Samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Samboer og jeg skal gå fra hverandre. Det er ikke et pent brudd da det innebærer utroskap over en lengre periode. Vi har tre unger.
Det er jeg som må flytte av grunner. Alt er kaos i hodet mitt nå. Vet ikke hvor jeg skal begynne og han gjør lissom ingenting for at vi skal komme oss videre han heller. Det er så mye tanker på en gang. Vi har vært på FVK men han sa nesten ingenting der og vi kom ikke ut derfra med en avtale heller. Han har noen helseutfordringer så for han er det sikkert greit at vi bor sammen enda så jeg hjelper han på et vis. Boligen vi bor i eier vi ikke sammen, men vi har en utleieleilighet vi eier sammen hvor mine penger er bundet. Denne skal selges men det tar han ikke tak i heller.
 

Noen som bare kan hjelpe meg med en form for oppskrift for hvor jeg begynner? Alt er så kaotisk for meg nå at jeg klarer ikke å skjønne hvor jeg skal begynne, og da har jeg lite lyst til at han skal kunne dra nytte av at jeg bor her også.

Anonymkode: 2a5a1...ab1

[AnonymBruker]

-Se over økonomien, vurder leie vs. kjøpe.

-Bestill takst på utleieleiligheten. 

-Kontakt banken dersom aktuelt med boliglån. 

-Finn bolig.

-Skriv utkast til samværsavtale og presenter for far. 

 

Anonymkode: 50684...607

[AnonymBruker]

Uff. Det burde vært en oppskrift for slikt som dette. Høres slitsomt ut at han ikke tar tak. Er set han som var utro? Vil han egebtlig ikke dette bruddet?
 

Angående avtale: det kan du skrive (Google samværsavtale) et forslag på, og sende ham. Eventuelt kan dere diskutere det forslaget neste gang på familievernkontoret. 

Bestill megler til utleieleiligheten. Han trenger ikke gjøre det. 
 

Snakk med banken. De er vant til dette. De kan gi deg et overslag på hvor mye du kan få i lån (vær forberedt på at det i utgangspunktet er lite fordi du har tre barn, men rådgivere kan vise skjønn). 
 

Har du venner eller bekjente du kan alliere deg litt med og få noen råd? 

Anonymkode: 978d7...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uff. Det burde vært en oppskrift for slikt som dette. Høres slitsomt ut at han ikke tar tak. Er set han som var utro? Vil han egebtlig ikke dette bruddet?
 

Angående avtale: det kan du skrive (Google samværsavtale) et forslag på, og sende ham. Eventuelt kan dere diskutere det forslaget neste gang på familievernkontoret. 

Bestill megler til utleieleiligheten. Han trenger ikke gjøre det. 
 

Snakk med banken. De er vant til dette. De kan gi deg et overslag på hvor mye du kan få i lån (vær forberedt på at det i utgangspunktet er lite fordi du har tre barn, men rådgivere kan vise skjønn). 
 

Har du venner eller bekjente du kan alliere deg litt med og få noen råd? 

Anonymkode: 978d7...e66

Han som var utro ja. Hadde et fullt forhold til ei annen stakkars jente.
 

Det er så mye tanker på en gang samtidig som jeg skal fungere som mamma oppi alt. Jeg har foreldre som kan stille som medlåntakere, har de sagt. 
 

Foreldrene mine stiller opp. Venner vet, men jeg syntes det er flaut og fortelle de alt fordi han har vært utro mot meg og nå sitter jeg her i den typiske kvinnefella og mister hodet samtidig fordi det er så mye og holde styr på og som skal ordnes.

Takk for alle råd, tas i mot med mye kjærlighet. Alt har bare slått i mot meg og alt er snudd på hodet. Vi var forlovet og jeg trodde vi skulle begynne planleggingen av bryllupet…

Anonymkode: 2a5a1...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vi har vært på FVK men han sa nesten ingenting der og vi kom ikke ut derfra med en avtale heller. Han har noen helseutfordringer så for han er det sikkert greit at vi bor sammen enda så jeg hjelper han på et vis. Boligen vi bor i eier vi ikke sammen, men vi har en utleieleilighet vi eier sammen hvor mine penger er bundet. Denne skal selges men det tar han ikke tak i heller.
 

Noen som bare kan hjelpe meg med en form for oppskrift for hvor jeg begynner?

Du har med andre meklingsattest. Det er en god start.

Ang utleieleilighetene, så kan du ta tak i dette. Bestill meglere og finn ut hvem dere skal bruke. Ikke vent på at han skal starte prosessen, den kan du starte. Si i fra til han at du har kontakta de og de, og de kommer og ser på leiligheten og kommer med tilbud som vi må ta en avgjørelse på.

Antar den er utleid, da må denne leietakeren kontaktes og informeres om at dere skal selge og at vedkommende må gjøre leilighten klar for bilder og visning og det som skal til.

At det har vært utroskap får så være. Ikke bland det inn i avslutningen av selve forholdet, det er grunnen ja. Men ikke la det farge avgjørelsene deretter. Dere selger utleieleiligheten og finner ut av samværet.

