Slå seg til ro med partner etter 15 år?

[AnonymBruker]

Jeg og sambo ble sammen i en alder av 15 år. Jeg er nå 30 og vi har vært sammen i 15 år. Vi har fått en sønn sammen, og har det forsåvidt fint sammen.

Men, jeg klarer ikke å slå meg til ro. Jeg tror jeg har en slags 30-års krise. Han er den eneste mannen jeg har hatt sex med, og omtrentlig den eneste jeg har kysset. J

Jeg føler dagene er de samme, som de sikkert er hos de fleste par. Vi lever sammen, vi samarbeider - men gnisten er ikke der. Han er attraktiv, jeg synes fortsatt han er fin, men det er ren og sjelden pliktsex. Han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, han sier at han er glad i meg hver dag og gir meg masse komplementer - men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

[AnonymBruker]

Så du tror du trenger å ligge litt rundt for å bli lykkelig lissom ? Jobb heller med forholdet du. 

Anonymkode: a58ed...c18

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

Ja. 

Det er fullstendig delerium å tro at gnisten forblir den samme gjennom et langt samliv. Du kan kanskje få kjenne på gnisten igjen med en annen mann men og desverre sansynligvis oppleve at den forsvinner igjen.  Datingmarkedet for mennesker i en slags krise er ikke så mye å skryte av. når du nå har blitt 30 og har et barn så krymper utvalget dramatisk av attraktive, fine og verdens snilleste menn som gir deg masse komplimenter og er omtenksomme og som sammarbeider med deg og kommuniserer at han er glad i deg hver dag , og du vil ha mer enn dette... 

Jeg kan si med absolutt sikkerhet at den mannen som kan gjøre deg lykkelig ikke finnes, selv ikke om du kan velge fritt mellom alle menn på kloden. 

Du må skape din egen lykke, Vær din egen lykkes smed. Du kan jobbe med det du har, eller du kan prøve lykken der ute. vær klar over at du da skal ut å konkurere med ca halparten av hele befolkningen av kvinner i alderen fra 20 årene og opp til din egen alder som leter etter akkurat den samme som deg :

Og at det kan bety en del sex som i noen grad kan sammenlignes med pliktsex sånn i etterkant. 

At menn ikke nødvendigvis er mer trofaste men at følelsene ligger dypere eller noe  og relasjonsskadene etter et brudd tar lenger tid for å heles enn for kvinner, og at minst halvparten av de du vil møte vil gi deg  merkbare utfordringer med dette. 

At alle involverte får dårligere økonomi, han, du, barnet, og eventuelt din nye mann hvis du finner en. 

At alle involverte får økt risiko for nedsatt helse. 

At du allerede etter kort tid kommer til å angre.

Du etter lang tid må erkjenne at du fortsatt angrer. 

At det å ha det forsåvidt fint fint sammen med noen  er bedre enn å ha det forsåvidt fint alene, og at det å forbli alene blir mer og mer vanlig. 

Jeg tok bare med noen få negativer, det er selvsagt mange fler, i ditt tilfelle tror jeg ikke det finnes noen positive sider ved å forfølge illusjonen, de som har fått et bedre liv etter at de skilte lag finnes, men i de fleste tilfeller er det med et helt annet utgangspunkt en det du har.  

Ta deg sammen! 

[AnonymBruker]

Hadde en venninne som tenkte slik.. Hun fikk lære på den harde måten. Etter et par menn endte hun opp med ptsd, bor i toroms, jobber nå og da, og har barna 30%. 

Så mitt råd til deg; ikke kast bort en god mann for å få flere seksuelle erfaringer. Det er ikke verdt det. 

Anonymkode: 0a7c1...52f

[AnonymBruker]

Finn spenning og mening med livet på andre måter enn å bytte ut mannen. Attraktive, snille, omtenksomme menn som gir komplimenter vokser ikke på trær. Vann de godt!

Anonymkode: 24bb5...3d7

[AnonymBruker]

Det er vanlig at forelskelse går over, dessverre. Virderer du å gå, så tenk over: Vil du ha flere barn med ham, eller med en annen mann? Eller ikke i det hele tatt. 
 

Det å forelske seg på nytt kan være fantastisk og intenst. 🥰

Anonymkode: 6c70b...502

[AnonymBruker]

kjære TS 

jeg tipper at de som har svart deg hittil er ganske unge. 

Jeg har litt flere år på baken, og ville faktisk ha foreslått at du tar en snakk med mannen om muligheten til å åpne forholdet. 

Dere har det jo fint med hverandre, og det er IKKE noe man lettvint skal kaste bort - bare fordi man kjeder seg. Men, det er godt mulig at han også går og føler på litt det samme som du. Han har vel heller ikke hatt mange andre hvis dere ble sammen som 15-åringer? 

