Adoptere når man ikke kan bli gravid?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Hvorfor tenker jeg ikke på barnas beste? Er ikke barnas beste å få de beste forutsetninger i live

Som jeg sa - en trygg å god oppvekst handler ikke kun om økonomi. Du er ikke automatisk er godt menneske/en god forelder kun fordi du har masse penger i banken. Og du er ikke automatisk en dårlig forelder hvis du ikke har det. Her tenker jeg at man skal hjelpe de som sliter med å få endene til å møtes, slik at de også kan få beholde barna sine. 

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå tror jeg du tok deg nære av noe, og det er bare ditt problem, ingenting galt med TS sin formulering i utgangspunktet.

 

Anonymkode: 31617...7d6

Ja, du har rett i at jeg tok meg nær av noe, fordi det var en merkelig måte å rangere barn på. Og du har rett, det er mitt problem. Nå. Men det vil også bli TS sine barns problem om hun adopterer eller får fosterbarn, og disse holdningene drypper ned på dem. 

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

Enda mindre oppløftende statistikk fra min side.
295 nordmenn blitt Lotto-millionærer i løpet av 2024. 34 barn har blitt adoptert fra utlandet i 2023. Dvs at 68 mennesker (34 par) har blitt foreldrene i Norge via utenlandsk adopsjon. Tenk at også mellom disse, det kan fortsatt være noen norske steforeldre som adopterer barn til sin utenlandsk partner! Men, uten engang ta hensyn til det, sjansene dine er altså 4 ganger større, å bli en Lotto-millionærer i Norge, enn å få adoptert et barn fra utlandet. 

Og innen i Norge, det er bare adopsjoner av stebarn, og fosterbarn.

Anonymkode: 31617...7d6

[Norja]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg ville iallfall tenkt på hvordan dette eventuelle adoptivbarnet ditt ville følt seg som tenåring eller voksen. Du skriver om prosessen og penger og hvordan det er for dere voksne. Men det er jo et barn oppi det hele. Adoptivbarn har ofte fysiske og psykiske vansker både som barn og voksne. Det kan godt hende at dette barnet ikke føler seg heldig og takknemlig for å ha blitt adoptert. Spesielt med alt vi vet nå. Hvordan ville du taklet en slik samtale?

Anonymkode: 8bacc...233

Det er ingen verdens grunn til at adoptivbarn skal føle seg heldige eller være takknemlige. De blir tatt bort fra alt de kjenner; lukt, språk, luft, lyder...og tatt med til et land der alt er fremmed. Adoptivforeldre skal være takknemlige. Adoptivforeldre skal føle seg heldige.

De aller, aller fleste barn vil bare være som alle andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, du har rett i at jeg tok meg nær av noe, fordi det var en merkelig måte å rangere barn på. Og du har rett, det er mitt problem. Nå. Men det vil også bli TS sine barns problem om hun adopterer eller får fosterbarn, og disse holdningene drypper ned på dem. 

Anonymkode: 213d9...f4b

hun rangerer jo da selvsagt ikke BARN men måter om hvordan hun ønsker om å bli mor. Og jeg vil påpeke at det er fullstendig realistisk, pragmatisk og rett og slett smart, å tenke at man kanskje ikke vil streke til som en forseteforelder, like bra som en forelder til eget barn, eller et barn adoptert som spedbarn. Jeg gå lengre og si at ingen burde ønske å bli fosterforeldre som en måte å bli en forelder på, det å være fosterforelder er en egen jobb, som trenger en spesiell personlighet og ikke minst, kompetanse, og burde i tillegg være forbehold folk som har erfaring med barn fra før av, og ikke drevet av ønske om å ha barn.

i din frykt er det for mange antagelser, til at de skulle være reelle.

Anonymkode: 31617...7d6

[AnonymBruker]

Lurer på hva i f det er som feiler folk som kommer med stygge møkkakommentarer til en kvinne i en vanskelig situasjon. Gå inn i dere selv og tenk over hvorfor dere føler det er ok å slenge ut usympatiske drittkommentarer. KG er seriøst det værste forumet jeg noensinne har vært borti. 

