Hvordan slutte å fokusere på alt som gikk galt?

[AnonymBruker]

Jeg har ett godt liv, sikkert bedre enn de fleste andre her på jord. En fantastisk mann, ett friskt lykkelig barn i bhg og stabil jobb med gjennomsnittlig inntekt. 

Men jeg føler meg så preget av vonde ting i livet. At foreldrene mine skiltes, at skilsmissen var så stygg at de 35 år senere enda ikke har snakket sammen, at jeg bodde i en bag fra barnehagen av til jeg flyttet hjemmefra i en alder av 15, at jeg aldri klarte å beholde venner siden jeg flyttet så mye, at jeg ikke har klart å beholde venner i voksen alder, at vi droppet både bryllup og dåp i frykt for både at foreldrene mine skulle lage drama og at jeg føler det sårt å ikke ha venner tilstede på sånne begivenheter. 

Føler det så trist og sårbart i alle slags situasjoner. Barnet mitt har med venner hjem, og da syntes jeg det er vondt at jeg ikke hadde det for 35 år siden. Sånne tåpelige ting... Har prøvd å få venner nå i voksen alder hvor vi bor helt stabilt, men ikke fått det til.. 

Hverdagen er travel og fin den altså, men savner egentlig å ha noen venninner å lage og ha laget minner med. Noen å kunne ta en kaffe med og mimre om den gangen vi stod 3 timer i kø for ett eller annet.. sykt teit, spesielt siden alt annet egentlig er bra. Så trenger litt hjelp til å snu tankesettet. 

Har prøvd selvhjelps-bøker og en psykolog, men psykologen var privat og dyr, og jeg føler ikke at dette er noe det offentlige burde dekke 

Anonymkode: 3fc9b...fde

[AnonymBruker]

Du får ikke endret noe av det likevel, så prøv å ikke tenke på det

Anonymkode: 499bc...71e

[AnonymBruker]

Du får ikke forandret noe. Fokuser på det du kan gjøre 🙂

Anonymkode: 39ff1...7dc

[Callista]

Jeg tror ikke løsningen er å ikke tenke på det. Få deg en terapeut der du kan bearbeide det vonde du har opplevd tidligere i livet. Det finnes mange psykologer med forskjellige tilnærminger til problemer vi har i livet. Du har antagelig ikke funnet den rette psykologen for deg. Kanskje du kan ta deg råd til å gå en gang i måneden?

Endret 4. februar av Callista

[AnonymBruker]

Min oppvekst var ikke som din TS, likevel kan ettervirkningene likne litt. På grunn av rus i familien og andre familiemedlemmer som var helt fraværende i sin omsorg,  sitter jeg igjen med opplevelsen av å ha gått glipp av hele min egen oppvekst og ungdomstid.

Dette plaget meg voldsomt i mange år, og jeg kunne bli trigget og lei meg bare noen andre snakket om sin ungdom. Fortsatt synes jeg det er sårt å tenke på.

Det som ble løsningen for meg, var å komme til en aksept. Og når aksepten kom, kunne jeg endelig sørge. Sørge over alt som ikke ble noe av. Fester, ungdomskjærester, overnattinger, vennebesøk, konserter, russetid, hobbyer jeg ikke fikk anledning til å pleie, og generelt alt som skulle bidra til å forme meg som menneske, som bare aldri skjedde. Det høres sikkert teit ut, men i hodet mitt måtte jeg rett og slett "gå i begravelsen" til min egen ungdomstid.

Ungdomstiden står igjen for meg som et slags sort hull, og det eneste som hjalp meg å i det minste kunne leve med det, var å tøre å sørge over det. Da kom det litt i bakgrunnen, og jeg greier å slippe tak i det i hverdagen, og heller fokusere på nåtiden og hva jeg kan gjøre for meg selv.

Anonymkode: 44d15...7ce

[AnonymBruker]

Før eller siden må man bare akseptere fortiden sin. Kunne vært verre. Du kan sørge for at resten av livet ditt blir knallbra. Opp til deg. En ny dag. Du er ung og har meste parten igjen av livet. Gjør det vakkert og ikke bruk tid på ting som du ikke kan gjøre noe med.

Anonymkode: 48f38...af2

[AnonymBruker]

Det beste er å sette pris på det du har og det som er. Ingenting er garantert og ingen eller ingenting verdsettes ordentlig før det er borte.

Anonymkode: 53a4b...5cb

[AnonymBruker]

Du kan bearbeide det i terapi. Det er tapsopplevelser som for deg har vært vonde. Eventuelt venne deg selv til å se ting i perspektiv, at disse tingene er veldig lenge siden, ute av din kontroll, og du bør leve ditt liv uavhengig av dine foreldre. Ikke bry deg om deres konfikt, men ha de feiringene du ønsker. Du opprettholder selv den vonde situasjonen og minnene ved å leve i den slik du gjør med unngåelse og ufrihet.

Anonymkode: 74846...f8b