Hvor flinke er vi menn til å endre oss/være den beste versjonen av oss selv?

[Mann 53]

Etter 23 års ekteskap (skilt for 2 år siden) så er jeg på god vei inn i en ny relasjon. Som 53-åring skal jeg ærlig innrømme at jeg virkelig tar tak i meg selv for å være en vesentlig bedre utgave av meg selv enn det jeg var de siste 10 årene i ekteskapet. Et omfattende utroskap med påfølgende manglende endring fra partner sin side gjorde at jeg ga helt opp til slutt og var ikke noe god å være sammen med.

Nå bruker jeg sikkert for mye tid på å reflektere, endre og få et nytt forhold til å fungere skikkelig. Krevende som bare det, men opplever jo også at det også gir mye. Finner jo stadig forbedringsområder og egenskaper som jeg absolutt vil gjøre noe med.

Så - hvor flinke er vi menn til å faktisk gå inn i oss selv, endre oss og bli den beste utgaven av oss selv?

 

[AnonymBruker]

Tror ikke du kan skjære alle over en kam her, altså. Min samboer tåler ikke tilbakemeldinger/beskjeder (av typen kan du tørke av benken etter deg, husk å lukke porten), og sier aldri unnskyld, han bare skylder på andre («du må jo minne meg på det hvis du forventer at jeg skal stille på foreldremøtet»  selv om det var avtalt.), så han ønsker nok ikke å bli bedre på noe.
 

Noen menn er nok bedre. Og noen verre. 

Anonymkode: d2986...97d

[AnonymBruker]

Mann 53 skrev (3 timer siden):

Etter 23 års ekteskap (skilt for 2 år siden) så er jeg på god vei inn i en ny relasjon. Som 53-åring skal jeg ærlig innrømme at jeg virkelig tar tak i meg selv for å være en vesentlig bedre utgave av meg selv enn det jeg var de siste 10 årene i ekteskapet. Et omfattende utroskap med påfølgende manglende endring fra partner sin side gjorde at jeg ga helt opp til slutt og var ikke noe god å være sammen med.

Nå bruker jeg sikkert for mye tid på å reflektere, endre og få et nytt forhold til å fungere skikkelig. Krevende som bare det, men opplever jo også at det også gir mye. Finner jo stadig forbedringsområder og egenskaper som jeg absolutt vil gjøre noe med.

Så - hvor flinke er vi menn til å faktisk gå inn i oss selv, endre oss og bli den beste utgaven av oss selv?

 

Klarer du å si unnskyld, takk, og vær så snill, har det godt med deg selv oh med andre, samt setter vekk skoene etter deg, er du ganske innertier ass.

Anonymkode: 4cd9f...c58

[AnonymBruker]

Ganske lite flinke er min erfaring, fra menn i din aldersgruppe. 
det værste er nesten de menn som er verbalt og kognitivt «sterke»/modne, gjerne med jobb innen helse ol. Dersom de ikke har gjort en jobb og er emosjonelt modne er det veldig forvirrende for oss kvinner som kanskje har gjort «jobben» og har innsikt i egne svakheter og styrker. 
Disse mennene sier en ting- i «fredstid», men når ting blir vanskelig av en eller annen grunn og de trigges av gamle sår så reagerer de i affekt og blir umodne i adferden, f.eks. m å trekke seg unna, ikke snakke om det som er vanskelig ol. 
 

Har gått i den fella noen ganger og blitt «lurt» av det verbale og kognitive. Og så er de «3 år» når ting butter. 
 

Og da tenker jeg det er et langt lerret å bleke, med mindre de er ekstremt åpne for å endre seg og stå i de vonde triggerne. 

Anonymkode: c1bf9...a98

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat på din alder når jeg traff en fantastisk dame. Bestemte meg for å rydde grundig opp i uvaner og livsførsel, med mottoet " dette er for bra for å kødde til, går det til helvete så skal jeg vite at jeg gjorde alt jeg kunne". Det har gått bra i fem år til nå, og jeg er et bedre menneske enn jeg var. Og jeg er lykkelig. 

Anonymkode: afb73...bd9