Prøvd alt - hva har jeg oversett? Kanskje ikke alle fortjener lykke

[AnonymBruker]

Gå for en på 45. 

Anonymkode: 770da...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er lite som gir glede, eller mer mening. Det sa stop «hvor lenge skal jeg holde på?».  Selv ikke løpingen gir mening, når kroppen og hjertet sier den trenge mer. Som å svømme mot strømmen. Er det ingen som opplever den følelsen?

Jeg liker mer og mer med årene å være hjemme, kokkelere/ lage middag med noen som betyr noe for meg (man lager ikke god middag alene) og se film, spise ute og nyte restaurantlivet med noen, roe ned eller ha kvalitetstid ute i natur med en sport. Men å drive med noe for å drive med noe, det har du rett i, det gav meg lite. Jeg fortsatte med en ting. Men jeg tok alle dyre råd som sa «dating apps kan ødelegge selv den beste», «du må komme deg ut». Jeg har stor interesse for interiør, og jobber i design og interiør bransjen, men når jeg skal bygge møbler eller bytte ut møbler, ønsker å flislegge etc, sitter jeg med samme problem hver gang, jeg er for liten til å bære eller har jeg en hånd for lite. Venner med barn blir stressa om å bli spurt om å hjelpe. Er for dyrt å leie folk hver gang jeg har et lite prosjekt. Så jeg la min passion på hylla. 

Hva slags genuin interesse har dere kvinner der ute? Noe dere bryr dere om, dere som er i forhold og Ikke forhold? 

- TS

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Jeg er gift kvinne med noen samboerskap bak meg, flørter og noen kjærester som heldigvis ikke ble noe mer.

Jeg har alltid vært tydelig på hva jeg vil ha. Tidlig. Jeg vil ha ekteskap, barn, hjem, A4 liv. Et ryddig forhold hvor det er plass til begge to, men ingen utroskap. Det ble formidlet på passende måte og på passende tidspunkt altså. Da jeg traff mannen min så stod det i datingprofilen min og jeg hadde IKKE et flaterende bilde. Egentlig ga jeg veldig f i om jeg møtte noen, hadde gitt litt opp. Så tenkte vel at da er det bare å legge ut sannheten slik den er. 

Jeg forstår ikke helt hva du mener med genuin interesse. Det er ingen interesse jeg lever og ånder for. Er glad i filmer, serier, bøker og musikk. Å være hjemme. Dette er sikkert genuint nok, men veldig kjedelig for andre. For meg er det helt topp og da jeg trives best. Har aldri brydd meg noe om å leve mitt beste liv, være den beste utgaven av meg selv eller utnytte mitt potensiale. Jeg er meg. Utseendet mitt er ok. Personligheten et sikkert for spesielt interesserte. Oppførselen min er ok. Som menneske er jeg ok. Hvorfor strekke seg etter så mye? Jeg vil bare ha fred og ro og kjenne på at livet er ok akkurat slik det er. 

Anonymkode: 3ac1e...75f

[AnonymBruker]

Anonym11223344 skrev (19 timer siden):

Og derfor forblir dere single. Som mann nærmere 60 med 25 års erfaring med dating på internett: man må ligge sammen på tredje date. Hvis dama ikke har lyst etter tre kvelder, så liker hun meg ikke godt nok.

Når du har ligget rundt i 25 år, så er du egentlig ikke i posisjon til å gi råd om hvordan man finner en kjæreste 

Anonymkode: 8822c...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 15.46):

Hei alle. Dette er ikke en klagepost men jeg håper på hjelp for å finne litt mer mening til å fortsette. Jeg er helt tom, jeg har gitt opp! Hva har jeg oversett? Hva gjør jeg feil? Hva kan jeg gjøre for å forbedre mulighetene mine til å møte den rette, som jeg ikke har ennå? Jeg har null mening med livet.. Fordi jeg føler jeg har prøvd. Jeg blir ikke mer aktuell med årene og toget «kjører fortere for hvert år». 

