Kjøpe en hund man vet man må kastrere?

[AnonymBruker]

Er det dårlig gjort synes dere? 
Saken er at jeg har hatt en flokk med hunder, alle er nå døde av alderdom, bortsett fra en. Hun har levd i flokk hele livet og jeg merker på henne at hun savner en venn å dele dagene sine med. Men hun er en ganske hissig type, som har lett for å få krangler til å utvikle seg til slåssing. Hun har sloss med samtlige av sine tispevenner, selv om de er bestevenner ellers. Men hannene har det aldri utviklet seg til slossing med, så jeg tror det beste for henne er at vi satser på en hannvalp. Skal selvfølgelig se det an men regner jo med at det vil bli et problem rundt løpetid osv, slik at vi må kastrere han. Skal ikke bruke han til avl eller utstilling uansett så det går fint. Men! Synes dere dette er "dårlig gjort" på en måte? Å evt skaffe seg en hanne som man må kastrere?

Anonymkode: e027d...9b7

[AnonymBruker]

Nei. Det er mange fordeler med å kastrere. 

Anonymkode: 6c838...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Det er mange fordeler med å kastrere. 

Anonymkode: 6c838...22e

Takk! Var bare redd for at det var en egoistisk tanke. 

Men en annen bekymring; har lest så mye om hunder som blir kastrert på feil tidspunkt slik at de blir helt ødelagte i psyken? Og at kjemisk kastrering som man må igjennom først kan ødelegge?          Dette hjelper sikkert dyrlegen min meg med da, jeg overtenker nok det meste rundt det

Anonymkode: e027d...9b7

[AnonymBruker]

Det er ikke lov. Det er første problemet med planen.
Andre; hvis ho krangler med alt og alle, selv om det ikke utvikler seg til slossing, vil du virkelig utsette en valp for det og evt la den arve den adferden? 
Og ja, mange hannhunder blir ødelagt i psyken av å kastreres, de trenger testosteronet sitt for å være bra og stabil hund. 

Anonymkode: 6a943...6a4

[Tabris]

I de fleste tilfeller vil fordelene oppveie ulempene ved kastrering. Det finnes selvsagt unntak hvor kastrering får negative konsekvenser, men det gjelder jo alle inngrep og behandlinger.

Jeg har ikke hørt noe om at kjemisk kastrering kan ødelegge. Hva tenker du at det kan ødelegge? Det er jo midlertidig og reversibelt.

Jeg har heller ikke vært borti at noen hunder blir ødelagt i psyken av å bli kastrert, selv om - som sagt - unntak kan alltid forekomme i alle situasjoner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke lov. Det er første problemet med planen.
Andre; hvis ho krangler med alt og alle, selv om det ikke utvikler seg til slossing, vil du virkelig utsette en valp for det og evt la den arve den adferden? 
Og ja, mange hannhunder blir ødelagt i psyken av å kastreres, de trenger testosteronet sitt for å være bra og stabil hund. 

Anonymkode: 6a943...6a4

Les hva jeg skriver. Jeg skal selvfølgelig se det an, men jeg regner med at han må kastreres. Hvorfor regner jeg med det? Jo, fordi de fleste hannhunder vil bli forferdelig stresset under løpetid, noe som igjen vil gå utover helsen hans = medisinsk grunn og kastrering blir godkjent. Jeg har hatt hunder hele livet så jeg vet godt reglene. 
 

Igjen, les hva jeg skriver. Hunden har aldri den adferden med hannhunder, derfor vil en hannhund passe best sammen med henne. 
Når du ikke leser hva jeg skriver og bare vil nebbe så tar jeg dessverre ingenting av det du skriver seriøst.

Anonymkode: e027d...9b7

[AnonymBruker]

Har ikke sagt hun krangler med alt og alle. Men at hun blir hissig og får krangler til å gå over til slossing. 
Alle som bor sammen vil krangle innimellom, mennesker som dyr så dette er jo helt normalt. 

Anonymkode: e027d...9b7

[AnonymBruker]

Hvor gammel er tipsen? 

Anonymkode: 328fb...9c0

[AnonymBruker]

En hannhund må få bli minst 2 år før man kastrerer så skjelettet og hjernen får utviklet seg ordentlig først. Det vil altså bli en periode på over ett år hvor han blir gal rundt løpetid. Da må dere eventuelt sette bort hannhunden eller tispa i noen uker.

Hva med å se etter en voksen omplasseringshund?

