Tolker jeg alt feil eller?

[AnonymBruker]

Min nåværende kjæreste som jeg har vært i lag med i 2 mnd har det veldig fint generelt. Jeg vil bare høre med dere om det er meg som reagerer helt feil?

Han kom ut ifra et 3årig langt forhold i august. Han har helt fra starten sagt hvor ille det var å være med henne, det var visst preget av et stort sjalusi problem fra hennes side. Da han gikk fra henne gjorde han det på en måte som han selv har angret på i ettertid. Brått og brutalt visst nok.  Jeg har opptil flere ganger også sagt til han at jeg ikke orker å høre om angeren han har rundt måten han gjorde det slutt på. Han har også fått meg til å lure på om han i det hele tatt er over henne, jeg ba om et ja/nei svar, som han da etter litt tid kom med.

Han gikk i forrige uke til psykolog fordi han har følt seg utmattet den siste tiden, jobb/ ny kjæreste/brudd og et brudd som han egentlig var lettet over, men som får han til å tenke på om han gjorde det riktig. (Han angret litt på måten han gjorde det på). Jeg prøver å fortelle han at han nesten må gå videre, slutte å tenke på henne. Etter psykologtimen hans, hadde jeg litt behov for å vite at alt var greit mellom oss to, antok jo at det handlet litt om meg og også hans eks. Hver en psykolog vil vel alltid oppmuntre de med ågå videre og ikke tenke tilbake på det som er skjedd. Men han var uenig da jeg sa det, og sa at jeg burde tenke litt mer rundt boksen enn dette. 

Jeg er bare er så sliten av å høre om henne, vite at kanskje psykologtimen også gjaldt henne. De hadde et meget turbulent forhold, mye krangling osv. Med meg har dette vært vår første krangel, der jeg la på fordi jeg begynte å gråte. 

Jeg vil jo bare at timen hos psykologen skal få han enda mer på tanken om at han nå er heldig som har funnet ei dame som ikke er sjalu (vil si jeg er normal der) , ikke krangling, ikke truing osv. Han har sagt selv at han såvidt kunne ta buss uten at hun måtte vite alt. 

Jeg føler bare at jeg blir tyngden og føles som jeg blir problemet. Skal han ikke heller være lykkelig nå, tenker jeg? 

Håper han summer seg litt og er takknemlig for meg. Er det noe han vil innse etterhvert tro? Han kvier seg nok nå med å fortelle om han time hos psykologen, og jeg skal såklart ikke spørre og grave der. Jeg vil bare føle meg trygg og vil ikke få følelsen på at han har vondt av henne. Dere forstår kanskje begge to litt? Jeg har selv aldri gått til psykolog og meningen med å dra frem henne er helt sikkert et poeng. Jeg kjenner bare på en vond følelse rundt henne, siden det ikke er så lenge siden. 

Anonymkode: 3f686...ddb

[AnonymBruker]

Det virker som om hans tidligere forhold var basert på en form for nedpsyking og kontroll og sjalusi fra hennes side.

Mann eller kvinne, det å være i et slikt forhold er skadelig.

Når man så begynner med terapi etter noe slikt så vil selvfølgelig terapitimene også inneholde ganske mye om det forholdet som var så skadelig.

Når du mener at en psykolog allerede i første behandlingstime bør fortelle ham å kun fokusere på deg, det er i beste fall veldig naivt av deg. På meg virker det som om du er umoden og veldig usikker på deg selv når du sier dette.

Når han har valgt å ta ansvar for egen helse og begynt i psykolog for å bearbeide tidligere forhold, så har han ikke noen plikt til å fortelle deg hva han snakker med psykologen om. At du følte det er faktisk også en kontrollerende side av deg, og slik jeg leser det kommer det av sin usikkerhet som nå gjør deg sjalu på hans eks.

At han har kvaler fordi han avsluttet veldig brått, det er helt normale følelser i hans situasjon. Fordi et forhold aldri er bare dårlig, det har også hatt bedre stunder, og en gang var han veldig glad i eksen. At han bryr seg nok til å ikke ønske å såre andre mennesker, det viser i utgangspunktet at han har gode sider. Så trenger han kanskje hjelp av psykologen til å akseptere at siden det var den måten han måtte gjøre det på for å greie å komme ut av det skadelige forholdet, så var det riktig måte å gjøre det på, selv om hans eks ev. ble såret av det.

Han trenger tid, han trenger å bearbeide og akseptere, han trenger tid til å lande i seg selv.

Faktum er at dere to har blitt sammen veldig kort tid etter det som for ham tydeligvis var et veldig vanskelig og trolig skadelig forhold. At han selv har valgt å gå til psykolog nå er veldig positivt, han viser at han tar ansvar for egen helse og egen fremtid.

Men om du tror han bare kan legge av seg flere år med ødeleggende forhold på få måneder, og at han ikke skal snakke om eksen i terapi, da tror jeg du kommer til å ødelegge dette forholdet. Og om du tror en time til psykolog løser alt, så har du veldig urealistiske forventninger.

Han var tre år i et skadelig forhold, det setter spor, det tar tid bearbeide disse skadene man får. Og når du allerede kritiserer det han snakker med psykologen om, krever å vite, krever å være det han snakker om der osv. så risikerer du bare at han ser likheter mellom eksens kontrollbehov og deg og dine.

Spørsmålet er om dere har gått for tidlig inn i dette forholdet, all den tid han har ting han trenger å bearbeide og du er så usikker som du er og også har urealistiske forventninger til hvor raskt han iflg. deg bare bør fokusere på deg.

 

 

Anonymkode: 8441a...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Spørsmålet er om dere har gått for tidlig inn i dette forholdet, all den tid han har ting han trenger å bearbeide og du er så usikker som du er og også har urealistiske forventninger til hvor raskt han iflg. deg bare bør fokusere på deg.

Anonymkode: 8441a...457

Dette!

Anonymkode: 55c1e...d9b

[AnonymBruker]

Herregud han går til psykolog fordi han sliter og alt du skriver er meg meg meg.

Anonymkode: f8e9d...af9