Dårlige kunnskaper om mathygiene

[Gjest Gjest]

Har vi for dårlige kunnskaper om mathygiene og holdbarhet på mat? Og med "vi" mener jeg nordmenn på generellt grunnlag, ikke enkeltbrukere av KG.

De fleste av oss kjenner vel tilfellene av e-coli-bakterier som har gjort flere barn svært syke. "Synderen" er så langt ikke funnet vil jeg påstå, men det har nå blitt sagt en del om at man ikke må skjære i rått kjøtt, for deretter å skjære opp salat som skal spises rå, og bruke samme kniv, skjærebrett og uten å vaske hendene i mellom. (Dette lærte vi på heimkunnskapstimene på skolen for 20 år siden. Gjør man ikke det lengre?)

Jeg registrerer også at det finnes mange oppfatninger av hvordan man håndterer mat, og grensene for når vi mener mat kan oppbevares og fortsatt spises. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...0entry2964291

Det samme gjelder f.eks for friske egg, som i kjøleskap kan oppbevares og trygt brukes flere måneder etter datostemplingen. (Min egen erfaring). Samtidig vet jeg om flere som ganske panisk kaster egg samme dag som datostemplingen er nådd.

Jeg lurer på hvorfor det er slik.

Har vi for dårlige kunnskaper? Hvem har ansvar for å lære oss?

Og til sist: Er det velferdssamfunnet som gjør oss slik at vi kaster mye mat fordi den går ut på dato og vi ikke har fått brukt opp maten?

[Susan Sto Helit]

Tror endel kun ser datostempling, og ikke tenker så mye over hva innholdet i maten egentlig er. Datostemplingen er da egentlig bare "siste salgsdag" for butikken?

Dette med egg sto da på en lapp som fulgte med eggekartongen rett etter at Norge måtte rette seg etter EU's regelverk, som sier at egg er ferskvare. (P.g.a. salmonellafare, mener jeg å huske.)

Nå har vi ikke salmonella i Norge, og norske egg kan derfor spises ganske rå opptil flere mnd. etter stemplingsdato. (Utenlandske bør gjennom kokes/stekes)

Dette med samme kniv og skjærefjøl husker jeg ingenting av fra skolen. Men har nå fått det med meg i ettertid.

Jeg tror en av grunnene til at folk ikke lenger kjenner til det som var "allmennkunnskap" tidligere er statens enorme behov for å beskytte oss mot oss selv. Det er utrolig hva vi slipper å forholde oss til idag. (som holdbarhet på mat.)

Jeg har ingen anelse om hvor lenge en biff som IKKE er datostemplet kan/bør ligge i kjøleskapet. For ikke å snakke om i fryseren. Skjønner at den har ligget for lenge når den er tørr og grå i kantene, men hvor lang tid bruker den på å komme dit?

Synes vi burde lært mer om dette, og mindre om "viktigheten av å ikke kaste grønnsaksvannet når grønnsakene ble kokt uten skall".

[Gjest Elfrida]

Hvis man har laget en del mat fra grunnen av kommer man langt med syn og lukt i forhold til å vurdere matvarer mener jeg.

Man skal ikke se seg blind på holdbarhetsdatoen. Er melka sur så er den sur, og hvis den er frisk merker man jo det, samme hvilken dato som står på kartongen. Frisk og slapp salat, friskt og surt kjøtt, det er ikke vanskelig i det hele tatt, og blir lettere hvis man øver seg på å vurdere maten når man står i butikken.

Det er vanvittig hva som bys fram i fiskedisken og grønnsaksdisken som 'ferskt' enkelte ganger, så man må være litt påpasselig, og det tror jeg nok de fleste er.

Og det med å skille kjøkkenredskaper som man bruker til kjøtt kontra salat er en lur ting å vite. Jeg kan ikke huske om vi lærte det på skolen, men det er ganske godt innprenta i meg, så jeg må ha lært det et sted. Jeg synes å huske at vil lærte noe om mathygiene, oppbevaring av mat og hvordan vaske opp. Sånne ting.

I hvert fall - til hjemmebruk tror jeg man altså kommer langt med å bruke nesa og øynene når man vurderer holdbarheten på mat.

Oppbevaring og gjenoppvarming av matrester er et annet kapittel, og her syndes det mye tror jeg. Rask nedkjøling og skikkelig oppvarming er stikkord.

[Gjest gjest1]

til hjemmebruk tror jeg man altså kommer langt med å bruke nesa og øynene når man vurderer holdbarheten på mat.

←

Dette har vært min enkle leveregel, og jeg har liten lyst til å forandre på det. Det har jo gått bra så langt!!

Jeg må si jeg synes det høres ganske hysterisk ut å skille kjøttkniv fra salatkniv. Har vi virkelig kommet så langt - Er kjøttet vi spiser nå for tiden virkelig blitt så farlig at vi ikke engang bør ta på det uten å vaske hendene grundig ETTERPÅ??

Jeg skjønner bedre og bedre de som blir vegetarianere...

[Gjest Gjest]

Dette har vært min enkle leveregel, og jeg har liten lyst til å forandre på det. Det har jo gått bra så langt!! 

Jeg må si jeg synes det høres ganske hysterisk ut å skille kjøttkniv fra salatkniv. Har vi virkelig kommet så langt -  Er kjøttet vi spiser nå for tiden virkelig blitt så farlig at vi ikke engang bør ta på det uten å vaske hendene grundig ETTERPÅ??

Jeg skjønner bedre og bedre de som blir vegetarianere...

←

Jeg er ikke hysterisk i det hele tatt, og bryr meg mindre om datostempling enn om maten ser spiselig ut, men akkurat når det gjelder rått kjøtt er det en god regel det med kniv/skjærefjøl. Så lenge det ikke er kjøtt du uansett ville eller kunne spist rått (biff tartar, sushi o.l) ville jeg vasket av kniven og fjøla (eller brukt en annen). Kjøtt er tross alt kommet fra dyr, og det ER en _liten_ risiko for at kjøttet kan inneholde tarmbakterier. Disse bakteriene sprer vi videre til salaten om vi ikke vakser hendene, og i motsetning til kjøttet er det sjelden vi steker/koker salaten og dermed dreper bakteriene.

Man vasker hendene når man har vært på do også, selv om jeg personlig ikke har blitt syk de få gangene jeg ikke har hatt mulighet for å vaske dem. Noen hygieneregler er faktisk ganske logiske og enkle og forholde seg til:-) Leger mener ellers at vi i yngre generasjoner har et litt skjevt forhold til dette; mange dusjer flere ganger daglig (noe som rett ut kan være usunt for huden og motstandskraften), mens vi slurver mer med håndhygiene enn besteforeldrene våre...