Prøvd alt - hva har jeg oversett? Kanskje ikke alle fortjener lykke

[AnonymBruker]

Hei alle. Dette er ikke en klagepost men jeg håper på hjelp for å finne litt mer mening til å fortsette. Jeg er helt tom, jeg har gitt opp! Hva har jeg oversett? Hva gjør jeg feil? Hva kan jeg gjøre for å forbedre mulighetene mine til å møte den rette, som jeg ikke har ennå? Jeg har null mening med livet.. Fordi jeg føler jeg har prøvd. Jeg blir ikke mer aktuell med årene og toget «kjører fortere for hvert år». 

Jeg er nå 36 og singel på 6-året. Jeg er et slikt menneske som er svært proaktivt, og nekter å være et "offer" i dating-hjulet. Jeg kan ikke klage før jeg virkelig har prøvd, sier jeg ofte til meg. 
Så da prøver jeg. Jeg tatt alle gode råd der ute, men nå er jeg virkelig tom for prøving! Jeg har hele det yngre livet mitt hatt forhold og ett samboerskap, og jeg har vel vært i den heldige situasjonen at jeg kunne velge og vrake, og jeg var lite singel. Fram til jeg var 31.. Jeg vil fortsatt karakterisere meg som attraktiv (et godt kupp om jeg har lov å si det) jeg tar utrolig godt vare på meg selv for å se grei ut. 
Men nå har det kommet til det punktet, etter alle nedturen, at jeg har gitt opp å prøve!! Jeg får bare mer pannerynker også. Jeg har hele livet mitt hatt god selvtillit, og embraced også skavankene mine eller mine små pupper, jeg har gode venninner som forteller meg hvor mye jeg er verdt men alikevel, sannheten taler for seg akkurat nå.. 
 

Jeg har siden jeg ble singel for fem-seks år siden prøvd: 
- Går fast på trening tre ganger i uka. 
- Får meg ny hobby hvert år: Jeg har spilt padel et år med ei veninne, jeg har gått på tenniskurs, jeg har gått fotokurs, jeg har lært meg skøyteski, jeg har gått alpint-kurs, jeg har gått på
skred og randoneekurs, jeg skal nå joine en løpegruppe. Noe mer? 
- Jeg går ofte alene på talks (til mine venners store forskrekkelse) for å presse meg til å være ute der. 
- Jeg sitter sjeldent i sofaen og passer på å holde meg opptatt. 
- Gått til livsmentor, terapi og coach: for å forsikre meg at mitt mentale sinn alltid har to føtter i bakken, slik at jeg kan være den beste vesjonen av meg selv (klisje som det høres ut, det er så ufattelig viktig å være aligned når man er så mye alene). 
- Gått fast til vennlig kjærlighets-meditasjon i uka; for å kunne ha et åpent og vennlig hjerte. 
- Jeg har vært innom alle dating-apper.
- Jeg har egg på frys for å passe på at jeg ikke rusher meg selv.
- Jeg er overhodet ikke desperat i denforstand at jeg har noen sinne snakket om barneønsker med en date. Jeg ønsker å finne kjærlighet før barn. 
- Jeg er en fantastisk lytter, ydmyk, søt, direkte, og gir så mye jeg kan. 
- Jeg har lært meg å invitere menn ut like ofte som jeg forventer at de inviterer meg. (er det her jeg gjør feil, at jeg tar insj til dates?). 
- Jeg har egen bolig i hovedstaden og dater ikke menn iht. penger eller utseende, fordi jeg kan forsørge mg selv. 
- Jeg har spredt order blant venner men ingen kjenner noen bra menn for meg sier de. 

