Landet som ble redd for arbeid

[Druid]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Denne artikkelen av psyk. Rut Appekvist vil nok provosere ganske mange her på Kvinneguiden som mener at hvile og ro er beste medisin for å bli bedre. 

Å jobbe er bra for deg. Det må vi våge å si, klart og tydelig. 

Landet som ble redd for arbeid – Ytring 

Hva tenker dere om denne artikklen?

Spesielt de som hevder at ro og hvile er den eneste løsningen for å få bedre mental helse ? 

Anonymkode: 0259d...6dc

At psykologen ikke forstår problemstillingen.

Det er ingen som ikke er enig i selve påstanden.

Poenget er at Psykologen tydeligvis ikke forstår HVORFOR å jobbe er bra for deg, og HVORFOR det er grunnen til at mange sykemeldes. 

Grunnen til at jobbing er bra for deg, er at det skaper en mestringsfølelse : du skaper en mennesklig verdi for deg selv blandt andre. Hvis ikke jobben skaper denne mestringsfølelsen, bryter den deg ned. 

I Norge har vi to spesielle utfordringer i arbeidslivet som skaper utfordringer for at ansatte skal føle mestringsfølelse :

- Vi gjennomgående har flate ledelsesstrukturer og har lite hirarkisk ansvarsfordeling : I Norge er det stort sett aldri akseptabelet å ignorer noe som er en annen sitt ansvar.  Du slipper aldri unna med "this is above my paygrade". Det stresser folk mere enn vi faktisk tar innover oss innen ledelse.

- Det er ekstremt dyrt å ansette folk i Norge, hvilket betyr at forventningen av verdien av innsatsen ofte er langt høyere enn det folk vurderer sin egen arbeidsinnsats og egen kapasitet. 

Disse to skaper sammen en tredje utfordring : Tilrettelegging har begrenset effekt : hvis arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidsoppgavene og legge til ekstre kostnader for at du skal kunne delta, vil du i mange tilfeller føle enda mindre mestringsføelelse av å jobbe enn bare ved å være borte.

Dette er uansett  ikke årsaken til at vi bruker mer sykemelding : en vesentlig grunn til at vi bruker mer sykemelding, er fordi vi i stor grad utsetter å igangsette medisinsk behandling av kropslige slitasjereaksjoner, som er  overrepresentert blandt psykosomatiske reaksjoner. Generelt sett tendenserer leger til utsette oppstart av diagnostering, og vil i mange tilfeller begrense diagnostering til første hypotese. Hvilket gjerne trekker sykdomsperiode over lengre tidsrom.  (Det er ikke nødvendigvis FEIL, men det er en viktig faktor i diskusjonen)

[Flintis]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Les siste del av den setningen.

Anonymkode: b427c...ec7

Altså, folk blir arbeidsuføre pga mental lidelse og da er det ikke jobb til dem. Da blir den første delen av setningen løgn. Da faller jo siste del bort som et luftslott.

[Flintis]

A-hunter skrev (54 minutter siden):

Å gi folk nok penger er ikke spesielt målbart. Når er det nok?

Det vil være individuelt.

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du jobber 10-12% av livet ditt.

Med det får du bil, tak over hodet, klær, uendelig med mat, penger til å ta vare på barna dine og de du bryr deg om, reiser og opplevelser, uendelig med underholdning.

Si til et menneske for 1000 år siden at du er en slave for samfunnet...

Anonymkode: 9f91c...d27

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Viktig poeng. Folk som kaller oss i dag for "slaver" viser bare hvor historieløse og bortskjemte de er. Det er rett og slett pinlig å lese.

Anonymkode: b427c...ec7

Samfunnet har endret seg på 1000 år, ja. Godt observert. Hva med å sammenligne de tidene som har vært BEDRE enn nåtiden, som alle tiårene etter 2.verdenskrig og frem mot år 2000? I dag må begge foreldre slite seg halvt ihjel for å få det til å gå rundt. Før hadde man mer tid til barna sine.

Jeg finnes for øvrig ikke bortskjemt, som barn av to foreldre med lav utdanning og inntekt. Mistet far da jeg var barn. Absolutt ingenting har falt i fanget på meg noengang. Jeg har slitt for å få noe som ligner et liv.

