St. Sunniva skole, erfaringer?

[AnonymBruker]

 

Hei! 😊 

Er det noen som har erfaring med St. Sunniva skole i Oslo? 😊

Vi vurderer å søke barna våre dit. Vi er ikke selv kristne, men liker godt de kristine verdier og har hørt godt om skolen. 

 

 

Anonymkode: 9e9b2...501

[AnonymBruker]

Ikke personlig, men flere kjente som har/har hatt barna der.

Faglig høyt nivå, godt sosialt miljø. Bedre alternativ enn mange av de offentlige sentrumsskolene for folk som bor lokalt.

Høy minoritetsandel, men pga skolepenger og aktivt skolevalg forholdsvis ressurssterk demografi. Utskiftingen av elever er nok noe høyere enn i gjennomsnittsskolen. 

Anonymkode: f4d20...463

[AnonymBruker]

Jeg gikk der hele barne- og ungdomsskolen. Morgenbønn og bønn for maten, samt en gudstjeneste eller messe her og der. Noe mer kristendomsundervisning enn andre skoler, tror jeg, men jeg gikk jo da ikke i vanlig offentlig skole før videregående.

Jeg opplevde det likevel som lite misjonerende. Jeg er ikke religiøs, jeg er ikke engang døpt (hverken i statskirken eller noen katolsk kirke) og har igrunn mye religion i vrangstrupen. Det var likevel aldri noe vanskelig for meg på St. Sunniva, og jeg opplevde ikke at elevene selv brydde seg noe særlig om religion. Jeg vil anslå at cirka halvparten var katolikker da jeg gikk der, og jeg visste hvem, men da først og fremst pga. navn og landbakgrunn og ikke holdninger.

Som den over meg sier er det en svært høy minoritetsandel, og samtidig også stort sett forholdsvis ressurssterke foreldre med ulike bakgrunner. Det var spesielt mange med polsk og filippinsk bakgrunn da jeg gikk der. Jeg vil ikke si det var spesielt elitepreget, foreldrene hadde alle slags bakgrunner og jobber. Jeg fikk likevel inntrykk av at de fleste hadde enten ressurssterke foreldre og/eller foreldre som hadde tatt et så bevisst valg om at de skulle gå på akkurat St. Sunniva (og noen kanskje også forsaket litt for å få det til) at de fulgte litt ekstra godt opp.

En ting jeg tenkte lite over den gang, men har tenkt mer over i ettertid, var betydningen av at klassen bodde spredt rundt i hele Oslo. Et par bodde til og med utenfor kommunegrensen. Det var noen i nærheten, for all del, men det innebar litt mer frem og tilbake og kjøring og henting for foreldre etter besøk hos folk i klassen. Bare ta det med i beregningen: Dere kan f.eks. måtte velge mellom å kjøre barna langt til fotballtrening, hvis alle i klassen på St. Sunniva samler seg rundt ett lag, eller oppleve at alle de andre på fotballaget går på de samme 1-2-3 skolene mens ditt barn er alene om å gå på St. Sunniva. Jeg opplevde ikke at det gjorde noe særlig, men det var litt ekstra logistikk forbundet med både bursdager, fritidsaktiviteter og helt vanlig "være med hjem etter skolen". Så var det for all del en noe høyere tetthet av elever som bodde i noenlunde nærhet også, særlig blant oss ikke-katolske.

Jeg tror nok mange ser for seg at en katolsk privatskole, selv i Norge, er betydelig både særere og strengere enn det St. Sunniva faktisk er. Jeg opplevde aldri at det var spesielt streng disiplin. Det var ikke musestille og total orden i timene der heller. Så skal det sies at jeg likevel, da jeg begynte på en offentlig VGS, nok tenkte at det var enda mer kaos enn det jeg var vant til.

Anonymkode: 0b7be...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg gikk der hele barne- og ungdomsskolen. Morgenbønn og bønn for maten, samt en gudstjeneste eller messe her og der. Noe mer kristendomsundervisning enn andre skoler, tror jeg, men jeg gikk jo da ikke i vanlig offentlig skole før videregående.

