Begymringer over mannens alkoholvaner

[AnonymBruker]

Å lage problem av dette skaper et problem. Du burde ha vært klar fra dag én om at du ikke aksepterer at en partner drikker uten din velsignelse.

Det du beskriver er faktisk ikke mye. Det er ikke lite, men det er jaggu ikke mye heller. Og ikke er det daglig. Når du gjør noe til et problem så vil de fleste mennesker trasse deg tilbake, og det eneste du oppnår er å få manipulere sannheten til at du har rett.

Om det er noe jeg har lært etter 11 år som bartender så er det at mange menn drikker ukontrollert mye de få gangene kona slipper opp eller ikke kan holde jerngrepet. Mennene med normale koner drikker kontrollert eller tar edrukveld imellom. Og nei, jeg har sett og hørt for mye til å tro på at enkelte har jerngrep på mannen fordi han har et problem. Det er som regel kona som har et kontrollproblem.

Anonymkode: 2815b...7b8

[AnonymBruker]

Har du først gitt ultimatum då må du holde din del av det når han bryter avtalen. Da må flytte ut, eller du må kaste han ut, om enn midlertidig. 
 

jeg er usikker på om jeg synes konsumet hans er mye i helgene. Egentlig synes jeg ikke det, men hvis han ikke klarer å kontrollere inntaket ellers tenker jeg det er et problem. 
 

han bør snakke med profesjonelle. Finnes det noen private i deres kommune han kunne hatt noen samtaler med i første omgang? 

Anonymkode: 9d4b4...f2e

[AnonymBruker]

Sixpack

Anonymkode: ae593...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å lage problem av dette skaper et problem. Du burde ha vært klar fra dag én om at du ikke aksepterer at en partner drikker uten din velsignelse.

Det du beskriver er faktisk ikke mye. Det er ikke lite, men det er jaggu ikke mye heller. Og ikke er det daglig. Når du gjør noe til et problem så vil de fleste mennesker trasse deg tilbake, og det eneste du oppnår er å få manipulere sannheten til at du har rett.

Om det er noe jeg har lært etter 11 år som bartender så er det at mange menn drikker ukontrollert mye de få gangene kona slipper opp eller ikke kan holde jerngrepet. Mennene med normale koner drikker kontrollert eller tar edrukveld imellom. Og nei, jeg har sett og hørt for mye til å tro på at enkelte har jerngrep på mannen fordi han har et problem. Det er som regel kona som har et kontrollproblem.

Anonymkode: 2815b...7b8

Tull og fjas. Mannen min kan godt gå ut oftere om han vil. Jeg er selv sosial av meg og liker godt å ta en fest. Men å bli så drita at han ramler og slår seg, ikke klarer å snakke skikkelig og har ved et par anledninger drukket seg fra sans og samling foran 7 åringen er et problem! Ville mye at han hadde dratt ut oftere og la oss si stoppa ved 4 øl, som de fleste godt voksne menn klarer 

Anonymkode: de307...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tull og fjas. Mannen min kan godt gå ut oftere om han vil. Jeg er selv sosial av meg og liker godt å ta en fest. Men å bli så drita at han ramler og slår seg, ikke klarer å snakke skikkelig og har ved et par anledninger drukket seg fra sans og samling foran 7 åringen er et problem! Ville mye at han hadde dratt ut oftere og la oss si stoppa ved 4 øl, som de fleste godt voksne menn klarer 

Anonymkode: de307...385

Om "tull og fjas" er det han møter han når han prøver å diskutete med deg så skjønner jeg jævlig godt at han drikker. Stakkars fyr. 

Å behandle sin voksne partner som et barn skaper et barn. Folk med kontrollerende partner blomstrer ofte den dagen forholdet er over. Jeg heier på han!

Anonymkode: 2815b...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om "tull og fjas" er det han møter han når han prøver å diskutete med deg så skjønner jeg jævlig godt at han drikker. Stakkars fyr. 

