Mistenker at mannen tar sløvende piller

[AnonymBruker]

Jeg er så ufattelig sliten. Sliten av å ha ansvaret for det som føles ut som tre barn. Grunnen til at det føles ut som tre barn er at mannen har sviktet fullstendig nå. De få gangene han skal stå opp med ungene, sovner han på sofaen i stua. Og det er helt krise for vi har en baby som kryper rundt. Jeg mistenker at han tar noe form for sløvende piller, for det er virkelig helt umulig å vekke han. Dette er så uforsvarlig så jeg må ta hånd om ungene helt alene. Til og med de gangene han virker fin i formen, føler jeg at jeg er på vakt. Han sier selv han ikke tar noe, men det skal ikke være mulig å ikke våkne av å bli ristet på og snakket høyt til. Vi har det svært turbulent nå, og jeg har flere ganger sagt til han at jeg vurderer å gå. Han sier han skal ta seg sammen, men at han er deprimert. Han har lovet å ta kontakt med helse, men han gjør det ikke. Hva er egentlig valgene mine nå? Kan jeg f.eks. sende anonym bekymring til barnevernet på min egen mann, sånn at han faktisk må ta en urinprøve? Håper på noen gode råd, har faktisk vurdert å gå. Men det og virker så ufattelig tungt å stå alene med alt videre. Selv om jeg egentlig gjør det allerede, så vil jeg jo gjerne fikse opp i ting og hjelpe han.

Anonymkode: 1cbdd...85f

[AnonymBruker]

Huff. Det er på mange måter lettere å stå alene enn å ha de bekymringene du har nå i tillegg. Du må sette et ultimatum her tror jeg, at han må gjøre en innsats og få hjelp, ellers forlater du han. Hvilke beroligende piller tenker du at han tar da? Har han fått noe utskrevet fra lege? 

Anonymkode: 0dd23...c9b

[petterm]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men det og virker så ufattelig tungt å stå alene med alt videre. Selv om jeg egentlig gjør det allerede, så vil jeg jo gjerne fikse opp i ting og hjelpe han.

Anonymkode: 1cbdd...85f

Du står alene allerede. Hva har du å tape på å gå?

Kan du stille et ultimatum? Enten kommer han seg til lege, eller så må dere skille lag. Selv om han er deprimert så må han være villig til å ta imot hjelp.

[monican94]

lege eller flytte 

[AnonymBruker]

Meld bekymring til fastlegen hans. 

Anonymkode: 6c44e...b9b

[AnonymBruker]

Kjøp test på nett. 

Anonymkode: aad02...dc8

[AnonymBruker]

Nei nei nei- For guds skyld IKKE send bekymringsmelding til barnevernet!! 
Du ender med å skade deg selv!!! 

Men bekymring til lege ville jeg absolutt gjort. 
og vurdert å gå. Om så bare for en periode. 
Man støtter hverandre i kriser, men du kan ikke fortsette å støtte en som ikke ønsker hjelp og endring selv. 
Tror du må sette kniven mot strupen og si at du blir med ham til lege/psykolog/hvadomhelst og støtter han gjennom det. Men da kun hvis han faktisk aksepterer å få hjelp. 
Hvis ikke må du kanskje flytte ut en periode?

Anonymkode: bfe85...107

[AnonymBruker]

"Dette er uka du drar til legen for å søke hjelp, eller pakker sammen sakene dine og flytter". 

Anonymkode: fa587...390

[AnonymBruker]

Kjøp selvtest på nettet. Hvis han ikke vil ta testen, så har du svaret. 

Å melde til barnevernet er neppe lurt. De undersøker hele familien, og tar ikke kun en urinprøve altså. De kan stille spørsmålstegn på din omsorgskapasitet som etterlater en baby med brvisdtlø mann. Med rette altså. 

Anonymkode: 9b584...13e

[AnonymBruker]

Så istedenfor å være bekymret for helsa hans så mistenker du at han ruser seg?

