært en mann som hadde skrevet dette. Så hadde 350/355 innlegg svart med at dette er (emosjonell) utroskap. Siden du er kvinne, så tipper jeg ikke det kommer til å være et problem i denne tråden.

Anonymkode: abd58...561

Grunnen til at jeg holdt igjen anklagene, er at det virker som at han er den som ikke vil ha sex. Det kan bety han ikke føler nok for henne og dette handler om noe mer og at den utroskapen har en sjangse å ikke bety noe for han. 

Tenker de bør slå opp. Er imot utroskap, men vet jo at ikke alle elsker hverandre så mye som de burde. 

Anonymkode: 1b5fd...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Grunnen til at jeg holdt igjen anklagene, er at det virker som at han er den som ikke vil ha sex. Det kan bety han ikke føler nok for henne og dette handler om noe mer og at den utroskapen har en sjangse å ikke bety noe for han. 

Tenker de bør slå opp. Er imot utroskap, men vet jo at ikke alle elsker hverandre så mye som de burde. 

Anonymkode: 1b5fd...afa

Ja det startet med han. Jeg prøvde lenge å kommunisere at jeg ønsket mer sex og hva jeg ønsket meg fra han som sexpartner. Han var alltid for sjenert eller skamfull til å uttrykke hva det var han ønsket i en sexpartner, så til slutt etter mange forsøk så døde det helt og jeg sluttet å tenke på han på en seksuell måte. Så jeg er ikke uten skyld jeg heller, for jeg ga også opp det seksuelle.

Anonymkode: d9836...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja det startet med han. Jeg prøvde lenge å kommunisere at jeg ønsket mer sex og hva jeg ønsket meg fra han som sexpartner. Han var alltid for sjenert eller skamfull til å uttrykke hva det var han ønsket i en sexpartner, så til slutt etter mange forsøk så døde det helt og jeg sluttet å tenke på han på en seksuell måte. Så jeg er ikke uten skyld jeg heller, for jeg ga også opp det seksuelle.

Anonymkode: d9836...ff4

Dere må prate sammen om forholdet. Vi har mest sannsynlig bare et liv, jeg tror du vil angre en dag om du savner mer og ikke søker det.

Anonymkode: 1b5fd...afa

[Jdz]

Du skulle selvsagt aldri sagt noe til vennen din. Du kjenner mannen din best, men det er selvsagt en fare for at du ødelegger ekteskapet ditt ved å fortelle mannen din om dette. Et ødelagt ekteskap OG et ødelagt vennskap. Er det verdt det?

Som du sier selv, tankene dine kan du ikke noe for, det er nok ganske normalt i et langt forhold å kjenne på følelser for noen andre enn den man er gift med. At du delte det med den det gjelder var en tabbe, men personlig tror jeg det beste du kan gjøre er å glemme at det skjedde. Eventuelt si unnskyld til vennen din for å potensielt ha satt han i en ubehagelig situasjon.

Også bør du kanskje vurdere å holde litt avstand til denne vennen fremover. Slike småforelsker går ofte over av seg selv om man får det litt på avstand. Det betyr ikke nødvendig at du må gi opp vennskapet for alltid.

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja det startet med han. Jeg prøvde lenge å kommunisere at jeg ønsket mer sex og hva jeg ønsket meg fra han som sexpartner. Han var alltid for sjenert eller skamfull til å uttrykke hva det var han ønsket i en sexpartner, så til slutt etter mange forsøk så døde det helt og jeg sluttet å tenke på han på en seksuell måte. Så jeg er ikke uten skyld jeg heller, for jeg ga også opp det seksuelle.

Anonymkode: d9836...ff4

En kjip situasjon å være i, men det er faktisk løsbart om begge går inn for det. Søk hjelp om dere må.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Dere må prate sammen om forholdet. Vi har mest sannsynlig bare et liv, jeg tror du vil angre en dag om du savner mer og ikke søker det.

Anonymkode: 1b5fd...afa

Ja, jeg har følt på denne tanken i det siste. Å elske noen og å stå ved noen er et valg, og noen ganger er valg vanskelige. Noen ganger tar det vanskelige mer plass enn alt det gode også, selv om det er mer av det gode. Så jeg er splittet. Redd for å ende opp med å angre uansett.

