Narsissistisk forelder med agenda

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en narsissist, dessverre. 
Har sett tidligere her inne at enkelte er veldig kritiske til slike tilfeller, og til alt det må innebære så vil jeg først og fremst si at JEG kjenner situasjonen best, og det har tatt lang tid og mye selvutslettelse å komme til den konklusjonen. Vil helst slippe at dette blir en diskusjon om hvorvidt exen min er narsissist eller ikke, og å skylde på meg for å ha havnet i denne situasjonen viser kun mangel på forståelse av omfanget. 
Så til spørsmålet mitt: barna bor fast hos meg, har samvær med han. 
Han gjør og sier mye kritikkverdig, jeg pleide å kjempe imot men orker ikke mer, kommer ingen vei med det. Da jeg gjorde det, ble det jo en del kritikk fra meg i forsøk på å stå opp for barna. 
Han har uttrykt flere ganger at han ikke vil skrive meldinger med meg om noen ting, men heller ringe da han tenker at jeg vil bruke det han skriver for å gå i sak mot han, noe jeg aldri har gitt uttrykk for. 
Nå har jeg begynt å være kortere, men tydelig på hva jeg mener, jeg diskuterer ikke lenger. Likevel kommer han så fort jeg er uenig eller står opp for meg og barna, og truer om å ta fra meg foreldreretten. 
Nå merker jeg at han skriver utrolig mye til meg om meg som forelder som både jeg og han vet at ikke stemmer. Jeg er den som tar alt ansvaret, for han er barna mer kos og er mest aktuelle da det passer han. 
Merker at behovet for å svare for meg er veldig sterkt, behovet for å skrive hvordan ting egentlig er når han skriver ting som ikke er sant er veldig sterkt, men spørsmålet mitt er: bør jeg heller loggføre påstandene hans i notater og skrive hvordan ting egentlig er der, for å være forberedt i tilfelle han prøver å bruke meldingene han har skrevet mot meg? 
Jeg er litt redd for at det at jeg ikke svarer skal få det til å se ut som at det han skriver er sant, men samtidig ønsker jeg ikke lenger å engasjere meg i de syke og forvridde narrativene lenger. 
Har bevis mot alle påstandene han kommer med, så om jeg noen gang skulle bli konfrontert med de så klarer jeg veldig fint å svare for meg, men så er det også viktig for meg å føle at jeg har dokumentert «motsvaret» på et vis. 
Er det best at svarene mine er i meldingsloggen, eller er det noen sikkerhet i at jeg har skrevet ting ned et annet sted? 
Igjen, jeg ønsker ikke lenger å ta del i de endeløse diskusjonene eller gi noe oppmerksomhet til det han skriver, da jeg føler det ofte er for å få en reaksjon ut av meg. 
Noen som vet hva som er lurest rent juridisk? 

Anonymkode: 7b858...63b

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båt som deg, og lurt på akkurat det samme, av samme grunner. For her også var det løgnaktige beskrivelser av meg på meldinger, som han selv sa (på telefon) at han sendte for å bygge seg opp en sak, i tilfelle jeg gikk til sak. Jeg valgte å svare tilbake til å begynne med. Tok også opp igjen påstandene hans senere når det passet inn, på melding, og fikk han indirekte til å avsløre seg selv. Etter å ha gjort dette en stund sluttet jeg helt å svare. Alt er motbevist på melding, så at han fortsatt kommer med påstander faller tilbake på han selv. Anbefaler deg å ta lydopptak av samtaler også

Anonymkode: a33e9...42a

[AnonymBruker]

Du trenger bare svare på ting som kun handler om barna. 
Du blir ikke tatt for ikke å forsvare deg selv mot han i en ev rettssak. 
Du svarer kort på meldinger han sender om det er om barna, alt annet overser du. 
Du kommer ingen vei med å forsvare deg, han er kun ute etter en reaksjon fra deg. Han ønsker ikke en dialog, en løsning eller samarbeid. Han er ute etter å forstyrre så mye som mulig for deg i ditt liv. 

Ikke svar når han ringer deg, du trenger ikke snakke med han. Du kan sende en melding om hva det gjelder.

