vanskelig situasjon

[Gjest Gjest]

For snart 3 år siden begynte en prosess hos meg, en prosess som handlet om at jeg ikke trivdes i forholdet jeg var i. Jeg og min ektemann klarte ikke kommunisere, vi pratet aldri om viktige ting som følelser, vi kranglet aldri og jeg følte at jeg aldri kunne være meg selv sammen med han. Jegfølte meg på en måte mindreverdig sammen med han, selv om han aldri gjorde meg noe...

Siden vi har barn sammen tenkte jeg som så at det ikke var noe vits i å snakke med han om mine manglende følelser for han. Jeg tenkte som så at jeg kunne jo ikke bryte med han på grunn av barna, så det var bare å få ting til å gå rundt. Men dette ble fort en voldsom belastning for meg, jeg slet med depresjoner (som han slettes ikke så)......sexlivet var tilnærmet null, jeg hadde bare ikke lyst på han. Alt var galt følte jeg. Enda snakket jeg ikke med han om dette, latet som ingenting, klarte ikke fortelle hvordan jeg hadde det. Dette p.g.a de store kommunikasjonsproblemene våre, vi skulle jo ikke bli sint på hverandre vi....Han nevnte aldri noe han heller selv om han måtte jo se at noe var galt. Sånn gikk tiden, helt til det bare sa pang.......jeg klarte ikke mer, så ut kom det da. Jeg fortalte han at mine følelser for han var borte....Han ville vi skulle jobbe med forholdet, men jeg klarte ikke!! Jeg visste at det ikke ville gjøre noe forskjell, jeg visste at det var over...1 1/2 mnd etterpå var vi separerte, vi fortsatte å bo sammen i enda 2 mnd til før jeg fant meg en annen plass å bo.I de mnd gjorde verken han eller jeg noe for å prøve å sette sammen forholdet igjen. Han verken sa eller gjorde noenting som fikk meg overbevist om at det var verd å prøve mer.........

Nå er 3 mnd siden jeg flyttet ut og han er veldig bitter. Han sier at han ikke skjønner noenting, sier at han ikke kunne se at det var noe galt med forholdet vårt. Han tror ikke på meg når jeg sier at jeg ikke føler for han lengre, han er overbevist om at det må være noe annet. Eller en annen!!!

Jeg skjønner slettes ikke hvordan han ikke kunne se at forholdet vårt var i krise allerede for ett par år siden, jeg skjønner ikke hvordan i all verden han skal kunne forvente at vi nå skal kommunisere som aldri har gjort det før. Han beskylder meg for å ha lurt han.......Kanskje jeg gjorde det? Ved å ikke fortelle om mine manglende følelser for lenge siden......

Vel, for å komplisere dette enda mer.......Da jeg flyttet ut tenkte jeg som så: ÅÅÅ jeg skal være singel leenge, jeg trenger ingen mann.......

Joda, det gikk ca 8 uker det. Da traff jeg en mann....Det var slettes ikke meningen at det skulle gå sånn som dette da....

Denne mannen er helt utrolig, vi er sååå like, vi er såå åpne mot hverandre om alt!!! Vi kan prate om alt mellom himmel og jord. Han er blitt min elsker, er ikke i ett forhold med han det er mye som taler imot det. Stor aldersforskjell, barn, livssituasjon osv....

Vi er enige om dette jeg og han, enige om at vi ikke skal gå inn i noe forhold. men vi trekkes mot hverandre til stadighet. Vi stortrives i hverandres selskap, vi prater hver kveld på telefonen og treffes ca 2 kvelder i uka.

Jeg må si at jeg trives sånn som dette, har det helt topp........MEN jeg føler at jeg er utro mot exen!!!! Har dere hørt noe så rart.........Jeg vil ikke at exen skal få vite om dette, jeg vil skjule det for jeg vet at han kommer ikke til å tro meg hvis jeg forteller han at jeg traff denne mannen ETTER at jeg flyttet ut. Jeg vet at han kommer til å knekke helt sammen hvis han får vite det, og bli rasende......Og jeg blir engstelig av tanken.

Dessuten vet jeg at det neppe kommer til å bli noe seriøst forhold mellom meg og denne mannen og ser da ingen vits i å fortelle om dette til exen.

Er jeg helt på jordet her? Burde jeg være åpen om dette?

[Gjest Gjest]

Jeg vil si at du har oppført deg bedritent mot exn i mange år. Du har rett og slett lurt ham. Når menn her inne skriver at de har bodd sammen med kona i flere år, uten å føle noe for henne, men bare for barnas skyld. Ja så sier de fleste her; drittsekk. Og det er hva jeg har lyst til å si til deg og...

Det spiller ingen som helst rolle hva du gjør nå. Det eneste du kan satse på er å holde lav profil til ting går seg til og exn klarer å gå videre.

[Pusekatt]

Dersom dere har tatt ut separasjon, er dere jo pr definisjon ikke lenger gift, så isolert sett er du jo ikke utro. Samtidig er det nok ikke helt uvanlig å føle det slik ovenfor ekspartneren, som man gjerne har tilbragt mange år sammen med.

Slik jeg ser det har du ingen opplysningsplikt om at du har fått deg en elsker. Derimot ville jeg ikke ha løyet på direkte spørsmål fra din eksmann om du har truffet noen. Likedan ville jeg absolutt ha fortalt ham dersom dere innledet et seriøst forhold, før han treffer barna (og hvis eksmann ville ha møtt den nye før den nye får treffe barna ville jeg ha syntes det var helt fair også).

Edit: tastefeil

Endret 7. mars 2006 av Pusekatt