Anonymkode: d9836...ff4

[AnonymBruker]

Jdz skrev (44 minutter siden):

Du skulle selvsagt aldri sagt noe til vennen din. Du kjenner mannen din best, men det er selvsagt en fare for at du ødelegger ekteskapet ditt ved å fortelle mannen din om dette. Et ødelagt ekteskap OG et ødelagt vennskap. Er det verdt det?

Som du sier selv, tankene dine kan du ikke noe for, det er nok ganske normalt i et langt forhold å kjenne på følelser for noen andre enn den man er gift med. At du delte det med den det gjelder var en tabbe, men personlig tror jeg det beste du kan gjøre er å glemme at det skjedde. Eventuelt si unnskyld til vennen din for å potensielt ha satt han i en ubehagelig situasjon.

Også bør du kanskje vurdere å holde litt avstand til denne vennen fremover. Slike småforelsker går ofte over av seg selv om man får det litt på avstand. Det betyr ikke nødvendig at du må gi opp vennskapet for alltid.

En kjip situasjon å være i, men det er faktisk løsbart om begge går inn for det. Søk hjelp om dere må.

Takk for godt og langt svar. Jeg har sagt unnskyld til vennen min og fortalte at jeg sa det av egoistiske grunner, for å løfte en byrde, som jeg også sa unnskyld for. Planen min er som du foreslår, å la det gå tid før vi tar opp vennskapet igjen, hvis han ønsker det da. Tiden får vise.

Det du sier er det jeg er redd for. At mannen min ser på det som så stort at han ikke vil tilgi det, eller at det starter en lenger prosess med brudd i enden. Og jeg ønsker ikke det. For jeg ville valgt bort alle tankene om denne forelskelsen om jeg hadde greid det.

Anonymkode: d9836...ff4

[911]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for godt og langt svar. Jeg har sagt unnskyld til vennen min og fortalte at jeg sa det av egoistiske grunner, for å løfte en byrde, som jeg også sa unnskyld for. Planen min er som du foreslår, å la det gå tid før vi tar opp vennskapet igjen, hvis han ønsker det da. Tiden får vise.

Det du sier er det jeg er redd for. At mannen min ser på det som så stort at han ikke vil tilgi det, eller at det starter en lenger prosess med brudd i enden. Og jeg ønsker ikke det. For jeg ville valgt bort alle tankene om denne forelskelsen om jeg hadde greid det.

Anonymkode: d9836...ff4

Tror du vet hva du bør gjøre. Det virker som du allerede er på vei dit
Om min kone hadde sagt til meg at hun er forelsket i en annen så hadde det medført et umiddelbart brudd så jeg tror du gjør lurt i å holde litt avstand til denne vennen og IKKE si noe til mannen din. Dette ordner seg etter hvert. Gi det litt tid. Lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Så du synes det er utroskap?

Det er vel en form for emosjonell utroskap. Hadde min kjæreste holdt på sånn, så ville jeg ønske å vite det, for slikt er helt uakseptabelt i et forhold for min del 

Anonymkode: 79743...153

[AnonymBruker]

Når dere ikke har sex, så er det helt naturlig at du faller for andre og får lyst på andre. Det er virkelig ikke utroskap. (Om du så hadde vært utro, så ville det også vært veldig forståelig). Du kommer til å fortsette å falle for andre når dette behovet ikke blir dekket hjemme.

Jeg synes derimot at du burde vurdere å gå i fra mannen din. De tingene du nevner som så fantastiske (krangler ikke, gir hverandre space osv.) er helt vanlig i gode forhold. Og så skriver du «bortsett fra den bitte lille tingen sex» - vel, for de fleste er det slett ikke en bitte liten ting, men en viktig grunn til å være i et forhold.

Anonymkode: d5383...a1c

[AnonymBruker]

Du har sikkert en trygg partner og møtt en mann som virker snill men er player, jeg mistet et forhold pga DETTE!!! Tenk deg godt om

Anonymkode: 83a26...4c9