Ditt forhold til begrepet "sliten"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det man skal gjøre er selvsagt å ikke legge opp til et rotterace. Gjør man det, ja da er man skyld i det selv.

Jeg FATTER ikke hvorfor folk gjør dette, når man har alle muligheter.

Anonymkode: 2c5dc...e5f

Jeg har jobb og et barn. Lite annet. Jeg lever virkelig ikke i noe rotterace. 

Anonymkode: de4b6...866

[AnonymBruker]

Sliten betyr enten at kroppen er belastet mer enn tålegrensen den dagen eller at hodet har fått for mye input til å henge med resten av dagen. Jeg kan føle meg svimmel, tung i bein og armer eller slapp i kroppen av å være sliten. Eller jeg kan være irritabel og vimsete av å være sliten. 

Det er dog vanlig å oppleve påkjenning i kropp og hodet ila en dag, man kan ikke være 100% fra morgen til kveld. Sier ikke at jeg er sliten bare fordi jeg har vært aktiv og merker det er godt å roe ned tempo hjemme. 

Sykdom er nedsatt allmentilstand og går ikke som sliten. 

Sier også ifra om jeg ikke har lyst til noe eller om jeg ikke vil.

Anonymkode: 77229...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå nærmer jeg meg 60, og blir fortere tom for energi enn før. Har blitt kronisk syk. Men blir så forbauset over friske folk i 30-årene som er så grusomt sliten/utbrent osv. Husker tilbake til den alderen at vi tok det meste på strak arm. Lite søvn gikk fint. De fleste venner fikk barn rundt tretti. Jobbet overtid, null problem. Fikk trent litt periodevis. Hadde overskudd til å ville finne på noe med venner osv. Begrepene alenetid/egentid var ukjente. Ingen av mine venner hadde foreldre som var masse barnevakt. Det er jo nærmest et krav nå.

Så jeg har ofte lurt på hva det er som gjør den unge generasjonen så fryktelig slitne. Eneste svaret jeg har klart å finne, er vel at svært mange bruker flere timer daglig av fritiden på mobiler og annen skjermbruk. Det er vel også dokumentert at det er slitsomt for hjernen?

Så kanskje det første den som er sliten burde gjøre, er å legge bort mobil, og i tillegg kutte ut å se på serie etter serie? Man tror at man slapper av når man surfer på mobil, mens det faktisk er det motsatte som skjer. 

Anonymkode: 02b0d...cc2

Mobilen og andre skjermer er så klart utmattende.

Men en del av skylden tror jeg også er at man må yte 100% på alle arenaer. 

Man skal ta på seg verv i barnehagen, helst levere ungen seint og hente tidlig, jobbe 8 timer. Lage sunn og god middag, helst fra bunnen av. Kjøre unger på fritidsaktiviteter, gjerne være delaktig på aktiviteten, eller i det minste være der. Man skal så hjem og forberede en spennende og sunn niste til ungene til neste dag. Så skal unger spise, dusjes og legges, hus skal ryddes, det skal trenes, for man skal se tipp topp ut og helst skal man få til 8 timer med søvn selv også. 

Jeg er på din alder, og jeg syns det var stress da, men er glad jeg ikke har små barn nå. Vi hadde ikke sosiale media, så vi kunne ikke sammenligne oss og prøve å leve opp til "det perfekte". 

Det var ingen som ga meg dårlig samvittighet for å servere tomatsuppe, pølse med brød og andre ting som nå har blitt fy fy. 

Jeg visste ikke hva andre hadde til middag, eller at andre var på trening osv osv. 

Min mor igjen, syntes jeg levde i en stressende hverdag. For hun jobbet ikke, skulle ikke levere/hente i barnehage, ikke satt hun og så på en eneste trening. Ikke kjørte hun så ofte på trening heller, for det var mye samkjøring i nabolaget. Og middagshvilen var hellig. Ikke passa hun på oss ungene når vi var ute, vi fikk holde på, så lenge vi kom hjem til middag. Ja, dere skjønner tegninga. 

Puh...dette ble et langt innlegg, men det er ikke så lett å være småbarnsforeldre i dag, skjønner godt at de blir slitne, enten man definerer sliten på den ene eller andre måten. Noe bra er det med sosiale media, men mye negativt også. 