Personlig har jeg ikke inntekten som skal til for å kjøpe en anstendig bolig alene, og langt mindre brødfø barn. Man må nesten ha master for å klare det, i alle fall som mann.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sett eller hørt noen påstå at beste medisin mot depresjon og andre psykiske lidelser er ro og hvile, verken her inne eller i andre sammenhenger. Da jeg var deprimert fikk jeg kun delvis sykemelding av legen, en liste over ting jeg skulle gjøre de dagene/tidspunktene jeg hadde fri, og ble sendt på et kurs i mestring av belastning.

Så lenge man ellers pleier å trives på jobben, ikke opplever unormalt mye stress der og ikke er midt oppi trøbbel med sjef eller kollegaer, så er det selvsagt bedre å jobbe litt enn å bare bli sittende hjemme alene og gruble. Hvis problemet er helt eller delvis forårsaket av forhold på jobben, gjør det jo bare vondt verre å gå på jobb. Det samme gjelder dersom man har en jobb som vanskelig lar seg tilpasse at man sliter. Hvis man f.eks. opplever angstanfall eller tåler svært lite før man bryter sammen og gråter, fungerer man dårlig i en jobb der man jobber tett på eller har ansvar for mennesker.
Det er altså individuelt om man bør gå på jobb eller ikke når man sliter psykisk. Det tror jeg de fleste psykologer og leger er fullstendig inneforstått med. Å være hjemme under sykemeldingen betyr heller ikke at man skal synke ned i sofaen og bli liggende der. Da blir man oppfordret til å gå seg en tur, gjerne treffe venner og kjente og holde seg litt aktiv med ting man vanligvis synes er lysbetont.

Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor du mener at artikkelen skal provosere noen, i hvert fall ikke om du faktisk har lest ytringen. Det er vel temmelig få som mener at man skal være 100% sykemeldt og være hjemme og slappe av, og psykologen sier ingenting om at dette er et problem (tvert imot, hun sier jo at de fleste syke gjerne vil jobbe). Hun sier at problemet er hvordan man snakker om jobb i samfunnet og at man heller bør framsnakke det å være i jobb. I tillegg tar hun opp noe veldig viktig; at man må bli flinkere til å tilrettelegge for syke som har evne til å jobbe litt. Det nytter ikke å dytte syke ut i jobb dersom arbeidslivet ikke kan tilrettelegge for de syke som har ønske om å jobbe. Og et enda viktigere poeng: vi burde bli flinkere til å belønne dem som står i jobb.
Her inne er det mye fokus på straff og spark nedover når folk ikke jobber, men lite fokus på å heller belønne de som prøver. Denne holdningen gjennomsyrer samfunnet. Bare se på politikere, hvor ofte hører man at de skal "straffe" folk gjennom ulike tiltak, versus hvor ofte man hører at de skal belønne noen gjennom konkrete tiltak?

Anonymkode: f75f4...5b0

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (3 timer siden):

 

Samfunnet har endret seg på 1000 år, ja. Godt observert. Hva med å sammenligne de tidene som har vært BEDRE enn nåtiden, som alle tiårene etter 2.verdenskrig og frem mot år 2000? I dag må begge foreldre slite seg halvt ihjel for å få det til å gå rundt. Før hadde man mer tid til barna sine.

 

Du kan jo sjekke arbeidstider og vilkår til de ansatte de siste femti år og se om de var bedre før.

Og "de hadde bedre tid til barna sine" betydde at mor var hjemme. Det er mange mødre som ikke lenger ønsker å være husmor, og de har større frihet i dag til å ta de valg som er riktige for seg selv.

Anonymkode: b427c...ec7

[Vinterjenta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg synes den er unyansert. Hun skriver 

«Mennesker som er i jobb, har bedre fysisk og psykisk helse.» 

Selvsagt, de er jo friske. 

Og argumentet med at de syke aller helst ønsker å være i jobb: Ja, selvsagt. Da jeg havnet i rullestol etter en ulykke var det eneste jeg ønsket å løpe. 

Jeg synes det er en god ide med mer fokus på tilrettelegging. Mye mer! Men all den shaminga av syke folk og å blande alt sammen i en saus der psykisk uhelse handler minst like mye om for høye krav til seg selv som helseangst, og legger det i den boksen med depresjon og ptsd, det gidder jeg ikke forholde meg til. Det blir rett og slett for dumt. 

Anonymkode: 78f79...f1c

Dette. 