Anonymkode: 55973...14a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg sa - en trygg å god oppvekst handler ikke kun om økonomi. Du er ikke automatisk er godt menneske/en god forelder kun fordi du har masse penger i banken. Og du er ikke automatisk en dårlig forelder hvis du ikke har det. Her tenker jeg at man skal hjelpe de som sliter med å få endene til å møtes, slik at de også kan få beholde barna sine. 

Anonymkode: 213d9...f4b

Det handler en hel del om økonomi. Om foreldrene er så fattige at de ikke har råd til varme nok klær eller mat knapt nok til seg selv engang, så går jo det ut over barnets liv og helse. Nå er det få som er såpass fattige i Norge, men jeg tenker nå i hovedsakelig på land hvor det er ikke bare relativt fattigdom. Der barn risikerer å dø av sult eller bli satt igjen der de fødte barnet fordi de rett og slett ikke har noen midler overhode. Da kan du ikke si at det er negativt at disse barna blir adoptert bort til noen som kan gi de et liv rett og slett med reelle muligheter i livet

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (4 minutter siden):

Det handler en hel del om økonomi. Om foreldrene er så fattige at de ikke har råd til varme nok klær eller mat knapt nok til seg selv engang, så går jo det ut over barnets liv og helse. Nå er det få som er såpass fattige i Norge, men jeg tenker nå i hovedsakelig på land hvor det er ikke bare relativt fattigdom. Der barn risikerer å dø av sult eller bli satt igjen der de fødte barnet fordi de rett og slett ikke har noen midler overhode. Da kan du ikke si at det er negativt at disse barna blir adoptert bort til noen som kan gi de et liv rett og slett med reelle muligheter i livet

Nei, da snakker vi selvsagt om helt andre forhold enn her i Norge. Jeg svarte i utgangspunktet på en kommentar som handlet om du hadde følt det samme om norske barn med foreldre i en fattig situasjon. Men når det kommer til adopsjon generelt, så tenker jeg at utenlandsadopsjon bør være aller siste utvei. Kommer barnet fra en fattig familie, der adopsjon er eneste alternativ, bør det oppsøkes øvrig familie først. Er det ingen gode kandidater, bør man adoptere barnet innad i landet. Man snakker om så mye mer enn kun foreldre og familie. Man snakker om språk, kultur, om tilhørighet og røtter. Så langt det lar seg gjøre, bør man prioritere at barnet kan få være der det er født. Slik har det ikke vært. Adopsjonsbyråene i utlandet sier at de har lett etter øvrig familie, sier at de har ønsket å adoptere barnet bort i fødelandene, men så avdekkes det at det slettes ikke har blitt prøvd i det hele tatt. Man snakker om en industri der de utenlandske byråene tjener fett på å sende barn til Europa, og noen ganger USA. USA sin adopsjonspolitikk er helt horribel, og der er det mye verre på flere punkter. Skikkelig off topic, men...

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (10 minutter siden):

Det handler en hel del om økonomi. Om foreldrene er så fattige at de ikke har råd til varme nok klær eller mat knapt nok til seg selv engang, så går jo det ut over barnets liv og helse. Nå er det få som er såpass fattige i Norge, men jeg tenker nå i hovedsakelig på land hvor det er ikke bare relativt fattigdom. Der barn risikerer å dø av sult eller bli satt igjen der de fødte barnet fordi de rett og slett ikke har noen midler overhode. Da kan du ikke si at det er negativt at disse barna blir adoptert bort til noen som kan gi de et liv rett og slett med reelle muligheter i livet

Det er få som er såpass fattige i Norge fordi vi har støtteordninger for alle her. I landene som Norge har adoptert fra har de kjøpt seg ut av sosiale problemer fordi disse barna har blitt solgt til rikere land. Derfor har de sluppet å innføre støtteordninger, barnehage, rettigheter for kvinner, prevensjon +++. Det er faktisk helt, fullstendig perverst når man tenker over det.

