Min familie med ingen samvittighet

[Fjellløva]

Hei. 

Jeg ønsker å fortelle litt om meg og min familie, og om hvordan jeg har opplevd dem.  Jeg ønsker råd og veiledning om hva dere har villet gjort, det setter jeg utrolig stor pris på. 

Det er min mor og far, de er skilt. Dette ble de for masse år siden. Så er det meg og tre søsken til. Jeg, søster og to brødre. Det skal sies av vi er voksen alle sammen i dag. 

I min barndom har jeg hatt en streng barndom, og en barndom hvor jeg ikke hadde så mange å henvende meg til. Min mor har bestandig hatt en fortrinns kjærlighet til de andre. De var gull barna, og fått alle anerkjennelse.  Spesielt min søster, det var virkelig prinsessa til min mor. Det skal sies at jeg gjorde aldri noe galt, jeg var mest bare den usynlige barnet.  Jeg kunne få beskjed om å måtte vaske og jeg fikk ikke lov å forlate før jeg hadde utført det jeg skulle. Det skal sies at det synes jeg var helt greit, for dette tok jeg som mine oppgaver i hjemmet. Ble jeg kastet på rommet, kunne jeg sitter i mange timer. Men min søster aldri fikk husarrest eller ble pålagt å gjøre slike oppgaver. Dette mener selvsagt min mor at ikke stemmer. 

Min søster og jeg har alltid hatt dårlig søsken forhold, og det er ikke blitt bedre når vi er blitt voksen. 

Jeg vil heller si at det er blitt verre. Da jeg var 17 år, fant jeg men en kjæreste som min mor og søster ikke likte. Det ble jo selvsagt at vi var en del mye mer hos hans forelde, som likte meg fra første stund. 

Noe av de som min mor og søster har gjort som jeg nevner i tilfeldig rekkefølge:

- Da jeg ble gravid kjøre min mor meg til legevakt, for jeg var dårlig. Jeg viste ikke at vi skulle ha barn da. Da jeg kom i bilen, og fortalte henne at jeg var gravid, sa hun bare: Jeg skjønte det. 

- Jeg skulle være meg min mor og søster i en bursdag til en tante som tok 6 timer og kjøre hver vei. Jeg satt på med dem, sammen med den nye mannen til min mor. De satt i 6 timer og fortalt meg for en grusom mann jeg har. 

- min mann hadde fått en kul på magen, og jeg var hjemme med våre barn da han var på sykehuset.  Bekymret og redd for min mann ventet jeg hjemme. Da troppet min mor og søster opp når når min mann var borte og skulle virkelig fortelle om hva de mente om han. De nærmest braut seg inn hos oss og bare satte seg ned, og spydde ut hva de mente om han. 

-  min mor skulle holde sin bursdag, og min mor og hennes mann skulle også gifte seg. Jeg viste om bursdagen, og  jeg var den eneste som ikke viste at de skulle gifte seg. Akkurat da hadde vi en konflikt, og jeg og våre barn dro å var der i ca 20 minutter.  Ikke spiste vi noe der, og ikke drakk vi noe der.  Det første som møter meg når vi kommer dit, er min tante som ikke sier hei. Kunne nesten lese av hele henne at hun tenkte hvordan jeg hadde mot til å komme dit.  Ellers var det ett søskenbarn som ikke sa hei, kun: du som har bil her , kan kjøre  å hente mer øl. Jeg sa nei. 

- min mor og søster har ringt barnevernet og gu vet hva de har sagt der når barna var små

-min min og søster har sprengt løgner om at min mann hadde målt understellet sitt og lagt det ut på nettet.

- min søster har for to år siden spredt løgner om at jeg og min mann ikke støtter våre barn med bil, penger osv. Våre barn har bestandig fått låne bil, penger, fullt opp på sin aktiverer osv. 

- vi bygde hus. Verken min mor eller noen i familien var interessert i å hjelpe oss. Så snart noen av mine søsken spurte de, var de der med en gang. Min mor sa at min søster var alene, så hun måtte få hjelp. Jeg klarte meg siden jeg hadde mann. 

og det er mye mer.