Jeg er nå 36 og singel på 6-året. Jeg er et slikt menneske som er svært proaktivt, og nekter å være et "offer" i dating-hjulet. Jeg kan ikke klage før jeg virkelig har prøvd, sier jeg ofte til meg. 
Så da prøver jeg. Jeg tatt alle gode råd der ute, men nå er jeg virkelig tom for prøving! Jeg har hele det yngre livet mitt hatt forhold og ett samboerskap, og jeg har vel vært i den heldige situasjonen at jeg kunne velge og vrake, og jeg var lite singel. Fram til jeg var 31.. Jeg vil fortsatt karakterisere meg som attraktiv (et godt kupp om jeg har lov å si det) jeg tar utrolig godt vare på meg selv for å se grei ut. 
Men nå har det kommet til det punktet, etter alle nedturen, at jeg har gitt opp å prøve!! Jeg får bare mer pannerynker også. Jeg har hele livet mitt hatt god selvtillit, og embraced også skavankene mine eller mine små pupper, jeg har gode venninner som forteller meg hvor mye jeg er verdt men alikevel, sannheten taler for seg akkurat nå.. 
 

Jeg har siden jeg ble singel for fem-seks år siden prøvd: 
- Går fast på trening tre ganger i uka. 
- Får meg ny hobby hvert år: Jeg har spilt padel et år med ei veninne, jeg har gått på tenniskurs, jeg har gått fotokurs, jeg har lært meg skøyteski, jeg har gått alpint-kurs, jeg har gått på
skred og randoneekurs, jeg skal nå joine en løpegruppe. Noe mer? 
- Jeg går ofte alene på talks (til mine venners store forskrekkelse) for å presse meg til å være ute der. 
- Jeg sitter sjeldent i sofaen og passer på å holde meg opptatt. 
- Gått til livsmentor, terapi og coach: for å forsikre meg at mitt mentale sinn alltid har to føtter i bakken, slik at jeg kan være den beste vesjonen av meg selv (klisje som det høres ut, det er så ufattelig viktig å være aligned når man er så mye alene). 
- Gått fast til vennlig kjærlighets-meditasjon i uka; for å kunne ha et åpent og vennlig hjerte. 
- Jeg har vært innom alle dating-apper.
- Jeg har egg på frys for å passe på at jeg ikke rusher meg selv.
- Jeg er overhodet ikke desperat i denforstand at jeg har noen sinne snakket om barneønsker med en date. Jeg ønsker å finne kjærlighet før barn. 
- Jeg er en fantastisk lytter, ydmyk, søt, direkte, og gir så mye jeg kan. 
- Jeg har lært meg å invitere menn ut like ofte som jeg forventer at de inviterer meg. (er det her jeg gjør feil, at jeg tar insj til dates?). 
- Jeg har egen bolig i hovedstaden og dater ikke menn iht. penger eller utseende, fordi jeg kan forsørge mg selv. 
- Jeg har spredt order blant venner men ingen kjenner noen bra menn for meg sier de. 

Lave forventninger har jeg. Jeg stiller ikke store krav til menn, bare at de har bena på jorda, positiv, sosiale antenner, kjærlig, morsom, og at de vet å behandle en dame riktig. Jeg møter ofte mange menn som viser meg oppmerksomhet, men om jeg kan være ærlig om det, så er de ofte usikre, for kjepphøy og frekk, needy, negativ, har commitment issues, skal bruke meg, osv osv, men sjeldent den som passer meg. Tre ganger de siste tre årene har møtt menn som har passet meg, har de trukket
seg unna. Jeg har blitt ditcha da etter tredje date hver bidige gang, selv om alt h ar vært klaff, og sommerfuglene har flydd. Nå gir jeg meg over! Jeg vil virkelig påstå¨
at jeg er ei bra kvinne som ikke er redd for å prøve, men å finne en match, er ikke for alle. Jeg har tårene i halsen, og har nå sagt til meg selv, jeg har gitt opp. Lykken om å komme
hjem til noen man er glad i er ikke for alle. Jeg har ikke venninner som drar på byen eller har vors, middag i Oslo, de er ammende og rugende desverre. Det er ingen å bli introdusert for. 

