Fire år og plutselig vill, hører ikke etter, tar etter andres væremåte osv.

[AnonymBruker]

Hei! Uerfaren mor-til-fireåring her. Jenta vår har alltid vært en veeeldig rolig, sensitiv og snill jente. Hun har ut av det blå blitt en annen type, og jeg sliter med at jeg ikke kjenner henne igjen, samt hvordan å håndtere noen situasjoner. Hun har alltid hatt kjempegod konsentrasjon, men er nå mye mer fjern, hører ikke etter, klarer ikke å gjøre en aktivitet over lengre tid etc. I tillegg er det få ganger jeg føler jeg er med h e n n e, fordi hun er forandret, fjern/vill/hører ikke, og gjerne at hun liker å leke at hun er andre karakterer. Og om hun ikke gjør det, så er hun gjerne (ubevisst) andre fra barnehagen, at hun kopierer deres væremåte og snakkemåte. Er det normalt? Hvordan møter jeg dette best? Vil så gjerne ha tilbake jenta mi slik jeg kjenner henne, men skjønner jo at det pågår en stadig forandring. Men særlig det med at hun ubevisst kopierer andres væremåte, og at hun sjelden er i ro men alltid i høygir, gjør at jeg føler jeg trener å hjelpe henne? 

Anonymkode: 2e8ef...c41

[AnonymBruker]

min sønn er også 4 år og ganske lik det du beskriver her. Det er nok alderen. Han drar med lillebror på 2 år på en del "faenskap" til stor frustrasjon! 

Han hermer også veldig etter andre i barnehagen. Kommer hjem ukentlig å sier ting han ALDRI før har sagt eller gjort. 

 

Helt normalt. 

Anonymkode: 9d284...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei! Uerfaren mor-til-fireåring her. Jenta vår har alltid vært en veeeldig rolig, sensitiv og snill jente. Hun har ut av det blå blitt en annen type, og jeg sliter med at jeg ikke kjenner henne igjen, samt hvordan å håndtere noen situasjoner. Hun har alltid hatt kjempegod konsentrasjon, men er nå mye mer fjern, hører ikke etter, klarer ikke å gjøre en aktivitet over lengre tid etc. I tillegg er det få ganger jeg føler jeg er med h e n n e, fordi hun er forandret, fjern/vill/hører ikke, og gjerne at hun liker å leke at hun er andre karakterer. Og om hun ikke gjør det, så er hun gjerne (ubevisst) andre fra barnehagen, at hun kopierer deres væremåte og snakkemåte. Er det normalt? Hvordan møter jeg dette best? Vil så gjerne ha tilbake jenta mi slik jeg kjenner henne, men skjønner jo at det pågår en stadig forandring. Men særlig det med at hun ubevisst kopierer andres væremåte, og at hun sjelden er i ro men alltid i høygir, gjør at jeg føler jeg trener å hjelpe henne? 

Anonymkode: 2e8ef...c41

Om hun alltid har vært veldig rolig, sensitiv og snill så ringer det veldig mange varselbjeller hos meg. Barn SKAL trasse.

Det som skjer nå er at hun har føyet seg for deg frem til nå (veldig usunt for barn) og nå går hun gladelig inn i maktkampene med deg (hører ikke etter, vil ikke etc). Nå får du stressreaksjonen som egentlig har pågått under panseret i fleisen, der hun har vært mest opptatt av å være snill og føyelig. Noe barn absolutt ikke skal gjøre. 

Anonymkode: 5046b...6a2