Føler meg som mislykket mor…

[AnonymBruker]

Lille jenta vår er 4 uker og vi har strevd med amming omtrent siden start. På sykehuset lå hun på pupp hele døgnet omtrent, men virket aldri som hun ble fornøyd. Lite veiledning på sykehus, til tross for at vi sa i fra at vi ikke tror hun får i seg noe. Fikk bare ett ammeskjold som ikke fungerte. Vi kom hjem, og denne natten skrek og skrek hun, nektet å ta puppen min. Vi skjønte ikke hvorfor, trodde det var magevondt. Vi har måtte ty til smokk pga veldig stort sugebehov, noe som kan være årsaken til mye av det her.
 

Dagen etter måtte jeg bare begynne å pumpe, og gi med flaske og hun ble rolig med en gang da hun endelig ble mett. Jeg har forsøkt å gi pupp helt siden da, men hun får virkelig ikke tak. Hun begynner å kave med hodet, og virker ikke som hun finner nippelen. Hodet går alt for langt bak eller til siden, og jeg kan ikke presse henne dit heller. Forsøker å presse ut melk først, men hun begynner å skrike helt hysterisk og strekker ut kroppen og det er så fælt å høre på. Har forsøkt å gi henne pupp før hun blir sulten, akkurat i det hun våkner. Har prøvd flere stillinger, har prøvd ALT! Ønsker så veldig å amme, med denne nærheten. En sjelden gang har hun klart å få tak, og sovner men så fort jeg legger hun vekk skal hun ha mer pupp. Jeg føler meg helt mislykket, og dette medfører at jeg begynner å grine og føler jeg ikke får til… Hun begynner å grine allerede så fort jeg flytter kroppen hennes mot puppen..

Dette medfører at jeg må pumpe, som er ekstremt slitsomt, og i tillegg måtte gi MME da jeg kun får pumpet 60-70ml og hun drikker gjerne 100ml. I tillegg blir hun så hysterisk når hun er sulten, jeg rekker ikke å reagere en gang før hun våkner og gråter for mat. Og det er så hjerteskjærende å høre på den grininga når jeg må varme opp melka.

Jeg får omtrent ikke søvn heller, da jeg må varme flaske, gi hun flaske, sterilisere pumpe og flasker. Det tar tid å få henne til å sove, og vipps så er hun sulten igjen. I tillegg må jeg pumpe til hvert måltid hun drikker. Jeg føler meg helt utslitt!

Har noen tips/råd eller noen gode ord for å hjelpe meg litt på veien?❤️

Anonymkode: d1245...dbd

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsestasjonen og be om å få satt opp time til ammeveiledning. Få hjelp til å se på sugetak og ammestillinger. 

Og hvis det ikke fungerer med ammingen til slutt, er ikke det verdens undergang, selv om det kan føles sånn akkurat nå.

Anonymkode: 2f20c...90b

[AnonymBruker]

Mislykka fordi du sørger for at ungen din bli mett, slett ikke. Skjønner at du gjerne vil amme, men noen ganger går det bare ikke. Du kan fortsette å prøve hvis du vil, noen ganger kan det hjelpe at ungen blir litt større. Sørg for å ha nok flasker til at du bare trenger å vaske og sterilisere en gang i døgnet (dette kan godt være far sin oppgave) Det viktigste er at ungen blir mett, mme er ikke gift.

Anonymkode: e23e5...82a

[AnonymBruker]

Be om hjelp på helsestasjonen. Be legen din om resept på nesespray som får melken til å drive ut fortere. Be dem sjekke for stramt tungebånd.

Anonymkode: 70255...274

[AnonymBruker]

Holdte på slik som du beskriver i nesten 2 mnd. Tilslutt var jeg fullstendig utslitt og valgte å gå over på 100% mme da produksjonen uansett var gått så langt ned at det var bare små dråper igjen å pumpe. Beste avgjørelsen jeg har tatt! Steriliseringsbestyret kommer du kjapt inn i, og etterhvert kan pappan også avlaste deg masse siden han og kan gi flaske 😊 

Anonymkode: 73ab4...4ed

[AnonymBruker]

Det høres veldig tøft ut! ❤️ Og det høres ut som du gjør alt du kan for at baby skal ha det bra. Er du med i ammehjelpsgruppen på Facebook? Der er det ofte gode råd å få, også fra ammehjelpere. Eventuelt ta kontakt med ammehjelpen? Har hørt om noen andre som har opplevd det samme, enten på grunn av kort tungebånd, eller at baby har låsninger i kroppen. Men jeg har ingen egne erfaringer dessverre. Håper dere finner ut av det.