Har flere det sånn? Hva har jeg oversett? Hva har jeg ikke prøvd? Vil dere råde meg å flytte by? Det høres vilt ut. Jeg kunne meldt meg inn i et parti, men dette er ikke type mann jeg ser etter. 
Jeg kunne aldri tenkt meg det økonomiske og emosjonelle ansvaret for en familie alene. Jeg er helt tom og har det siste halve året hatt lyst å forsvinne fra overflaten !!!

Jeg forstår det er mange som har ulike dating problemer, vi har alle ulik utgangspunkt. Men jeg prøver virkelig her.

klem 

 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Det var en liknende tråd her skrevet av en mann. Ikke like utfyllende som deg, men innholdet er det samme. Blant rådene han fikk var å la være å prøve, la ting bare skje.

Greien her er, og det gjelder nok de aller fleste av oss. Vi både tenker og føler vi er en bra catch, akkurat som du tenker om deg selv. Samtidig møter du så mange menn som du karakteriserer som usikre, høye på seg selv, frekke, needy, osv. Tror du disse tenker slikt om seg selv? Jeg tror de tenker at de er en bra menn. Så hva kan det være disse mennene som du har likt har tenkt om deg? Hvordan tror du menn oppfatter deg? Du tror du er en catch, men hva de sett når de har datet deg?

Når jeg leser innlegget ditt, så oppfatter jeg det lite ydmykt, enda så sårbart det er. Du kaller en mann needy, for å like deg? Du kaller en mann usikker, fordi han er nervøs? Du kaller en mann kjepphøy, fordi han ønsker å imponere deg? Du er ikke alene om å holde på slik, det er mer normalen enn noe annet i dag. Men det du må være klar over, og det burde flere ta til seg, det skinner igjennom. Denne umodne dømmende holdningen til andre mennesker. Livet er utfordrende for oss alle, noe som burde gjøre oss i stand til å være mer ydmyke i forhold til hverandre. Spesielt i en situasjon hvor en skal bli kjent med hverandre.

Anonymkode: 3a249...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ts, er det en mulighet for at du framstår som for  attraktiv? At mennene du treffer føler seg bittelitt underlegne og tenker at henne klarer jeg ikke holde på, jeg avslutter etter tredje date så slipper jeg kjærlighetssorg fordi jeg involverte meg for mye følelsesmessig i noen et lite hakk over min divisjon?

Anonymkode: 5a187...76c

Takk for interessant synspunkt. Jeg trodde menn tok roret uansett. Hvis det er tilfellet, hvordan unngår man det, hvordan kommer jeg over den kneika? Er man ærlige fra start om at man liker den personen? 

Det har jeg ikke tenkt på. Selv om nå som du sier det, eksen min sa det til meg en gang at han trodde jeg lekte med han første halve året (jeg var genuint interessert og sa det)! 

Som regel tar menn første eller andre initiativ til å møtes, og deretter legger jeg opp til dates, men da faller de unna..  når jeg avtaler 3.date/4.date. Så jeg tørr ikke lenger legge åpentbart opp til 3.date, uff! Men jeg hinter alltid om at det ville vært hyggelig med gjentakelse igjen. Kanskje her jeg går feil? 
 

-TS

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

Jeg antar at dem som ønsker noe fast, har allerede noe fast når dem nærmer seg 40. 
Så da blir det kun folk som ikke er interessante igjen i dating poolen.

Jeg har innsett at jeg er mer uinteressant enn narkolangere og voldsmenn, og er fornøyd med det. 
TS, du fremstår som en person som hadde blitt veldig misfornøyd med min livsstil.

Anonymkode: db638...6a1

[AnonymBruker]

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg, gjør du dette for din del, eller kun for å få deg kjæreste? 

Det å ha blitt ditcha på 3 date, tenker jeg ikke er så unormalt. Du er helt sikkert helt topp på alle måter, men de har ikke kjent kribling i magen nok til å ville fortsette.

Om en mann virker unnvikende, ikke svarer på å ville finne på noe, så hadde jeg sluttet å ta kontakt.

