Gå til innhold

Følelsen av enveiskjørt vennskap


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei,

 

mulig det er bare jeg som er hårsår å deppa🙈 men kjenner sånn på en urettferdig behandling av 2 venner, som jeg faktisk er med ganske så mye med.

 

ene venninna kan bare når det passer henne, alltid når jeg spør, så passer det kanskje 1 av 10 ganger. Men når det passer henne, så kjenner ikke hun sin besøkstid å kan være til meg i 10 timer i strekk. Alltid korte og defuse svar hvis jeg spør hvordan det går osv. Men kan fint ringes eller hun komme til meg dersom hun har noe på hjertet. Så frem til at det går under hennes premisser på en måte.
 

andre venninna bruker meg stort sett som søppeldunk. Hun har sykt mye psykiske plager å sliter med å holde på venner og holder på å miste familien sin pga ustabilitet. Å alt lesses over på meg! Hun kan i timesvis snakke om seg selv og sitt, å veldig lite tid til å høre om meg og mitt. 

 

jeg skjønner jo at jeg egentlig burde kvitte meg med de, for å få en mere stabil og positiv hverdag! For jeg blir enormt utkjørt og sliten av det. Men sitter langt inne.. hva gjør dere med slike mennesker som bare tapper deg?

Anonymkode: e76ec...511

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Man slutter å ta kontakt med dem og sier at det ikke passer når de spør. Så sklir vennskapet ut etter hvert. 

Anonymkode: bf2fc...bba

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du MÅ jo ikke holde på vennskapene. Hun første høres ut som at alt skal være på hennes premisser. Hun andre, er det veldig tunge psykiske plager? i så fall må du unngå å bli psykologen hennes. Snakker dere kun om henne? har du forsøkt å si noe? jeg fikk beskjed en gang fra en veninne, at hun orket ikke høre om en hobby jeg var totalt oppslukt av🥴Ble litt irritert og flau, men når jeg fikk tenkt litt på det så innså jeg at hun hadde rett. Og vi er like gode venner i dag😊Kanskje bedre, da vi begge har blitt tryggere på at det er greit å si fra om slike ting.

Anonymkode: 80806...7ef

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

 

mulig det er bare jeg som er hårsår å deppa🙈 men kjenner sånn på en urettferdig behandling av 2 venner, som jeg faktisk er med ganske så mye med.

 

ene venninna kan bare når det passer henne, alltid når jeg spør, så passer det kanskje 1 av 10 ganger. Men når det passer henne, så kjenner ikke hun sin besøkstid å kan være til meg i 10 timer i strekk. Alltid korte og defuse svar hvis jeg spør hvordan det går osv. Men kan fint ringes eller hun komme til meg dersom hun har noe på hjertet. Så frem til at det går under hennes premisser på en måte.
 

andre venninna bruker meg stort sett som søppeldunk. Hun har sykt mye psykiske plager å sliter med å holde på venner og holder på å miste familien sin pga ustabilitet. Å alt lesses over på meg! Hun kan i timesvis snakke om seg selv og sitt, å veldig lite tid til å høre om meg og mitt. 

 

jeg skjønner jo at jeg egentlig burde kvitte meg med de, for å få en mere stabil og positiv hverdag! For jeg blir enormt utkjørt og sliten av det. Men sitter langt inne.. hva gjør dere med slike mennesker som bare tapper deg?

Anonymkode: e76ec...511

Man bytter sakte men sikkert beite. Er det ingen andre positive mennesker du kan være med? For å si det enkelt; bytt de ut :) Og minimer kontakten. Noen er greit å ha i små doser. 

Anonymkode: cb989...33c

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kjenner meg godt igjen i enveiskjørt vennskap - jeg har «alltid» tatt kontakt men nå lar jeg være. Det gjør det ganske tydelig at jeg ikke er en prioritet så hvorfor skal jeg prioritere de da? 
Håper du finner ut av det - det er vanskelig men plutselig kjenner du hva som føles rett for deg. Lykke til! 

Anonymkode: 54f77...4ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis du tenker over hva du skrev i HI ts…»hva gjør dere med slike mennesker som bare tapper dere?» 

Hvis det ikke «gir» deg noe, er det noe å holde på? 
bare litt innspill fra hvordan jeg selv måtte snu tankegangen 

Anonymkode: 54f77...4ad

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...