Anonymkode: 75a70...b02

[AnonymBruker]

Sliten for meg er en følelse av at energien min er tappet - både mentalt og fysisk. Jeg lever med kronisk sykdom og må justere aktivitetsnivå etter hvor mye energi jeg har. Når jeg er sliten er det ofte etter langvarig belastning hvor en hvil eller ett par netter med god søvn ikke er nok for å hente meg inn igjen. Jeg har problemer med å gå, med å løfte armene, med å tenke klart.

Fatigue/utmattelse er hakket verre enn sliten - den kan komme mer plutselig etter intensiv energibruk og jeg er egentlig helt i ørska, klarer ikke å gå beint, snakke eller tenke. Men den går også fortere over enn det slitenheten gjør som kommer etter langvarig belastning.

Trøtt kan jeg være etter en treningsøkt, eller en dag hvor jeg har fått utrettet mye. Trøtt er for meg en mer positiv tilstand og den går over når jeg får søvn. 

Begrepsbruk er alltid spennende - men tenker vi skal være forsiktige med å dømme andre etter vårt eget kompass. Mange lever med usynlig sykdom og det er de færreste som klarer å forstå hvordan en slik hverdag er før de rammes selv.

Anonymkode: 7164e...e1c

[Trolltunge]

Sier jeg at jeg er sliten mener jeg at jeg er tom for energi. Eller iallefall nesten tom, i og med at jeg som regel må si det når mann eller barn har ønsker jeg ikke klarer å leve opp til akkurat da. Så for tom til det de ønsker der og da. 

Når jeg sier slikt er jeg også helt på grensen til å stupe. Jeg har det med å gå på til jeg nærmest stuper, så å kjenne i kroppen at jeg har tatt ut for mye krefter er nærmest normaltilstand for meg. 😆

[AnonymBruker]

Jeg skiller mellom langvarig eller kronisk utmattelse/fatigue på grunn av alvorlig sykdom. Dette er noe helt annet enn godsliten etter trening, vanlig sliten etter jobb eller slapp på grunn av influensa. 

Anonymkode: 8ec90...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2025 den 21.27):

Stort sett tull hele greia. Hvorfor pokker legger folk opp livet slik at de skal gå rundt slitne og utmattet hele tiden?

Da er det noe galt fra start.

Anonymkode: 2c5dc...e5f

Ja, du har helt rett, det er noe galt fra start. Fra en vokser opp og lærer at en ikke er verdt noe uten å prestere og få til. Å snu det mønsteret og de internaliserte ideene om egen verdi er vanskelig og tungt. 

Anonymkode: 661fc...306

[AnonymBruker]

Spennende tema, egentlig! Hører mine barn kan si at de er slitne, men da handler det som oftest om at de trenger en unnskyldning for å slippe unna noe. Når jeg sier at de må legge seg tidlig den kvelden om de er veldig slitne, er de plutselig ikke så slitne allikevel. Jeg kan nok ha en tendens selv til å si at jeg er sliten. Som regel handler det om at jeg er mentalt sliten etter jobb. Den følelsen er ikke så god. Fysisk sliten er jeg etter trening, men den følelsen liker jeg veldig godt. Da føler jeg meg samtidig energisk fordi jeg har følt at kroppen fungerer! 

Anonymkode: 2bc77...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, du har helt rett, det er noe galt fra start. Fra en vokser opp og lærer at en ikke er verdt noe uten å prestere og få til. Å snu det mønsteret og de internaliserte ideene om egen verdi er vanskelig og tungt. 

Anonymkode: 661fc...306

Og så blir det til at en traver rundt i det selvskapte hamsterhjulet og klager og syter omtrent resten av livet. Herregud, så mange tråder her inne som handler nettopp om det.

Anonymkode: 2c5dc...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og så blir det til at en traver rundt i det selvskapte hamsterhjulet og klager og syter omtrent resten av livet. Herregud, så mange tråder her inne som handler nettopp om det.

Anonymkode: 2c5dc...e5f

Tja, eller en bruker tid på å faktisk endre det, men trenger hjelp og støtte på veien. Dette er et forum for å få hjelp og støtte og råd og strekke ut en hånd til andre i samme situasjon i mange tilfeller. 

Anonymkode: 661fc...306

[AnonymBruker]

Ser på egen og andres "slitenhet" som en kort og grei melding på at man trenger fred, samme hva grunnen til det er.

