Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Tenker dere på vennen deres når dere foreslår ting og aktiviteter? Kan dere møtes og være sosiale på dens syke premisser?

Jeg innså noe når jeg ble syk og bundet til hjemmet for en periode. De jeg anså som gode venninner av meg, mistet interessen for å finne på ting med meg når jeg ikke kunne bli med på det de ville eller foreslo, heldigvis for meg hadde jeg en venninne igjen som kom hjem til meg på mat, gikk turer med meg, gjorde ting jeg faktisk kunne gjøre for å være sosial. Jeg ble såret og skuffet når jeg fikk høre at de andre synes det var vanskelig å be meg på ting fordi jeg sa nei til alt, men det passet jo aldri for dem å besøke meg når jeg ba de.

 

Anonymkode: 68be7...6a4

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, det går fint for meg. Jeg synes jeg må ta hensyn til min venninne som er syk. Det viktigste er å holde kontakten med henne, å prate med henne, ikke nødvendigvis finne på noe sammen.

Skjønner du synes det var leit at det aldri passet når du inviterte dine venninner hjem til deg.

  • Liker 1
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
Callista skrev (Akkurat nå):

Ja, det går fint for meg. Jeg synes jeg må ta hensyn til min venninne som er syk. Det viktigste er å holde kontakten med henne, å prate med henne, ikke nødvendigvis finne på noe sammen.

Skjønner du synes det var leit at det aldri passet når du inviterte dine venninner hjem til deg.

Da er du en god venn og hun er heldig som har deg. Er utrolig hvordan mine venners liv gikk i samme tralten mens jeg måtte sitte hjemme, jeg sa de kunne komme på besøk, mat film osv. 

Men på en annen side, de holdt ikke kontakten eller var interessert i hvordan det gikk med meg heller, når du sier det. 

Anonymkode: 68be7...6a4

  • Liker 1
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Ja, for meg er det en selvfølge.

Nå har jeg ikke så mange venner igjen da, for det var ikke like selvfølge for de vennene jeg hadde da jeg ble utbrent. Men de som ikke stilte opp for meg eller tok hensyn til meg er ikke lengre en del av livet mitt.

Anonymkode: 36c0d...116

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har mistet kontakten fordi de kun gjør ting jeg ikke klarer

De orker aldri gjøre ting som er på mitt nivå desverre

Anonymkode: 50a02...1f6

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, for meg er det en selvfølge.

Nå har jeg ikke så mange venner igjen da, for det var ikke like selvfølge for de vennene jeg hadde da jeg ble utbrent. Men de som ikke stilte opp for meg eller tok hensyn til meg er ikke lengre en del av livet mitt.

Anonymkode: 36c0d...116

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har mistet kontakten fordi de kun gjør ting jeg ikke klarer

De orker aldri gjøre ting som er på mitt nivå desverre

Anonymkode: 50a02...1f6

Det er skikkelig vondt å innse, jeg har ikke de venninnene lenger heller, de gikk videre når jeg trengte at de ble. Trist å miste folk, men kanskje man egentlig aldri hadde de? 

Folk som ikke orker å gjøre ting på andres premisser, for at de skal kunne delta, jeg tror de ofte blir sittende alene og. 

Anonymkode: 68be7...6a4

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har en venninne som er syk, hun er ikke veldig begrenset i hva hun kan gjøre (kontra hva jeg kan), men det må alltid være i bakhodet at hun kanskje avlyser på kort varsel fordi formen svinger sånn… det er greit, vi tar det igjen en annen gang. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De jeg anså som gode venninner av meg, mistet interessen for å finne på ting med meg når jeg ikke kunne bli med på det de ville eller foreslo

#fairweather friends

Anonymkode: f8648...6a5

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...