Lave forventninger har jeg. Jeg stiller ikke store krav til menn, bare at de har bena på jorda, positiv, sosiale antenner, kjærlig, morsom, og at de vet å behandle en dame riktig. Jeg møter ofte mange menn som viser meg oppmerksomhet, men om jeg kan være ærlig om det, så er de ofte usikre, for kjepphøy og frekk, needy, negativ, har commitment issues, skal bruke meg, osv osv, men sjeldent den som passer meg. Tre ganger de siste tre årene har møtt menn som har passet meg, har de trukket
seg unna. Jeg har blitt ditcha da etter tredje date hver bidige gang, selv om alt h ar vært klaff, og sommerfuglene har flydd. Nå gir jeg meg over! Jeg vil virkelig påstå¨
at jeg er ei bra kvinne som ikke er redd for å prøve, men å finne en match, er ikke for alle. Jeg har tårene i halsen, og har nå sagt til meg selv, jeg har gitt opp. Lykken om å komme
hjem til noen man er glad i er ikke for alle. Jeg har ikke venninner som drar på byen eller har vors, middag i Oslo, de er ammende og rugende desverre. Det er ingen å bli introdusert for. 

Har flere det sånn? Hva har jeg oversett? Hva har jeg ikke prøvd? Vil dere råde meg å flytte by? Det høres vilt ut. Jeg kunne meldt meg inn i et parti, men dette er ikke type mann jeg ser etter. 
Jeg kunne aldri tenkt meg det økonomiske og emosjonelle ansvaret for en familie alene. Jeg er helt tom og har det siste halve året hatt lyst å forsvinne fra overflaten !!!

Jeg forstår det er mange som har ulike dating problemer, vi har alle ulik utgangspunkt. Men jeg prøver virkelig her.

klem 

 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

Antagelig prøver du for hardt og lyser desperasjo? 
Selv om DU har sommerfugler i magen etter 3 dater, betyr det ikke at han kjenner på det samme. 

Anonymkode: f89b6...45a

[AnonymBruker]

Var 40, nyseparert og alene med unge.

Tok 7 mnd med datingapp å møte drømmemannen. 

Du virker å prøve litt vel hardt?

Anonymkode: 41efd...be0

[AnonymBruker]

Det mest tiltrekkende jeg vet med andre er at de liker seg selv som de er, at de trives, har en egen vibe over seg de folka som liker seg selv.. og så tror jeg man faktisk blir lykkeligere av å like seg selv som man er. Greit så trives du ikke som single men om du KUN fokuserer på det vil det neppe hjelpe deg treffe "den rette" så mitt beste råd må bli å ta det litt mer som det kommer og lære seg å like seg selv og livet sitt som det er. Hvis noe mangler fiks det, så ramler resten på plass etterhvert når du minst aner det. 

Anonymkode: 44556...f44

[AnonymBruker]

Det handler ikke om hva man fortjener eller ikke.

Det er ofte en blanding av flaks og tilfeldigheter.

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg stiller ikke store krav til menn, bare at de har bena på jorda, positiv, sosiale antenner, kjærlig, morsom, og at de vet å behandle en dame riktig

For en mann er dette ofte altfor mye 😛 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har null mening med livet..

Må du virkelig ha en mann for å ha en mening med livet?? Det er jo ikke annet enn trist! Tenk å legge all sin verdi der.

Du prøver altfor mye! Du må faktisk finne deg en mening med livet helt uavhengig av en mann.

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

- Gått fast til vennlig kjærlighets-meditasjon i uka; for å kunne ha et åpent og vennlig hjerte. 

Tydeligvis helt bortkasta penger.

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

- Jeg er en fantastisk lytter, ydmyk, søt, direkte, og gir så mye jeg kan. 

Slutt å gi så mye, på tide å ta. Du høres ut som en skikkelig pick-me-girl.

Anonymkode: bb192...352

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne, men mine første tanker er "hvordan i all verden skal du ha tid til en kjæreste i ett så travelt liv? Og er det i det hele tatt plass til en kjæreste i livet ditt?"

Hadde jeg møtt en mann som gikk på så mange kurs ville jeg tenkt at han ikke ante hva han ville og var veldig vinglete. Og med så mye interesse ville jeg tenkt at det ikke kom til å være tid til kjærestetid...

Anonymkode: f74b9...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det handler ikke om hva man fortjener eller ikke.

Det er ofte en blanding av flaks og tilfeldigheter.