Skuffende at det kommer fra en såkalt ekspert. Har en venn som har blitt kronisk syk. Jobben har sagt han opp. 
 

Dessuten er det flere som blir syke AV jobben. Kan være alt av dårlig arbeidsmiljø til elendige arbeidsforhold. Dama bak denne kommentaren framstår ekstremt privilegert.

[Vinterjenta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skulle ønske det fantes flere lavterskel-jobber som man kunne utføre på deltid hvis man ikke klarer å stå i 100 % fast jobb. Jeg blir så trist når jeg ser automatiseringen, for eksempel i butikker, der kassa-personalet er byttet ut med selvbetjente apparat.

Jeg skulle ønske NAV hadde mange ledige småstillinger så ungdom (og voksne) i vanskelige situasjoner får prøve seg med noe de mestrer og får føle at det er bruk for dem i samfunnet! Det er det beste middelet mot depresjon.

Hilsen mamma til barn med autisme. Jeg er alvorlig bekymret for hvordan min datter skal takle en hverdag med effektivisering, høye krav, 100 % stillinger, og å bli satt på siden av samfunnet i ung alder. Når hun allerede nå strever med depresjon i skolealder. Hvis NAV hadde en stillingsbank med lavterskel deltidsstillinger, tror jeg det hadde vært en svært lønnsom investering, for å unngå at så mange mennesker lager laaaange køer i psykiatrien senere.

Anonymkode: c4238...25e

De aller fleste stillinger som ikke krever spesialisert kompetanse, er ofte også stillinger som er psykisk eller fysisk utfordrende. Kundeservice for eksempel. Disse har også lønn som ligner mest på sosial dumping. 

Automatisering og KI blir det mer av, mange kommuner for eksempel kutter årsverk for å effektivisere. Dette gjør at kravene øker for de som ansettes. 

Samfunnet spesialiseres mer og mer, og krever mer utdanning og kompetanse. Det er blitt veldig vanlig med etterutdanning og videreutdanning for å holde tritt med utviklingen. Dette straffer de som sliter. Dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

 

Å jobbe er bra for deg. Det må vi våge å si, klart og tydelig. 

Landet som ble redd for arbeid – Ytring 

Hva tenker dere om denne artikklen?

 

Anonymkode: 0259d...6dc

Sagt av ei Capitalist Cunt (hadde kalt han Capitalist Cock hvis det var en mann) som sitter bare på ræva og prater som yrke i det som oftest er en koselig kontorstol. 

Ja, hvis jobben for alle her i landet innebærer å bable og si ordene "uhm, mhm" noen timer hver dag mellom mandag og fredag, og få minst 700.000 kroner årlig for det, så er det selvsagt bra for "deg å jobbe", spesielt når man har en jobb der man til og med selv kan starte og kjøre sitt eget tempo, noe hennes psykologutdanning tillater at hun skal gjøre.

Morsom illustrasjon i artikkelen der hun på bildet sniffer vel litt av hvert av det treverket og støvet rundt i løpet av dagen. Nei, tror ikke at hun på bildet i artikkelen har mye godt av det, nei. Eller å få kappet av en finger. Eller å bli mobbet på jobb, osv. 

Enkelte har glemt at den største arenaen med tanke på både mobbing og diskriminering er nemlig på arbeidsplassen.

Anonymkode: cb2fa...1e9

[AnonymBruker]

Som uføretrygda pga blant annet alvorlig psykisk lidelse som hun nevner kan jeg innrømme her som anonym at jeg ikke ønsker å jobbe, jeg ønsker å bli frisk. Har aldri opplevd en god natts søvn og er veldig nysgjerrig på hvordan det oppleves og hvordan dagen blir når man har hatt det (Jada, alle har sitt og folk jobber selv om de har søvnvansker, det var bare et tilfeldig eksempel).

Jeg tror at mange av oss syke lyver når vi sier at vi vil jobbe, fordi det er forventet at vi skal ville det og jobbe mot å få god nok helse til å jobbe. Og ingen er så dumme at vi sier til nav eller helsevesenet «jeg vil ikke jobbe, jeg vil bare bli frisk nok til at livet er verdt å leve/til at jeg kan ta vare på barna mine/sett inn hva du vil.

