Er det håpløst å behandle angst og depresjon ved uoppdaget adhd?

[AnonymBruker]

Hvis man sliter og underliggende problemet er adhd, så vil jeg se for meg at det er vanskelig å behandle angst depresjon, at det vil komme tilbake om kort tid etter behandling for eksempel. Kan dette stemme?

Anonymkode: ae643...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis man sliter og underliggende problemet er adhd, så vil jeg se for meg at det er vanskelig å behandle angst depresjon, at det vil komme tilbake om kort tid etter behandling for eksempel. Kan dette stemme?

Anonymkode: ae643...3fd

Det kan hende at det blir oppdaget hvis man har en oppmerksom behandler kanskje?

Anonymkode: 5aac9...050

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvis man sliter og underliggende problemet er adhd, så vil jeg se for meg at det er vanskelig å behandle angst depresjon, at det vil komme tilbake om kort tid etter behandling for eksempel. Kan dette stemme?

Anonymkode: ae643...3fd

Har ingen faglig kompetanse på området, så ta det jeg skriver med en klype salt og se på det som mine betraktninger.

Jeg personlig tror dette kan stemme (på lik linje med alle andre kroppslige problemer). Depresjon og angst kan behandles, men vil, uansett årsak, vende tilbake hvis det underliggende problemet ikke tas tak i.

Tror allikevel ikke depresjon og angst forsvinner på magisk vis om evt ADHD påvises og behandles. Men det kan kanskje behandles på en annen måte.

Jeg, som mange andre med uoppdaget og oppdaget ADHD, var utbrent i flere år før diagnosen ble avdekket. Medisineringen ga ikke umiddelbar virkning på utbrentheten, men den ga meg rom til å jobbe med og forstå kroppen min. Slik at jeg selv klarte å komme meg tilbake i jobb. Kjenner at jeg absolutt har potensialet til å møte veggen igjen. Men har lært å kjenne kroppen på en annen måte etter jeg fikk ADHD, og har lest en hel del om dette, så tror jeg er bedre rustet til selv å stoppe i tide.

 

Anonymkode: de858...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ingen faglig kompetanse på området, så ta det jeg skriver med en klype salt og se på det som mine betraktninger.

Jeg personlig tror dette kan stemme (på lik linje med alle andre kroppslige problemer). Depresjon og angst kan behandles, men vil, uansett årsak, vende tilbake hvis det underliggende problemet ikke tas tak i.

Tror allikevel ikke depresjon og angst forsvinner på magisk vis om evt ADHD påvises og behandles. Men det kan kanskje behandles på en annen måte.

Jeg, som mange andre med uoppdaget og oppdaget ADHD, var utbrent i flere år før diagnosen ble avdekket. Medisineringen ga ikke umiddelbar virkning på utbrentheten, men den ga meg rom til å jobbe med og forstå kroppen min. Slik at jeg selv klarte å komme meg tilbake i jobb. Kjenner at jeg absolutt har potensialet til å møte veggen igjen. Men har lært å kjenne kroppen på en annen måte etter jeg fikk ADHD, og har lest en hel del om dette, så tror jeg er bedre rustet til selv å stoppe i tide.

 

Anonymkode: de858...622

Så bra! Ønsker selv en utredning. Men det er delte meninger om det hos dps. Fordi mine foreldre ikke har diagnosen, men jeg har flere andre familiemedlemer som har det. Og har alltid slitt med fokus, indre uro, alkoholproblemer for å dempe uroen min, med mer. Har hatt det slik så lenge jeg kan huske. Men det er delte meninger på at jeg skal få utredning. Jeg vil det fordi jeg har store deler av voksen livet også slitt med angst og depresjon. Selvom jeg bare har vært voksen nå i 10 år. Men både min familie og jeg mener det kan være add, men det heter jo adhd nå. Så føler vi ikke kommer så langt hos dps. Det er med en symptomdemper, også kommer jeg tilbake etter 1 eller to år. Men jeg har aldri fått til kognitiv atferdsterapi, så nå ser vi på alternativer til en annen behandlingstilnærmning 

 

ts

Anonymkode: ae643...3fd

[AnonymBruker]

Nja. Mindfullness, meditasjon og oppmerksomhetstrening, bekynringsmestring, eller emosjonsfokusert terapi kan hjelpe mange med adhd siden man av dem har tilhørende tankekjør og økt angst og stress pga. Det. Og det brukes jo også mot angst og depresjon også.

Anonymkode: 74b24...bba

[AnonymBruker]

Jeg vil si tjaaa, er nok individuelt. Jeg har prøvd mindfullness, meditasjon, avspenning, konkrete pusteteknikker, trening, hobbyer, absolutt ingenting hjelper. Har vært feildiagnosert med depresjon og angst i årevis, og nå endelig ser det ut til at de skjønner at jeg har ADHD i bunn.

Å tro at meditasjon er noe som fikser tankekaoset for en med ADHD har, er naivt. Å tro at meditasjon gjør at man har mindre problemer med å holde fokus, hyperfokus, klare arbeidsoppgavene sine, konsentrere seg, plutselig får sosiale antenner, m.m, er også naivt. Tankekjør er bare èn del av et veldig stort og sammensatt bilde når det gjelder ADHD. 

Angst/depresjon oppstår pga lavt dopamin. Det oppstår pga mangel på mestringsfølelse. Det oppstår pga overbelastet nervesystem, pga lyder, pga funksjonssvikt, pga mye. Ikke bare pga tankekjør. Noe som er bedre enn meditasjon for ADHD (syns jeg), er å fokusere på tall, bokstaver/alfabet, ord, navn, som gjentas. Det får fokus vekk fra tankekjør, men på ingen måte noen kur mot depresjon/angst relatert til ADHD. 



