Hvor mye kan man forvente fra vordende far?

[AnonymBruker]

Er bare 17 uker gravid med har allerede bekkensmerter. Har et barn fra før på snart 3. 

Kjenner jeg savner mer hjelp fra samboeren min. Jeg står opp med barnet hver dag og både leverer og henter i bhg (er sykemeldt pga bekkenplager og svangerskapsdepresjon, pluss svært dårlig søvn, sover maks 5-6 timer). I tillegg er det forventet at jeg handler og går tur med hunden.

I helgen var jeg stort sett alene med barnet fordi far sover halve dagen og den andre halvparten hadde han diverse ærender han ville få gjort. 

Om jeg klager eller sier jeg er sliten og ikke orker ta alt hjemme får jeg til svar at han er mer sliten. For å være ærlig kan jeg ikke skjønne hvordan han er mer sliten. Han mener siden han jobber og jeg ikke jobber er det automatisk at han er mer sliten og at jeg må ta mer hjemme.

Kjenner jeg savner litt omsorg. Blir så lei meg. Virker liksom ikke som det betyr noe om jeg har det bra, skal bare pushe meg til det ytterste hele tiden.

Det verste er at dette svangerskapet ikke var planlagt og det var HAN som trumfet igjennom at jeg skulle beholde. 

Er det ikke vanlig at mennene ønsker godt for kvinnen som bærer deres barn? Jeg føler meg bare som søppel som maser.

Anonymkode: f8f4b...9d1

[AnonymBruker]

Dette blir nok ikke å endre seg når barnet er ute. Å sove bort familietid i helgene er ikke innafor om man ellers er frisk. Det virker som at dere kommuniserer veldig dårlig. Ville bedt om samtale hos familievernkontor eller liknende. 

Anonymkode: 72017...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette blir nok ikke å endre seg når barnet er ute. Å sove bort familietid i helgene er ikke innafor om man ellers er frisk. Det virker som at dere kommuniserer veldig dårlig. Ville bedt om samtale hos familievernkontor eller liknende. 

Anonymkode: 72017...e8c

Vi hadde masse fvk forrige runde. Endte med at han nektet å være med.

Anonymkode: f8f4b...9d1

[AnonymBruker]

Han er søppel, ikke du. Selvsagt skal han avlaste deg. Samboeren min gjorde absolutt alt i hjemmet og med storebroren sist jeg var utslått med bekkenløsning.

Anonymkode: 02a5d...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi hadde masse fvk forrige runde. Endte med at han nektet å være med.

Anonymkode: f8f4b...9d1

Forrige "runde" med hva da?

Anonymkode: ec5ca...225

[AnonymBruker]

Uff! Har selv vært en runde gjennom med svangerskapskvalme og bekkenløsning. Lå stortsett utslått på sofa den siste tiden. Samboeren min gjorde ALT: handlet, laget middag, tok seg av barnet vi allerede har ++

Selvfølgelig må mannnen din tar over. Du er sykemeldt av en grunn!

Anonymkode: 68d9d...d64

[AnonymBruker]

Det høres ut som han er veldig glad i deg. Han ønsker deg alt godt. Det er viktig for han at dere begge deler på, og får nok hvile. 

Det må være så trygt å ha en slik partner. En partner du kan stole på. 

 

Anonymkode: 7fe49...7da

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 31, er sykemeldt med bekkenløsning jeg også. Jeg gjør det jeg orker og klarer i løpet av dagen, så gjør han resten. Skulle bare mangle 😅 noen dager klarer jeg mer, andre dager mindre. Var nede for telling med en infeksjon i en ukes tid, da gjorde han mer eller mindre alt. Han er også sliten, men vi er jo et team. Jeg bidrar når jeg klarer, akkurat nå er vi i en periode hvor han må gjøre mer enn meg. Om noen måneder er det kanskje motsatt og jeg kommer til å gjøre mer enn han. 
 

Synes samboeren din er usympatisk for å være ærlig, hadde reagert kraftig om min hadde oppført seg sånn, forstår godt at du reagerer. 

Anonymkode: 8ac16...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forrige "runde" med hva da?

Anonymkode: ec5ca...225

Var det et klokt valg å starte på runde to med tanke på erfaringer fra forrige runde?

Må vel nesten regne med å ta konsekvensen av valget selv da.