Anonymkode: f21be...534

[Sunnfjording]

Før vi fikk barn selv hadde jeg aldri skjønt hvor tungt og vanskelig amming kunne være og hvor stor innsats det krever for mange kvinner å få gitt de dråpene og hvor mye tårer det kan være.

 

Bøyer meg i støvet for dere mammaer ❤️

[AnonymBruker]

Du sier du ikke kan "presse henne dit", men hvis du ammer sittende i f.eks modifisert vuggestilling eller tvillingstilling, bør du holde godt tak i barnets nakke og holde baby innpå brystet (selvsagt ikke med makt, men du skjønner), i alle fall til baby har godt sugetak. Jeg har selv en baby som kan kave en del ved brystet for tiden pga magevondt, og jeg må i større grad støtte babyen nå enn før, fordi hvis ikke glir han av brystvorten hele tiden fordi han snur på hodet eller bøyer det bak etc. Så jeg bruker en ammepute når han er urolig, og så holder jeg hånden på nakken (ikke på bakhodet!) og underarmen min støtter ryggen og rumpa hans, og så holder jeg han rett og slett innpå brystet litt. For at han skal få godt vakuum, klemmer jeg brystet litt sammen som når man gjør melkekompresjon med den andre hånden. I begynnelsen (de første 4 ukene) måtte jeg gjøre melkekompresjoner konstant når han diet. Du kan lese om melkekompresjoner på ammehjelpen sine sider. 

Anonymkode: 8a1e7...ff7

[AnonymBruker]

Min søster fødte i september og hadde samme problem. Hun fikk ikke til ammingen, han ble frustrert. Hun pumpet og supplerte med mme i flere uker.

På en kontroll fant de ut at han hadde stramt tungebånd, og han var hos kiropraktor. Hun fikk ammeveiledning, og ting ordnet seg! I dag fullammer hun og er kjempefornøyd.

De fleste sliter litt med ammingen i starten, jeg gjorde det selv. Men med litt hjelp pleier det å ordne seg ❤️

Anonymkode: a5622...dc8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt dersom du synes det er et vanskelig forslag siden du er førstegangsmor, men har du forsøkt gående amming? Jeg måtte ty til det i perioder når barnet var «ute-av-seg» urolig innledningvis. Så kunne jeg sette meg ned etter hvert. Støtter ellers å kontakte helsestasjon eller ammehjelpen.

Dersom det likevel ikke går er ikke det verdens undergang. Dette kjennes stort og viktig nå, men når tiden går er dette nok én av mange ting som ikke ble slik du planla. 

Du gjør en kjempejobb med datteren din, og er slett ingen mislykket mor! Du gjør alt i din makt for at hun skal bli fornøyd, og det er det som er viktigst, uansett hvilken melk hun får i magen.

 

 

Anonymkode: e1834...65a

[Ginny]

Kanskje det hjelper å tenke på at både du og babyen må lære dere hvordan amming fungerer? Babyen har instinkter ja, men den skjønner ikke nødvendigvis greia. Og da må det læres. Det høres ut som om dere hadde hatt godt av litt veiledning, og kanskje et hjelpebryst kunne vært med på å få babyen til å skjønne at pupp er mat? 

Du er ikke mislykket, du jobber jo beinhardt! Kontakt ammehjelpen eller helsestasjonen og prøv å få litt veiledning, så kanskje det blir bedre for dere. Eventuelt så kan du faktisk la vær å amme. Etter fire uker er det lov å si at man gav det en god sjanse, nå gir vi oss og finner en annen løsning ❤️

[monican94]

be om hjelp fra ammehjelpen om de finnes der du bor eller helsestasjon. At du må stresser med det gjør det jo ikke bedre og alt du ønsker er jo å få ammet barnet ditt- det er det stikk motsatte av værste mor. Lykke til ❤️

[tussi84]

Mitt råd slutt å amme i det hele tatt og gå over til mme.