Anonymkode: c0940...c14

[telerose]

Jeg har mange typer «slitenhet» pga flere typer sykdommer. 
da barna mine var mindre (tidlig barneskolealder) måtte jeg ta en likedan opprydning av begrepet, siden eldste begynte å si hun var sliten hele tiden. 

jeg har «allergi-sliten» eller «allergi-dårlig» og det er når jeg blir akutt ekstrem trøtt og uten noe forvarsel bare sovner. Dette skjer om jeg får i meg noe nøtter sesam mandler eller lignende. Skjer også gjerne i bjørkepollensesongen, men da er den mer en lang døsighet, ikke akutt.  Og så er jeg «hjernesliten» eller «hjerne dårlig. Jeg har hatt hjerneslag, og har kraftig uttalt primær fatigue. Dvs at jeg har en fysisk skade i hjernen og bruker mye mer energi på helt enkle oppgaver enn normale unge folk. (Jeg er 45 år. I hjerneslagsammenheng er jeg ung). Midt mens jeg holder på med noe, f eks lager middag, vil ikke hjernen mer, og jeg mister ord, styrke i kroppen og må gå og legge meg på sofaen. Oftest støttet av mannen. Eller eldste barnet som nå har blitt sterk nok til å kunne hjelpe meg. Jeg kan også reagere med å begynne å svette og fryse om hverandre. Eller at jeg ikke takler skarpt lys eller lyder/støy
Og så har jeg en reumatisk sykdom, som gjør at jeg har mye vondt i ledd og muskler. Dette gir også en egen form for slitenhet. Men det er som regel mest mentalt, at jeg er sliten og lei av konstant vondt. 
og så har man selvsagt «vanlig trening-sliten».. sånn sliten jeg blir i kroppen etter en økt med Fysio trening. 

mannen min, som jobber fulltid og har omtrent alt hjemme, er sjeldent «sliten». Men han kan ofte si at han er trøtt. Rett og slett at han er trøtt fordi alt går i ett for han hele tiden. Barna våre har sluttet å si at de er slitne. Det går som regel i 110 hele tiden, og er sjeldent hjemme. Men de er ikke slitne. De er trøtte i helgene, som seg hør og bør, når ukene flyr med skole og fritid og trening. Men ikke slitne. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2025 den 19.07):

Jeg er nysgjerrig på hva andres forhold til begrepet "sliten" er? Hva mener du "egentlig" når du sier det, er du bevisst bruken, og hva tenker du når andre sier det? (Evt. Andre relevante tanker)

Jeg har vært gjennom en reise og opprydning rundt begrepet. Bakgrunnen er en lang periode med alvorlig sykdom hos meg, hvor både jeg, mannen og etterhvert sønnen på nå 8 år veldig ofte har vært for "slitne" til alt mulig. Jeg fikk brått en oppvåkning og vil nå spy av begrepet!!! For hva betyr det egentlig? 

Etter en opprydding i huset har vi alle blitt bedre på å fortelle hva vi faktisk kjenner på, og hvorfor vi f.eks ikke vil gjøre noe. Det har i grunnen vært ganske gøy!

Jeg har grovt sett gjort meg følgende sorteringer for å minske bruken:

Trøtt (sovet lite/dårlig)

Mentalt sliten (etter lang/krevende dag på jobb)

Fysisk sliten (etter tung treningsøkt/mye aktivitet)

Slapp/vondt (syk/redusert pga sykdom)

Mest overraskende handler det ofte om at jeg rett og slett ikke har lyst å gjøre noe, av ulike grunner.  Og tør nå i større grad å si det, i stedet for å si at jeg er for sliten 😁

Anonymkode: 2e35d...601

Bra! For her i sverige bruker man kun begrepet i ekstreme tilfeller, og da er det så kvalmt å høre norske barn si de er slitne og norske foreldre som sier barna er slitne etter barnehagen. 

Jeg tror det begrepet "sliten" er en grunn til at dere har så høye sykemeldinger i Norge også.

Anonymkode: b41b0...4ec

[AnonymBruker]

Jeg er sliten etter jobb på en måte jeg ikke klarer helt å definere. Jeg har kontorjobb så er ikke fysisk sliten. Har sovet nok så er ikke trøtt. Kan ha vært en rolig dag så er ikke mentalt sliten.

Likevel så er jeg så sliten at det føles som om det sitter i margen. Men merker at det å ligge på sofaen og gjøre ingenting ikke hjelper mot denne type slitenhet. Faktisk blir jeg bedre å av å trene, da forsvinner den følelsen. Det er bare et nesten umulig tiltak å begynne å trene når jeg føler det slik.

Denne type slitenhet kommer bare når jeg har vært på kontoret, ikke når jeg har hjemmekontor.