Men, er dere sikker på at hun egentlig liker å bo med andre hunder? Du sier at hun er hissig og eskalerer konflikter, og har gjort dette med samtlige hunder i flokken.

Hunder som liker og trives med hverandre vil vanligvis ikke ha mange konflikter, og eventuelle konflikter/misnøyelser vil uttrykkes på en ganske mild måte og vil ikke vare i mer enn noen sekunder. Det får meg til å tenke at hun enten har en mental brist, lever med smerter, eller så er hun generelt ikke fornøyd med å ha andre hunder tett på og derfor er hun lett oppfarende. 

Jeg har selv to tisper. De liker hverandre og derfor har de sjeldent konflikter. Om de er uenige om noe, så er det kun mild knurring uten intensitet og vanligvis fordi den ene ønsker å kose mens den andre ønsker å sove i fred. På 6 år har de kun kranglet (ikke slossing) 3 ganger, og da har det vært over innen få sekunder.

-Og det til tross for at min yngste hund er svært hissig og eskalerende mot hundene til mine venner, som hun har kjent fra hun var valp og likte godt før hun ble kjønnsmoden. Hun tolererer de til en viss grad, men i bunn og grunn er hun ikke interessert i å ha de tett på, og resultatet er at hun raskt blir "fornærmet", hisser seg opp og eskalerer små konflikter langt over hva andre føler er nødvendig. Derfor slipper hun å besøke/ha besøk av de inne. Vi går turer sammen, og én av de kan hun være løs sammen med ute uten konflikter annet enn kjeft om den blir for klengete. Jeg vet altså godt at hun har kapasitet til å bli svært hissig over småting. Likevel er hun aldri hissig og eskalerende mot den andre tispen i huset. Det er fordi hun genuint liker henne. 

Om mine hunder jevnlig kranglet, og spesielt om de ofte havnet i slosskamp, så hadde det for meg vært et tegn på at de ikke er fornøyde sammen, og da hadde jeg omplassert den ene så de slipper å leve i et hjem med mye konflikt og anspenthet. 

Dere bør vurdere om hunden deres egentlig er fornøyd med å ha andre hunder i hjemmet. Og, dere bør også tenke på om det er riktig å utsette en annen hund for stresset som medfølger å dele hjem med en hissig hund.

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har ikke sagt hun krangler med alt og alle. Men at hun blir hissig og får krangler til å gå over til slossing. 
Alle som bor sammen vil krangle innimellom, mennesker som dyr så dette er jo helt normalt. 

Anonymkode: e027d...9b7

Det er normalt for noen hunder å ikke komme overens, men det er ikke normalt å fortsette og holde hunder som sloss sammen. Oppdrettere, spesielt oppdrettere av visse raser, kan ofte oppleve at noen hunder i oppdrettet ikke går overens. Er det mye konflikter og spesielt om det er slossing, så setter de opp grind og deler opp huset så de kan holde disse hundene avskilt, eller så omplasserer de.

Hissig krangling og slossing er svært sjeldent mellom hunder som liker hverandre. Uenigheter og knurring over ressurser kan skje, men hissig krangling og slossing er et sterkt tegn på at de egentlig ikke trives med hverandre, og at de sannsynligvis bruker mye av tiden på å gå på eggeskall rundt hverandre.

Hunder vil generelt unngå å havne i slosskamp fordi slossing kommer med potensielle alvorlige konsekvenser (i naturen kan en skade føre til død). Om en hund har en lang historie med å være oppfarende mot de andre hundene i huset og eskalerer til slossing, så er det enten fordi den tror det er nødvendig å gå så drastisk til verks, eller fordi den har en mental brist. Uansett er det ikke et tegn på vennskap eller en sunn dynamikk.

Det samme gjelder mennesker. Vi anser det ikke som sunt om to personer krangler høylydt eller går fysisk til verks. Da tenker vi at de ikke bør bo sammen, for de kommer tydeligvis ikke overens. 

 

 

 

Anonymkode: e4aae...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

En hannhund må få bli minst 2 år før man kastrerer så skjelettet og hjernen får utviklet seg ordentlig først. Det vil altså bli en periode på over ett år hvor han blir gal rundt løpetid. Da må dere eventuelt sette bort hannhunden eller tispa i noen uker.

Jøss, er dette noe de har funnet ut i nyere tid eller? For det har jeg aldri hørt før. Rundt 1 års alder er det beste har jeg hørt av veterinærer og hundeinstruktører

Anonymkode: e027d...9b7

[AnonymBruker]

I og med at tispen er gammel ville jeg ha rådet til kjemisk kastrering hvis det blir problemer etter at valpen blir kjønnsmoden. Er ganske stor sannsynlighet at veterinæren vil foreslå det først også, før hen går med på å kastrere. Tispa vil jo (desverre) ikke leve evig. 