Jeg holdt på slik som deg i 6 uker, Ble helt utslitt av å forsøke å amme, pumpe, fikse flasker, gi mme fordi ikke morsmelk var nok. Ble deppa, og følte meg veldig nedfor. Prøvde alt. Nesespray også, men melka kom bare ikke for det. 

Amming er bra det for all del, men det blir like fine babyer av de som får mme også. Husk mummy before amming!

[Becka]

Du er IKKE mislykket overhode. Du er fantastisk, du gjør alt for at ungen din skal ha det bra. ❤️❤️❤️

Husk at du ennå er emosjonell og sikkert sliten. Amming er ikke alltid enkelt. Det er en grunn til at det finnes utallige råd og egen ammehjelp. Jeg måtte også begynne med MME når han bar ca 4 uker pga vekt. Og jeg kjenner igjen det med å ikke ha maten klar kjapt nok. Men, etterhvert, fikk jeg bedre rutiner på det. OG, viktigst, jeg lot meg ikke stresse av at han skrek etter mat et øyeblikk. De sier bare i fra. Og min skriver forsatt om det ikke går fort nok av og til når det kommer til mat, og nå er han 1år! 😆

Få hjelp av HS angående amming. 

Kjøp også noen ferdig blandet mme på butikken å ha stående hvis du av og til ønsker å få gitt fort. De varmes kjapt i mikro! De er jo litt dyre å bruke i lengden, men de ble gull verdt for meg av og til! 

[AnonymBruker]

Ammehjelper.

Anonymkode: 1dd03...f7d

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du ønsker å amme! og vil bare si at du ikke er mislykket i det hele tatt. 

Selv fødte jeg en sønn i Mai hvor jeg hadde det litt likt som deg. Dvs. enormt sugebehov, ikke mett, ungen sovner på puppen (de blir gjerne trøtte når de ikke får i seg nok og orker ikke å amme videre). Jeg fikk kun til å amme i noen mnd. Her hadde min et godt sugetak, men melken min kom sent inn så vi fikk en turbulent start med mye pumping og MME på siden. 

Har du "ammevennlige" brystvorter? Høres kanskje dumt ut, men noen kvinner strever med at babyen får tak.. Ellers som andre sier, tungebånd kan sjekkes. Du trenger ikke slutte helt å amme om du virkelig ikke ønsker det, det er veiledning å få både på facebook og på helsestasjon, og kombinasjonsmating er heller ingen dårlig ide. 

En ting jeg ønsket jeg innså tidligere var hvor mye det gikk utover tiden min med baby. Jeg gråt masse, var frustrert, følte meg elendig som mor, lite søvn og høre på masse gråt som du selv beskriver. Da er det lurt å vurdere MME som hjelp. Jeg ble så stressa at melkeproduksjonen min bare dalte. MME er det beste jeg gjorde for oss. Baby ble mett, gråt ikke lenger på grunn av mat, pappa kunne plutselig hjelpe på nettene og jeg fikk sove bedre. Var vondt i mammahjertet i starten da jeg som du ønsket nærheten, men det kommer man over når en sliter skikkelig. 

 

Men ja, meld deg inn i ammegruppen på facebook som en start! Der er det mange som går igjennom likt, og mange dyktige kvinner som har råd! Lykke til, du er en super mor. 

Anonymkode: 130a9...ed2

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (3 timer siden):

Mitt råd slutt å amme i det hele tatt og gå over til mme.

Jeg holdt på slik som deg i 6 uker, Ble helt utslitt av å forsøke å amme, pumpe, fikse flasker, gi mme fordi ikke morsmelk var nok. Ble deppa, og følte meg veldig nedfor. Prøvde alt. Nesespray også, men melka kom bare ikke for det. 

Amming er bra det for all del, men det blir like fine babyer av de som får mme også. Husk mummy before amming!

Vi er alle forskjellige. Selv er jeg sjeleglad for at jeg holdt ut perioden babyen min hadde sonde (prematur) og kjørte 30 min amming, 15 min pumping og 45 min sondemåltid hver 3. Time døgnet rundt. På alt brukte vi litt over 1 time og så var gjerne baby lys våken i tillegg etterpå, så jeg sov stort sett max 1,5 time mellom hver runde. Det lønte seg tilslutt når jeg nå fullammer, og er sjeleglad for at jeg ikke trenger å sterilisere en eneste flaske og blande MME osv midt på natta. Slenger ut puppen og setter på alarm på 15 min på hvert bryst og sover meg gjennom ammingen på natt ❤️

Anonymkode: 8a1e7...ff7

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (3 timer siden):

Mitt råd slutt å amme i det hele tatt og gå over til mme.