Det er også ren løgn at det finnes en jobb for alle. Det er mange uføre med restarbeidsevne som ønsker å jobbe litt, men ingen vil ansette de. Trodde alle visste det. Politikere har da heller ingen problemer med å snakke om at det skal lønne seg å jobbe, de skrur jo ned alle stønadene og gjør oss fattigere for å motivere sykdommene ut av oss.

Anonymkode: 09e62...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Sagt av ei Capitalist Cunt (hadde kalt han Capitalist Cock hvis det var en mann) som sitter bare på ræva og prater som yrke i det som oftest er en koselig kontorstol. 

Ja, hvis jobben for alle her i landet innebærer å bable og si ordene "uhm, mhm" noen timer hver dag mellom mandag og fredag, og få minst 700.000 kroner årlig for det, så er det selvsagt bra for "deg å jobbe", spesielt når man har en jobb der man til og med selv kan starte og kjøre sitt eget tempo, noe hennes psykologutdanning tillater at hun skal gjøre.

Morsom illustrasjon i artikkelen der hun på bildet sniffer vel litt av hvert av det treverket og støvet rundt i løpet av dagen. Nei, tror ikke at hun på bildet i artikkelen har mye godt av det, nei. Eller å få kappet av en finger. Eller å bli mobbet på jobb, osv. 

Enkelte har glemt at den største arenaen med tanke på både mobbing og diskriminering er nemlig på arbeidsplassen.

Anonymkode: cb2fa...1e9

Hva er alternativet til å jobbe da tenker du?

Anonymkode: 5e299...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes det er underlig at ikke de ser at 8 timers arbeid for mange er uoverkommelig mens korte dager kunne vert overkommelig. Jeg ønsker å prøve meg i 4 timer men slike jobber er nesten umulig å oppdrive. Man skal dra på jobb uansett hvordan dagen er og jo kortere arbeidsdagene er jo lettere kan man stå i det.

Anonymkode: 4e700...cb7

Hvem er "de" som ikke ser dette?

Anonymkode: 5e299...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Landet ble vel ikke redd for arbeid, men arbeidslivet ble mindre og mindre inkluderende. Arbeid er bra for de fleste som har mulighet, er vel neppe noen som er uenig i det.

Anonymkode: 8cc02...ef2

Grensen for hvem som har "mulighet" blir jo stadig flyttet. Hjalp neppe å komme med sykmelding på utbrenthet for 100 år siden hvis familien skulle ha mat på bordet.

Tenker at mange flere har mulighet til å jobbe enn det som er situasjonen i dag, men at oppsiden ved å takke nei er større.

Anonymkode: 5e299...0fd

[Knirke]

Jeg tror (med trykk på JEG og TROR) at roten til den uforklarlige høye sykeligheten i arbeidslivet er at mange er i feil jobb. 

Tro meg, jeg har hatt mange jobber som jeg har mislikt, og noen har jeg regelrett hatet. Hadde jeg presset meg selv til å fortsette i noen av de jobbene, så hadde jeg for det første slitt med den fysiske helsa (pga mye gåing, bæring og ståing), og dernest den psykiske helsa pga dårlige sjefer, stress og giftig miljø.

Løsningen har jeg ikke, men jeg tror (igjen: jeg tror) at mange som sliter med uforklarlige helseproblemer og sykemeldinger har godt av å gå i seg selv og spørre «er dette riktig jobb for meg»?

Endret mandag kl 16:46 av Knirke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2025 den 10.07):

Jeg skulle ønske det fantes flere lavterskel-jobber som man kunne utføre på deltid hvis man ikke klarer å stå i 100 % fast jobb. Jeg blir så trist når jeg ser automatiseringen, for eksempel i butikker, der kassa-personalet er byttet ut med selvbetjente apparat.

Anonymkode: c4238...25e

De ansatte er ikke sparket og borte fra butikkene, de har bare fått andre arbeidsoppgaver. Å rydde i butikkhyllene, sette på plass varer og hjelpe kunder er like lavterskel, om ikke mer, som å sitte i kassa. Så ingen grunn til å bli trist om det er lavterskel jobber du ønsker.

Anonymkode: f75f4...5b0

[Baktus2024]

Frihet og fritid  er det de fleste ønsker seg og betaler ved mer ufrihet for å få avspasering.. hva er det som gjør dette ? Vi lever i en økonomisk modell hvor finansinstitusjoner eier oss, noe vi egentlig selv er skyld i , vi velge en livsstil som ikke gjør oss til slaver , men når vi absolutt skal ha alt , så får vi ingenting, annet enn slaveri ..