Anonymkode: 88812...8ba

[AnonymBruker]

Hvor finner folk disse sjarmørene? 

Anonymkode: d768b...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er bare 17 uker gravid med har allerede bekkensmerter. Har et barn fra før på snart 3. 

Kjenner jeg savner mer hjelp fra samboeren min. Jeg står opp med barnet hver dag og både leverer og henter i bhg (er sykemeldt pga bekkenplager og svangerskapsdepresjon, pluss svært dårlig søvn, sover maks 5-6 timer). I tillegg er det forventet at jeg handler og går tur med hunden.

I helgen var jeg stort sett alene med barnet fordi far sover halve dagen og den andre halvparten hadde han diverse ærender han ville få gjort. 

Om jeg klager eller sier jeg er sliten og ikke orker ta alt hjemme får jeg til svar at han er mer sliten. For å være ærlig kan jeg ikke skjønne hvordan han er mer sliten. Han mener siden han jobber og jeg ikke jobber er det automatisk at han er mer sliten og at jeg må ta mer hjemme.

Kjenner jeg savner litt omsorg. Blir så lei meg. Virker liksom ikke som det betyr noe om jeg har det bra, skal bare pushe meg til det ytterste hele tiden.

Det verste er at dette svangerskapet ikke var planlagt og det var HAN som trumfet igjennom at jeg skulle beholde. 

Er det ikke vanlig at mennene ønsker godt for kvinnen som bærer deres barn? Jeg føler meg bare som søppel som maser.

Anonymkode: f8f4b...9d1

Har gjort nøyaktig det samme, uplanlagt og han ville beholde mens jeg var usikker. Stått alene fra jeg var i fødsel. 6 mnd nå, ikke fått sovet ekstra en eneste natt. 

Anonymkode: f5b34...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor finner folk disse sjarmørene? 

Anonymkode: d768b...fce

Ikke sant. 

Så sitter det single menn og hater kvinner, fordi de mener vi stiller for høye krav...

Anonymkode: 7fe49...7da

[AnonymBruker]

Hadde en sånn mann selv tidligere. Det jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes i ettertid er at jeg burde flyttet ut og byttet adresse mens jeg var gravid og ikke etterpå, da hadde jeg hatt foreldreansvar alene og sluppet mye styr pga det. 

Slike menn endrer seg ikke. De blir verre. Jeg trodde på tidspunktet at jeg trengte han og ikke ville klare meg uten. I virkeligheten fikk jeg mer overskudd og tid uten, rett og slett fordi han var som et stort tredje barn å ta hensyn til istedenfor en partner som ville vårt felles beste. 

Mindre rot, mindre uro, mindre frustrasjon, bedre stemning i hjemmet og mer overskudd grunnet det tidligere nevnte fikk meg i ettertid til å se at jeg burde gått mye tidligere. Slike menn endrer seg ikke og nei, de ønsker deg ikke ditt beste, de ønsker enkleste vei for seg selv. Også når det går på bekostning av deg og barna.

Anonymkode: 98a95...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi hadde masse fvk forrige runde. Endte med at han nektet å være med.

Anonymkode: f8f4b...9d1

Du vet jo at du ikke kan forvente noe mer av denne mannen. Selvfølgelig vil han ikke mirakuløst endre seg bare fordi du er blitt gravid på nytt. Om noe vil det bli enda verre, fordi han blir enda mer sliten og er samtidig egoistisk nok til å ikke ta hensyn til at du også er sliten og har dine utfordringer. Dette vet du, du kjenner jo denne mannen godt, så da vet du også at du ikke kan forvente noe mer av denne mannen, for det gidder han jo ikke. Og når han ikke engang gidder/ser behovet for å ta i mot veiledning fra fvk vil han neppe gjøre de store endringene i positiv retning de første årene iallfall. 
 

Du får med andre ord ikke endret han, uavhengig hvilke svar du får her om hva du kan forvente av en vordene far. Det eneste du kan gjøre er å endre din situasjon eller din tanker og følelser rundt situasjonen. Du kan f.eks. velge å bli hos mannen din, men da bør du jobbe med å godta situasjonen som den er, ellers kommer du til å slite deg ut med frustrasjon og negative følelser rundt manglende omsorg og støtte fra mannen. Et annet alternativ er f.eks å gå fra mannen, men det er jo heller ikke bare enkelt med to små barn.