I dag har selvsagt min søster bosatt seg noen hus bortfor meg. , og jeg kjenner at jeg ikke klarer å bo her så mye lengere. Men har ikke råd til å flytte. Alt dette har bidratt til at jeg har vært utrolig sjenert, og har ikke turt å prate i folkemengder, og ikke klarer konflikter heller.  Og utviklet angst, og er mye for meg selv. 

Det skal sies at jeg  og min mann har klart oss. Vi har i dag voksne barn som oppfører seg og en hund. Jeg har heldigvis jobb som jeg er fornøyd med. 

Dette med min mor og søster sliter på meg. Jeg prøvde senest i går og forklare hva jeg har gått igjennom. Da sier bare min mor, at jeg ikke kan ta det med henne dersom min søster har gjort noe nå. Selv om det er hun som har startet alt dette. Og blir selvsagt sint på meg. 

Min søster er så falsk som det bare går ann å bli. Hun er så fin opp i ansiktet på deg når du møter henne, men når du snur ryggen til meg i alle fall så er det full baksnakking om oss.  Det skal sies at mot andre folke er hun så snill og blid. 

Vil bare si ei kort setning om min far. Han har aldri brydd seg om meg eller de andre. Når jeg brukte og snakke med han, var det bestandig om min søster. Hvordan har din søster det osv.  Jeg og min mann inviterte i selskap, og min far og hennes kone ble sint for at vi ikke hadde invitert min stesøster. Og da kuttet de kontakten med oss helt.

Men dette går inn på meg i hverdagen om hvorfor de kan holde på sånn med meg og min mann. Det forstår jeg bare ikke. Min mor har sagt unnskyld til min mann, men ikke til meg. Og da mener hun selvsagt at da er alt bra. Men det er ikke det. Langt i fra. 

Nå er min mor sin søster død, og det er selvsagt veldig trist. Hun var nesten 100 år. Nå sier min mor at jeg ikke støtter henne i sorgen. Jeg har også sagt at jeg har hatt mange tunge stunder på grunn av alt det de har gjort mot oss, men det er ikke ett tema. 

Blir glad for litt råd og veiledning fra dere. Tusen takk.

Endret 1. februar av Fjellløva

[Hengebuksvinet]

Uff, her har du latt det skure og gå i mange år. 

Jeg tror du må rive deg løs fra denne destruktive situasjonen. Legge fokus over på det som er bra i livet, og forsterke dette. Fantastisk at mannen din har holdt ut i alle disse årene, og det fungerer bra med dine voksne barn? Dere har hus og hjem. Du har en ok jobb. 

Kanskje lett for meg som har en god barndom bak meg å si. Men... Jeg har kjent litt på det med at mor er veldig tett med ene søsteren min, og at hun av og til prøver å dra meg inn i en sjargong jeg ikke er med på. Da holder jeg meg heller unna litt, og styrer med andre ting. Eller sier rett ut at jeg ikke orker at de rotter seg sammen.

[AnonymBruker]

Kutt kontakten med mor og søster, og bruk tiden på din egen familie. Mannen din har tålt mye dritt fra den gjengen også. 
Frigjør deg sjøl og tenk at du har lov å gjøre det du vil 

Anonymkode: ff6de...59e

[AnonymBruker]

Hvis en relasjon er mer negativ enn positiv, så vil du ha det bedre om du reduserer kontakt kraftig eller helt. 

Anonymkode: e1245...958

[AnonymBruker]

Fjellløva skrev (På 1.2.2025 den 10.24):

Hei. 

Jeg ønsker å fortelle litt om meg og min familie, og om hvordan jeg har opplevd dem.  Jeg ønsker råd og veiledning om hva dere har villet gjort, det setter jeg utrolig stor pris på. 

Det er min mor og far, de er skilt. Dette ble de for masse år siden. Så er det meg og tre søsken til. Jeg, søster og to brødre. Det skal sies av vi er voksen alle sammen i dag. 

