Fikk et kjærlighetsbrev. Bruker jeg "for lang tid" på å prosessere før jeg svarer?

[AnonymBruker]

For en tid tilbake var jeg i et forhold med en som var virkelig verdens beste. Alt var så fint i 3 måneder. Så fikk jeg en skikkelig smell, der personen helt plutselig viste en side jeg ikke forsto meg på. Jeg ble dyttet vekk, en melding om at vi like godt kunne avslutte forholdet her og nå , det hadde ingenting for seg å fortsette. Det var slutt, brått og brutalt. Jeg ble knust og visste ikke hvordan reagere på det, ble først bare stille. Så i min affekt og for å få ro til å tenke, blokkerte jeg bare. Jeg vet, ikke bra, men jeg klarte ikke respondere, visste ikke hva jeg skulle si. Dumt av meg å ikke spørre hva som skjedde, det ser jeg i ettertid. var nok sint og sjokkert. 

Så har jeg ikke klart ta kontakt, har heller ikke åpnet opp igjen, vedkommende er blokkert fortsatt og dette er nå 1 måned siden. Jeg klarte ikke, ble så utrolig såret og følte meg sviktet. 

MEN så fikk jeg et brev i posten for noen dager siden . Et virkelig rørende brev,der jeg får en forklaring på oppførselen. Jeg får vite noe som aldri før er satt ord på, at hn har noen ganske grusomme traumer med et menneske som behandlet hn skikkelig fælt. Det settes ord på traumebehandling og ptsd og at hn grunnet det som skjedde med oss, har valgt ny behandling og reiser bort for dette. Jeg ble takket for alt jeg har vært for hn og for å ha åpnet øynene for at hn ser at det trengs mer behandling. personen legger seg helt flat og er lei seg for å dytte bort men forklarer det godt, med at det er en traumerespons og at hn ble trigget av noe. 

Hn skrev at jeg gjerne måtte gi lyd om jeg ønsket at vi møttes igjen og dersom det fortsatt var følelser der. Og det er det jo og jeg føler meg så stygg og dum som blokkerte og ikke spurte hva i alle dager som skjedde. Jeg sitter med dårlig samvittighet for å ha blokkert på feil premisser. Det har jeg trengt gå mange runder på. Får vondt av personen og skulle bare ønske jeg visste om dette på forhånd. det gjorde jeg ikke. samtidig oppførte hn seg stygt mot meg. tok sats og dyttet meg langt bort. 

Nå kjenner jeg at jeg vil men er redd. det er verdens nydeligste person og jeg vet at det tas tak i det som er vanskelig. så jeg har håp. men det jeg lurer på, er om det er galt av meg å bruke litt tid på å fordøye dette før jeg svarer? det har gått en uke nå og jeg trenger nok en til. jeg må bare vite hvordan svare og hva jeg skal si. Er det feil? bør jeg svare med en gang helst? (for sent) eller vil hn forstå at dette er ganske mye å ta inn? og jeg blir glad og lei meg på en gang, for jeg får vond av hn også. 

Hva gjør jeg? innafor å drøye det litt? mvh K. 

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

Frostår at du er i tvil..... Har opplevd noe lignende- og jeg valgte å åpne opp igjen. Men det ble aldri som før. Det gikk ikke lang til før lignende adferd kom opp igjen. Det gjorde bare at jeg var usikker og sensitiv, og gikk å ventet på å bli dumpet igjen. I tillegg viste vedkommende at de gamle mønstrene med å reagere med å stenge ute når ting ble vanskelig ikke var lett å bryte. Til tross for behandling og ønske om å endre seg. 
Tenk deg nøye om, og om du har lyt så ta en kaffe med vedkommende. Du lover jo ingenting med det. Men ikke gå inn i noe med å synes synd på - da blir du fort i støtterollen. Og det kan fort bli feil. 

Anonymkode: 21847...4d0

[AnonymBruker]

Ikke la deg manipulere tilbake.

Anonymkode: c572c...1a8

[Teoretisk sett]

Det er helt innafor å drøye dette her, enda bedre er det å reflektere over om du er på vei inni noe risikofylt.  