Anonymkode: dd6fa...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forrige "runde" med hva da?

Anonymkode: ec5ca...225

Svangerskap og barsel.

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er i uke 31, er sykemeldt med bekkenløsning jeg også. Jeg gjør det jeg orker og klarer i løpet av dagen, så gjør han resten. Skulle bare mangle 😅 noen dager klarer jeg mer, andre dager mindre. Var nede for telling med en infeksjon i en ukes tid, da gjorde han mer eller mindre alt. Han er også sliten, men vi er jo et team. Jeg bidrar når jeg klarer, akkurat nå er vi i en periode hvor han må gjøre mer enn meg. Om noen måneder er det kanskje motsatt og jeg kommer til å gjøre mer enn han. 
 

Synes samboeren din er usympatisk for å være ærlig, hadde reagert kraftig om min hadde oppført seg sånn, forstår godt at du reagerer. 

Anonymkode: 8ac16...523

Var sånn jeg skulle ønske det var her også, men dersom jeg ikke gjør tingene blir det ikke gjort. Om hunden ikke er luftet, kommer ikke mannen til å gjøre det og det ender med at jeg må tvinge meg ut sent på kvelden når jeg innser at det ikke blir gjort. Hunden må jo luftes uansett om jeg har vondt.

Jeg har reagert kraftig. Kjeftet og grått, men det er som å snakke til en gråstein.

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Var det et klokt valg å starte på runde to med tanke på erfaringer fra forrige runde?

Må vel nesten regne med å ta konsekvensen av valget selv da.

Anonymkode: 88812...8ba

Nei. Jeg ville ta abort, ble gravid på pille. Men, mannen ville så absolutt ha dette barnet. Var overlykkelig og lovte gull og grønne skoger. Jeg var tydelig på at hvis jeg skulle beholde måtte han endre seg fordi jeg tåler ikke en gang til med å være så dårlig både fysisk og psykisk som jeg blir av graviditet og null forståelse fra han.

Det skulle bli helt annerledes denne gangen mente han.

Mulig jeg er dum, men abort er et vanskelig valg og hvertfall når mitpartrn er så imot. Vet jeg hadde gått høre det resten av livet, hvilket hadde gjort det veldig vondt for meg også.

Anonymkode: f8f4b...9d1

[AnonymBruker]

Du får fortelle han at dersom han er like sliten som deg, av BARE JOBB, så må han snarest mulig komme seg til lege og få en utredning. For du er jo faktisk så sliten at legen din har sykmeldt deg. 

Et annet alternativ er at du snakker med legen din om at det å være sykmeldt og være hjemme, ikke gir deg nødvendig hvile. Fordi mannen din da forventer at du er fulltids hjemmeværende husmor. Legen din vil da kanskje vurdere om det er andre alternativer for at du skal få den hvilen/hjelpen du trenger, som innlegging på sykehus. 
Og om du er innlagt på sykehus, så må jo faktisk han ta seg av det barnet dere har, og huset, og hunden. For da er jo ikke du der. 

Du har ikke en mor eller svigermor du kan reise til og få litt avlastning? Altså at du får hvile, mens bestemor tar seg av det barnet dere har? Så får mannen klare seg selv og hunden en stund.

Jeg ville forresten ikke gjort mer enn det som var absolutt nødvendig for at jeg og barnet hadde det bra. 
Altså kun vasket mine og barnets klær, kun vasket opp det vi trenger for å lage/spise mat. 
Kun laget enkel mat til meg og barnet. 
Og sovet alle timer barnet ikke var hjemme eller sov. 

Det er utrolig slitsomt å produsere et menneske, og ditt viktigste fokus er deg selv og barna akkurat nå. 

Anonymkode: 70651...55f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Var det et klokt valg å starte på runde to med tanke på erfaringer fra forrige runde?

Må vel nesten regne med å ta konsekvensen av valget selv da.

Anonymkode: 88812...8ba

Disse mennene er utrolig flinke til å komme med lovnader om bedring og endring. Tro meg. 

Anonymkode: f5b34...161

[AnonymBruker]

Sa til eksen "Jeg har fått en baby og det må jeg ta ansvar for." Så det føles som bare min baby. 