I min barndom har jeg hatt en streng barndom, og en barndom hvor jeg ikke hadde så mange å henvende meg til. Min mor har bestandig hatt en fortrinns kjærlighet til de andre. De var gull barna, og fått alle anerkjennelse.  Spesielt min søster, det var virkelig prinsessa til min mor. Det skal sies at jeg gjorde aldri noe galt, jeg var mest bare den usynlige barnet.  Jeg kunne få beskjed om å måtte vaske og jeg fikk ikke lov å forlate før jeg hadde utført det jeg skulle. Det skal sies at det synes jeg var helt greit, for dette tok jeg som mine oppgaver i hjemmet. Ble jeg kastet på rommet, kunne jeg sitter i mange timer. Men min søster aldri fikk husarrest eller ble pålagt å gjøre slike oppgaver. Dette mener selvsagt min mor at ikke stemmer. 

Min søster og jeg har alltid hatt dårlig søsken forhold, og det er ikke blitt bedre når vi er blitt voksen. 

Jeg vil heller si at det er blitt verre. Da jeg var 17 år, fant jeg men en kjæreste som min mor og søster ikke likte. Det ble jo selvsagt at vi var en del mye mer hos hans forelde, som likte meg fra første stund. 

Noe av de som min mor og søster har gjort som jeg nevner i tilfeldig rekkefølge:

- Da jeg ble gravid kjøre min mor meg til legevakt, for jeg var dårlig. Jeg viste ikke at vi skulle ha barn da. Da jeg kom i bilen, og fortalte henne at jeg var gravid, sa hun bare: Jeg skjønte det. 

- Jeg skulle være meg min mor og søster i en bursdag til en tante som tok 6 timer og kjøre hver vei. Jeg satt på med dem, sammen med den nye mannen til min mor. De satt i 6 timer og fortalt meg for en grusom mann jeg har. 

- min mann hadde fått en kul på magen, og jeg var hjemme med våre barn da han var på sykehuset.  Bekymret og redd for min mann ventet jeg hjemme. Da troppet min mor og søster opp når når min mann var borte og skulle virkelig fortelle om hva de mente om han. De nærmest braut seg inn hos oss og bare satte seg ned, og spydde ut hva de mente om han. 

-  min mor skulle holde sin bursdag, og min mor og hennes mann skulle også gifte seg. Jeg viste om bursdagen, og  jeg var den eneste som ikke viste at de skulle gifte seg. Akkurat da hadde vi en konflikt, og jeg og våre barn dro å var der i ca 20 minutter.  Ikke spiste vi noe der, og ikke drakk vi noe der.  Det første som møter meg når vi kommer dit, er min tante som ikke sier hei. Kunne nesten lese av hele henne at hun tenkte hvordan jeg hadde mot til å komme dit.  Ellers var det ett søskenbarn som ikke sa hei, kun: du som har bil her , kan kjøre  å hente mer øl. Jeg sa nei. 

- min mor og søster har ringt barnevernet og gu vet hva de har sagt der når barna var små

-min min og søster har sprengt løgner om at min mann hadde målt understellet sitt og lagt det ut på nettet.

- min søster har for to år siden spredt løgner om at jeg og min mann ikke støtter våre barn med bil, penger osv. Våre barn har bestandig fått låne bil, penger, fullt opp på sin aktiverer osv. 

- vi bygde hus. Verken min mor eller noen i familien var interessert i å hjelpe oss. Så snart noen av mine søsken spurte de, var de der med en gang. Min mor sa at min søster var alene, så hun måtte få hjelp. Jeg klarte meg siden jeg hadde mann. 

og det er mye mer.

I dag har selvsagt min søster bosatt seg noen hus bortfor meg. , og jeg kjenner at jeg ikke klarer å bo her så mye lengere. Men har ikke råd til å flytte. Alt dette har bidratt til at jeg har vært utrolig sjenert, og har ikke turt å prate i folkemengder, og ikke klarer konflikter heller.  Og utviklet angst, og er mye for meg selv. 