Å behandle sin voksne partner som et barn skaper et barn. Folk med kontrollerende partner blomstrer ofte den dagen forholdet er over. Jeg heier på han!

Anonymkode: 2815b...7b8

Whatever. Tull og fjas var myntet på deg og ditt synse innlegg, som desverre ikke stemmer overhodet med det som foregår hjemme hos oss. Antar at du prøver å provosere, blir ikke spesielt provosert av deg.  

Anonymkode: de307...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Whatever. Tull og fjas var myntet på deg og ditt synse innlegg, som desverre ikke stemmer overhodet med det som foregår hjemme hos oss. Antar at du prøver å provosere, blir ikke spesielt provosert av deg.  

Anonymkode: de307...385

Prøver ikke provosere nei, men er en kjent sak at sannheten har både to og tre sider. Letter å finne løsninger om man ser på seg selv først.

Men som du så elegant og modent sa : "Whatever"

Anonymkode: 2815b...7b8

[AnonymBruker]

Hei! Du skal ikkje ha det slik du har det no. Du må ta grep no, dette er ikkje noko som nokon gong kjem til å ta slutt om det ikkje skjer noko drastisk. Eg har vore i ein liknande situasjon. Sambuaren min drakk mykje, men berre i helger og feriar. Han drakk seg ofte dritings og kunne tisse i gangen om natta til dømes.

Eg sa at han måtte finne ut korleis han kunne handtere dette problemet. Han sa då at han skulle kjøpe inn mindre, men dette sklei ut og ofte enda det med at han gjekk ut på pub. Etter mange konflikter skulle han då berre drikke når det skjedde noko spesielt, men då laga han seg anledninger. Forbruket gjekk ned, men ikkje nok ned for min del. Det var fortsatt mykje krangel om alkohol. 

Me snakka om å få barn, men eg sa at då måtte han endra alkoholforbruket sitt. Han gjekk med på å vera ni månedar utan alkohol. Eg satt som krav at han måtte bevise det FØR me prøvde å bli gravide, fordi eg ville at han òg skulle vera uten alkohol under graviditeten (alle i min familie har kompliserte graviditeter med mange besøk på sjukehus og legevakt). Desse ni månedane gjekk greit for han, men han var litt meir sur enn han pleide å vere. Uansett så virka det lovande, men så var det tilbake til normalen etter desse ni månedane.

Då eg blei gravid, så drakk han berre to gonger i løpet av graviditeten. Alt virka kjempefint, men hans problem var at når han først drakk så var det vanskeleg å stoppe. Han kom drita full heim to gonger før barnet vårt var eit halvt år. Han fekk då eit ultimatum om å enten flytta ut eller slutte å drikke. Han val det siste. Han byrja på e-mestring alkohol (dette er eit nettkurs der du òg har kontakt med ein sjukepleiar/lege) og fann seg nye ting å gjer i helgene. Han har no vore uten alkohol i to år. 

Sambuaren din må innsjå problema sine, før de finn ei løysing. Eg anbefaler at de tek ein roleg prat saman (sjå gjerne tips rustelefonen har) om alkoholvanar. Eg anbefaler vidare å  snakke med fastlege og  "rus og psykiatri i kommunen". Han har ut frå det eg les, ikkje eit stort problem........men fagfolk kan vere lurt. Ein treng ikkje å drikke ekstreme mengder alkohol for å ha eit alkoholproblem, og ein treng ikkje å ha mista alt før ein får hjelp. 
 

Anonymkode: 85558...330

[AnonymBruker]

Ditt ansvar her er først og fremst dine barn, og ved å fortsette å bo sammen med denne mannen om han fortsetter å drikke, så beskytter du ikke dine barn. Din 7-åring har allerede opplevd far drita full to ganger. Det er to ganger for mye!

Fortell mannen din at dette ikke går lenger. Enten blir han totalavholdsmann videre i livet, eller så mister han familien sin. Dette er helt og holdent opp til ham.