Jeg opplevde det likevel som lite misjonerende. Jeg er ikke religiøs, jeg er ikke engang døpt (hverken i statskirken eller noen katolsk kirke) og har igrunn mye religion i vrangstrupen. Det var likevel aldri noe vanskelig for meg på St. Sunniva, og jeg opplevde ikke at elevene selv brydde seg noe særlig om religion. Jeg vil anslå at cirka halvparten var katolikker da jeg gikk der, og jeg visste hvem, men da først og fremst pga. navn og landbakgrunn og ikke holdninger.

Som den over meg sier er det en svært høy minoritetsandel, og samtidig også stort sett forholdsvis ressurssterke foreldre med ulike bakgrunner. Det var spesielt mange med polsk og filippinsk bakgrunn da jeg gikk der. Jeg vil ikke si det var spesielt elitepreget, foreldrene hadde alle slags bakgrunner og jobber. Jeg fikk likevel inntrykk av at de fleste hadde enten ressurssterke foreldre og/eller foreldre som hadde tatt et så bevisst valg om at de skulle gå på akkurat St. Sunniva (og noen kanskje også forsaket litt for å få det til) at de fulgte litt ekstra godt opp.

En ting jeg tenkte lite over den gang, men har tenkt mer over i ettertid, var betydningen av at klassen bodde spredt rundt i hele Oslo. Et par bodde til og med utenfor kommunegrensen. Det var noen i nærheten, for all del, men det innebar litt mer frem og tilbake og kjøring og henting for foreldre etter besøk hos folk i klassen. Bare ta det med i beregningen: Dere kan f.eks. måtte velge mellom å kjøre barna langt til fotballtrening, hvis alle i klassen på St. Sunniva samler seg rundt ett lag, eller oppleve at alle de andre på fotballaget går på de samme 1-2-3 skolene mens ditt barn er alene om å gå på St. Sunniva. Jeg opplevde ikke at det gjorde noe særlig, men det var litt ekstra logistikk forbundet med både bursdager, fritidsaktiviteter og helt vanlig "være med hjem etter skolen". Så var det for all del en noe høyere tetthet av elever som bodde i noenlunde nærhet også, særlig blant oss ikke-katolske.

Jeg tror nok mange ser for seg at en katolsk privatskole, selv i Norge, er betydelig både særere og strengere enn det St. Sunniva faktisk er. Jeg opplevde aldri at det var spesielt streng disiplin. Det var ikke musestille og total orden i timene der heller. Så skal det sies at jeg likevel, da jeg begynte på en offentlig VGS, nok tenkte at det var enda mer kaos enn det jeg var vant til.

Anonymkode: 0b7be...34e

Men hvor lenge siden er det du gikk der? Oslo har fått veldig mange fler katolikker siste 10-15 år. 

Anonymkode: 65d9f...19f

[Sariou]

Samboeren min jobbet der for ikke mange år siden, på ungdomstrinnet. Det var høy "hvilken film kan vi se"-faktor blant lærerne, og likevel strengere bruk av IKT enn i offentlig skole. Trinnet var fullstendig kaos, og de fikk ikke reise på Roma-turen som 10. trinn normalt er på hvert år. Men slik kan det jo være på hvilken som helst skole. Det som er typisk for en del privatskoler er at foreldrene søker barna sine dit etter at det har gått skeis i den skolen de tilhører, så det er generelt høyere andel elever med utfordringer der enn i offentlig skole. Men det spørs også hva man sammenligner med, pluss at er en forskjell på elever med utfordringer og ressurssvake kontra ressurssterke foreldre. På grunn av betalingen, må man ha et visst nivå av ressurser for å gå der.

Endret 2 timer siden av Sariou

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men hvor lenge siden er det du gikk der? Oslo har fått veldig mange fler katolikker siste 10-15 år. 

Anonymkode: 65d9f...19f

Jeg gikk ut for over ti år siden, men har familie og naboer med barn der ennå. Oslo har fått veldig mange flere katolikker, ja, så det er veldig mye mulig andelen har økt ytterligere. De jeg kjenner (med barn) som går der nå er likevel helnorske og ikke katolikker og veldig langt fra alene om det.

Anonymkode: 0b7be...34e