[AnonymBruker]

Du blokkerte fordi det var det som var riktig for deg. Det er en gyldig grunn, du trenger ikke verken bortforklare eller ha dårlig samvittighet. Selv ikke om den du blokkerte har en god forklaring på sin oppførsel.

På samme måte trenger du ikke ha noen vonde følelser for at du trenger tid til å prosessere. Selvsagt forstår avsender at det kan ta tid å fordøye når hen åpner opp om traumer. Om noe er det et sunt tegn at du ikke hopper rett tilbake, for dette hørtes ganske alvorlig ut. Det er kun du som kan finne ut om dette er noe du orker å stå i hvis det skjer igjen. En uke er ingenting i det lange løp.

Anonymkode: 38a9a...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Frostår at du er i tvil..... Har opplevd noe lignende- og jeg valgte å åpne opp igjen. Men det ble aldri som før. Det gikk ikke lang til før lignende adferd kom opp igjen. Det gjorde bare at jeg var usikker og sensitiv, og gikk å ventet på å bli dumpet igjen. I tillegg viste vedkommende at de gamle mønstrene med å reagere med å stenge ute når ting ble vanskelig ikke var lett å bryte. Til tross for behandling og ønske om å endre seg. 
Tenk deg nøye om, og om du har lyt så ta en kaffe med vedkommende. Du lover jo ingenting med det. Men ikke gå inn i noe med å synes synd på - da blir du fort i støtterollen. Og det kan fort bli feil. 

Anonymkode: 21847...4d0

Takk for at du deler. Jeg er også redd det samme kan skje igjen og det klarer jeg ikke. Men h'n skriver at nå skal h'n i behandling og at ikke vi bør treffes før etter det. Det syns jeg var veldig positivt. Legger seg langflat og vil ta tak i livet. Skal ikke inn i noe fordi jeg syns synd på men ble oppriktig glad i dette mennesket. Og i løpet av de tre mnd så jeg denne atferden  en eneste gang. Men sjokkert, ja det ble jeg. 

Må tenke meg godt om men heller mot å gi en sjanse til men være litt restriktiv. Ts

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke la deg manipulere tilbake.

Anonymkode: c572c...1a8

 

Teoretisk sett skrev (1 time siden):

Det er helt innafor å drøye dette her, enda bedre er det å reflektere over om du er på vei inni noe risikofylt.  

Opplever ikke dette manipulerende men fra en som er oppriktig lei seg for sine handlinger. 

Har heller aldri tidligere opplevd manipulasjon fra h'n. Bare godhet. Men ja det er verdt å tenke seg om. Jeg ville sagt nei hvis det ikke var for at h'n nå skriver at h'n skal inn i en behandling. Det betyr hvertfall at det tas på alvor. Men tror jeg vil vente til etter den behandlingen. Ts. 

Anonymkode: 88e62...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du blokkerte fordi det var det som var riktig for deg. Det er en gyldig grunn, du trenger ikke verken bortforklare eller ha dårlig samvittighet. Selv ikke om den du blokkerte har en god forklaring på sin oppførsel.

På samme måte trenger du ikke ha noen vonde følelser for at du trenger tid til å prosessere. Selvsagt forstår avsender at det kan ta tid å fordøye når hen åpner opp om traumer. Om noe er det et sunt tegn at du ikke hopper rett tilbake, for dette hørtes ganske alvorlig ut. Det er kun du som kan finne ut om dette er noe du orker å stå i hvis det skjer igjen. En uke er ingenting i det lange løp.

Anonymkode: 38a9a...175

Ja, riktig. Den jeg blokkerte har nå oppgitt en svært god grunn og jeg kjente det gjorde godt med en forklaring og unnskyldning. 

Og jeg trenger tid på dette. Takk for at du sier at en uke ikke er lenge. Jeg må få betenkningstid og vil egentlig helst ikke prøve igjen før personen har vært gjennom mer terapi. Orker ikke at dette skjer igjen. Skremte meg og såret meg. Men h'n skriver at det aldri vil skje igjen. 

Takk for svar. Ts

Anonymkode: 88e62...87d