Barnet våknet på natta, mannen sur fordi jeg vekte han.

[Stor pike]

Is he a man or a boy? 

[Hactar]

Greit nok å bli litt sur på natta, men ikke så greit å fortsette å være sur i dag. Dere bør heller ta en skikkelig samtale i dag om hvordan dere skal løse det på natt.

Jeg kunne nok blitt litt oppgitt om mannen også stod opp når jeg uansett hadde kontroll, og så brukte det som argument for at begge måtte stå opp hver gang. Men så er det jo unntakene da, hvor man blir usikker eller trenger to foreldre for å håndtere det syke barnet på en god måte. 

Dere er uenige om hvor nødvendig det var å være to i natt, og jeg er vel tilbøyelig til å være enig med ham om at du kunne hatt litt mer is i magen. Du kunne gitt Paracet og sett an virkningen av den først, for eksempel.

Jeg tenker også du kan la faren fikse det alene når han er oppe, med mindre han ber om hjelp. Du risikerer at han slutter å stå opp fordi du uansett kommer og skal ha et ord med i laget likevel.

Jeg skjønner om du ikke får sove når barnet gråter. Jeg var slik med våre, men da avtalte vi bare at jeg stod opp ved gråt, så fikk heller han avløse på tidlig morgen. 

[Dojakitty]

Gratulerer. Flott valg av mann her!

Men seriøst, han der er psyk

Endret 1. februar av Dojakitty

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Barnet vårt har vært sykt denne uka med feber osv. Han våkna først en gang i natt og gråt og klagde over at det klødde. Mannen min stod da opp, men jeg kom ut rett etter siden jeg hørte at sønnen vår gråt mer enn det som var vanlig. Han hadde fått lett utslett på kroppen. Jeg var der sammen med de til han hadde roet seg ned,  så la jeg meg mens mannen min la han igjen osv. Tok kanskje 30 min til sammen etter at jeg hadde gått.

To timer senere våknet han igjen, og da gikk jeg inn til han. Han var da helt febrilsk, og sa han klødde og hylgråt. Han ristet på hele kroppen siden han klødde så mye, og utslettet hadde blitt verre. Han gråt så mye at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre, og jeg vekte derfor mannen min for å ha en å sparre med når det hadde gått 20 minutter og det fortsatt ikke hadde roet seg. Mannen min ble da irritert over at jeg vekte han, og viste dette tydelig. Derfor ba jeg han bare om å legge seg igjen , noe han gjorde. Det endte med at jeg måtte gi smertestillende og sove sammen med han hele natta. 

I dag er mannen min sur på meg siden jeg vekte han, siden han var oppe første gangen. Han mener det var unødvendig å være to stykker som fikk søvnen sin avbrutt, og at han aldri hadde gjort det med meg , men "holdt ut og stått i det". 

Hvordan gjør dere det når slikt skjer ? Jeg tenker at det er defor man er to, at man kan sparre meg hverandre/avlaste hverandre når det oppstår slike situasjoner . Jeg kom jo ut første gangen, men det mener mannen min var mitt eget valg og ikke noe han burde "straffes" for.

Anonymkode: 3e619...8e7

Den eneste gangen gubben ikke er sur for å bli vekket, er når et av barna er syke om natta. 

Det høres ut som en forferdelig fyr som bryr seg mer om søvn enn om barnet. 

Anonymkode: 2df9d...61e

[AnonymBruker]

Man er to om omsorgen, og man er et team. Du gjorde det ikke for morro skyld. Han er langsur/sint noe som er en dårlig egenskap. Dårlig egenskap å bli sur for å bidra med sitt eget barn og. 

Anonymkode: cd7ac...3e4

[AnonymBruker]

Førstegangsforeldre, barnet får en veldig forverring i formen og man blir litt redd og vil gjerne være to om det, når man er to  som bor sammen og barnet er begges ansvar. Da passer der dårlig å bli sur for å bli vekket. Hvis man vekker den andre for å spørre hvor feks en salve er eller noe annet kan jeg skjønne at man blir litt sur men når barnet er i skikkelig dårlig form er det  godt å være to og man kan diskutere sammen hva man burde gjøre. Unntakstilstand. Kanskje mannen blir sur hvis han må kjøre partneren sin på legevakta om natta fordi hun mistenker hjerteinfarkt etc også? «Må jeg stå opp fordi du ikke klarer å ringe ambulanse selv??!!» kanskje han hadde sagt, i sinne..

Anonymkode: fc928...c0b

[GlitrendeSjokolade]

Jeg skjønner mannen din. Du hadde ikke trengt å vekke han. Dere bør dele på det så dere får søvn begge to. Det er også lett å bli irritert og sur når en er trøtt, men ikke nødvendig å være langsint dagen etter. 

Husk alenemødre eller alenefedre må jo se etter barnet sitt uten at de har en mann eller kvinne å vekke om natta og spørre om ting.

Er du usikker og bekymret så bør du heller ringe legevakten å høre. Både du og mannen din har rett på søvn og da bør dere dele litt på det, uten å vekke den andre, med mindre det er en veldig god grunn til å vekke hverandre å spørre om ting/trenger hjelp.

Endret 1. februar av GlitrendeSjokolade

[Rosa Gnom]

NoaideBiehtar skrev (1 time siden):

 

Det hjelper ikke å ha basiskunnskap når barn faktisk forandrer seg. 