Jeg gikk selv glipp av sex og "forhold" i ungdommen. Det har jeg fått føle på senere.... 

 

Lykke til. Dere finner en løsning - det er jeg sikker på 

 

Anonymkode: 12c28...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

jeg tipper at de som har svart deg hittil er ganske unge. 

 

Anonymkode: 12c28...e4c

Ikke dra alderskortet fordi andre har annen livserfaring enn deg. Er overgangsalder god nok alder for deg?

Man åpner ikke opp et forhold så lenge man har barn boende hos seg. 

Anonymkode: 0a7c1...52f

[Teoretisk sett]

Jeg tror ikke mangel på gnist i et forhold har noe med å ha gått glipp av sex og partnere i ungdommen å gjøre. Jeg tror mangel på gnist i et forhold kommer å går gjennom et langt samliv.  Det en bør se på er om det finnes kjærlighet i forholdet, det er kjærligeten som er limet i forbindelsen, ikke gnisten

 

Hyggelig å bli beskrevet som ganske ung, takk. 

 

[AnonymBruker]

Sånn generelt er det neppe lurt å velge livspartner som 15-åring, nettopp fordi man ikke er ferdig utviklet som menneske. Når det er sagt, så blir alle samliv mer eller mindre rutinepregede etter hver. Spesielt hvis man velger å få barn. Det høres ut om du har en flott mann, jeg hadde tenkt meg veldig godt om før jeg valgte bort han. 

Anonymkode: d3909...dac

[AnonymBruker]

Slutt med pliktsex iallefall, og begynn med å kommunisere. Du er ikke 15 år og for ung og usikker til å våge å sette ord på ting lenger, men en voksen dame, så pinlig å holde på med pliktsex. Lever du i 1910? Svært ødeleggende for dere begge også. 

Anonymkode: d1ad9...c2c

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg og sambo ble sammen i en alder av 15 år. Jeg er nå 30 og vi har vært sammen i 15 år. Vi har fått en sønn sammen, og har det forsåvidt fint sammen.

Men, jeg klarer ikke å slå meg til ro. Jeg tror jeg har en slags 30-års krise. Han er den eneste mannen jeg har hatt sex med, og omtrentlig den eneste jeg har kysset. J

Jeg føler dagene er de samme, som de sikkert er hos de fleste par. Vi lever sammen, vi samarbeider - men gnisten er ikke der. Han er attraktiv, jeg synes fortsatt han er fin, men det er ren og sjelden pliktsex. Han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, han sier at han er glad i meg hver dag og gir meg masse komplementer - men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

Dama i ett vennepar gikk fra mannen i ett lignende forhold. I følge henne måtte hun ut for å "finne seg selv", og føle på om dette var det riktige. Legger til her at hun i perioder har vært mye syk og mannen har tatt mye på hjemmebane ved siden av å jobbe 100 prosent. Han ble knust, men kom over det og da hun kom krypende tilbake hadde han funnet en ny dame han er lykkelig med i dag. Hun har hatt noen korte forhold som hver gang har endt dårlig. I tillegg har hun en betraktelig mindre omgangskrets og hver gang jeg treffer henne får jeg bare inderlig vondt av henne. Du er ikke håpløs, men kanskje har klarer du ikke å se hvor godt du har det?

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sånn generelt er det neppe lurt å velge livspartner som 15-åring, nettopp fordi man ikke er ferdig utviklet som menneske. Når det er sagt, så blir alle samliv mer eller mindre rutinepregede etter hver. Spesielt hvis man velger å få barn. Det høres ut om du har en flott mann, jeg hadde tenkt meg veldig godt om før jeg valgte bort han. 

Anonymkode: d3909...dac

Jeg tror det er feil å si at man velger livspartner når man er 15, jeg tror det er mer riktig å si at de møttes når de var 15 og siden har de holdt sammen. De har modnet sammen over alle disse årene, dette gir dem mer fordeler enn ulemper. 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Slutt med pliktsex iallefall, og begynn med å kommunisere. Du er ikke 15 år og for ung og usikker til å våge å sette ord på ting lenger, men en voksen dame, så pinlig å holde på med pliktsex. Lever du i 1910? Svært ødeleggende for dere begge også. 

Anonymkode: d1ad9...c2c

jeg tror det er mer skadelig å slutte med sex,  selv om tenningen ikke er den samme lenger så har all sex med samtykke positiv effekt.  Jeg ser ingen grunn til å shame noen for å gi samtykke selv om dette samtykket ikke er entusiastisk. Tipper at TS i løpet av sitt liv har valgt bort fler tilnærmelser enn hun kan huske. 