 

Anonymkode: 11549...93b

[mommyaka]

Jeg ville vært skikkelig urolig om hans helse. Hadde dette vært min mann hadde vi dratt til legen mede gang. Dette er ikke normalt 

[AnonymBruker]

Støtter bekymringsmelding til fastlegen hans, det vil være det lureste her. Hvorfor nekter han å gå til lege? Har hørt at ekstremt mange menn kvier seg til det. Han kan ha alvorlig mangel på vitaminer, eller stoffskiftesykdom. Har han gått veldig ned i vekt, så kan også kreft være en forklaring. Eller depresjon. 

Mannen din må til lege, så tar dere det derifra. Jeg hadde aldri mistenkt rus som første forklaring, er det noe du ikke forteller oss som gjør at du har slike mistanker?

Anonymkode: c9ab1...f1d

[AnonymBruker]

Kan faktisk og ikke være piller. Har selv en mann som kan til tider sovne utrolig hardt kan rive huset omtrent. Her har han fått beskjed at det er en søvn vanske han har. Er ikke narkolepsi men andre ting. Han går til tider ikke ned i rem, men kan plutselig gå så langt ned i søvn at en ikke klarer å vekke. Og det er jo ikke noe en da kan noe for 

Hadde krevd at du ble med til lege å si at du uroer deg over hvor dyp søvn og vanskene ved at han ikke våkner i perioder.

Anonymkode: 7cdae...9fd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dilemmaet når det er snakk om mulige helseproblemer, men de det gjelder må faktisk ta ansvar for det når familien står på spill. Jeg hadde en alvorlig depresjon for noen år siden, da stilte mannen min et ultimatum om at vi skulle dra på en felles legetime - det gjorde vi og han fortalte sin versjon av historien (som jeg aldeles ikke kjente meg igjen i på det tidspunktet). Legen tok han (oss) på høyeste alvor og jeg ble faktisk innlagt på DPS ganske kjapt. 

Sett i ettertid hadde han jo helt rett i sine "anklager". Jeg fungerte jo ikke i det hele tatt og var rett og slett til skade for ungene. Jeg fikk god behandling og ble frisk, og nå har vi det bedre enn noen gang både som kjærester og familie. 

Jeg kjente meg jo da ikke igjen i det hele tatt i hans beskyldninger (det var slik jeg følte det). Men da han faktisk truet med å ta ungene og dra, måtte jeg jo bare "lye" og bli med han på den legetimen. Han hadde nok dratt om ikke, og det med rette (sett i ettertid). 

Anonymkode: 6d74e...4fc

[AnonymBruker]

Meld gjerne bekymring til fastlege. Dra gjerne med han på den timen , slik at du får fortalt din side av saken - det tror jeg vil være til hjelp både for din mann og fastlegen. 
 

Vit også at depresjon kan gi slik tretthet som du beskriver.. har han hatt rusproblemer før? Hvordan har hans psykiske helse vært før?

Anonymkode: e992b...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er så ufattelig sliten. Sliten av å ha ansvaret for det som føles ut som tre barn. Grunnen til at det føles ut som tre barn er at mannen har sviktet fullstendig nå. De få gangene han skal stå opp med ungene, sovner han på sofaen i stua. Og det er helt krise for vi har en baby som kryper rundt. Jeg mistenker at han tar noe form for sløvende piller, for det er virkelig helt umulig å vekke han. Dette er så uforsvarlig så jeg må ta hånd om ungene helt alene. Til og med de gangene han virker fin i formen, føler jeg at jeg er på vakt. Han sier selv han ikke tar noe, men det skal ikke være mulig å ikke våkne av å bli ristet på og snakket høyt til. Vi har det svært turbulent nå, og jeg har flere ganger sagt til han at jeg vurderer å gå. Han sier han skal ta seg sammen, men at han er deprimert. Han har lovet å ta kontakt med helse, men han gjør det ikke. Hva er egentlig valgene mine nå? Kan jeg f.eks. sende anonym bekymring til barnevernet på min egen mann, sånn at han faktisk må ta en urinprøve? Håper på noen gode råd, har faktisk vurdert å gå. Men det og virker så ufattelig tungt å stå alene med alt videre. Selv om jeg egentlig gjør det allerede, så vil jeg jo gjerne fikse opp i ting og hjelpe han.

