Jeg har hatt sånn sosial angst ...

[AnonymBruker]

Det gjorde at jeg i mange år nesten ikke klarte å fungere i sosiale relasjoner, og hvis jeg presset meg til det var jeg helt ødelagt av angst, våknet stiv av skrekk kl 4 om morgenen hvis jeg hadde en avtale. Nå det siste halve året har det skjedd en gradvis utvikling og plutselig går det så mye bedre. Jeg har merket meg over tid at jeg ikke gruer meg i forkant, at ikke selve dagen gjennomsyres av angst, og at jeg ikke overtenker i etterkant. Det gjør at jeg tør å ta kontakt med mennesker som har vært litt mer i periferien for å få flere mennesker inn i livet. I dag hadde jeg invitert mine tidligere naboer på kaffe. Det var helt utrolig å kjenne på at jeg ikke gruet meg, men at jeg kjente på en slags forventning. Og det ble så hyggelig! Vi skravlet i 2,5 timer, og jeg var deilig sliten etterpå. Så jeg skriver dette fordi jeg er glad, og kanskje gi håp hvis det er noen som har kjent på det samme. 

På onsdag har jeg planer om å bli med i en turgruppe, kjenner ingen der, kanskje det også blir fint? 

Anonymkode: 71442...57c

[Abida]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det gjorde at jeg i mange år nesten ikke klarte å fungere i sosiale relasjoner, og hvis jeg presset meg til det var jeg helt ødelagt av angst, våknet stiv av skrekk kl 4 om morgenen hvis jeg hadde en avtale. Nå det siste halve året har det skjedd en gradvis utvikling og plutselig går det så mye bedre. Jeg har merket meg over tid at jeg ikke gruer meg i forkant, at ikke selve dagen gjennomsyres av angst, og at jeg ikke overtenker i etterkant. Det gjør at jeg tør å ta kontakt med mennesker som har vært litt mer i periferien for å få flere mennesker inn i livet. I dag hadde jeg invitert mine tidligere naboer på kaffe. Det var helt utrolig å kjenne på at jeg ikke gruet meg, men at jeg kjente på en slags forventning. Og det ble så hyggelig! Vi skravlet i 2,5 timer, og jeg var deilig sliten etterpå. Så jeg skriver dette fordi jeg er glad, og kanskje gi håp hvis det er noen som har kjent på det samme. 

På onsdag har jeg planer om å bli med i en turgruppe, kjenner ingen der, kanskje det også blir fint? 

Anonymkode: 71442...57c

Så bra 🙂👌

[AnonymBruker]

Hvordan løste du det? ❤️

Anonymkode: c43d9...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det gjorde at jeg i mange år nesten ikke klarte å fungere i sosiale relasjoner, og hvis jeg presset meg til det var jeg helt ødelagt av angst, våknet stiv av skrekk kl 4 om morgenen hvis jeg hadde en avtale. Nå det siste halve året har det skjedd en gradvis utvikling og plutselig går det så mye bedre. Jeg har merket meg over tid at jeg ikke gruer meg i forkant, at ikke selve dagen gjennomsyres av angst, og at jeg ikke overtenker i etterkant. Det gjør at jeg tør å ta kontakt med mennesker som har vært litt mer i periferien for å få flere mennesker inn i livet. I dag hadde jeg invitert mine tidligere naboer på kaffe. Det var helt utrolig å kjenne på at jeg ikke gruet meg, men at jeg kjente på en slags forventning. Og det ble så hyggelig! Vi skravlet i 2,5 timer, og jeg var deilig sliten etterpå. Så jeg skriver dette fordi jeg er glad, og kanskje gi håp hvis det er noen som har kjent på det samme. 

På onsdag har jeg planer om å bli med i en turgruppe, kjenner ingen der, kanskje det også blir fint? 

Anonymkode: 71442...57c

Har du klart dette helt på egenhånd? Kom gjerne med mer detaljer om hvordan du har jobbet med deg selv for å få en så stor fremgang.

Håper du er kjempestolt av deg deg selv 🥰

Anonymkode: dd03c...176

[AnonymBruker]

Jeg sliter voldsomt med sosial angst synest bare det og gå ut til postkassen eller på butikken er et slit i tilfelle jeg skulle møte på noen jeg kjenner, det har vært så ille at jeg lot være og gå inn på butikker når jeg var utenfor men det er blitt bedre nå, har hørt at jeg oppfattes som overlegen men er jo ikke det da 

I mitt tilfelle trives jeg best for meg selv og er usikker på om jeg vill fikses 

Anonymkode: c9945...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 18.35):

Det gjorde at jeg i mange år nesten ikke klarte å fungere i sosiale relasjoner, og hvis jeg presset meg til det var jeg helt ødelagt av angst, våknet stiv av skrekk kl 4 om morgenen hvis jeg hadde en avtale. Nå det siste halve året har det skjedd en gradvis utvikling og plutselig går det så mye bedre. Jeg har merket meg over tid at jeg ikke gruer meg i forkant, at ikke selve dagen gjennomsyres av angst, og at jeg ikke overtenker i etterkant. Det gjør at jeg tør å ta kontakt med mennesker som har vært litt mer i periferien for å få flere mennesker inn i livet. I dag hadde jeg invitert mine tidligere naboer på kaffe. Det var helt utrolig å kjenne på at jeg ikke gruet meg, men at jeg kjente på en slags forventning. Og det ble så hyggelig! Vi skravlet i 2,5 timer, og jeg var deilig sliten etterpå. Så jeg skriver dette fordi jeg er glad, og kanskje gi håp hvis det er noen som har kjent på det samme. 

På onsdag har jeg planer om å bli med i en turgruppe, kjenner ingen der, kanskje det også blir fint? 

Anonymkode: 71442...57c

Good for you! 🙏😃 Jeg har også slitt med alvorlig sosial angst store deler av livet, har isolert meg mye og villet ha minst mulig med mennesker å gjøre. Men de siste årene har ting endret seg veldig. Nå er jeg mye tryggere i sosiale situasjoner, har begynt å bli litt kontaktsøkende, og liker å være sammen med (enkelte) mennesker. (Lang historie hvordan ting endret seg, skal ikke kjede dere med den, men fikk ingen hjelp, ting løste seg på egen hånd.) Den sosiale angsten henger litt i enda, men er betydelig mindre enn før, og hemmer meg ikke i livet på samme måte.

Anonymkode: 511f7...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

har hørt at jeg oppfattes som overlegen men er jo ikke det da.

Anonymkode: c9945...242

Jeg har også opplevd at folk missforstår meg. Når jeg har vert avvisende overfor folk pga sosial angst så har det blitt tolket som at jeg er overlegen, at jeg tror jeg er for god for de, men sannheten har jo vert det stikk motsatte. Frustrerende, men egentlig forståelig.

Anonymkode: 511f7...4bd