Svar kort på meldinger som handler om barna. Alt annet lar du ligge.  Men spar alle meldinger fra han. Og ja, du bør skrive dagbok, det er godt å ha om du skulle trenge. Man glemmer fort hendelser og ting som blir sagt. 
 

Om han skriver noe ala «Per var sulten når han kom til meg i dag, får han ikke mat hos deg eller?» Så svarer du ikke. Jeg skjønner det frister veldig, men la være. Det leder ingen steder. 
Skriver han «Per har utslett, så rart han alltid får sånt hos deg» Så svarer du «Så leit, det skal jeg følge opp. God bedring til Per så lenge» 

Sil ut det du må svare på sykdom/skole/mobbing/lekser og det du ikke må svare på. Alt annet! 

Du kommer aldri til å vinne med en som han.
Han kommer ingen vei i retten med påstander. Han kommer antagelig ikke til å ta det dit heller, kun tomme trusler for å få deg stresset slik at du gir han det han vil ha, en reaksjon. 
Barna bor hos deg fast nå? Det skal litt til å endre dette om det er noe dere har praktisert en stund. 
Ikke bli rett for at han truer deg med rettssak, han får ikke hovedomsorgen for barna av den grunn. 
Om han truer deg så svarer du bare «Ok, da får vi ta det i retten. Det går helt fint» 

Jeg vet det er vanskelig, men du må bare slutte være redd for hans trusler og være beintøff i kommunikasjonen med han. Gi han minst mulig. 
 

Anonymkode: f1d2e...1b0

[AnonymBruker]

Innlegget ditt starter på en måte som gir inntrykk av at du ikke vil ha gode råd... 

Men hva hadde du selv rådet en venninne til?

Anonymkode: 2450b...8e1

[AnonymBruker]

Han kaster ut agnet og du biter på. Det er slik narsissister får energi. De stjeler den fra andre ved å starte en krangel og suge ut all energien den andre legger i den. 

Det beste vil være å bare svare Ja og Ha når de begynner å provosere eller komme med usanne og ville påstander. Jeg VET at man mest av alt ønsker å forsvare seg mot all usann dritt som kommer ens vei, men det er som å helle bensin på bålet for narsissister. Hvis bålet ikke får næring vil det til slutt dø ut. En narsissist vil finne noen andre å suge energi ut av (for de må alltid ha en kilde) hvis kilden de har ikke gir dem en dritt!

Dette fungerte veldig bra med min eksmann. Han kunne krangle og komme med de villeste påstander om meg, og jeg beit på og forsvarte meg med nebb og klør. Til slutt døde kjærligheten min for ham og jeg sluttet rett og slett å bry meg om hva han mente. Jeg ignorerte han og ble likegyldig. Svarte bare Javel når han beskyldte meg for alt mulig. Da hadde han ingenting å hente hos meg lenger... Så han begynte en langvarig krangel med broren sin i stedet. Nå er det der han får energien sin fra og jeg får være i fred.

Anonymkode: 51804...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han har uttrykt flere ganger at han ikke vil skrive meldinger med meg om noen ting, men heller ringe da han tenker at jeg vil bruke det han skriver for å gå i sak mot han, noe jeg aldri har gitt uttrykk for. 

Alle narsissistiske folk jeg har vært borti hater å skrive, fordi man kan gå tilbake og ha det svart på hvitt foran seg, i samtaler kan de vrenge og si hva som helst og senere nekte for eller påstå ditt og datt. 

 

Råd til deg er å bare svare det som går på barna, forhold deg rolig, ikke kommenter eller fyr opp mot dritten hans, i retten vil du få anerkjennelse for ikke å ha fallt ned til det nivået eller klikka selv, det får ham bare til å fremstå som så gal han faktisk er. La ham vise hvem han er. 

Anonymkode: eca82...e61

[AnonymBruker]

Har hørt at grey rock er lurt. Være så lite emosjonell som mulig og forholde deg til fakta og ikke mate han med detaljer som gjør at han får noe å ta deg på. Fordtår det er tøft. Noen ganger er det lurt å spille litt dum og gi han følelsen av kontroll Kansje? Når han føler seg avslørt blir han vel stresset og tar det utover deg og andre. 