Jeg holdt på slik som deg i 6 uker, Ble helt utslitt av å forsøke å amme, pumpe, fikse flasker, gi mme fordi ikke morsmelk var nok. Ble deppa, og følte meg veldig nedfor. Prøvde alt. Nesespray også, men melka kom bare ikke for det. 

Amming er bra det for all del, men det blir like fine babyer av de som får mme også. Husk mummy before amming!

Samme her. Vi holdt på i litt over 2 måneder, ammeveiledning gjennom helsestasjon og alt, men til slutt gikk vi over til mme. Det føltes som et «nederlag», men det er absolutt ikke det. Barnet fikk maten han trengte, og psyken min ble bedre. 

Anonymkode: a4f5f...604

[tussi84]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vi er alle forskjellige. Selv er jeg sjeleglad for at jeg holdt ut perioden babyen min hadde sonde (prematur) og kjørte 30 min amming, 15 min pumping og 45 min sondemåltid hver 3. Time døgnet rundt. På alt brukte vi litt over 1 time og så var gjerne baby lys våken i tillegg etterpå, så jeg sov stort sett max 1,5 time mellom hver runde. Det lønte seg tilslutt når jeg nå fullammer, og er sjeleglad for at jeg ikke trenger å sterilisere en eneste flaske og blande MME osv midt på natta. Slenger ut puppen og setter på alarm på 15 min på hvert bryst og sover meg gjennom ammingen på natt ❤️

Anonymkode: 8a1e7...ff7

Her måtte jeg sitte å pumpe 15 min på hvert bryst, og ofte Kom det ikke en dråpe engang.  Baby hadde også mye luftsmerter og slet med refluks så han sov aldri lenge av gangen. Ofte måtte jeg sitte med han oppe på meg eller gå rundt for at han skulle sove. Hver gang jeg skulle forsøke å amme så var det bare kaving fra han og frustrasjon for han fikk ikke tak uansett hva jeg prøvde på. Så var det å gi mme, for å så sette meg å forsøke å pumpe, om jeg ikke måtte bruke tiden på andre ting som han trengte.Hele seansen tok en time om ikke lenger. Hvis baby skulle sove mer enn 5- 10 min av gangen så måtte jeg legge meg med han.  Var jeg heldig så sov jeg en time om gangen, før det var tid for et nytt måltid. 

Jeg ble utslitt i den perioden, og fant ingen glede av å holde på sånn. Hadde det enda vært en progresjon på pumpingen så, men utdrivningsreflex fungerte nok dårlig hos meg dessverre.

Nr 2 ble ammet litt i starten derimot, for han tok i alle fall tak, men jeg produserte langt mindre enn det han trengte. Så det ble både amming og mme på han. Jeg sluttet derimot da han var rundt 6 mnd da jeg måtte starte med noen medisiner som ikke er forenlig med amming. Følte det var helt greit, for viktig å ta vare på sin egen helse også.

 

[AnonymBruker]

Er virkelig ingen skam i å droppe amming! Selv om jeg skjønner at man føler seg utilstrekkelig, jeg holdt på akkurat som deg, bare at hos meg kom det aldri ut noe særlig melk ved pumping. Jeg venter nr 2 nå og vet heldigvis at det med amming ikke er så viktig som man blir skremt til å tro, så fremt man har et i utgangspunktet sunt barn født til termin. Og jeg kommer ikke til å ødelegge barseltida med å grine i frustrasjon og være manisk på å få det til.

Jeg husker jeg i mitt da hormonelle og engstelige hode var redd vi skulle slite med tilknytning (for det hadde jeg hørt) og at jeg skulle få en baby med dårlig immunforsvar, allergier og lav intelligens😂 Alt dette ble helt motsatt, nå er han tre år og har alltid vært verdens største mammadalt og er virkelig så sjelden syk i forhold til andre på hans alder. 

Anonymkode: 5cf3c...8ab