Og skal du gi ham en siste sjanse, da må han koble på fagpersoner, for han har allerede flere ganger vist at han ikke greier å slutte selv. Han må koble på fagpersoner som kan hjelpe ham med å finne ut hvorfor han mister kontrollen, selv om han vet at han med å drikke ødelegger forholdet. Det ligger noe bak, og uten at han tar tak i dette vil han fortsette å drikke.

Denne mannen må bli totalavholdsmann om du og barna skal bo sammen med ham videre.

Du må ta ansvar nå, Ts, for han gjør det tydeligvis ikke.

Anonymkode: fd710...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han drikker ikke krisemye, og han har tatt grep siden jula, ingen alkoholf og planen fremover er å minimere alkoholen drastisk. Men det er som sagt to problemer her. Og det ene er at han klarer ikke å slutte noen ganger, feilberegner så til de grader å blir stupfull. I går skule han ut på byen etter å ikke ha drukket på en mnd, vi har prata mye om at han må bestemme seg tidlig på kvelden om at han skal kun drikke 4 enheter etc for å unngå å bli dritings. Dette klarer han tydeligvis ikke. Og jeg har vel innsett at han må ha hjelp. 
nå er han lei seg naturligvis og synes synd på seg selv for å ha fucka opp

Anonymkode: de307...385

Desverre  er dette et problem som ikke løses med mindre  han ønsker det selv.

Jeg sattw tydelige krav iht drikking tidlig i forholdet. Fordi jeg var tydelig  på at jeg har vokst opp med  alkohol problemer i hus, og bytter ikke ut en med en annen som ikke har kontroll på drikkingen sin. Så mine regler  er klare  og ikke så strenge. Men streng på grensene.

Når barna er hjemme, kun ett glass til middag  på helg og ett glass etter de har lagt seg. Skal han drikke mer, så må det barnevakt til, eller han drar ut og ikke kommer hjem. Dette skal ikke være  på bekostning av familietid. Da det ikke akal være skik at pappa  aldri er med på hyggelørdag. Han har prøvd å bryte dette en gang  og ville bla skru opp musikken etter  barna hadde lagt seg. Min beskjed da, var en gang til og han pakker seg ut av huset. Og det gjelder for altid. Så han har ikke turt. 

Så han tar med seg sin bror på hyttetur, og tar en flatfyll der av og til.  

Hvordan du løser det.  Må bli opp til deg. Men ikke true med noe du ikke står inne for. His meg sitter det dypt iht hva barna ikke skulle oppleve.  Men vær klar på hvor grensene går. Det er noe han bør klare,  om han ikke er enig i at han er avhengog. To kartonger pils hver uke er alt for mye. 

 

Anonymkode: b6817...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Om "tull og fjas" er det han møter han når han prøver å diskutete med deg så skjønner jeg jævlig godt at han drikker. Stakkars fyr. 

Å behandle sin voksne partner som et barn skaper et barn. Folk med kontrollerende partner blomstrer ofte den dagen forholdet er over. Jeg heier på han!

Anonymkode: 2815b...7b8

Jeg kjenner meg igjen i TS sin situasjon så da går jeg vel i kategorien kontrollerende partner. Men er man egentlig kontrollerende når man stiller krav til «smartere» alkoholkonsum når man har barn? Den tanken burde jo den alkoholglade i grunnen kunne tenke ut selv.