 

Anonymkode: 5c8c9...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 Noe som er bedre enn meditasjon for ADHD (syns jeg), er å fokusere på tall, bokstaver/alfabet, ord, navn, som gjentas. Det får fokus vekk fra tankekjør, men på ingen måte noen kur mot depresjon/angst relatert til ADHD. 



 

Anonymkode: 5c8c9...225

Dette kjenner jeg meg selv veldig igjen i! Jeg drev en periode og pugget fødselsdatoen til bekjente. Og er veldig opptatt av etternavn, så det er jeg sykt god på. Bare å gjøre noe praktisk som ikke krever så mye. Det å lese en bok jeg kan forsvinne i er også fint for meg. Jeg har perioder der jeg er ekstremt opptatt av et tema, så jeg leser alt jeg kommer over. Da kan jeg klare å ha fokus, kanskje til og med hyperfokus. Før så pleide jeg å fokusere på tall når jeg skulle sove, men det var kanskje med tvangspreget for å kontrollere uroen. Ts

Anonymkode: ae643...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette kjenner jeg meg selv veldig igjen i! Jeg drev en periode og pugget fødselsdatoen til bekjente. Og er veldig opptatt av etternavn, så det er jeg sykt god på. Bare å gjøre noe praktisk som ikke krever så mye. Det å lese en bok jeg kan forsvinne i er også fint for meg. Jeg har perioder der jeg er ekstremt opptatt av et tema, så jeg leser alt jeg kommer over. Da kan jeg klare å ha fokus, kanskje til og med hyperfokus. Før så pleide jeg å fokusere på tall når jeg skulle sove, men det var kanskje med tvangspreget for å kontrollere uroen. Ts

Anonymkode: ae643...3fd

Jeg fokuserer også på tall for å få sove, fordi jeg trenger distraksjon fra kaoset med 178 kolliderende tanker samtidig. Men ikke bare tall, alfabetet, si navn som begynner på a, b, c osv, slike ting. Ikke alltid det hjelper, men det er bedre enn å ikke gjøre det.
Løser dog ingen depresjon eller angst, men hjelper å roe ned der og da. 

Anonymkode: 5c8c9...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis man sliter og underliggende problemet er adhd, så vil jeg se for meg at det er vanskelig å behandle angst depresjon, at det vil komme tilbake om kort tid etter behandling for eksempel. Kan dette stemme?

Anonymkode: ae643...3fd

Høres logisk ut for meg. Har jobbet med sånne teknikker og vært på behandling flere ganger uten effekt. Fordi depresjonen var utbrenthet av å være kronisk overstimulert og angsten var frykt for situasjoner jeg ikke mestrer og frykt for å bli utbrent. Altså en helt betimelig og reell frykt basert på tidligere erfaringer. Medisiner hjelper til med å gjøre livet overkommelig å leve, men om man har gått udiagnostisert mange år så vil man måtte jobbe mye mentalt med å etablere nytt tankemønster basert på nye erfaringer.

Anonymkode: d02ec...591

[AnonymBruker]

Etter min erfaring, ja. 

Det er gjerne derfor ADHD mistenkes, fordi man ikke får til å behandle det pasienten kom for (f.eks angst og depresjon.)

Anonymkode: dba4b...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Etter min erfaring, ja. 

Det er gjerne derfor ADHD mistenkes, fordi man ikke får til å behandle det pasienten kom for (f.eks angst og depresjon.)

Anonymkode: dba4b...172

Ja for det blir som å pleie smerte i fotsåle uten å fjerne steinen i skoen. 

Anonymkode: d02ec...591

[AnonymBruker]

Min personlige erfaring: jeg fikk som tenåring/voksen behandling for depresjon og angst (med mer) i mange år før jeg ble diagnostisert med adhd. Behandlingen hjalp meg mye, men jeg nådde et punkt der jeg var stort sett "frisk" psykisk og likevel slet med funksjonsnivå og hverdagsmestring. Er veldig glad for at jeg fikk psykisk helsehjelp i de årene, men hadde nok vært enda mer effektiv om jeg samtidig hadde fått hjelp med adhd. 

Anonymkode: ce965...c43

[AnonymBruker]

Kjenner ei som strevde med angst og ocd i mange år. Fikk det ikke bort før adhd ble påvist og satt på medisiner. Gjelder såklart ikke for alle, men for noen kan ubehandlet adhd gå over i angst, ocd, depresjon osv

Anonymkode: e430b...f05

[AnonymBruker]

Stemmer nok delvis det ja.

Anonymkode: ded36...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kjenner ei som strevde med angst og ocd i mange år. Fikk det ikke bort før adhd ble påvist og satt på medisiner. Gjelder såklart ikke for alle, men for noen kan ubehandlet adhd gå over i angst, ocd, depresjon osv

Anonymkode: e430b...f05

Oj! Jeg har slitt med ocd siden jeg var 4 år kanskje, husker som barn jeg hadde ritualer jeg MÅTTE gjøre ellers trodde jeg mamma og pappa skulle dø. Og dette har fulgt meg hele livet, men vi får ikke til å bli kvitt det. Terapi har ikke funket så godt på meg. Det funker kanskje en periode, så blir jeg utskrevet også kommer det tilbake uansett hvor hardt jeg prøver å ta med behandlingen inn i livet mitt i ettertid. 

Anonymkode: ae643...3fd

[Perelandra]

Tråden er ryddet for forherligelse av brudd på norsk lov 

Perelandra, mod.