For en mann er dette ofte altfor mye 😛 

Må du virkelig ha en mann for å ha en mening med livet?? Det er jo ikke annet enn trist! Tenk å legge all sin verdi der.

Du prøver altfor mye! Du må faktisk finne deg en mening med livet helt uavhengig av en mann.

Tydeligvis helt bortkasta penger.

Slutt å gi så mye, på tide å ta. Du høres ut som en skikkelig pick-me-girl.

Anonymkode: bb192...352

Helt enig. Jeg hadde ikke orket en slik partner. 

Anonymkode: cd45d...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Var 40, nyseparert og alene med unge.

Tok 7 mnd med datingapp å møte drømmemannen. 

Du virker å prøve litt vel hardt?

Anonymkode: 41efd...be0

Hva gjorde du? 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig. Jeg hadde ikke orket en slik partner. 

Anonymkode: cd45d...86b

Hæ? Skal man gå i en sædbank? Er det ikke det mest naturlige i verden å ikke komme hjem alene? Eller er du et romvesen som liker å isolere deg?
Sorry men jeg spurte ikke etter spydighet som du sendte meg nå. Jeg er sosial og trives alene også. Det har jeg gjort i åresvis. Les innlegget 
ts

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

Hvem er du? Er du alle disse tingene? Gjør du alt du nevner, for noen andre? 
Hva er det du egentlig vil? 

Du kan møte drømmemannen hvor, og når, som helst. Prøv å leve livet ditt autentisk til deg selv, så folk du møter faktisk møter DEG, og ikke en tilfeldig fasade. Snakk med folk du møter, i køen på matbutikken, på venterommet hos tannlegen, på bussen til jobb. Vær åpen og genuint interessert i folk, om du faktisk vil bli kjent med noen.

 

 

Anonymkode: d63ac...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har null mening med livet..

Her er problemet, du må ikke legge all din mening i livet i andre mennesker, det er et alt for stort ansvar for hvem som helst å ha. Mest sannsynlig så utstråler du desperasjon og det har helt motsatt effekt av hva du ønsker.

Anonymkode: 36862...e52

[AnonymBruker]

Ts her! Til alle de som skriver innlegg på KG om at de trenger hjelp til ensomhet eller dating, får de slengt ut masse kommentarer «men hva gjør du med deg selv for å endre deg». «Få deg en hobby eller gå ut der». Når du gjør alt dette av natur, får du slengt ut «du er for desperat». Hva slags desperasjon utløser man når man naturlig er med på ting, naturlig er på apps som alle andre, jeg tar annen hver tur på å invitere på date. 

hva er desperat? Takk! Ts 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva gjorde du? 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Var meg selv.

Ville jo ha en partner som ville elske meg for alt jeg er, på godt og vondt.

Da vi møttes prøvde ingen av oss å være noe annet enn det vi faktisk var.

Vi var også veldig klar på hva vi ønsket i en partner og det at vi hadde like grunnleggende verdier, livssyn, syn på økonomi og barneoppdragelse.

 

 

Anonymkode: 41efd...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her! Til alle de som skriver innlegg på KG om at de trenger hjelp til ensomhet eller dating, får de slengt ut masse kommentarer «men hva gjør du med deg selv for å endre deg». «Få deg en hobby eller gå ut der». Når du gjør alt dette av natur, får du slengt ut «du er for desperat». Hva slags desperasjon utløser man når man naturlig er med på ting, naturlig er på apps som alle andre, jeg tar annen hver tur på å invitere på date. 

hva er desperat? Takk! Ts 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

Men hvem ER du?

Du nevner en haug med aktiviteter og kurs etc.

Men hvem er du i kjernen din?

Hva gjør deg trygg, lykkelig, glad?

Hva får deg til å brenne for noe? 

 

Anonymkode: 41efd...be0

[AnonymBruker]

Ser nesten ut som et HI generert av AI, der var det fint lite personlighet å spore.

Anonymkode: 6f63f...4af

[AnonymBruker]

Til

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem er du? Er du alle disse tingene? Gjør du alt du nevner, for noen andre? 
Hva er det du egentlig vil? 