Jeg er ikke ts, så jeg svarer ikke for henne, men mine barn nekter stikkpille fullstendig og er store nok til å kunne nekte. Vi har derfor brukt nurofen men plutselig spydde ungen av dette og så er man plutselig i tvil neste gang. Ved forrige sykdom måtte vi innse at vi overhodet ikke fikk i det ene barnet smertestillende, selv om vi har alt. 

Hvorfor er det greit at ts sin mann er sur og gretten på natta og ikke vil hjelpe til, men det er ikke greit at mor trenger å sparre litt for å finne ut hva man bruker mot intens kløe? Som om dette er kunnskap alle går rundt og har til enhver tid? 

Har du plagdes med kløe selv? Vet du hvor mye som overhodet bare ikke virker? Her er det allergimedisin som virker, men det har jo de færreste liggende sånn bare i tilfelle hvis ingen har vært plaget med dette før. Det må da være lov til å lure litt og snakke med partneren sin når ungen hyler for å finne beste løsning!? 

Poenget mitt var det at man snakker ikke med partneren sin midt på natten om slike ting. Det kan vente til morgenen etter. Spiller ingen rolle hvem av de som var våkne egentlig. Det jeg reagerer på er at en person blir vekket midt på natten når den andre er våken. Man må spille på lag når man har små barn. Ideelt sett så kunne man satt seg ned dagen etterpå og pratet ordentlig om det. Kanskje mannen kunne tatt seg av neste "natteskift" feks. Mange muligheter her.  Forøvrig så er mine barn tenåringer. Så har vært igjenom det meste av slike problem stillinger.

Endret 1. februar av Rosa Gnom

[AnonymBruker]

Vi har tre barn i bhg alder, og jeg står opp /har stått opp med barna i 80% av tilfellene de har våknet opp om natta. Jeg vekker han aldri, og klarer å håndtere nattevåk på egen hånd. Grunnen til at jeg har tatt det meste er fordi han omtrent må slås ihjel før han våkner, og da tar jeg det like godt selv - før det våkne barnet vekker flere i huset. Det var ikke noe vanlig kløe. Sønnen vår var helt desperat av kløe, og jeg smurte på krem til atopisk eksem men dette gjorde at utslettet bare ble verre og ildrødt.  Derfor vekte jeg mannen min siden sønnen var gråt så høyt og klødde så mye som han aldri har gjort før. Han er heller ikke et barn som gråter mye , eller pleier å "overdrive". Derfor syntes jeg det var unødvendig å bli sur når jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vekket han opp gjennom årene. 

Jeg forklarte han det på akkurat denne måten da han en gang til skulle klage på at jeg vekte han. Virket som han skjønte det , siden han kom og beklaget seg etterpå.

Ts

Anonymkode: 3e619...8e7

[Hactar]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi har tre barn i bhg alder, og jeg står opp /har stått opp med barna i 80% av tilfellene de har våknet opp om natta. Jeg vekker han aldri, og klarer å håndtere nattevåk på egen hånd. Grunnen til at jeg har tatt det meste er fordi han omtrent må slås ihjel før han våkner, og da tar jeg det like godt selv - før det våkne barnet vekker flere i huset. Det var ikke noe vanlig kløe. Sønnen vår var helt desperat av kløe, og jeg smurte på krem til atopisk eksem men dette gjorde at utslettet bare ble verre og ildrødt.  Derfor vekte jeg mannen min siden sønnen var gråt så høyt og klødde så mye som han aldri har gjort før. Han er heller ikke et barn som gråter mye , eller pleier å "overdrive". Derfor syntes jeg det var unødvendig å bli sur når jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vekket han opp gjennom årene. 

Jeg forklarte han det på akkurat denne måten da han en gang til skulle klage på at jeg vekte han. Virket som han skjønte det , siden han kom og beklaget seg etterpå.

Ts

Anonymkode: 3e619...8e7

I HI fikk jeg inntrykk av at dere var førstegangsforeldre uten særlig erfaring med sykdom og ingen rutiner for slik nattevåk. Når dere har 3 barn, og mannen vet at han sjelden blir vekket, bør han absolutt skjønne at det gjelder noe utenom det vanlige. Bra han beklaget i ettertid, i det minste. 

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (4 timer siden):

Dette er jo helt basis kunnskap. Hvis du har barn så burde du også ha smertestillende tilgjengelig. For barn blir syke.  Når det gjelder salver, så har vi salver til hele kroppen,rumpe,tiss,hud,utslett,eksem etc. Dette burde også være basis kunnskap for alle som har barn. Alt dette løser man ved å ha ett medisinskap med diverse ting tilgjengelig.

Har tre barn, kan ikke huske om vi har salve til eksem eller utslett. Har noe sinksalve et sted men ikke i medisinskapet. Gråter ungen og er liten kan det være greit p være to. 

Anonymkode: 06793...b47

[AnonymBruker]

Men herregud, under sykdom vekker man da selvsagt hvis man føler seg utrygg eller trenger hjelp ❤️ For det første fordi man ønsker at barnet skal ha trygge voksne rundt seg, og hvis den som er oppe er utrygg eller har tvil om noe, så vil en til roe den første. For det andre fordi da kan den ene hente ting samtidig som den andre sitter med barnet. Sykdom = unntakstilstand, og er ikke far også opptatt av hvordan barnet har det da? 
 

(Jeg ER alenemor og har ingen å vekke, synes det er helt forferdelig og har da vekket voksent barn på besøk hjemme to ganger, fordi det føles bedre å være to, og det å ofre litt søvn for å kunne støtte hverandre er en liten pris å betale. 

Anonymkode: 3100d...99f