AnonymBruker Skrevet 4. mars #122 Skrevet 4. mars Jeg angrer mest på at jeg giftet meg og at jeg forble gift i så mange år. Så angrer jeg på at jeg ikke gjorde det jeg selv hadde lyst til, men alltid satte andre før meg selv og tillot andre å definere hva som var lurt å gjøre i mitt liv. Anonymkode: ccbed...389 1
LiseTV Skrevet 1. april #123 Skrevet 1. april At jeg ikke på tide skiftet jobb der det passet å bruke kjole.
AnonymBruker Skrevet 1. april #124 Skrevet 1. april Er snart seksti år og angrer ikke noe. Klart, er noe jeg skulle gjort annerledes, men å bruke energi på å angre, det har jeg faktisk aldri gjort i livet mitt. Anonymkode: 4f040...117
AnonymBruker Skrevet 1. april #125 Skrevet 1. april Angrer på jobben jeg takket nei til, pga en fyr. Angrer også på å at jeg fikk barn, skulle jo ikke ha noen barn i det hele tatt. Anonymkode: 90670...f32 1 1
AnonymBruker Skrevet 5. april #126 Skrevet 5. april Angrer på at jeg tok beslutninger om å slutte i jobb og ta jobber for fort. Angrer på at jeg glemte å se på gradestokken én dag sånn at barna og jeg frøs ute for mye. Angrer på en eller to feilbeslutninger i trafikken. Som ikke førte til noe ulykke heldigvis. Angrer på at jeg ikke satte ned foten mer med eksen, fordi alt var på hans premisser. Angrer på 70% av sjokoladen jeg har spist. Anonymkode: 007be...505 1
StovnerJune Skrevet 5. april #127 Skrevet 5. april Da jeg var tenåring tok jeg dumme opprørske valg som gjorde at jeg ble utsatt for ting som kødda til hodet mitt som igjen førte til enda dummere valg som gravde meg enda dypere ned i en dårlig situasjon og et dårlig miljø. Til slutt hadde jeg rota bort mange år av livet mitt uten å ha gjort noe som helst fornuftig som å jobbe eller studere. Men jeg gjør det jeg kan for å kompensere for det nå, noen år bak alle andre. 1
Irak Skrevet 5. april #128 Skrevet 5. april INGENTING. Alt jeg har gjort fram til idag har gjort meg til den jeg er idag. Det angrer jeg ikke på. Det velger jeg å omfavne.
AnonymBruker Skrevet 5. april #129 Skrevet 5. april Angrer på at jeg ble samboer. Varte bare få år for da skjønte jeg at jeg hadde blitt utsatt for lovebombing og psykisk vold i tillegg til retraumatisert. Hadde i utgangspunktet ryddet opp i det for mange år siden og var helt ferdig med det. Trodde jeg. Anonymkode: 19cb7...a1a
AnonymBruker Skrevet 6. april #130 Skrevet 6. april At jeg ikke sto frem som transe da jeg var 20 år eller før det. Anonymkode: b7f95...143 1
AnonymBruker Skrevet 7. april #131 Skrevet 7. april Det var en som intervjuet mennesker på dødsleiet i forbindelse med livet sitt angående valg. Spurte mange som hadde kort tid igjen å leve hva de angret på i livet sitt. Omtrent alle svarte: "De angret på valgene de ikke gjorde for seg selv" Det er ganske spesielt, og det gir meg et inntrykk av at det kan være mange mennesker, som ikke lever livet sitt slik de egentlig ønsker. Det var en tankevekker. Anonymkode: a3a39...be3 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå