8. klassing med høyt skolefravær og sliter - noen solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

Har ei datter i 8. trinn som sliter for tiden. 23 dager (25%) fravær i 1 semester og trenden fortsetter. Går til psykolog i kommunen, spes.ped koordinater og kontaktlærer er koblet på og vi har jevnlig møter. Sier hun har venner og trives, men får det ikke til. Underpresterer faglig og praktisk - har mange tanker og ideer men setter de aldri ut i livet. 
 

Er veldig sensitiv - for inntrykk, lyder, mat, krav. Sitter mest på rommet sitt, lager avtaler med venner en sjelden gang. 
 

Kjenner jeg blir mer og mer bekymret for hennes psykiske og fysiske velvære og ikke minst fremtiden, hvordan skal det gå? Synes også det er vanskelig å være forelder, hvor strenge skal vi være kontra støttende. Kan hun møte venner på kveldstid når hun ikke klarte skolen? Prøver gi henne støtte, tips og vetktøy men hun virker ikke i stand til å ta det i bruk. 
 

Har samtale med BUP denne uken, er veldig spent, håper de tar oss på alvor og forsøker å hjelpe/ utrede bredt. 
 

Hvordan har det gått med andre i samme situasjon noen år fremover i tid? Noen som kan gi meg litt håp? 

Anonymkode: 797a8...459

[Ny Bruker]

Hvordan er det i praksis? Dere drar på jobb før hun går til skolen?

 

Hva med å kjøre henne til skolen?

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan er det i praksis? Dere drar på jobb før hun går til skolen?

 

Hva med å kjøre henne til skolen?

Planen var å kjøre henne i dag, vi avtalte i går kveld - jeg går opp på rommet 30 minutter før avgang og da sier hun «jeg klarer ikke…» 

Kjørte henne fast to ganger i uka før jul, nå litt når jeg kan. Jobber som pedagog selv så må jo være på jobb ved skolestart. 

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

En jeg kjenner utviklet skolevegring på ungdomsskolen, men det som reddet ham var en liten, privat videregående skole som fulgte ham godt opp, og hvor han stortrivdes. Han fullfører ingeniørstudier ved NTNU til våren og har allerede signert jobbkontrakt. Så ja, det er definitivt mulig å snu det, men det er nok de historiene der det går dårlig vi hører mest av… 

Anonymkode: b0894...966

[Stor pike]

Jeg hadde en skolevegrer. Kjørte til skolen hver morgen. (1,4 km å gå... men mors tjenestekontor fungerte jo) Det endte med at sosiallærer hentet ham i et par uker såvidt jeg husker. Så var det sommerferie og han begynte på et behandlingsenter på høsten. Da ble han hentet av taxi hver morgen og da han begynte på vanlig skole igjen var det aldri noe problem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En jeg kjenner utviklet skolevegring på ungdomsskolen, men det som reddet ham var en liten, privat videregående skole som fulgte ham godt opp, og hvor han stortrivdes. Han fullfører ingeniørstudier ved NTNU til våren og har allerede signert jobbkontrakt. Så ja, det er definitivt mulig å snu det, men det er nok de historiene der det går dårlig vi hører mest av… 

Anonymkode: b0894...966

Godt å høre, opplever at evnene er gode men at det er noe som hindrer henne i å få brukt de. Kommer fra en liten barneskole, men den ble «for liten», hun ønsket større miljø. Ikke enkelt…

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde en skolevegrer. Kjørte til skolen hver morgen. (1,4 km å gå... men mors tjenestekontor fungerte jo) Det endte med at sosiallærer hentet ham i et par uker såvidt jeg husker. Så var det sommerferie og han begynte på et behandlingsenter på høsten. Da ble han hentet av taxi hver morgen og da han begynte på vanlig skole igjen var det aldri noe problem. 

Hvor lenge gjorde du det? Er jo ikke bare å tilpasse arbeidstid når jeg selv jobber i skolen med elever som trenger tilpasninger. Og når hun har løfte om skyss er det fortsatt dager hun ikke klarer stå opp. TS 

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

Det er en utrolig vanskelig situasjon å stå i. Det føles helt håpløst. Vi hadde en gutt med alvorlig skolevegring i 3 klasse. Både jeg og mannen var sykmeldte (annen hver dag). Vi kjørte barnet til skolen. Bodde på skolen i flere uker. Hvis barnet først begynner med fravær er det lett at det blir et mønster. Barnet vårt har 1 dag med fravær pga skolevegring. Hvis ikke sykmelding ville jeg ha snakket med arbeidsgiver om fleksibilitet til å komme senere pga levering på skolen. Vi endte til slutt med å bytte klasse til en helt fantastisk lærer. Hadde det ikke vært for henne vet jeg ikke hvordan barnet hadde hatt det.  
 

Nå er barnet ditt mye eldre. Men vet ei stod i samme situasjon med ei i 7 klasse. Mammaen hennes var på skolen hver dag i et halvt år. Nå går det fint med henne.
 

Så fint at dere har time hos bup. Håper de hjelper dere til å legge en god plan. Prioriter datteren din❤️ Hun er viktigere enn jobben din. 

Anonymkode: 9fb2c...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er en utrolig vanskelig situasjon å stå i. Det føles helt håpløst. Vi hadde en gutt med alvorlig skolevegring i 3 klasse. Både jeg og mannen var sykmeldte (annen hver dag). Vi kjørte barnet til skolen. Bodde på skolen i flere uker. Hvis barnet først begynner med fravær er det lett at det blir et mønster. Barnet vårt har 1 dag med fravær pga skolevegring. Hvis ikke sykmelding ville jeg ha snakket med arbeidsgiver om fleksibilitet til å komme senere pga levering på skolen. Vi endte til slutt med å bytte klasse til en helt fantastisk lærer. Hadde det ikke vært for henne vet jeg ikke hvordan barnet hadde hatt det.  
 

Nå er barnet ditt mye eldre. Men vet ei stod i samme situasjon med ei i 7 klasse. Mammaen hennes var på skolen hver dag i et halvt år. Nå går det fint med henne.
 

Så fint at dere har time hos bup. Håper de hjelper dere til å legge en god plan. Prioriter datteren din❤️ Hun er viktigere enn jobben din. 

Anonymkode: 9fb2c...f19

Takk for svar og godt å høre at sønnen deres har det bra! 💜 Å ha mamma gående på skolen er nok det siste en viljesterk tenåring ønsker. Selv når vi skal på møter sammen går hun mange meter foran meg. 
 

Hun ønsket selv å bytte fra skole med 25 elever på 8. trinn til en med over 100, men spørs om det har blitt overveldende allikevel. Og vurdering/ karakterer, fremføring, mange faglærere. Mye nytt ved overgang til ungdomsskolen. Samt pubertet og alt det innebærer. 
 

Selvsagt er hun viktigere enn jobb, selv om jeg elsker jobben min og får mye mestringsfølelse der. Føler meg ikke så vellykket som mamma… 💜

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

Vi har ei i tiende som har vært og er i samme situasjon. Startet i niende, da, og har eskalert veldig i tiende, så de siste månedene har kun kanskje vært på skolen en gang i uka. Mye like med jenta di, og foreldrerollen - hvor strenge skal vi være, skal hun få penger til kino med venner (de få vennene hun har igjen) når hun ikke ville dra på skolen tidligere den dagen?

Vår går også til Bup. Det er snakk om depresjon, blant annet. Og psykologen er veldig på og sier at vi ikke må tvinge henne til noe som har med skolen å gjøre, det vil gjøre ting verre. Sosiale ting er bra, det gjør henne mer robust og på sikt vil det gjøre det lettere å komme tilbake til skolen igjen. Skolen er mindre viktig enn den psykiske helsen.

Psykologen har dialog med skolen, og skolen skjønner også alvoret, og presser henne ikke. Så hun har knapt karakterer i noen fag i år. Men vi er sikre på at vi gjør det rette med å ikke presse henne til skole. Da får hun  heller bruke litt mer tid på skoleløpet, viktig at jeg som mor klarer å ikke stresse og sørge over tapte muligheter her....

Anonymkode: 57d80...f82

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor lenge gjorde du det? Er jo ikke bare å tilpasse arbeidstid når jeg selv jobber i skolen med elever som trenger tilpasninger. Og når hun har løfte om skyss er det fortsatt dager hun ikke klarer stå opp. TS 

Anonymkode: 797a8...459

Tja...vet du, jeg husker ikke... Merkelig...I perioder jobbet jeg ikke. Dessuten hadde jeg fleksibel arbeidstid. 

[AnonymBruker]

Mange sier at elever i denne situasjonen ofte får en ny giv når de begynner på videregående skole. Da blir ting annerledes, et annet miljø, og de har blitt bittelitt eldre. Jeg krysser fingre og tær for at dette stemmer.

Anonymkode: 57d80...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har ei i tiende som har vært og er i samme situasjon. Startet i niende, da, og har eskalert veldig i tiende, så de siste månedene har kun kanskje vært på skolen en gang i uka. Mye like med jenta di, og foreldrerollen - hvor strenge skal vi være, skal hun få penger til kino med venner (de få vennene hun har igjen) når hun ikke ville dra på skolen tidligere den dagen?

Vår går også til Bup. Det er snakk om depresjon, blant annet. Og psykologen er veldig på og sier at vi ikke må tvinge henne til noe som har med skolen å gjøre, det vil gjøre ting verre. Sosiale ting er bra, det gjør henne mer robust og på sikt vil det gjøre det lettere å komme tilbake til skolen igjen. Skolen er mindre viktig enn den psykiske helsen.

Psykologen har dialog med skolen, og skolen skjønner også alvoret, og presser henne ikke. Så hun har knapt karakterer i noen fag i år. Men vi er sikre på at vi gjør det rette med å ikke presse henne til skole. Da får hun  heller bruke litt mer tid på skoleløpet, viktig at jeg som mor klarer å ikke stresse og sørge over tapte muligheter her....

Anonymkode: 57d80...f82

Takk for svar, vondt og godt å være i samme situasjon som andre. 💜 Hun sa det selv i fjor da jeg sa hun ikke kunne gå på fritidsaktivitet en dag hun ikke var på skolen. «Så du skal ta fra meg den ene tingen jeg liker og får til fordi jeg ikke klarte gå på skolen?» Og hun har jo rett, selv om jeg er oppvokst med at ikke skole betydde ingen aktivitet på etterm/ kveld. 
 

Har selv minimalt fravær både i skoleløp og nå 30 år i arbeidslivet, har et anstrengt forhold til fravær, så må jobbe med meg selv med å ikke pålegge skyld til henne. 
 

Høres ut som god og fornuftig hjelp dere får hos psykolog, krysser fingre for at de tar oss på alvor også. 

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mange sier at elever i denne situasjonen ofte får en ny giv når de begynner på videregående skole. Da blir ting annerledes, et annet miljø, og de har blitt bittelitt eldre. Jeg krysser fingre og tær for at dette stemmer.

Anonymkode: 57d80...f82

Har hørt det samme og tenker nok at det stemmer. De er litt forbi de aller vanskeligste hormonbølgene og velger linje etter interesse etc. Men kommer de inn da om de ikke har karakterer fra ungdomsskolen! 

Anonymkode: 797a8...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Har hørt det samme og tenker nok at det stemmer. De er litt forbi de aller vanskeligste hormonbølgene og velger linje etter interesse etc. Men kommer de inn da om de ikke har karakterer fra ungdomsskolen! 

Anonymkode: 797a8...459

Min har nå søkt opptak til 1. februar. (Særskilte vilkår.) Med skriv fra skole og Bup. Så det er absolutt mulig å komme inn uten karakterer. Det er så godt å ha denne muligheten i de sårbare tenåringsårene, der vi vet at det å presse ungdommene som sliter er veldig uheldig. Hos oss er det bl.a. selvskading, det er veldig tungt for både ungdommen og oss foreldre, så vi har fjernet alle krav, men legger til rette for at hun skal kunne komme seg på skolen lett når hun vil det - som innebærer kjøring, som dere også har er faring med... Jeg har sagt til min arbeidsgiver at jeg ønsker fleksibilitet, og å fortsette i 100 % stilling, og ber om lov til å ha frihet under ansvar slik at jeg får hjulpet min datter. Alternativet er pleiepenger i en viss prosent, men det tror jeg ikke arbeidsgiver vil tjene på.

Anonymkode: 57d80...f82

[AnonymBruker]

Jeg var den jenta! Men det var ingen som så at jeg trengte hjelp, jeg ble bare beskyldt for å være vanskelig. Det var en kneik jeg måtte komme over selv, og vendepunktet var (banalt nok) at moren min bestilte en ferietur til familien og sa klart fra at jeg måtte begynne å møte opp på skolen om jeg skulle få bli med. Jeg hadde en del symptomer på sosial angst, så det var nok en del av grunnen til at jeg skulket, men mest av alt var det at jeg hadde null motivasjon til skolearbeidet. Var også et veldig sensitivt barn, som ikke tålte å få kjeft eller bli sett på som problematisk, og det følte jeg veldig på at noen av lærerne gjorde. 

Ting ble mye bedre i niendeklasse og utover, men overgangen til vgs ble vanskelig for meg. Havnet i klasse med kun ukjente, så da begynte angsten og skulkingen igjen. Etter nesten to år gjorde jeg omvalg, og etter det ble alt veldig bra.

Har i dag fagbrev innen et teknisk fag, ingeniørutdannelse og god jobb. Jeg har hus, en fantastisk mann, og barn nr. tre på vei, og har det veldig fint. Jeg kjenner fortsatt på en del angstsymptomer i forbindelse med jobb, men synes det er lettere å ta meg sammen som voksen, og er bare hjemme fra jobb om jeg er fysisk syk.

Anonymkode: 7d6e8...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Har selv minimalt fravær både i skoleløp og nå 30 år i arbeidslivet, har et anstrengt forhold til fravær, så må jobbe med meg selv med å ikke pålegge skyld til henne. 
 

Høres ut som god og fornuftig hjelp dere får hos psykolog, krysser fingre for at de tar oss på alvor også. 

Anonymkode: 797a8...459

Jeg er som deg, det sitter LANGT inne å ta en sykedag el.l. Vi må rett og slett jobbe litt med oss selv for å slappe av litt med dette og akseptere at ting ikke blir perfekte... Men at ting kan ordne seg likevel, bare på en annen måte enn man hadde tenkt.

Håper virkelig dere treffer rett person i Bup. Vi har vært der en stund og vet at de fleste er flinke, men ikke alle er en god match. Det er så godt å bli sett, og lyttet til, og anerkjent som forelder, når man står oppi slike tunge situasjoner, og begynner å tvile på alt, inkl seg selv. Og vite at barnet får den hjelpen som finnes, selv om vi ikke har opplevd noen mirakelkur, så får barnet snakket med noen, som kanskje fanger opp ting som vi som foreldre ikke får tilgang til.

Håper dere får god kjelp ❤️

Anonymkode: 57d80...f82

[Julemarsipan]

Uff , dette må være tungt og vanskelig å stå i. 
Hva sier hun selv? 
 

kanskje dere skulle sett den serien i lag, den som går på tv2 nå? De har gjerne mange symptomer , men så er årsaken gjerne helt naturlige ting, som at totalpakken er for stor. 
 

håper dere har noen rundt dere som forstår , og at dere foreldre er på lag ❤️

[AnonymBruker]

Min datter var sånn. Hadde godt samarbeid med skole og psykolog. Hun fikk lov til å ha hjemmeskole mot at hun møtte opp på skolen når det var prøver, fremføringer ol. Hun fikk faktisk bedre karakterer av å jobbe hjemme. Hun hadde venner å være sammen med og etterhvert fikk hun seg også en deltidsjobb som hun mestret greit. Det var bare selve skoleopplegget og rammene rundt det som hun ikke passet inn i, livet ellers gikk bra. Hun begynte på privat vgs med helt andre læringsvilkår og hun trivdes kjempebra. Hun var ferdig på vgs ifjor og gikk ut med gode karakterer. Har et friår nå hvor hun har fått 100% jobb i et bakeri. Til høsten skal hun flytte i kollektiv med 3 venninner og begynne på studier.

Anonymkode: de17d...ac1

[norw]

Tenk om dette var for 30-50 år siden, da ville ikke dette vært en problemstilling. Hva er det som skjer med dagens unge? 

Endret 8 minutter siden av norw