Det skal sies at jeg  og min mann har klart oss. Vi har i dag voksne barn som oppfører seg og en hund. Jeg har heldigvis jobb som jeg er fornøyd med. 

Dette med min mor og søster sliter på meg. Jeg prøvde senest i går og forklare hva jeg har gått igjennom. Da sier bare min mor, at jeg ikke kan ta det med henne dersom min søster har gjort noe nå. Selv om det er hun som har startet alt dette. Og blir selvsagt sint på meg. 

Min søster er så falsk som det bare går ann å bli. Hun er så fin opp i ansiktet på deg når du møter henne, men når du snur ryggen til meg i alle fall så er det full baksnakking om oss.  Det skal sies at mot andre folke er hun så snill og blid. 

Vil bare si ei kort setning om min far. Han har aldri brydd seg om meg eller de andre. Når jeg brukte og snakke med han, var det bestandig om min søster. Hvordan har din søster det osv.  Jeg og min mann inviterte i selskap, og min far og hennes kone ble sint for at vi ikke hadde invitert min stesøster. Og da kuttet de kontakten med oss helt.

Men dette går inn på meg i hverdagen om hvorfor de kan holde på sånn med meg og min mann. Det forstår jeg bare ikke. Min mor har sagt unnskyld til min mann, men ikke til meg. Og da mener hun selvsagt at da er alt bra. Men det er ikke det. Langt i fra. 

Nå er min mor sin søster død, og det er selvsagt veldig trist. Hun var nesten 100 år. Nå sier min mor at jeg ikke støtter henne i sorgen. Jeg har også sagt at jeg har hatt mange tunge stunder på grunn av alt det de har gjort mot oss, men det er ikke ett tema. 

Blir glad for litt råd og veiledning fra dere. Tusen takk.

Det eneste riktige er å ta avstand fra moren din. Det er tøft, men starte å være tydelig på egne grenser og rak i ryggen er eneste som hjelper, ikke vingle. De har skjønt at du er den «svake» som man kan hæsje med. Nå er det på tide å stå opp for deg selv. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: b68b7...1eb

[AnonymBruker]

En relasjon som har vært dårlig i 50ish år blir ikke plutselig bedre. 

Du må redusere kontakt. Særlig med din mor

Anonymkode: b3a37...604

[Snublefot62]

Sett gresser for deg selv.

Det er det eneste du kan gjøre.

[Fjellløva]

Ja ja, nå er min mor sint på meg for at eg har sagt i fra hva jeg mener om behandlingen fra henne og søstra mi.. Jeg har sagt ifra på en fin måte. Men sur og forbanna e ho på meg nå. 

[AnonymBruker]

Fjellløva skrev (6 minutter siden):

Ja ja, nå er min mor sint på meg for at eg har sagt i fra hva jeg mener om behandlingen fra henne og søstra mi.. Jeg har sagt ifra på en fin måte. Men sur og forbanna e ho på meg nå. 

Du kommer aldri til å få den anerkjennelsen du har lyst på. De kommer aldri til å se din side av saken. 

Du kan enten akseptere det og ha et forhold til dem på dette premisset, eller du kan kutte dem ut. 

Anonymkode: 461c0...b04

[Fjellløva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kommer aldri til å få den anerkjennelsen du har lyst på. De kommer aldri til å se din side av saken. 

Du kan enten akseptere det og ha et forhold til dem på dette premisset, eller du kan kutte dem ut. 

Anonymkode: 461c0...b04

Hei

 

Det vet jeg at eg ikke kommer til å få. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva eg ska gjøre. De har knust meg så mange ganger med de vonde ordene mot meg, og mot andre er de så fin og snill. Eg blir rett og slett kvalm av dem. Er jeg så uheldig å få litt støtte hos de, bruker de dette mot alt det er verdt mot meg. 

Men igjen, hun er min mor. 