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Hjelpe foreldreløse barn som er i akutt fattigdom akkurat nå og faktisk jobbe for å forandre disse sosiale strukturene som skaper behovet for adopsjon. 

Anonymkode: 80f9d...36d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, da snakker vi selvsagt om helt andre forhold enn her i Norge. Jeg svarte i utgangspunktet på en kommentar som handlet om du hadde følt det samme om norske barn med foreldre i en fattig situasjon. Men når det kommer til adopsjon generelt, så tenker jeg at utenlandsadopsjon bør være aller siste utvei. Kommer barnet fra en fattig familie, der adopsjon er eneste alternativ, bør det oppsøkes øvrig familie først. Er det ingen gode kandidater, bør man adoptere barnet innad i landet. Man snakker om så mye mer enn kun foreldre og familie. Man snakker om språk, kultur, om tilhørighet og røtter. Så langt det lar seg gjøre, bør man prioritere at barnet kan få være der det er født. Slik har det ikke vært. Adopsjonsbyråene i utlandet sier at de har lett etter øvrig familie, sier at de har ønsket å adoptere barnet bort i fødelandene, men så avdekkes det at det slettes ikke har blitt prøvd i det hele tatt. Man snakker om en industri der de utenlandske byråene tjener fett på å sende barn til Europa, og noen ganger USA. USA sin adopsjonspolitikk er helt horribel, og der er det mye verre på flere punkter. Skikkelig off topic, men...

Anonymkode: 213d9...f4b

Kommer barnet fra en fattig familie så er vel vanligvis resten av familien like fattige da... De fleste barna jeg har hørt om som har blitt adoptert i Norge så kommer de fra barnehjem. Altså foreldrene har allerede gitt de fra seg eller satt de på trappa utenfor. Er dette bare oppspinn funnet på av kyniske adopsjonsbyrå? Nå spør jeg oppriktig. Ingen sarkasme her altså.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er få som er såpass fattige i Norge fordi vi har støtteordninger for alle her. I landene som Norge har adoptert fra har de kjøpt seg ut av sosiale problemer fordi disse barna har blitt solgt til rikere land. Derfor har de sluppet å innføre støtteordninger, barnehage, rettigheter for kvinner, prevensjon +++. Det er faktisk helt, fullstendig perverst når man tenker over det.

Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Hjelpe foreldreløse barn som er i akutt fattigdom akkurat nå og faktisk jobbe for å forandre disse sosiale strukturene som skaper behovet for adopsjon. 

Anonymkode: 80f9d...36d

Joda men imens er det bra at barn som lider kommer til gode familier. De fleste som adopterer gjør jo dette fordi de har et sterkt ønske om barn.

Endret 5. februar av Maleficenta

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Joda men imens er det bra at barn som lider kommer til gode familier 

I prinsippet, ja. Men dette har jo blitt en global industri som tjener gode penger. Hvis du har sett dokumentaren til Christian Strand kan du se at Norske myndigheter presset fattige land til å finne flere barn, fordi norske foreldre sto på venteliste for å adoptere. Det er ikke barnet i fokus, det er de norske foreldrene.

Anonymkode: 80f9d...36d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I prinsippet, ja. Men dette har jo blitt en global industri som tjener gode penger. Hvis du har sett dokumentaren til Christian Strand kan du se at Norske myndigheter presset fattige land til å finne flere barn, fordi norske foreldre sto på venteliste for å adoptere. Det er ikke barnet i fokus, det er de norske foreldrene.

Anonymkode: 80f9d...36d

Ja det er jeg enig i at er feil. At det drives på den måten. Barn som adopteres bør jo bare adopteres fra noen som selv ønsker å gi fra seg barnet. 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Kommer barnet fra en fattig familie så er vel vanligvis resten av familien like fattige da... De fleste barna jeg har hørt om som har blitt adoptert i Norge så kommer de fra barnehjem. Altså foreldrene har allerede gitt de fra seg eller satt de på trappa utenfor. Er dette bare oppspinn funnet på av kyniske adopsjonsbyrå? Nå spør jeg oppriktig. Ingen sarkasme her altså.

