Sammen med en mann som ikke ønsker å komme meg til unnsetning, også der det er nødvendig

[AnonymBruker]

Jeg skjønner rett og slett ikke hva du mener.

Hva er det du ber ham om å hjelpe deg med?

Kan godt hende du er frustrert, men jeg blir oppriktig stressa av innlegget ditt. Du virker veldig driftig, men også som en som skal gjøre alt, gjør alt, er uhyre effektiv og blir utålmodig og sint når andre ikke er det.

Anonymkode: 7ab10...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er sammen med en snill, omsorgsfull og god mann. Veldig fornøyd med alle sider ved ham, bortsett fra at han rett og slett er tafatt. Jeg er selvstendig kvinne som hugger ved, snekrer, mekker og ordner alt selv. Problemet oppstår når man oppsøker for eksempel et bilverksted eller noe annet "teknisk", eller ringer til lege, og blir fnyst av FORDI man er en kvinne. Jeg har opplevd flere ganger at helsesekretærer stemplet meg som hysterisk mor, men når mannen ringer om akkurat det samme, så blir han tatt på alvor. For fedre er jo ikke hysteriske.

Et par episoder var det med elektrikere, rørleggere osv, der jeg ble rett og slett dårlig behandlet fordi jeg er kvinne (forsøkt lurt for penger, behandlet som en liten baby med mansplaining, nedlatende kommentarer og sånt). Jeg bar ham om hjelp, men han nølte. Nå har det skjedd igjen. Jeg trenger bistand med noe som er typisk "manneting" (og nei, jeg kan ikke gjøre det selv, siden det krever sertifisering og utstyr), og blir igjen behandlet som dritt, snakket til som et barn og oversett. Igjen må jeg be mannen om hjelp - for når jeg forteller om hva som skjedde, så sier han bare at det ikke var greit osv, men tilbyr aldri å hjelpe.

Jeg begynner å bli irritert over sånt. Er det slik at man må bli sammen med en macho drittsekk for at han skal kunne "eie" mannsrollen sin og steppe inn for familien når det trengs en MANN? Eller, forresten, jeg har vært sammen med en drittsekk som heller ikke utførte "manneoppgavene", så det hjelper heller ikke.

Hvordan hadde dere håndtert en slik mann?

Anonymkode: b16ec...2a8

Hvorfor skal mannen din gå inn i dine diskusjoner? Høres veldig rart ut, hvorfor ordner du ikke opp selv? Hva skal han gjøre? Kjefte på de?

Anonymkode: 7c636...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Igjen må jeg be mannen om hjelp - for når jeg forteller om hva som skjedde, så sier han bare at det ikke var greit osv, men tilbyr aldri å hjelpe.

 

Anonymkode: b16ec...2a8

Skjer det ofte at du må ha hjelp av mannen i møte med andre?

Det er ikke normalt at kvinner her til lands må ha hjelp av en mann i slike situasjoner. Mulig du må endre litt på innstillingen din. Øv gjerne foran speilet.

Anonymkode: bc236...d1f

[monican94]

virker litt som mannen aldri får lov å være den "mannemannen" ellers men når DU kommer til kort med en elektriker/rørlegger/lege e.l. så skal han UTEN at du spør, SKJØNNE at akkurat NÅ vil du ha hjelp???? Helt vill idé - PRAT sammen

[AnonymBruker]

monican94 skrev (32 minutter siden):

virker litt som mannen aldri får lov å være den "mannemannen" ellers men når DU kommer til kort med en elektriker/rørlegger/lege e.l. så skal han UTEN at du spør, SKJØNNE at akkurat NÅ vil du ha hjelp???? Helt vill idé - PRAT sammen

Litt vanskelig når det skjer den uka mannen jobber borte. Jeg kan liksom ikke la bilen stå i flere dager i påvente av at mannen kommer hjem. 

Anonymkode: b16ec...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Skjer det ofte at du må ha hjelp av mannen i møte med andre?

Det er ikke normalt at kvinner her til lands må ha hjelp av en mann i slike situasjoner. Mulig du må endre litt på innstillingen din. Øv gjerne foran speilet.

Anonymkode: bc236...d1f

Nei. Men det er heller ikke normalt at damer tar 100 prosent av alle "manneoppgavene" her til lands heller. Jeg er ikke redd for å snakke og ordne ting. Men sist gang holdt jeg på å bli lurt for en større sum penger, og de nektet å høre på argumentene mine. Da mannen ringte, var det plutselig helt annen tone. Siden de automatisk antar at en dame ikke kan en dritt om biler, mens en mann gjennomskuer lureriet med en gang.