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

Endret 3. februar av Fjellløva

[AnonymBruker]

Fjellløva skrev (1 time siden):

Hei

 

Det vet jeg at eg ikke kommer til å få. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva eg ska gjøre. De har knust meg så mange ganger med de vonde ordene mot meg, og mot andre er de så fin og snill. Eg blir rett og slett kvalm av dem. Er jeg så uheldig å få litt støtte hos de, bruker de dette mot alt det er verdt mot meg. 

Men igjen, hun er min mor. 

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

Hva så at hun er din mor? Du har ikke valgt henne. Du skylder henne ikke noe som helst 'kun' fordi hun er mora di.

Det nytter ikke hva du ønsker å få fra de. Du får det ikke.

Anonymkode: d5e6b...f9c

[AnonymBruker]

Fjellløva skrev (1 time siden):

Hei

 

Det vet jeg at eg ikke kommer til å få. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva eg ska gjøre. De har knust meg så mange ganger med de vonde ordene mot meg, og mot andre er de så fin og snill. Eg blir rett og slett kvalm av dem. Er jeg så uheldig å få litt støtte hos de, bruker de dette mot alt det er verdt mot meg. 

Men igjen, hun er min mor. 

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

De vet nok dette. Dvs, de vet at de kan behandle deg som de vil. Du har store vansker med å sette grenser fordi du så ønsker anerkjennelse fra dem. Du er nok en dørmatte for dem begge to, de vet du kan tråkkes på 

Anonymkode: b3a37...604

[Snublefot62]

Fjellløva skrev (2 timer siden):

Hei

 

Det vet jeg at eg ikke kommer til å få. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva eg ska gjøre. De har knust meg så mange ganger med de vonde ordene mot meg, og mot andre er de så fin og snill. Eg blir rett og slett kvalm av dem. Er jeg så uheldig å få litt støtte hos de, bruker de dette mot alt det er verdt mot meg. 

Men igjen, hun er min mor. 

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

Det du søker etter får du aldri fra dem. Du må sette grensen der og fokusere på deg selv.

[AnonymBruker]

Fjellløva skrev (3 timer siden):

Men igjen, hun er min mor. 

Den setningen der er farlig. Hun er en dame som en gang hadde sex med din far og de laget deg. Hun er ikke omsorgsfull, og hun er ikke snill. Hun er ikke engang glad i deg. Vær din egen mor fra nå. Behandle deg selv med all den kjærlighet og respekt som din mor aldri ga deg. Du fortjener bedre enn dette.

 

Fjellløva skrev (3 timer siden):

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

Du kommer aldri til å få det. Og jo fortere du innser det, jo bedre. Din mor og din søster er mennesker som liker å pine og plage. Det er det de bruker deg til, som en de kan være stygg med. Kutt de ut begge to og bli glad i deg selv. Du trenger ikke giftige mennesker som ikke bryr seg om deg. ♥️

Anonymkode: c2fd7...c6b

[AnonymBruker]

Fjellløva skrev (2 timer siden):

Hei

 

Det vet jeg at eg ikke kommer til å få. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva eg ska gjøre. De har knust meg så mange ganger med de vonde ordene mot meg, og mot andre er de så fin og snill. Eg blir rett og slett kvalm av dem. Er jeg så uheldig å få litt støtte hos de, bruker de dette mot alt det er verdt mot meg. 

Men igjen, hun er min mor. 

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

Den forståelsen vil du aldri få fra dem, Ts.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen om dette, for alt du har opplevd fra dem setter spor i dem.

Du må se at du ikke har noe ansvar for deres stygge handlinger. Og du må se at deres stygge handlinger og ord ikke sier noe som helst om deg. Du ser det nok, men du må få hjelp til å virkelig innse det, i så stor grad at du også føler det.

Uten å gå inn i egen historie så har jeg deler av min familie som har holdt på slik siden jeg var 9-10 år. De begynte å være slik mot meg pga. noe som ikke en gang hadde med meg å gjøre.