Det er mistenkelig mange som har fått høre samme historie om hvordan de havnet i systemet. Det viser seg at det ikke nødvendigvis har stemt. Flere har funnet biologisk familie, som forteller en helt annen historie enn hva adopsjonsbyråene har fôret dem med. Min historie er klin lik alle andres som kom fra samme barnehjem som meg (som jeg kjenner). Klin lik. Det er faktisk ikke mulig at alle forhold stemmer på en prikk hos alle som er adoptert fra samme sted. Jeg er ikke så interessert i å finne ut av min egen historie, men jeg kjenner flere som er det. De får høre helt andre ting, bare de kommer i kontakt med noen som ikke er barnehjem eller adopsjonsbyrå. 

Anonymkode: 213d9...f4b

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Joda men imens er det bra at barn som lider kommer til gode familier. De fleste som adopterer gjør jo dette fordi de har et sterkt ønske om barn.

Det spiller ingen rolle hvor sterkt barneønsket er dersom de biologiske foreldrene ikke har gitt fra seg barnet til adopsjon og barnet faktisk ikke trenger et nytt hjem. Ja, det er mange eksempler på dette. 

Anonymkode: 80f9d...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er jo ikke alltid sånn. Jeg kjenner flere som har fått ansvar for små barn, og som har "hatt dem" helt de har gått ut av vgs. Og de har fremdeles foreldre-barn-aktig kontakt med dem den dag idag. Synes også det er litt ekkelt at du kategoriserer det fra plan A-C. Er det klassifisering på barna du evt skal ha omsorg for? Hvis ikke plan A funker, så får man nøye seg med plan B-barna? Eller i verste fall, plan C-barna?

Anonymkode: 213d9...f4b

Du kan vel ikke misforstå  abc? At det handler om plan abc og ikke klassfisere barn iht abc....

Å påta seg forster barn er jo noe man må tenke igjennom.  Ikke fordi  man ikke nødvendigvis setter de ned på rangstigen, men fordi , man ikke nødvendigvis får lov å ha de på annet enn lån. Og andre ting å forholde seg til.  Enn om du har et adoptert barn eller ett du har født selv. 

Et fosterbarn, kan vare livet ut, men også ikke

 

Anonymkode: bbe03...6b0

[AnonymBruker]

Trenger ikke å være spesielt oppegående for å forstå det blir økt press på innenlandsadopsjoner fremover. 

Anonymkode: 75d0d...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Trenger ikke å være spesielt oppegående for å forstå det blir økt press på innenlandsadopsjoner fremover. 

Anonymkode: 75d0d...85d

Der er det nesten alltid tung rus under svangerskap, og særdeles vanskelige familieforhold. For ellers finner man alltid løsning i en slektning. Eller i det minste fostersystemet. 

Anonymkode: f293a...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Her ser man virkelig eksempler på hvor stor makt mediene har. Det er skremmende.

Jeg er adoptivmor og jeg kjenner mange adoptivforeldre. De som skriver i denne tråden er så påvirket av mediehysteriet at det er ikke til å tro. "Alle barn" er visstnok kidnappet, og det er ikke måte på hvor psykiske problemer adoptivbarn får...

Vel, realiteten er en annen. Selv om det finnes adoptivbarn som har problemer (akkurat som ens biologiske barn kan få problemer i løpet av livet, ingen er forskånet fra det) så er det masse barn og voksne i Norge med sin bakgrunn fra andre land, og som klarer seg helt utmerket.