Fasiten her ble at det eskalerte veldig. Jeg var vant til at han drakk en del før barn, som student og ny i arbeidslivet. Det gikk aldri ut over noen enn ham selv. Men da vi fikk barn endra det seg til «litt øl» hver kveld. Så fort ungene var i seng - «knekk». Når vi hadde samtaler om det og han lovte å roe ned, så kjøpte han sprit i smug og satt oppe og drakk hele natta, blanda sovepiller med alkohol for at alkoholvolumet skulle reduseres. Han fikk alltid «lov til» å dra ut på byen, men vi hadde mange diskusjoner på at det ikke trengte å være flere ganger i måneden, at han ikke trengte å bli dritings hver gang eller være den siste som dro hjem - eller at vi ikke hadde råd til å bruke flere tusen på alkohol hver måned. Han kunne være kjempeenig i forkant, men jeg fikk ham hjem dritings på morgenkvisten hver eneste gang. Jeg gikk fra ham, ja. Vet at han drikker mye mer nå, og at han nok drikker så mye at han ikke merker sin egen beruselse. Jeg har kjent alkohollukta på søndager når han har kommet tilbake med ungene etter samvær, og han har ringt meg på kveldene for å diskutere ting med barna der det er veldig tydelig å høre at han snøvler. Møter jeg på ham på butikken er det alltid alkohol i vogna, og barna har flere ganger sagt at de har vært med ham på vinmonopolet i helgene. 
 

Selv var jeg også glad i en fest før barn. Kunne drikke meg helt fra sans og samling noen ganger og. Men etter barn er det ikke mange ganger i året jeg drikker, og jeg har aldri utsatt barna mine for å se meg rusa. Jeg var alltid edru da vi bodde sammen med barn, for selv med alle lovnader i verden om å ikke drikke så mye var han alltid bakfull og måtte få sove utpå i helgene. 
 

Men ja, jeg går sikkert inn under din kategori av kontrollerende kvinnfolk. Det er greit, for jeg har gjort det jeg har gjort for å hindre ungene å bli utsatt for fulle foreldre til stadighet. Jeg kunne ikke kontrollere samværshelgene, men jeg gjorde heller ikke noe ekstra for å få far til å utvide samværet. Jeg tok gladelig de helgene han plutselig fikk andre planer og krevde aldri gjengjeldelse. Da barna akkurat var bikka tenåringer ble det brått slutt på samvær (på fars initiativ) og jeg er glad for at de ikke ble utsatt for å mye alkohol i hjemmet i de mest sårbare årene. 

Anonymkode: c46a8...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i TS sin situasjon så da går jeg vel i kategorien kontrollerende partner. Men er man egentlig kontrollerende når man stiller krav til «smartere» alkoholkonsum når man har barn? Den tanken burde jo den alkoholglade i grunnen kunne tenke ut selv.

Fasiten her ble at det eskalerte veldig. Jeg var vant til at han drakk en del før barn, som student og ny i arbeidslivet. Det gikk aldri ut over noen enn ham selv. Men da vi fikk barn endra det seg til «litt øl» hver kveld. Så fort ungene var i seng - «knekk». Når vi hadde samtaler om det og han lovte å roe ned, så kjøpte han sprit i smug og satt oppe og drakk hele natta, blanda sovepiller med alkohol for at alkoholvolumet skulle reduseres. Han fikk alltid «lov til» å dra ut på byen, men vi hadde mange diskusjoner på at det ikke trengte å være flere ganger i måneden, at han ikke trengte å bli dritings hver gang eller være den siste som dro hjem - eller at vi ikke hadde råd til å bruke flere tusen på alkohol hver måned. Han kunne være kjempeenig i forkant, men jeg fikk ham hjem dritings på morgenkvisten hver eneste gang. Jeg gikk fra ham, ja. Vet at han drikker mye mer nå, og at han nok drikker så mye at han ikke merker sin egen beruselse. Jeg har kjent alkohollukta på søndager når han har kommet tilbake med ungene etter samvær, og han har ringt meg på kveldene for å diskutere ting med barna der det er veldig tydelig å høre at han snøvler. Møter jeg på ham på butikken er det alltid alkohol i vogna, og barna har flere ganger sagt at de har vært med ham på vinmonopolet i helgene. 
 

Selv var jeg også glad i en fest før barn. Kunne drikke meg helt fra sans og samling noen ganger og. Men etter barn er det ikke mange ganger i året jeg drikker, og jeg har aldri utsatt barna mine for å se meg rusa. Jeg var alltid edru da vi bodde sammen med barn, for selv med alle lovnader i verden om å ikke drikke så mye var han alltid bakfull og måtte få sove utpå i helgene. 
 