Nå er jeg 50 år, og fremdeles driver de med baksnakking, ignorering osv. Jeg valgte i flere år å bo borte fra hjemstedet, og det hjalp for min egen del, for jeg trengte avstanden for å se dem for hva de er, og se meg selv for den jeg faktisk er. Flere ting disse har gjort har vært rett ut ondskapsfulle, gjort kun for å såre. Etter at jeg flyttet tilbake til hjemstedet har jeg unngått dem. Ser jeg dem tilfeldig hilser jeg høflig. Om ingen de kjenner er i nærheten, og jeg er alene hilser de sjelden tilbake. Går jeg eller dem sammen med noen så hilser de alltid såvidt høflig. Dette siste gjør de kun for å ikke få dårlig rykte på seg. Det de ikke har forstått, det er at flere og flere gjennom årene har begynt å se hvor falske de er. Og det er også flere de ikke vet kjenner meg, som de forteller løgner om meg til. Så de avslører seg selv mer og mer.

Nå møtes vi i begravelser, ikke annet. Jeg tropper opp. Og et par av dem har skamvett nok til å være pinlig berørt. Jeg oppfører meg ytterst høflig, og prater i slike situasjoner hyggelig med andre litt lenger ut i familien, og er alltid høflig mot de som i tiår har oppført seg så stygt. Jeg har funnet ut at om jeg viser dem at jeg er trygg på meg selv, at de ikke kan såre meg noe mer, at jeg oppfører meg mot dem som familie bør gjøre (i begravelser så viser jeg medfølelse, jeg gir en klem osv.), så tør de ikke lenger gjøre noe mot meg i slike situasjoner. Jeg hører jo at de sier litt av hvert om meg ellers, og ser jo hvordan de oppfører seg mot meg når vi tilfeldig møtes og ingen andre er i nærheten. Men det er blitt markant mindre av det, og det tror jeg er fordi de nå vet at de ikke greier å ødelegge noe for meg.

Jeg har kommet dit at jeg til og med ler inni meg av alt det idiotiske de gjør i et forsøk på å såre meg, baktale meg osv. De forstår ikke at når de gjør det de gjør så bare bekrefter de nok en gang at jeg gjorde det rette med å trekke meg helt unna dem. Og det får meg til å kjenne at ja, jeg tok riktige valg for meg selv, jeg har stått opp for meg selv, og jeg gjør det selv.

Jeg kan ikke endre dem, jeg kan aldri få dem til å forstå. Det vil si, jeg vet jo at de forstår mye av det de har gjort, men de er rett og slett så svake og feige personer at de ikke greier å si unnskyld eller endre adferd. Det blir rimelig patetisk, synes jeg, når folk er i 60-70-årene.

Så mitt beste tips er å få en fagperson å snakke med for din egen del, og å ta et aktivt valg om å ta avstand fra din mor og søster. Jeg synes også du bør snakke med din mann og dine barn om dette, slik at de også kan forstå valget ditt.

 

Ellers synes jeg du skal jobbe for å få et større nettverk rundt deg av venner. Finn nye ting å gjøre, nye interesser som gjør at du både møter helt andre normale mennesker, folk flest er jo både normale og vil andre vel. Lær nye ting, for det skaper mestring. Bli med i frivillig arbeid, der treffer du mange som har vært gjennom litt av hvert i livet, så de kan forstå at folk er forskjellige og at noen trenger mer tid enn andre til å varme opp. I tillegg lærer du mye om andre, du lærer nye ting, og du får også en bekreftelse på at andre liker å være sammen med deg. Du har så mye bra i livet ditt i din mann, barn, hus, hund. Skap mer positivt og ta inn andre positive mennesker i livet ditt. Da blir det ikke så tydelig at din mor og søster mangler. Et større nettverk vil også gjør deg bedre rustet mot de løgnene din mor og søster slenger ut om deg til andre, og det vil frata dem en del av den "makten" de nå føler de har over deg.

Mye trolig er både din mor og din søster misunnelige på deg, som fant din mann tidlig, du og han har hatt det godt og holdt sammen alle årene, du er etablert og har det du trenger.

Øv deg på å ha noen standardsetninger klar, både til andre personer  og til din mor og søster.