Anonymkode: b16ec...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er sammen med en snill, omsorgsfull og god mann. Veldig fornøyd med alle sider ved ham, bortsett fra at han rett og slett er tafatt. Jeg er selvstendig kvinne som hugger ved, snekrer, mekker og ordner alt selv. Problemet oppstår når man oppsøker for eksempel et bilverksted eller noe annet "teknisk", eller ringer til lege, og blir fnyst av FORDI man er en kvinne. Jeg har opplevd flere ganger at helsesekretærer stemplet meg som hysterisk mor, men når mannen ringer om akkurat det samme, så blir han tatt på alvor. For fedre er jo ikke hysteriske.

Et par episoder var det med elektrikere, rørleggere osv, der jeg ble rett og slett dårlig behandlet fordi jeg er kvinne (forsøkt lurt for penger, behandlet som en liten baby med mansplaining, nedlatende kommentarer og sånt). Jeg bar ham om hjelp, men han nølte. Nå har det skjedd igjen. Jeg trenger bistand med noe som er typisk "manneting" (og nei, jeg kan ikke gjøre det selv, siden det krever sertifisering og utstyr), og blir igjen behandlet som dritt, snakket til som et barn og oversett. Igjen må jeg be mannen om hjelp - for når jeg forteller om hva som skjedde, så sier han bare at det ikke var greit osv, men tilbyr aldri å hjelpe.

Jeg begynner å bli irritert over sånt. Er det slik at man må bli sammen med en macho drittsekk for at han skal kunne "eie" mannsrollen sin og steppe inn for familien når det trengs en MANN? Eller, forresten, jeg har vært sammen med en drittsekk som heller ikke utførte "manneoppgavene", så det hjelper heller ikke.

Hvordan hadde dere håndtert en slik mann?

Anonymkode: b16ec...2a8

Hvis dama i forholdet er veldig praktisk anlagt og ofte gjør "mannejobbene ",er ofte mannen hun har valgt mer "feminin". Dvs en som ikke tar styringa. Selv om hun innerst inne ønsker seg en som er mer "mann". Har sett dette mange ganger. 

Og,nei man trenger ikke velge drittsekker for å få en mann med tak i. 

Anonymkode: e2634...bbf

[Teoretisk sett]

Livet ditt er sansynligvis "as good as it gets".  Du har fått en snill  omsorgsfull og god mann, hus og barn. kanskje skulle du si deg fornøyd ? 

Les det du skriver med kritiske øyne..

Du tar offerrollen, du blir fnyst av fordi du er en kvinne. Du er flere ganger stemplet som hysterisk mor. les setningen et par tre ganger inni deg å se om det er mulig å gjøre noen nye refleksjoner. du blir behandlet som en liten baby, du blir mansplainet og får nedlatende kommentarer, blir behandlet som dritt og oversett. 

Det er sikkert flere grunner til at mannen din ikke tar tak i dette på den måten som du vil.  Du er ute i samfunnet å strør rundt deg med kaos, syting, klaging og hysteri og evner ikke å ta ansvar for egen adferd og har liten eller ingen evne til selvrefleksjon.  

Du spør om hvordan du skal håndtere din mann, allerede der skjønner de fleste at du er på ville veier. Du kan ikke endre et annet menneske, du kan bare endre deg selv. Du må ta ansvar, øve på å reflektere og forbedre.  

Jeg tipper at mannen din er en svært tolmodig og sindig type, han har valgt deg og står for det. Han lar være å sette fingeren på problemet fordi dette vil ikke gangne deres barn, deg eller deres framtid. Han vet at han ikke kan endre deg, og at det som beskytter familien aller mest er at han bare jatter litt med , og at han åpner et vepsebol av dimensjoner hvis han skulle forsøke seg på uoppfordret veiledning. 

Egenutvikling er spennende og givende, men og krevende. graden av selvinnsikt og evnen til analytisk, nyskjerrig og ærlig vurdering av forbedrings potensialer er proposjonal med mulighetene til å lykkes.

Før du nå vurderer om du skal svare takk for rådet, la være å svare, eller å be folk som bruker av sin tid for å skrive i tråden din om å dra dit peppern gror så ber jeg deg om å først gjøre følgende øvelse:

Vend håndflatene opp, hendene dine veier omtrent det samme og de er i balanse. Dersom du forestiller deg at du legger følelser i den ene hånda må du skape likevekt eller balanse ved å legge like mye fornuft og refleksjon i den andre hånda.   

 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.

jeg ble rett og slett dårlig behandlet fordi jeg er kvinne ( Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.)