Anonymkode: c1c3e...55f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tja, eller en bruker tid på å faktisk endre det, men trenger hjelp og støtte på veien. Dette er et forum for å få hjelp og støtte og råd og strekke ut en hånd til andre i samme situasjon i mange tilfeller. 

Anonymkode: 661fc...306

Lurer på hvor mange som har opplevd KG som livsendrende...

Anonymkode: 2c5dc...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2025 den 21.27):

Stort sett tull hele greia. Hvorfor pokker legger folk opp livet slik at de skal gå rundt slitne og utmattet hele tiden?

Da er det noe galt fra start.

Anonymkode: 2c5dc...e5f

Det er vel de færreste som " legger opp livet" slik, men " livet skjer". Over tid kan tilværelsen bli tøffere, en kombinasjon av svikt i psyke og tøffere krav og mange kjenner ikke igjen følelsen før smellen kommer. Livhendelser som dødsfall, skilsmisse osv kan være med og gjøre deg psykisk utslitt og dermed mer mottagelig for å bli sliten av stress, ha mindre evne til å sette grenser og si nei og dette vil over tid slite deg ut. Det kommer snikende og det er ofte vanskelig å skjønne og å ikke minst tørre å si fra at " nå må jeg gjøre grep" . Samfunn og jobb krever full fokus og du har ofte ikke tid of overskudd til å kjenne på hvordan du virkelig har det. 

Anonymkode: 735bb...c68

[AnonymBruker]

Jeg har me og jeg er alltid sliten. 

Jeg er så utmattet at jeg må sove støtt og stadig. Jeg går rundt i en tilstand og aldri er uthvilt eller har energi. Jeg eksisterer, jeg lever ikke. 

Anonymkode: e67b1...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel de færreste som " legger opp livet" slik, men " livet skjer". Over tid kan tilværelsen bli tøffere, en kombinasjon av svikt i psyke og tøffere krav og mange kjenner ikke igjen følelsen før smellen kommer. Livhendelser som dødsfall, skilsmisse osv kan være med og gjøre deg psykisk utslitt og dermed mer mottagelig for å bli sliten av stress, ha mindre evne til å sette grenser og si nei og dette vil over tid slite deg ut. Det kommer snikende og det er ofte vanskelig å skjønne og å ikke minst tørre å si fra at " nå må jeg gjøre grep" . Samfunn og jobb krever full fokus og du har ofte ikke tid of overskudd til å kjenne på hvordan du virkelig har det. 

Anonymkode: 735bb...c68

Det jeg åpenbart siktet til er hverdagsslitenheten. Ser ut som altfor mange går på auto og bare lar ting skje fordi det er "normalt".

Anonymkode: 2c5dc...e5f

[AnonymBruker]

Ikke kjørbar er vel bedre da. 

Anonymkode: 1aa1a...55b

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2025 den 21.27):

Stort sett tull hele greia. Hvorfor pokker legger folk opp livet slik at de skal gå rundt slitne og utmattet hele tiden?

Da er det noe galt fra start.

Anonymkode: 2c5dc...e5f

Tja, noen av oss er vel slik laget at det å ha mange baller i lufta gir en god følelse av å leve også. Både jeg (adhd) og mannen (trolig også adhd, uten diagnose) trenger liksom hele tiden å ha prosjekter på gang. Så drar vi det jevnlig litt for langt, og blir slitne, men det er ikke noe vi egentlig synes er negativt, fordi vi har jo prestert mye og opplever resultater av det. 

Samtidig er vi også så flinke til å kose oss og nyte livet, spesielt han og han har veto når jeg ikke stopper opp, at venner kaller oss livsnytere. 

For min del er dette slik jeg liker å leve. Jeg trives bedre med at å pushe meg selv jevnt over enn å ikke ha ting på gang. Når jeg ser på hva jeg/vi oppnår føler jeg også stor tilfredsstillelse og stolthet. Joda jeg brenner lyset litt i begge ender jevnt over, og har fått sbi for det noen ganger, men når jeg vet hva som er oppnådd ved dette angrer jeg heller ingenting på at jeg har stått "for mye" på. Og dette med at vi også er flinke til å bare være sammen og oppleve, for eksempel dra på camping eller til nye steder, gir det hele en viss balanse også, selv om jeg ser at vi står på kanskje litt for mye, og stadig lover hverandre å roe mer ned. Så blir vi engasjert i et prosjekt, og vipps er løftet glemt, men vi har jo et herlig liv med dette. 🥰