Ble rådet av veterinæren her til å vente til unghunden var nærmere 2 år, og ikke kastrere under løpetiden, for da var han full av hormoner og "idiot". Grunnen til kastrering her, var høy stress under løpetiden til tispa i flokken og stress da mine barn kom i puberteten. Han var oppi skrittet på jentene, både mine og venninner, noe som selvfølgelig var uønsket, men vanskelig å forebygge. Etter kastrering så sluttet interessen for jentene, men ikke for tispa. Han stresset mye mindre, men ville pare allikevel. Måtte derfor holde de atskilt under løpetiden hele hennes levetid. Heldigvis så fikk hun færre løpetider etter hvert. 

Anonymkode: 567c4...214

[Myrmica]

Jeg er ikke imot kastrering av hannhunder når det er det beste for alle parter, men synes i grunn ikke dette høres ut som noen god ide. 

Som andre skriver - når tispa til tider er hissig mot andre hunder, er det sikkert at hun ikke vil ha det bedre som alenehund på sine eldre dager?

Og tisper som vanligvis går godt med hannhunder kan reagere annerledes på kastrerte hanner. Da lukter de annerledes og ikke lenger "hann", og man kan få samme type aggressivitet som mot andre tisper. 

[AnonymBruker]

Myrmica skrev (14 minutter siden):

Jeg er ikke imot kastrering av hannhunder når det er det beste for alle parter, men synes i grunn ikke dette høres ut som noen god ide. 

Som andre skriver - når tispa til tider er hissig mot andre hunder, er det sikkert at hun ikke vil ha det bedre som alenehund på sine eldre dager?

Og tisper som vanligvis går godt med hannhunder kan reagere annerledes på kastrerte hanner. Da lukter de annerledes og ikke lenger "hann", og man kan få samme type aggressivitet som mot andre tisper. 

Hun er ikke så gammel. 7 år, og rasen blir fort 16-17.

Hun har bodd med 4 kastrerte hanner før og det gikk helt fint. 

Anonymkode: e027d...9b7

[Million]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er ikke lov. Det er første problemet med planen.
Andre; hvis ho krangler med alt og alle, selv om det ikke utvikler seg til slossing, vil du virkelig utsette en valp for det og evt la den arve den adferden? 
Og ja, mange hannhunder blir ødelagt i psyken av å kastreres, de trenger testosteronet sitt for å være bra og stabil hund. 

Anonymkode: 6a943...6a4

Du tar feil. Det er lov å kastrere hunder.

Du henger nok igjen på den eldgamle loven om kastrering, som utgikk for mange år siden. Minst 15 år siden loven ble endret. Den gangen for mange år siden sto ordet "hund" spesifisert i lovteksten og at man ikke hadde lov å kastrere dem uten "medisinske grunner", mener jeg det sto.

Men... Ordet "hund" er fjernet for mange år siden, de er altså ikke lenger noe unntak som det ikke er lov å kastrere. Iflg ordlyden i loven, er det nå så stort slingringsmonn i TOLKNINGEN AV ORDLYDEN i lovteksten, at man kan kastrere hvilken som helst hannhund eller tispe. Det hele avhenger av hva du og veterinæren mener er "særlige grunner" eller "velferd" for hunden. Det kan jo være hva som helst, ikke sant?

Se paragraf 9 under LOV OM DYREVELFERD på Lovdata. Det står ordrett "Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Og "dyrevelferd" og "særlige grunner" kan være akkurat hva som helst. Så ergo, det er tillatt å kastrere hunder.

 

 

Sitat fra Mattilsynets omtale om dette:

 

"

Når er kastrering av hund lovleg?

I Norge er det berre lov å kastrere hundar når det er nødvendig ut frå omsynet til den enkelte hunden si helse eller velferd, eller dersom andre særlege grunnar gjer det nødvendig.

....

I nokre tilfelle kan kastrering gi hunden betre velferd. Det kan til dømes gjelde tisper som er plaga av innbilt svangerskap eller store humørsvingingar gjennom brunstsyklusen. Nokre hannhundar er plaga av unormalt høg kjønnsdrift, som gir langvarig frustrasjon, vekttap eller andre problem. I slike tilfelle kan kastrering vere lovleg, fordi inngrepet gir ein velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene."

Endret 3. februar av Million
La til link