Om noen har hørt falske rykter om deg fra din mor/søster så trenger du ikke forklare i detaljer, bare ha et par standardsetninger, f.eks. ja, jeg har hørt hva de sier, det sier vel langt mer om at de selv ikke har det bra enn at det har noe med meg å gjøre, eller det er ikke alle forunt å ha en familie som støtter hverandre, men jeg har det fint med min mann og egen lille familie.

Til din mor og søster, opptre høflig, som om de er litt mer fjerne bekjente. Om de angriper deg verbalt, si at de ikke trenger si mer til deg om de ikke kan oppføre seg normalt høflig, og så bare går du. Eller at hvis de ikke har noe godt å si så er det bedre å ikke si noe, og så går du. Du må sette grenser for deg selv på alle mulige måter. Alt fra jul og julgaver, bursdager, til hilse på gaten. Slenger de ut rykter, hev deg over dem, støtt deg på dine nærmeste, og la heller gode venner og din mann ev. få spre sannheten.

Det er tøft, men det blir lettere etterhvert når alt roer seg. For din mor og din søster kommer nok til å bli verre før de innser at du mener alvor. De får energi av å behandle deg dårlig, og de føler seg bedre om de sårer deg. Du skylder dem ingenting. Ditt ansvar er nå å ta vare på deg selv og din egen energi, og da må du distansere deg fra din mor og søster. Fokuser heller på din svigerfamilie som er så glade i deg, se på dem som din nærmeste familie, for det er det de er, de og dine nærmeste venner.

Anonymkode: b206b...b89

[Capazitet]

Dont expect people who cant, to give you something they dont have

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 11.01):

Kutt kontakten med mor og søster, og bruk tiden på din egen familie. Mannen din har tålt mye dritt fra den gjengen også. 
Frigjør deg sjøl og tenk at du har lov å gjøre det du vil 

Anonymkode: ff6de...59e

Jupp.

Familie er ikke blod. Det er de som elsker deg, støtter deg og løfter deg.

Anonymkode: e1fdf...4ac

[Nymerïa]

Fjellløva skrev (12 timer siden):

Ja ja, nå er min mor sint på meg for at eg har sagt i fra hva jeg mener om behandlingen fra henne og søstra mi.. Jeg har sagt ifra på en fin måte. Men sur og forbanna e ho på meg nå. 

Ikke gjør det. Hvis du må forholde deg til dem i det hele tatt så snakker du om vær og vind eller smisker skamløst.

Fjellløva skrev (12 timer siden):

Hei

 

Det vet jeg at eg ikke kommer til å få. 

Jeg vet helt ærlig ikke hva eg ska gjøre. De har knust meg så mange ganger med de vonde ordene mot meg, og mot andre er de så fin og snill. Eg blir rett og slett kvalm av dem. Er jeg så uheldig å få litt støtte hos de, bruker de dette mot alt det er verdt mot meg. 

Men igjen, hun er min mor. 

Jeg vil bare ha litt forståelse fra dem😭

Hva tenker du er sannsynligheten for at du får forståelse fra dem? Du kjenner dem best.

Jeg foreslår at du konsentrerer deg om det du har kontroll på. For eksempel å beskytte deg selv. Du skal aldri noensinne dra på en 6 timers biltur med folk som ikke vil deg vel. Slutt med det der. Og så tar du, mannen din og eventuelle voksne barn en avgjørelse på at disse personene ikke skal inn i huset deres. Det høres jo ut som om de voksne barna dine også har fått med seg at forholdet er dårlig, det er ikke noen grunn til å skjule det.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du enda kontakt med disse folkene? De vil deg jo null godt og fremstår bare negative. Hvorfor ha de i livet sitt da? Fordi de er familie? So what. Blokker, slett fra livet og overse. Behandle de som totalt fremmede i situasjoner der dere «må» omgås. Kjedelig de første 3-4 gangene så pleier folk ta hintet. 
 

Du er et voksent menneske, du bestemmer hvem du skal omgås. 

Anonymkode: c51d6...bcf