Du kan møte drømmemannen hvor, og når, som helst. Prøv å leve livet ditt autentisk til deg selv, så folk du møter faktisk møter DEG, og ikke en tilfeldig fasade. Snakk med folk du møter, i køen på matbutikken, på venterommet hos tannlegen, på bussen til jobb. Vær åpen og genuint interessert i folk, om du faktisk vil bli kjent med noen.

 

 

Anonymkode: d63ac...541

takk for fint svar! Jeg skaffer meg hobbyer fordi jeg vil utfolde meg selv, jeg er en sporty og kreativ person. Jeg er genuint en person som er sosial og liker mennesker. Jeg holder meg mye opptatt fordi jeg vil distrahere meg selv, for å leve livet lykkelig. Ikke for å lete.. men dette med å utvikle meg selv og passe på at jeg er den beste versjonen av meg selv, er noe jeg genuint verdsetter , det å være på eventer, talls, reiser, ski osv. greia er at jeg gjør det jo alene når ingen blir med. Men nå er jeg litt tom, når jeg får høre hele tiden at jeg ikke er ute der nok

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Her er problemet, du må ikke legge all din mening i livet i andre mennesker, det er et alt for stort ansvar for hvem som helst å ha. Mest sannsynlig så utstråler du desperasjon og det har helt motsatt effekt av hva du ønsker.

Anonymkode: 36862...e52

Ts her. Jeg er enig i det du sier. Der er mye press på en front. Jeg har hatt år hvor jeg har datet kun for casual, da har det gått på skinner, men dette er også personer jeg ikke ville samlet på. (Badboysa). Når jeg er klar for noe seriøst dumper alle meg. 

Enten trenger du jobb, familie, kjærlighet eller vennskap som gir mening. Når alle på min alder har barn, når min bransje permitterer, når familie ikke er der, eller kjærlighet går skeis, hva gjør man da? Jo man finner lykke i å bruke byen og få nye spennende hobbyer, treningsmål osv. Men på et tidspunkt er det vel ok å si at nok er nok? 7 av 8 helgekvelder alene er jo ikke for alle og enhver? Hva ville vært din mening om du tok bort alt der over? 

Anonymkode: 8ffe1...fc1

[AnonymBruker]

Du virker litt for intens. Kanskje du skremmer vekk menn? Eller at du har for høye krav. De fleste menn like å slappe av på sofaen med netflix etter jobb.

Anonymkode: e573d...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg stiller ikke store krav til menn, bare at de har bena på jorda, positiv, sosiale antenner, kjærlig, morsom, og at de vet å behandle en dame riktig

For en mann er dette ofte altfor mye 😛 

Burde jo være minimum krav at han skal være alt dette. Hva ville du tatt bort? Ingenting kan taes bort. Hun skal kun søke det beste. Hun skal ikke ta til takke med en som mangler noe av dette på listen. Nope.

Anonymkode: 26d50...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Var meg selv.

Ville jo ha en partner som ville elske meg for alt jeg er, på godt og vondt.

Da vi møttes prøvde ingen av oss å være noe annet enn det vi faktisk var.

Vi var også veldig klar på hva vi ønsket i en partner og det at vi hadde like grunnleggende verdier, livssyn, syn på økonomi og barneoppdragelse.

 

 

Anonymkode: 41efd...be0

På hvilke date snakket dere om dette? 
jeg sparer alltid sånt prat til date 3, for å unngå desperasjon… for for meg handler det om å kjenne kjemien før vi snakker om barn og verdier. Mulig jeg gjør noe feil her?

jeg følger som regel opp og avtaler date 3, men det er når jeg invitere han ut.. faller de faller bort. Det virker som alle jeg møter enten liker jakten eller er utilgjengelig. 
 

Jeg har nå tatt kontakt etter date 3, men han svarte aldri på et enkelt spørsmål om helga. Jeg hadde tenkt å følge opp med å spørre om vi skulle gjøre noe hyggelig, men siden han nå fader meg ut, kan jeg ikke gjøre mye? 

Anonymkode: 8ffe1...fc1