For de som ikke trives med frihet ,fritid og være til stede i eget liv , ja så er den sosiale arenaen i en arbeidsplass en arena for sosial utfoldelse og trygghet .men når prislappen er å være belånt til over flaggstanga så har en ikke engang frihet til å være i boligen man et nedsyltet i gjeld for..en må slave ..være ufri.. 

I kvinnekampen var temaet frihet gjennom selvrealisering... Den friheten,  lønna og selvrealiseringen gikk ut med badevannet.  Den de kjempet imot i utgangspunktet tok det tilbake i den andre enden ..

Hvor mye frihet er det når du er nødt til å ha en annen person i livet ditt for å kunne ha huset ditt , barna dine og betale gjelda .. samlivet er blitt til forretnings avtaler, mer enn følelser .

Uforutsigbarhet i strømpriser og matpriser og renter...vil jeg klare neste år , neste mnd, eller må jeg bli ytterligere slave , med skamdyr refinans eller kreditt, som også betyr mer arbeidsplass, tegninger skal betales..

Ts , jeg tror ikke nordmenn er blitt arbeidssky... Men jeg tror de har mistet livet sitt..  det var nazistene som berømmet slaveriet med " arbeid macht frei " arbeid frigjør deg . 

[AnonymBruker]

Baktus2024 skrev (50 minutter siden):

Ts , jeg tror ikke nordmenn er blitt arbeidssky... Men jeg tror de har mistet livet sitt..  det var nazistene som berømmet slaveriet med " arbeid macht frei " arbeid frigjør deg . 

Litt over toppen av billedliggjøring, men så utrolig på spiker'n 😂

Jeg tror også amerikanske slaveeiere som sto i fare for å miste slavene sine ville påstå det samme. Vi må virkelig passe oss når de privilegerte begynner å fortelle oss at magefølelsen vår er feil.   

Anonymkode: e8c50...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2025 den 9.05):

Problemet er at folk finner ikke glede i jobb og slikt lengre. Vi har blitt for kravstore og greier ikke trives med noe lengre, fordi "en kunne hatt det bedre"

Anonymkode: 3882d...ea9

Men det er jo bare vås. Våre forfedre fant heller ikke glede i jobb. Tror du en fisker fant «glede» i å dra bort fra familien i 3-18 måneder, usikker på om han kom tilbake med livet i behold eller ei?

Han gjorde det fordi han måtte. Og mens han gjorde det så tenkte han «denne jævelskapen skal mine barn slippe!» og så laget han har i dag. Velferdsstaten. Han kunne ha tatt andre valg. Han kunne feks tenkt «denne jøvelskapen føder jeg ikke barn inn i». Og så bare latt være å formere seg.

Hvrofor enkelte ser på fortidens elendige livskvalitet med lengsel er meg en gåte. Om du liker selvpining? Ok, gjør din greie. Om du liker pine oss andre, også? Psykolog. For livet til forfedrene våre var, mer enn noe annet, en endeløs lidelse.

Anonymkode: a8cde...ed2

[AnonymBruker]

Når samfunnet ikke engang klarer å tilrettelegge skolebygg for oss som bruker rullestol, så sier det seg selv at da blir arbeidslivet vanskelig. Vi er nødt til å tilrettelegge mer! 

Anonymkode: 4eb85...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er jo bare vås. Våre forfedre fant heller ikke glede i jobb. Tror du en fisker fant «glede» i å dra bort fra familien i 3-18 måneder, usikker på om han kom tilbake med livet i behold eller ei?

Han gjorde det fordi han måtte. Og mens han gjorde det så tenkte han «denne jævelskapen skal mine barn slippe!» og så laget han har i dag. Velferdsstaten. Han kunne ha tatt andre valg. Han kunne feks tenkt «denne jøvelskapen føder jeg ikke barn inn i». Og så bare latt være å formere seg.

Hvrofor enkelte ser på fortidens elendige livskvalitet med lengsel er meg en gåte. Om du liker selvpining? Ok, gjør din greie. Om du liker pine oss andre, også? Psykolog. For livet til forfedrene våre var, mer enn noe annet, en endeløs lidelse.

Anonymkode: a8cde...ed2

Klart det er vås. Likevel gjør vi det og synker stadig dypere.

Anonymkode: 3882d...ea9