Anonymkode: 37dd8...f6d

[AnonymBruker]

Aller først: drit i å ta alle kampene om å vinne diskusjonen. Det går ikke med narssisister. De lever i sitt eget narrativ og gir blank f i om du har gode, logiske argumenter som går bort fra hans verdenssyn. At han klarer å engasjere deg i diskusjonene sine er en maktdemonstrasjon fra hans side. Han er ikke opptatt av hvem som har rett og feil, han er opptatt av å få oppmerksomheten din og å tråkke på følelsene dine. 

Nå skriver du ikke noe om hvor mye samvær han har, men jeg ville i første omgang prøvd å få til en avtale der kommunikasjonen dere i mellom er helt fastsatt. 

I min avtale (med en mann med lignende problematikk) har vi fastsatt en helg i måneden, avtalte datoer for et halvår av gangen. Der har vi avtalt hvem som skal hente og når (tidspunkt) barna skal hentes. I forkant av samvær skal jeg/mor skrive et kort notat til han om hvordan det går med barna. Jeg skal sende med barna toalettsaker + klær til inne/utelek etter sesong. Far kan ringe til barna en fast dag i uka, barna kan om de ønsker ringe far så mye de vil. Far skal ikke kontakte meg. 

Jeg vil råde deg sterkt til å kontakte advokat om du har midler til det. Det har hjulpet meg veldig mye, både rent juridisk, men også emosjonelt/mentalt har det hjulpet å få innspill fra en profesjonell. Når man står i det dag og ut inn er det lett å miste tryggheten i at man gjør det riktige, særlig når man står ovenfor noen som så til de grader prøver å trigge alle mine emosjonelle knapper. 

Anonymkode: 1dff0...18f

[AnonymBruker]

Gi han minst mulig. Svar kort og saklig, overse det tullet som han produserer bare for å provosere deg. 
Hadde ikke bekymret meg så mye for dette med å gå til sak - det er mange runder før det ender der.

Anonymkode: 03a42...2d5

[AnonymBruker]

Lag deg noen tydelige regler

1 aldri snakk med han om han er usaklig,  legg på eller dra.

2. Vær åpen på dialog kan forgå sakelig, usaklig dialog  trekk deg vekk.

3. Anerkjenn gjerne det han mener, men ikke vær enig om det er feil. 

Fraser som feks synd du føler det der sånn, da det du sier nå ikke er riktig. Dialog om det kan vi ta når du har roet deg ned. Etc

4. Ikke gi mer informasjon enn han har krav på. Hva han mener om deg etc som ikke omhandler  barna  feks. Er du veldig streng:  dette angår ikke deg , så dette har jeg ikke tenkt å dele eller diskutere med deg. På Feks beskyldninger om en kjæreste du ikke har eller treffer etc. 

Da får du på sett og vis sagt litt fra på  veien og satt litt grenser.

Mitt råd iht det som fungerte her. Ble til slutt att mor leverte i barnehagen,  vi hentet i barnehagen,  og praktisk info gikk via meldinger. Og visa versa.  Det ble også bedre for barnet, som slapp da å måtte forlate mor eller far til fordel for den andre. Og det ble mer ro.

Etterhvert fikk vi en bedre dialog og kunne sjonglere litt mer iht samværet. Feks om en måtte ut på noe, ungen var dritt lei av å flytte på seg og fikk en uke til  etc. 

Anonymkode: e7b19...44a

[AnonymBruker]

Jeg fikk også barn med en med sterke narsissistiske trekk, mamma gutt var han også! Jeg klarte ikke mer. Vi var tre i det forholdet. Vel, han fant en ny og giftet seg etter kort tid, og nå forsøker han å få den nye konen til å nærmest bli en mamma for mitt barn. Det er sårt, det er tung og det er subtilt. Alt han gjør. I tillegg gjør han seg til ett offer, og jeg er den store stygge ulven. Det er som om man har blitt satt i fengsel, uten å ha gjort noe gale. Jeg skulle gjerne ha funnet en ny en jeg også men jeg har slitt mye i ettertid av det forholdet der.. 

Anonymkode: 3dbad...2ef