Gå til innhold

Tror alltid folk misliker meg/ at jeg har sagt eller gjort noe dumt.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg sliter veldig med at jeg ofte tenker at venner/ kollegaer misliker meg.
At jeg har sagt eller gjort noe dumt, såret dem på en eller annen, eller tråkket over streken.

Det gjør at jeg tolker alt de sier og gjør etter det som at de egentlig ikke vil snakke med meg/ henge med meg, og gjør at jeg igjen tar litt avstand for å ikke være plagsom. Det viser seg jo alltid at folk ikke hater meg, en gang viste det seg til og med at han ene var forelsket i meg (noe som bare sier hvor feil jeg kan ta på grunn av overtenking). 

Noen som kjenner seg igjen i denne overtenkingen,overtolkingen av signaler, og følelsen av at folk ikke liker deg? 
Hva kan jeg gjøre med det? 

Anonymkode: c562d...55d

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Psykolog?

Anonymkode: 9313c...720

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har det sånn selv! Tror alltid det værste og føler at jeg har gjort noe galt. Gikk 2 år til psykolog og forsto etterhvert at en veldig kritisk, dramatisk, dømmende, sint og kontrollerende mamma hadde gjort meg til nervevrak. Ikke noe gøy at hun har ødelagt hvordan jeg ser på verden.

Jeg jobber veldig mye med meg selv, men dette er forferdelig innprentet. Føler litt bedring, men det er sykt vanskelig å endre seg.  Takler dårlig kritikk og sure eller stille mennesker. 
 

Øvelsen jeg gjør når følelsen av å ha gjort feil:

- tar kontroll over tankekjøret og spør meg selv om jeg virkelig tenker rett HELE tiden. Og det gjør jeg jo selvsagt ikke. Så spør jeg meg selv om det kanskje kan være at jeg tenker feil akkurat nå? Ja, det kan det. Kan det være at personen er helt nøytral overfor meg? Da er jo svaret oftest ja. For jeg har jo mange som jeg er helt nøytral overfor; altså verker misliker eller liker supergodt. Og er det godt nok om noen har en nøytral holdning til meg? Ja, det er det :)  
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 8fefc...bda

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Min mor er veldig lik deg. Hun tror at kollegaene snakker bak hennes rygg og lager seg worst-case-scenarioer. Jeg prøver å hjelpe henne med å finne løsninger og få hjelp, men hun blir ofte sittende fast i tankene sine. Derfor har jeg dessverre måtte sette en grense og bedt henne om å ikke kontakte meg når hun har en tankekjør. Det gjør vondt, men jeg har ikke nok mental styrke til å bli dratt inn i overtenkningen hennes. Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke klarer å innse problemet og ta steget for å hjelpe seg selv 😢

Det er bra at du, TS, anerkjenner situasjonen. Jeg vil anbefale at du snakker med en psykolog som kan gi deg verktøy for å håndtere det.

Anonymkode: 1c29c...e47

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har hatt det sånn jeg og. Men kom frem til to ting ; OM de gjør, so What ? Men mest sannsynlig gjør de ikke det. De tenker mest på hva de har sagt osv. Mest sannsynlig er dette litt angst som de fleste har i større eller mindre grad. Hvis folk er hyggelige mot deg og du er hyggelig mot de så er det ikke noe sak. Men prøv å tenk sånn at det gjør ikke noe OM de skulle gjøre det. Sier mer om de enn deg uansett. Men de gjør nok ikke det . Ville prøvd å ikke tenke sånn :) selv om det ikke er lett. 

Anonymkode: 0a97f...3ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det kalles ruminering og sosial grubling, og er sosial angst som også kan gi depresjon hvis det går lenge ubehandlet. Kan være lurt å gå til behandling hos psykolog. Folk bryr seg ikke fullt så mye om hva du gjør eller ikke gjør som det føles som.

Anonymkode: 98a21...f6f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Er/ har vært, også sånn "worst case" tenker, har endelig klart å komme dit at jeg analyserer i stedet for å automatisk tro det værste. MAn er jo ikke tankeleser heldigvis.  Man må snu tankemønster, som ikke er lett, men med endel jobb funker det. Øver også på å tenke at OM det nå er sånn at de misliker meg, noe jeg har sagt, gjort etc. så er det strengt tatt deres problem, ikke mitt, jeg har ikke ment noe vondt. De får heller spørre meg hva jeg mente med det jeg evt sa, gjorde så jeg kan forklare. Work in progress, ikke lett, men jobbe på, orker nemlig ikke ha det sånn, uendelig slitsomt... Og, endelig kommet dit at jeg innser at: Jeg liker jo ikke alle jeg møter, av det følger at ikke alle liker meg heller, og det er helt greit :)

Anonymkode: f22e8...5ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

TS her.
Takk for svar alle sammen! Godt å se at flere kjenner seg igjen i det. Jeg merker dette i aller størst grad i forhold til jobb, fordi jeg har et yrke hvor man ofte er på korte kontrakter, det er mange om beinet, og det er essensielt at man blir likt (og at de synes du gjør en god jobb i tillegg så klart) for å få jobb videre. Så tror dette forverrer "tilstanden min" ganske kraftig. Jeg får tanker om at jeg  ikke blir likt av sjefen eller nærmeste leder, at jeg har oppført meg på en dårlig måte som jeg ikke selv skjønner at er dum. 

Prøver å ikke overtenke, og tenke at de sansynligvis liker meg helt fint, men jeg merker jeg får litt angst av det. 

Anonymkode: c562d...55d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

TS igjen:
Og ja, jeg kjenner meg igjen i det en av dere sa om en kontrollerende mor som snakket mye om at man ikke må tro at man er bede enn andre, ikke ta for mye fokus, osv. Så jeg er livredd for å virke frekk eller ta for mye plass. Også jobber jeg i et yrke hvor det er essensielt at man gjør akkurat det. Har også alltid vært en worst-case-tenker. Hvis telefonen ringer tenker jeg at noen er døde, hvis sjefen kaller meg inn på kontoret tenker jeg at jeg får sparken, osv. Hvis personen gir meg et blikk tolker jeg det negativt, hvis de ikke gir meg et blikk tolker jeg det negativt. Prøver hardt å jobbe med det, men det er ikke så lett å kjempe mot sin egen hjerne - selv om jeg VET at hjernen min ikke alltid har rett.

Anonymkode: c562d...55d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ta deg noen timer hos psykolog for å finne teknikker som kan hjelpe deg å komme ut av disse tankemønstrene. Du er ekstremt selvkritisk og trenger lære deg å se ting fra andre vinkler. 

Anonymkode: 11e8c...792

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du beskriver sosial angst. Helt tydelig. 

Og det er slitsomt for deg, men også de rundt. Å forsikre en annen om at de ikke var teite, at folk ikke misliker dem etc etc, er kjempeslitsomt det også 

Anonymkode: c5502...350

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...