Når vi var på barnehjemmet der vi hentet vårt barn, så hadde barnet bodd der i flere år. Og der var en mengde barn i alle aldre på barnehjemmet. Det var ingen fortvilte foreldre som sto i kø utenfor for å få tilbake sine barn. Barna hadde sin oppvekst på barnehjemmet. Vi var i mange uker der, og ble godt kjent med forholdene. Hadde jeg hatt mulighet ville jeg tatt med så mange barn som mulig tilbake, du skulle sett hvor håpefulle de var. De ønsket seg en mor og en far.

Når disse barna blir ungdommer, må de ut i gatene for å klare seg selv. Det finnes ingen solide ordninger som for eksempel her i Norge, det er veldig lett å havne i kriminalitet. Ingen står der og fanger dem opp.

Dette er realiteten for majoriteten. Så har man de tilfellene som er kritikkverdige og som myndighetene nøster i, men det er malt et skremselsbilde, og der enkelte ser ut til å tro at disse barna har det finfint i hjemlandet, de bør ikke adopteres bort.

Livet er ikke som i et Tore Strømøy-program, der man samler sammen en gjeng familiemedlemmer som får dekket kaker, boller og brus av NRK, og det er lykkelig gjenforening over hele fjøla. Sånn er ikke virkeligheten for de fleste.

Virkeligheten er at ungene må klare seg selv den dagen de ikke kan holde til på barnehjemmet mer, og det er ingen som står klar utenfor for å møte dem og ta seg av dem.

Det er massevis av barn som trenger foreldre. Den dagen jeg møtte mitt barn var dagen jeg fødte, slik kjennes det. Vi er en veldig sammensveiset gjeng. Det går veldig fint med barnet, som nå er voksent og har en solid utdannelse, samboer og masse venner.

Anonymkode: 6970d...c6e

Problemet er at prosessene rundt adopsjon har vært så tvilsomme at det er umulig å vite om barna faktisk er foreldreløse eller ikke. Man har i årevis adoptert fra land som er diktaturer, har masse korrupsjon og fattigdom uten å ettergå prosessene. Det er derfor mange europeiske land nå stopper all utenlandsadopsjon for å granske. Det er ikke hysteri.

Det er heller ikke hysteri at mange adoptivbarn som nå er voksne står fram i media og forteller om oppvekst preget av savn, tilknytningsproblemer og møte med rasisme. Jeg tenker det er viktigere å høre på dem enn på fornøyde adoptivforeldre som tror de har reddet et barn fra et liv i fattigdom. 

Anonymkode: b5869...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2025 den 17.46):

Vi har prøvd å få barn i fire år, og har en feilet runde IVF/ICSI bak oss.

Vet ikke hvorfor vi ikke blir gravide, og føler vi har prøvd «alt» av livsstilsendringer. Likevel ingen hell.

Jeg fyller 34 i år, og mannen min blir 40. Med ønske om tre barn, begynner vi å bli litt stressa. Hvor lenge skal man prøve før man går til plan B?

Har derfor vært innom tanken om adopsjon, men har inntrykk av at det er en lang, svindyr og vanskelig prosess - kanskje enda mer nå som så mange adopsjonsbyråer har stanset adopsjoner.

Har også skjønt at man ikke får adoptere hvis barnet får et søsken på under ett år når adopsjonen skjer. Dvs. at hvis vi blir gravide i prosessen, får vi ikke fortsette adopsjonsprosessen (?). Og da har vi potensielt kastet bort 300 000 kroner.

Noen med erfaringer de vil dele med oss? Hvordan er det å adoptere, og hva er andre alternative B-planer?

 

Hilsen en mamma og pappa uten barn 💔

Anonymkode: 965bb...934

Test spermen hans for DNA-fragmentering. Hos oss var det donor som ble løsningen etter 12 runder med ICSI hvor klinikkene sa at det så bra nok ut og bla bla bla. Så tok vi denne testen som viste store skader.

Har du fått østrogen under behandling for å få tykkere slimhinne? 7mm er minimum. 

Har du prøvd prednisolon? Blodfortynnende?

Anonymkode: d8ee9...1e4