Ang å snakke om barn og verdier så er det noe jeg hadde tatt opp veldig raskt. Før en egentlig treffes. Du ønsker en familie, barn inkludert, betyr ikke du nødvendig vil ha det med akkurat han. Men sånne ting kan være greit å avklart rimelig kjapt. Vil han ikke ha familieliv, så er det jo ingen mann du trenger å bruke tid på.

Anonymkode: c2dce...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg mistenker problemet ditt ligger i at du må distrahere deg selv bort fra livet.. Det tyder på at du ikke trives med deg selv, ditt liv. Du er ikke lykkelig med bare den du er. Og hvis du tenker at du må ha en mann for å bli lykkelig, så vil det også være en desperasjon å spore for de du er på date med. Jeg anbefaler at du går i deg selv og finner ut av hvorfor ikke bare du er nok for å være lykkelig. Ja, jeg har lest svarene dine, men de er bare unnskyldninger for deg selv om hvorfor du ønsker en mann..

Anonymkode: 39030...230

Dette, veldig viktig

Jeg hadde dette problemet i mange år selv, før jeg til slutt tok tak i ting med eget liv og møtte det. Jeg i meg selv var ikke nok, jeg fant mine grunner. Og nå er jeg nok, men det tok terapi og en hard selvinnsikt. 

Anonymkode: 8bce4...a69

[AnonymBruker]

Du skriver at du har null mening med livet. Kanskje litt av problemet ligger der? Det er ikke en manns oppgave å gi deg meningen med livet.

Og hvis barn er det viktigste for deg- dette er mulig å få til alene som dame. En mann kan du faktisk finne etterpå også.

Samtidig er du kanskje for dømmende. Hvorfor er det et problem at en mann er usikker i datingfasen? Hvorfor er du sikker på at en bra mann for deg ikke kan være politisk aktiv? Utvid horisonten din litt.

Anonymkode: cebcf...860

[AnonymBruker]

Anonym11223344 skrev (På 1.2.2025 den 2.33):

Og derfor forblir dere single. Som mann nærmere 60 med 25 års erfaring med dating på internett: man må ligge sammen på tredje date. Hvis dama ikke har lyst etter tre kvelder, så liker hun meg ikke godt nok.

Hvis du har 25 års erfaring med dating på internett er nok ikke du forholdsmateriale. Da tenker jeg man bør gjøre det motsatte av det du gir råd om. Min mann klarte å vente så lenge som jeg trengte, og det var mye mer enn tre dater. Hilsen gift kvinne

Anonymkode: cebcf...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ang å snakke om barn og verdier så er det noe jeg hadde tatt opp veldig raskt. Før en egentlig treffes. Du ønsker en familie, barn inkludert, betyr ikke du nødvendig vil ha det med akkurat han. Men sånne ting kan være greit å avklart rimelig kjapt. Vil han ikke ha familieliv, så er det jo ingen mann du trenger å bruke tid på.

Er enig med dette. Ikke tenk på det at du skal skremme en fyr vekk. Hvis han lar seg skremme så var det jo feil mann likevel. Like greit å ekskludere de feile med en gang likevel. Det er vel som et jobbintervju eller en cv hvis du skriver det i bio. Og alle menn som faller av etter det var det jo like greit å bli kvitt. Og Tinder virker jo veldig vanskelig med alle grisene og de som bare vil ligge. Men så hører man jo også om de som traff både kjæreste og mann der.

Anonymkode: 26d50...edb

[Vakthavende]

Vi kan alle jobbe for å bli den beste, og mest tilfredse utgaven av oss selv, for å være posisjonert når vi endelig møter den rette. Men utover det: hvor mye kan man egentlig jobbe for kjærligheten? 

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/stor-oslo/alternativer-til-datingapper_-singelarrangementer-tar-av-i-oslo-1.17246359

Kanskje du skal prøve dette. 

Anonymkode: 26d50...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

https://www.nrk.no/stor-oslo/alternativer-til-datingapper_-singelarrangementer-tar-av-i-oslo-1.17246359

Kanskje du skal prøve dette. 