Anonymkode: 1cbdd...85f

Han står nok også alene med det som tynger ha. Her må dere gjøre en ting, snakke sammen på et rolig nivå når ingen er oppstresset.

Anonymkode: 96e1e...b87

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så istedenfor å være bekymret for helsa hans så mistenker du at han ruser seg?

 

Anonymkode: 11549...93b

? Er ikke det samme sak da?

Send bekymringsmelding til fastlege. 
 

[AnonymBruker]

Noen sover faktisk så tungt. Er dette noe nytt som har oppstått? Hva mener du med sløvende piller? Hva hvis han faktisk er eller blir syk og får piller av legen,  da hadde du kastet han ut? Eller mistenker du dop kjøpt av dopdealer? 
 

jeg har selv en far som er syk og i perioder måtte ta « sløvende piller». På resept for ordens skyld. Han var verdens beste far, selvom mor klaget. Som vanlig på kg, er det bare og pakke kofferten ved første veidump. Få han til legen er nok lurt, om søvnmønsteret er nytt og det ikke kommer av at han også blir utslitt av småbarns livet.  

Anonymkode: 9e159...aff

[AnonymBruker]

Det er mulig, uten å bruke medisiner. Jeg har vært utbrent et par ganger, og da er jeg umulig å vekke. Mannen kan riste I meg, rope, dra i meg - jeg våkner ikke. Jeg er i en helt annen verden. Det er rett og slett umulig. Så det er ikke sikkert at din bruker medisiner, kanskje han bare er skikkelig sliten. 

Anonymkode: d8ae3...6e2

[Grüner]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er så ufattelig sliten. Sliten av å ha ansvaret for det som føles ut som tre barn. Grunnen til at det føles ut som tre barn er at mannen har sviktet fullstendig nå. De få gangene han skal stå opp med ungene, sovner han på sofaen i stua. Og det er helt krise for vi har en baby som kryper rundt. Jeg mistenker at han tar noe form for sløvende piller, for det er virkelig helt umulig å vekke han. Dette er så uforsvarlig så jeg må ta hånd om ungene helt alene. Til og med de gangene han virker fin i formen, føler jeg at jeg er på vakt. Han sier selv han ikke tar noe, men det skal ikke være mulig å ikke våkne av å bli ristet på og snakket høyt til. Vi har det svært turbulent nå, og jeg har flere ganger sagt til han at jeg vurderer å gå. Han sier han skal ta seg sammen, men at han er deprimert. Han har lovet å ta kontakt med helse, men han gjør det ikke. Hva er egentlig valgene mine nå? Kan jeg f.eks. sende anonym bekymring til barnevernet på min egen mann, sånn at han faktisk må ta en urinprøve? Håper på noen gode råd, har faktisk vurdert å gå. Men det og virker så ufattelig tungt å stå alene med alt videre. Selv om jeg egentlig gjør det allerede, så vil jeg jo gjerne fikse opp i ting og hjelpe han.

Anonymkode: 1cbdd...85f

Hvis han er sliten og deprimert, har han nedsatt energi og økt søvnbehov og behøver aldeles ikke gå på narkotiske stoffer! Skjønner du er sliten, men ting blir bare verre både for deg og for han ved at du til stadighet angriper han. Han burde absolutt gå til legen for å få hjelp, men hvis han ikke gjør det, kan du bestille time til deg selv og insistere på at han må bli med, men jeg ville også tatt kontakt med helsestasjonen og fortalt hvordan du har det; kanskje dere kan få noe hjelp. Hvis dere har foreldre/søsken i nærheten, kan de kanskje være barnepassere ei helg, slik at dere kan få ei helg sammen alene uten barn og hvor dere kan få sove ut litt?