Følelsen av enveiskjørt vennskap

[AnonymBruker]

Hei,

 

mulig det er bare jeg som er hårsår å deppa🙈 men kjenner sånn på en urettferdig behandling av 2 venner, som jeg faktisk er med ganske så mye med.

 

ene venninna kan bare når det passer henne, alltid når jeg spør, så passer det kanskje 1 av 10 ganger. Men når det passer henne, så kjenner ikke hun sin besøkstid å kan være til meg i 10 timer i strekk. Alltid korte og defuse svar hvis jeg spør hvordan det går osv. Men kan fint ringes eller hun komme til meg dersom hun har noe på hjertet. Så frem til at det går under hennes premisser på en måte.
 

andre venninna bruker meg stort sett som søppeldunk. Hun har sykt mye psykiske plager å sliter med å holde på venner og holder på å miste familien sin pga ustabilitet. Å alt lesses over på meg! Hun kan i timesvis snakke om seg selv og sitt, å veldig lite tid til å høre om meg og mitt. 

 

jeg skjønner jo at jeg egentlig burde kvitte meg med de, for å få en mere stabil og positiv hverdag! For jeg blir enormt utkjørt og sliten av det. Men sitter langt inne.. hva gjør dere med slike mennesker som bare tapper deg?

Anonymkode: e76ec...511

[AnonymBruker]

Man slutter å ta kontakt med dem og sier at det ikke passer når de spør. Så sklir vennskapet ut etter hvert. 

Anonymkode: bf2fc...bba

[AnonymBruker]

Du MÅ jo ikke holde på vennskapene. Hun første høres ut som at alt skal være på hennes premisser. Hun andre, er det veldig tunge psykiske plager? i så fall må du unngå å bli psykologen hennes. Snakker dere kun om henne? har du forsøkt å si noe? jeg fikk beskjed en gang fra en veninne, at hun orket ikke høre om en hobby jeg var totalt oppslukt av🥴Ble litt irritert og flau, men når jeg fikk tenkt litt på det så innså jeg at hun hadde rett. Og vi er like gode venner i dag😊Kanskje bedre, da vi begge har blitt tryggere på at det er greit å si fra om slike ting.

Anonymkode: 80806...7ef