Anonymkode: 26d50...edb

Går man alene på sånt?😅 Litt fjottete å spørre kanskje, men dette er en hel fremmed verden. 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Går man alene på sånt?😅 Litt fjottete å spørre kanskje, men dette er en hel fremmed verden. 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. 🙂 Har ikke vært på det selv. Men jeg regner vel med at du enten melder deg på selv, eller sammen med noen hvis du har single venner/venninner. Kanskje man føler seg utilpass alene, men det gjør vel alle andre der også. 

Anonymkode: 26d50...edb

[Blått]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Går man alene på sånt?😅 Litt fjottete å spørre kanskje, men dette er en hel fremmed verden. 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Beste er jo å gå alene. 😊 og om du er nervøs for det så er det sikkert hundre andre som er like nervøse. 😝

[AnonymBruker]

Her var det ingen dårlige sider. Er det sånn du fremstår ovenfor menn? Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ikke var litt klumsete, og hadde selvironi på det.
Kan være du fremstår litt «verdens flotteste gavepapir», men ingen tør helt å åpne- fordi alle vet at inni der finns det andre ting. Vær litt mer jordnær, alle driter seg ut, alle har helt merkelige sider og alle kan være ugreie innimellom. kanskje trenger du å la det skinne litt mer igjennom. at du er en person med feil og mangler som alle andre: du kan feks starte med ironien om å dra på kjærlighets meditasjon, og være like jævlig singel etter 6 år. DET er penger bortkastet det 😂 Hadde en mann sagt dette til meg hadde jeg ledd meg ihjel og skjønt at han har humor- OG han har selvironi. Hadde han derimot sagt med full seriøsitet at han er på kjærlighets meditasjon, en fantastisk lytter, elsker å utforske nye ting osvosv… Nei.. for påtatt i å være «perfekt».. 

Anonymkode: 5d8d1...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2025 den 9.12):

Takk for interessant synspunkt. Jeg trodde menn tok roret uansett. Hvis det er tilfellet, hvordan unngår man det, hvordan kommer jeg over den kneika? Er man ærlige fra start om at man liker den personen? 

Det har jeg ikke tenkt på. Selv om nå som du sier det, eksen min sa det til meg en gang at han trodde jeg lekte med han første halve året (jeg var genuint interessert og sa det)! 

Som regel tar menn første eller andre initiativ til å møtes, og deretter legger jeg opp til dates, men da faller de unna..  når jeg avtaler 3.date/4.date. Så jeg tørr ikke lenger legge åpentbart opp til 3.date, uff! Men jeg hinter alltid om at det ville vært hyggelig med gjentakelse igjen. Kanskje her jeg går feil? 
 

-TS

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Hvorfor hinter du? De eneste gangene jeg IKKE har sagt rett ut at jeg vil møtes igjen, er når jeg egentlig ikke vil. Så når vi skal si ha det og avslutte daten, synes jeg det er helt naturlig å være tydelig på at "jeg har lyst til å møte deg igjen/gjenta dette/se deg igjen eller lignende. Er mannen enig, så blir det jo så vi avtaler neste gang vi møtes der og da. Jeg spør aldri om å avtale en date, slik at hvis han virker lunken har jeg kun gitt uttrykk for hva jeg ønsker. Og tar jeg opp tråden via chat eller noe slikt, så kan jeg fint si at "jeg mente det med at jeg hadde lyst til å møtes igjen. Har du lyst til det?" og om han ikke kommer med noe konkret forslag da så skjønner jeg jo at han egentlig ikke er keen. 

Men jeg hinter aldri om at jeg liker noen og vil ses igjen, hva er poenget med det? Liker de meg synes de det helt sikkert er hyggelig å høre, liker de ikke meg så er det lettere å avklare enn ghosting osv. 

Anonymkode: 8f721...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2025 den 16.43):

Gå for en på 45. 

Anonymkode: 770da...673

Nei, ikke gjør det. Du vil ikke trives om 30 år.

Anonymkode: 2a229...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, ikke gjør det. Du vil ikke trives om 30 år.

Anonymkode: 2a229...38f

Vil neppe trives om 10 gang, menn blir fort gamle

Anonymkode: f89b6...45a