Også må dere finne ut av samvær.

Eier han den dere bor i nå? Må du finne deg et annet sted å bo altså, er det slik å forstå?

Anonymkode: e82d1...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi var forlovet og jeg trodde vi skulle begynne planleggingen av bryllupet…

Anonymkode: 2a5a1...ab1

Vær glad det kom fram nå, og at du slapp å gå gjennom en skilsmisse. Du har ikke noe å være flau over, det er utelukkende han som skal være flau over å kaste bort forholdet på denne måten. Stå kan stå med rak rygg og være stolt over at du ikke finner deg i den slags oppførsel!

Vil ikke si det er typisk kvinnefelle, du har en utleieleilighet dere eier sammen om ikke annet. Du får vel noe ut av den?

Anonymkode: e82d1...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han som var utro ja. Hadde et fullt forhold til ei annen stakkars jente.
 

Det er så mye tanker på en gang samtidig som jeg skal fungere som mamma oppi alt. Jeg har foreldre som kan stille som medlåntakere, har de sagt. 
 

Foreldrene mine stiller opp. Venner vet, men jeg syntes det er flaut og fortelle de alt fordi han har vært utro mot meg og nå sitter jeg her i den typiske kvinnefella og mister hodet samtidig fordi det er så mye og holde styr på og som skal ordnes.

Takk for alle råd, tas i mot med mye kjærlighet. Alt har bare slått i mot meg og alt er snudd på hodet. Vi var forlovet og jeg trodde vi skulle begynne planleggingen av bryllupet…

Anonymkode: 2a5a1...ab1

Det kan være lurt å holde skittetøysoppvasken borte fra venner og nærmiljøet, men jeg råder deg til å velge deg én venn som en alliert. Som du kan lene deg på og rådspørre. Eller foreldrene dine, om du har et nært forhold til dem. Bra du har dem som medlånetakere! 
 

Skammen og selvfølelsen du sitter med, må ta seg ei bolle. Vet det er lett for meg, fremmed på Internett, å si. Men jeg kjenner meg igjen. Du har ingenting å skamme deg for. Men la deg være trist. Sur. Skuffa. Det er dritt. Det kommer også til å gå over. Og en dag skal du danse og flørte igjen (hvis du liker det). 
 

Tips til å pleie deg selv: Skriv ned ting du ønsker å gjøre. Filmer du vil se. Steder du vil oppdage. Mat du vil spise. Husk å være god med deg selv. Lær deg å onanere (om du ikke er god på det fra før). Nyt tiden med barna og bare deg. Prøv å nyte tiden uten. Selv om det er jævlig trist. 

Anonymkode: 978d7...e66

[AnonymBruker]

Hei! Jeg ble ufrivillig separert for et års tid siden. Avdekket også omfattende utroskap fra min mann (pågått over flere år), og han var heller ikke interessert i å få ekteskapet på rett kjøl. Han klarte heller ikke å ta regi på det praktiske rundt bruddet, og ville egentlig bare at jeg skulle ordne alt. Var helt jævlig, og jeg var LANGT nede i månedsvis. Mannen i mitt liv og faren barna mine til mine likte meg ikke lenger, han ville bare komme seg vekk fortest mulig - og la meg stå for oppvasken. Feigt, umodent og veldig idiotisk. 

Til slutt innså jeg at hans manglende evne til å gjøre ord til handling faktisk gav meg en anledning til å ta tilbake litt kontroll på livet, og jeg utnyttet det for å få et best mulig utgangspunkt for meg og barna. Mannen fikk bare klare seg selv, jeg tok ikke ansvar for hans valg og fremtid lenger. Helt konkret gjorde jeg følgende:

- Fikk sykemelding 50 %. Helt avgjørende, for jeg var ikke i stand til å fungere på jobb. Var SM i fem måneder.

-  Tok kontakt med FVK for familieterapi og veiledning. Mannen ville ikke delta, men jeg gikk alene. Var veldig godt å ha proffe og nøytrale sparringspartnere, gjorde meg tryggere i at valgene jeg tok ble best mulig for barna i den situasjonen vi var.

- Kontaktet advokat for hjelp med skifteskisse/fordeling av økonomiske midler. Hadde gratis første time gjennom fagforeningen på jobb, betalte for ca. 10 timer etter det (verdt hver krone).

- Begjærte mekling, og skrev utkastet til foreldresamarbeidsavtale. Ble signert uten innvendinger eller motforslag. Krevde evaluering hver 6. måned de første to årene.

- Søkte separasjon. Sendte inn søknader til NAV.

- Fikk oversikt over min økonomi, og la en plan for de neste 3 - 4 årene. Med hjelp av familien klarte jeg da å kjøpe ut mannen, slik at barna får bo i huset sitt og jeg slapp å selge bolig i et dårlig marked midt i livskrisen. Har det ikke fett, men det går. 

- Ga mannen frist på 2 måneder til å finne ny bolig. Det holdt akkurat, og vi klarte å bo under samme tak i den perioden. Da hadde det første sjokket lagt seg for barna, og vi var sammen om å støtte de.