Anonymkode: f5b34...161

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Vi planla to tette, han ønsker seg gjerne barn så er ikke det at han ikke vil bli far. Han sover mye, må hvile mye, han hadde nattevaktstilling inntil nylig, og klart det er slitsomt. Men han sov 7 timer etter nattevakt og så 4 timer på aften. Når han hadde fri sov han 8-9timer på natt, og litt på aften. Jeg har ligget på ca 3-5 timer søvn i døgnet gjennomsnittlig i svangerskapet. Hatt kraftig bekkenløsning og ansvar for hus og hjem, og vår gutt på snart 2 år. I julen hadde jeg så vondt at jeg ikke klarte å gå normalt, da sa han at han ikke helt viste om han trodde på at jeg hadde så vondt. Men han har vært "syk" hele tiden, klaget på vondt over alt, feber når han absolutt ikke har feber, går å hoster ut i luften uten å holde seg for munnen når han faktisk er syk. Han har nesten bare pratet om jobb og hvor fælt det er, byttet jobb heldigvis, men jeg hørte på alt han hadde å fortelle, når jeg hadde behov for å prate om noe avviste han meg og sier at det er min greie og han ikke bryr seg/viste hva han kunne bidra med. Han har ikke orket å gi noe omsorg, greit nok jeg klarer meg selv, men har bidratt til at vi er på et litt rart sted i forholdet. Tror det kan reddes, men akkurat nå vil jeg helst ikke ha han med på fødsel eller noe. Jeg kastet opp pga smerter for litt siden, da måtte han gå å legge seg pga hodepine. Når jeg hadde hodepine her om dagen pga muskelknute kunne han ikke massere fordi han hadde hostet i 4 uker og var sliten. 

Sånn var han ikke i forrige svangerskap, men endret seg etter eldste ble født. Jeg har klikket på han flere ganger. Jeg nekter å la det skure og gå uten si noe. Har gitt han beskjed om å begynne å ta vare på egen helse og skjerpe seg. For dette gidder jeg ikke. 

Anonymkode: e63cc...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Svangerskap og barsel.

 

Var sånn jeg skulle ønske det var her også, men dersom jeg ikke gjør tingene blir det ikke gjort. Om hunden ikke er luftet, kommer ikke mannen til å gjøre det og det ender med at jeg må tvinge meg ut sent på kvelden når jeg innser at det ikke blir gjort. Hunden må jo luftes uansett om jeg har vondt.

Jeg har reagert kraftig. Kjeftet og grått, men det er som å snakke til en gråstein.

 

Nei. Jeg ville ta abort, ble gravid på pille. Men, mannen ville så absolutt ha dette barnet. Var overlykkelig og lovte gull og grønne skoger. Jeg var tydelig på at hvis jeg skulle beholde måtte han endre seg fordi jeg tåler ikke en gang til med å være så dårlig både fysisk og psykisk som jeg blir av graviditet og null forståelse fra han.

Det skulle bli helt annerledes denne gangen mente han.

Mulig jeg er dum, men abort er et vanskelig valg og hvertfall når mitpartrn er så imot. Vet jeg hadde gått høre det resten av livet, hvilket hadde gjort det veldig vondt for meg også.

Anonymkode: f8f4b...9d1

Det er dette du må jobbe med. 
Det å forstå at ved å tvinge deg til å gjøre noe du egentlig ikke orker, fordi mannen ikke har gjort det, er å tilrettelegge for at han slipper å gjøre oppgaver, og slipper å ta konsekvensen av at han ikke gjør dem. 

Hva skjer om hunden ikke luftes? 
Og hvorfor er det DITT ansvar å gjøre det, hvis mannen ikke mener det er nødvendig?
Er det han eller du eller begge som ville ha hund? (Siden han åpenbart mener den er bare ditt ansvar.) 

Hva bidrar egentlig denne mannen med av positive ting i ditt og barnets liv? 
Hvordan vil ditt liv bli dårligere om du flytter fra han? 

Det høres jo ut som om han manipulerer deg til å gjøre som han vil. Slik at han slipper unna med alt, og du blir syndebukken. 

 

Hva skjer om du forteller far at han må hente i barnehagen, og du ikke henter. 
Og gir beskjed til barnehagen om at du har bekkensmerter, og er sykmeldt, og at det er far som har ansvaret for å hente. (Og at de må ringe han hvis det er noe.) 
 

Anonymkode: 70651...55f