Men ja, jeg går sikkert inn under din kategori av kontrollerende kvinnfolk. Det er greit, for jeg har gjort det jeg har gjort for å hindre ungene å bli utsatt for fulle foreldre til stadighet. Jeg kunne ikke kontrollere samværshelgene, men jeg gjorde heller ikke noe ekstra for å få far til å utvide samværet. Jeg tok gladelig de helgene han plutselig fikk andre planer og krevde aldri gjengjeldelse. Da barna akkurat var bikka tenåringer ble det brått slutt på samvær (på fars initiativ) og jeg er glad for at de ikke ble utsatt for å mye alkohol i hjemmet i de mest sårbare årene. 

Anonymkode: c46a8...09e

Jeg har levd under kontrollerende mor. Jeg gjennkjenner meg i måten dere snakker på. Hun knakk pappa først og først da jeg nærmet meg 30 innså jeg at hun kontrollerte barna også. Alt velsignet gjennom "barnas beste".

Det de fleste ikke skjønner er at det er en side for hver av partene.

Anonymkode: 2815b...7b8

[Nooni]

Hvis han drikker noen øl torsdag og søndag pluss helgen og blir SÅ full, så drikker han mer enn to sixpacker. 

Han synes syns på seg selv nå og forventer sympati/fleksibilitet. Jeg synes du bør sette hardt mot hardt, for det virker på meg som han ikke har funnet nok motivasjon frem til nå for å håndtere drikkingen sin. Da bør han konfronteres med konsekvensene og du bør kvinne deg opp til å stå i det frem til du ser betydelige endringer. 

[Amossa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, alternativet er å sende barna til han annenhver uke alene. Derfor blir mange værende, for å beskytte barna

Anonymkode: 70cb7...533

Sånn er det ikke.  En forelder skal aldri overlate ansvaret for barn til noen som barna ikke er trygge hos.  Det gjelder alle, både barnevakt, besteforeldre og barnets mor/far. 

Dersom mor sender barna til en far som hun vet har et alkoholproblem, er det alvorlig omsorgssvikt. Da kommer barnevernet inn.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dette er ikke for mye.

Anonymkode: 43298...6d1

Gaslighting. Er du også alkoholiker ? 2 six-pack i løpet av uka er MYE, når han i tillegg drikker i helgene - spesielt dersom det er halvlitere (12 halvlitere = 18 enheter alkohol). 

Anonymkode: e7f9b...b6d

[AnonymBruker]

got2go skrev (21 timer siden):

Hvorfor er han det? Du vet at alkoholisme er en sykdom? Er kreftsyke også stusselige?

Alkoholisme er IKKE en sykdom. Det er heller ikke røyking, snusing, narkobruk, skjokoladespising, Pepsi Max drikking etc etc. 

De som er avhengig av alle disse tingene er stusselige. 

Anonymkode: e7f9b...b6d

[AnonymBruker]

Dette minner meg skremmende mye om naboparet. Alle vet at mannen drikker for mye. Og vi mistenker at han drikker i smug, mye mer enn hva kona vet om. 

Når han drikker, så har han problemer med å stoppe, tror jeg. 

Ut ifra hva min mann forteller, så er han "ulykkelig gift" - ikke at det er en unnskyldning. Han har et alkoholproblem, først og fremst, og skylder på alt annet, tror jeg da. Han har alt, en flott kone og kjekke barn, og burde seriøst gå i seg selv. Men så er det nå en gang slik at man må selv ville ønske å ta tak i alkoholproblemet, det hjelper ikke hva alle andre vil og mener.

Utfordringen er at når man først har "opparbeidet" seg et komplisert forhold til alkohol, så skal det mye til for å modereres. Som din mann tydeligvis sliter med. "Bare fire enheter" er en god ide i teorien, men den fungerer sjeldent i praksis. 