- Kjøpte meg en kul liten sporty bil og tok grep om mitt eget sosiale liv. Når barna er hos far passer jeg på å ha det gøy med venner eller meg selv. Når barna er hjemme er jeg 100 % dedikert til de. 

- Begynte å trene og legge om kosthold. Gikk ned 25 kilo på 6 måneder, og ser bedre ut en i 20 årene (har passert 40 år). 

Oppsummert: du kan bare styre og ta ansvar for deg selv i den situasjonen du står i. Grip muligheten, men ikke ta forhastede beslutninger. Krev den tiden du trenger. Bruk nettverket ditt, og søk profesjonell hjelp til det du er usikker på. Lykke til! 

Anonymkode: e07ff...df8

[AnonymBruker]

Finn ut av hva slags stønader du eventuelt har krav på slik at du vet hvordan økonomien blir.

 

 

Anonymkode: 7ee14...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei! Jeg ble ufrivillig separert for et års tid siden. Avdekket også omfattende utroskap fra min mann (pågått over flere år), og han var heller ikke interessert i å få ekteskapet på rett kjøl. Han klarte heller ikke å ta regi på det praktiske rundt bruddet, og ville egentlig bare at jeg skulle ordne alt. Var helt jævlig, og jeg var LANGT nede i månedsvis. Mannen i mitt liv og faren barna mine til mine likte meg ikke lenger, han ville bare komme seg vekk fortest mulig - og la meg stå for oppvasken. Feigt, umodent og veldig idiotisk. 

Til slutt innså jeg at hans manglende evne til å gjøre ord til handling faktisk gav meg en anledning til å ta tilbake litt kontroll på livet, og jeg utnyttet det for å få et best mulig utgangspunkt for meg og barna. Mannen fikk bare klare seg selv, jeg tok ikke ansvar for hans valg og fremtid lenger. Helt konkret gjorde jeg følgende:

- Fikk sykemelding 50 %. Helt avgjørende, for jeg var ikke i stand til å fungere på jobb. Var SM i fem måneder.

-  Tok kontakt med FVK for familieterapi og veiledning. Mannen ville ikke delta, men jeg gikk alene. Var veldig godt å ha proffe og nøytrale sparringspartnere, gjorde meg tryggere i at valgene jeg tok ble best mulig for barna i den situasjonen vi var.

- Kontaktet advokat for hjelp med skifteskisse/fordeling av økonomiske midler. Hadde gratis første time gjennom fagforeningen på jobb, betalte for ca. 10 timer etter det (verdt hver krone).

- Begjærte mekling, og skrev utkastet til foreldresamarbeidsavtale. Ble signert uten innvendinger eller motforslag. Krevde evaluering hver 6. måned de første to årene.

- Søkte separasjon. Sendte inn søknader til NAV.

- Fikk oversikt over min økonomi, og la en plan for de neste 3 - 4 årene. Med hjelp av familien klarte jeg da å kjøpe ut mannen, slik at barna får bo i huset sitt og jeg slapp å selge bolig i et dårlig marked midt i livskrisen. Har det ikke fett, men det går. 

- Ga mannen frist på 2 måneder til å finne ny bolig. Det holdt akkurat, og vi klarte å bo under samme tak i den perioden. Da hadde det første sjokket lagt seg for barna, og vi var sammen om å støtte de.

- Kjøpte meg en kul liten sporty bil og tok grep om mitt eget sosiale liv. Når barna er hos far passer jeg på å ha det gøy med venner eller meg selv. Når barna er hjemme er jeg 100 % dedikert til de. 

- Begynte å trene og legge om kosthold. Gikk ned 25 kilo på 6 måneder, og ser bedre ut en i 20 årene (har passert 40 år). 

Oppsummert: du kan bare styre og ta ansvar for deg selv i den situasjonen du står i. Grip muligheten, men ikke ta forhastede beslutninger. Krev den tiden du trenger. Bruk nettverket ditt, og søk profesjonell hjelp til det du er usikker på. Lykke til! 

Anonymkode: e07ff...df8

Gode råd.

Her var det jeg som ville ut, men ikke pga utroskap. Bare udugelig barnefar.

Men første steg: Pust! Dette kommer til å gå helt fint og snart står du i ny bolig og verden vil falle på plass igjen ♥️

Jeg lagde en liste.

FVK

Advokat

Skaff megler

Finn nytt bosted asap, om så midlertidig så du får avstand 

Kontakt NAV og få oversikt over alle stønader du har krav på, inkludert barnebidraget

I mitt tilfelle flyttet han ut, men jeg måtte bokstavelig talt sette opp visninger for han🙄

Men dagen han flyttet ut var magisk!

Jeg var så mye lykkeligere uten han og både jeg og ungen blomstret.

Jeg fokuserte på meg og barnet, trente, dro ut med venninner og startet med nettdating 🤭

7 mnd senere møtte jeg drømmemannen og nå starter et nytt liv med den fineste mannen og et forhold som er sterkt, sunt og bobler av kjærlighet.

Vi er på husjakt nå🏡♥️

 

Anonymkode: 4c11a...dc3