Kommunikasjon er viktig men jeg har ikke oppfattet at kommunikasjon er en utfordring i forholdet.

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det er feil å si at man velger livspartner når man er 15, jeg tror det er mer riktig å si at de møttes når de var 15 og siden har de holdt sammen. De har modnet sammen over alle disse årene, dette gir dem mer fordeler enn ulemper. 

jeg tror det er mer skadelig å slutte med sex,  selv om tenningen ikke er den samme lenger så har all sex med samtykke positiv effekt.  Jeg ser ingen grunn til å shame noen for å gi samtykke selv om dette samtykket ikke er entusiastisk. Tipper at TS i løpet av sitt liv har valgt bort fler tilnærmelser enn hun kan huske. 

Kommunikasjon er viktig men jeg har ikke oppfattet at kommunikasjon er en utfordring i forholdet.

Uvesentlig hva du tror. Pliktsex er ødeleggende for kropp og seksualitet, og det trenger man ikke tro noen ting om. Les deg opp. Å ha pliktsex er som å spille russiske rullett med sin seksualitet. 

Bedre å ta tak i problemet og fikse det. 

Anonymkode: d1ad9...c2c

[Teoretisk sett]

 

Hvis det blir sånn at du legger deg i senga, bare vil få det overstått og det oppleves forferdelig, så vil det ødelegge enda mer. Men hvis du ikke kjenner lyst, men det er positivt og godt å være nær, og godt å bli tatt på, og det føles greit etterpå - at det er en positiv setting, da er det bare å komme i gang.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å ha pliktsex er som å spille russiske rullett med sin seksualitet. 

Anonymkode: d1ad9...c2c

Unyansert!

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (Akkurat nå):

 

Hvis det blir sånn at du legger deg i senga, bare vil få det overstått og det oppleves forferdelig, så vil det ødelegge enda mer. Men hvis du ikke kjenner lyst, men det er positivt og godt å være nær, og godt å bli tatt på, og det føles greit etterpå - at det er en positiv setting, da er det bare å komme i gang.

Unyansert!

Ja si det til de utallige menn som har endt opp uten sexliv overhodet, og kvinner som endte opp med å avsky partnerens kropp, og i veste fall hele mannen totalt sett. 

Pliktsex er pliktsex. Det er ikke hyggelig kos, og heller ikke reaktive tenning. Pliktsex er sex man har av PLIKT og ikke av lyst eller glede på noen måter. 

Anonymkode: d1ad9...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg og sambo ble sammen i en alder av 15 år. Jeg er nå 30 og vi har vært sammen i 15 år. Vi har fått en sønn sammen, og har det forsåvidt fint sammen.

Men, jeg klarer ikke å slå meg til ro. Jeg tror jeg har en slags 30-års krise. Han er den eneste mannen jeg har hatt sex med, og omtrentlig den eneste jeg har kysset. J

Jeg føler dagene er de samme, som de sikkert er hos de fleste par. Vi lever sammen, vi samarbeider - men gnisten er ikke der. Han er attraktiv, jeg synes fortsatt han er fin, men det er ren og sjelden pliktsex. Han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, han sier at han er glad i meg hver dag og gir meg masse komplementer - men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger _mer_. Er jeg helt hinsides håpløs? 

Anonymkode: 56163...014

Ikke ødelegg det fine forholdet du har. Jeg har hatt sex med mange, de er ikke viktige, jeg tenker aldri på dem.

Manglende gnist og plikt sex, det har vel flesteparten opplevd. Er ikke sånn at det ikke skjer fordi man har hatt flere sexpartnere.

Plikt sex er drepen på et forhold. Kutt det ut!!! Han får utløsning, og du får ingenting? 

Fiks opp i sexlivet ditt, da kommer gnisten tilbake. Sex er viktige greier.

Du har en mann, som ikke bare er grei, du ser på han som tiltrekkende og dere jobber fint sammen. Dere har et barn. 
Hvordan ser du for deg livet om dette ryker?

Fiks sexlivet, det er verdt det.

Anonymkode: e6c46...e45

[AnonymBruker]

Ja, du bør slå deg til ro! Få et barn til, og fokuser på familien. 

Anonymkode: c4722...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke dra alderskortet fordi andre har annen livserfaring enn deg. Er overgangsalder god nok alder for deg?

Man åpner ikke opp et forhold så lenge man har barn boende hos seg. 

Anonymkode: 0a7c1...52f

Det var et snevert tankesett. 

Anonymkode: 33f7a...e3c

[AnonymBruker]

Hva med å swinge? Behøver ikke nødvendigvis å åpne forholdet, det hadde vært uaktuelt for meg også.

Anonymkode: 4b27f...05b