Og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har selv valgt å slutte helt. Det fantes ingen mellomting. Alkoholen var ikke verdt å miste partneren min og livet vi har sammen. Men det tok tid og tårer før jeg innså det. 

Anonymkode: 6cf40...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Å lage problem av dette skaper et problem. Du burde ha vært klar fra dag én om at du ikke aksepterer at en partner drikker uten din velsignelse.

Det du beskriver er faktisk ikke mye. Det er ikke lite, men det er jaggu ikke mye heller. Og ikke er det daglig. Når du gjør noe til et problem så vil de fleste mennesker trasse deg tilbake, og det eneste du oppnår er å få manipulere sannheten til at du har rett.

Om det er noe jeg har lært etter 11 år som bartender så er det at mange menn drikker ukontrollert mye de få gangene kona slipper opp eller ikke kan holde jerngrepet. Mennene med normale koner drikker kontrollert eller tar edrukveld imellom. Og nei, jeg har sett og hørt for mye til å tro på at enkelte har jerngrep på mannen fordi han har et problem. Det er som regel kona som har et kontrollproblem.

Anonymkode: 2815b...7b8

Som kone er jeg litt enig faktisk. Til en avholds mann, men konseptet gjelder de fleste arenaer. Sier jeg at det er litt mye med to fotballkamper en søndag, skal jeg love deg det blir fotballkamp. Selv den kjedeligste kamp bli interessant. Så psykologien er jo den samme. Derfor eng. TS lager et problem ved feil håndtering. Jeg tenker jo at mannen her strekker seg langt ved et faktisk ønske om å innfri konas krav og ønsker. Men det blir som om han ba kona slanke seg, og avtalte null godis fra nå av til evigheten, og den ene gangen hun snek til seg en sjokolade uten hans velsignelse så ble det rabalder så det holdt. Ser ikke den store forskjellen, når det dreier seg om 2 sixpack. Han synes vet bare det er moro utenfor huset og virkelig kan slappe av med kompiser på pub'en... Alkohol = kos, kona frarøver han kos, behovet for å virkelig kose seg når han er ute av huset. 

Til TS: hva med heller å vise smpat og støtte etter at han ikke klarte målet han hadde første gangen. Han "sprakk" på en bytur. Alle som har slanket seg f.eks vet at selv om man skeier ut med en muffins, betyr ikke det at man skal gi opp for alltid... klart man sprekker innimellom, det må man tåle. Nye mål og endringer er ikke lette. Du kan i ta på vei i katastrofemodus fordi han ikke klarte det en gang. Tenk om han ellers reduserer...? Som han selv ønsker... Jeg tenker du er litt kravstor, og at det kanskje forverrer hele problemet...

Anonymkode: 1096a...e6d

[AnonymBruker]

Min eks var lik. Kan ikke si annet enn at alle løfter ble til tomme løfter. All den skammen en mandag morgen var glemt straks alkohol kom inn i blodet igjen neste helg. Filmet ham og han han ble så flau at han ble fysisk dårlig av å se det. Hjalp ikke det heller. Har nå ny mann, med likt forbruk som meg, og som aldri endrer seg selv om han drikker. Hensynsfull, snill og god uansett. Og jeg kjenner hvor lave skuldre jeg har samme hva vi skal. Kan bare glede meg til ting uten bekymring for om partner blir for full. 

Anbefaler en veldig alvorlig samtale om det, og nulltoleranse for "feil" senere, for min erfaring både fra familie med dårlig forhold til alkohol og eksen med samme tendens er at de blir ikke bedre. Etterhvert som dere blir eldre og barna mer selvstendige vil han føle økt frihet og det blir desto lettere å ta seg litt for mye. 

Anonymkode: 2d259...34a

[AnonymBruker]

Det er ikke ekstremt mye han drikker. Men blir han likevel veldig full? Kan han drikke annet i skjul for deg også?

Anonymkode: 2942f...0eb