(forsøkt lurt for penger,behandlet som en liten baby med mansplaining, nedlatende kommentarer og sånt). 

Jeg bar ham om hjelp, men han nølte. ( Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.)

Jeg trenger bistand med noe som er typisk "manneting" ( Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.)

 og blir igjen behandlet som dritt, snakket til som et barn og oversett.

r når jeg forteller om hva som skjedde, så sier han bare at det ikke var greit osv, men tilbyr aldri å hjelpe. ( Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.)

eg har vært sammen med en drittsekk som heller ikke utførte "manneoppgavene",  ( Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.)

 

Hvordan hadde dere håndtert en slik mann? ( Jeg er selvstendig kvinne og ordner alt selv.)

Anonymkode: b16ec...2a8

 

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (1 time siden):

Livet ditt er sansynligvis "as good as it gets".  Du har fått en snill  omsorgsfull og god mann, hus og barn. kanskje skulle du si deg fornøyd ? 

Les det du skriver med kritiske øyne..

Du tar offerrollen, du blir fnyst av fordi du er en kvinne. Du er flere ganger stemplet som hysterisk mor. les setningen et par tre ganger inni deg å se om det er mulig å gjøre noen nye refleksjoner. du blir behandlet som en liten baby, du blir mansplainet og får nedlatende kommentarer, blir behandlet som dritt og oversett. 

Det er sikkert flere grunner til at mannen din ikke tar tak i dette på den måten som du vil.  Du er ute i samfunnet å strør rundt deg med kaos, syting, klaging og hysteri og evner ikke å ta ansvar for egen adferd og har liten eller ingen evne til selvrefleksjon.  

Du spør om hvordan du skal håndtere din mann, allerede der skjønner de fleste at du er på ville veier. Du kan ikke endre et annet menneske, du kan bare endre deg selv. Du må ta ansvar, øve på å reflektere og forbedre.  

Jeg tipper at mannen din er en svært tolmodig og sindig type, han har valgt deg og står for det. Han lar være å sette fingeren på problemet fordi dette vil ikke gangne deres barn, deg eller deres framtid. Han vet at han ikke kan endre deg, og at det som beskytter familien aller mest er at han bare jatter litt med , og at han åpner et vepsebol av dimensjoner hvis han skulle forsøke seg på uoppfordret veiledning. 

Egenutvikling er spennende og givende, men og krevende. graden av selvinnsikt og evnen til analytisk, nyskjerrig og ærlig vurdering av forbedrings potensialer er proposjonal med mulighetene til å lykkes.

Før du nå vurderer om du skal svare takk for rådet, la være å svare, eller å be folk som bruker av sin tid for å skrive i tråden din om å dra dit peppern gror så ber jeg deg om å først gjøre følgende øvelse:

Vend håndflatene opp, hendene dine veier omtrent det samme og de er i balanse. Dersom du forestiller deg at du legger følelser i den ene hånda må du skape likevekt eller balanse ved å legge like mye fornuft og refleksjon i den andre hånda.   

 

 

 

Beklager, men 🤣🤣🤣🤣 jeg strør om meg med kaos og hysteri. Du overdriver ikke bittelitt, altså? 

Anonymkode: b16ec...2a8

[Hengebuksvinet]

kommodevaran skrev (5 timer siden):

Har du noen gang tenkt over om opphavet til dine problemer kan være din egen væremåte og kommunikasjon? Jeg har aldri noen sinne opplevd å bli behandlet slik som du beskriver, så det høres litt spesielt ut at du opplever dette så ofte. Og den største fellesnevneren i alle disse interaksjonene med diverse fagfolk, er jo nettopp deg.. 

Ellers vil du gjøre deg selv en tjeneste om du kutter ut disse tankene om at menn må oppfylle det ene og det andre kriteriet for å være en ekte mann. Han er ikke noe "mindre mann" om han ikke stiller opp og fikser alle problemene dine for deg. Om du likevel skal velge å klynge deg til utdaterte kjønnsroller, bør du selv slutte å hugge ved og mekke, for det er jo ikke særlig "kvinnelig" av deg.

Det høres ut som du har en sterk personlighet, liker å ta ledelsen, og er vant til å ta i et tak. Når en slik person er i et parforhold er det fort gjort å enten velge en mer dempet og avslappet person som føyer seg etter deg, eller at partneren etter hvert havner i en rolle der han bare "følger". Ønsker du et forhold der han tar mer styringen, må du kommunisere dette ordentlig, og også prøve å dempe deg litt selv, tillate ham å ta mer plass og gjøre ting på sin måte. Men han må jo selvfølgelig ønske dette selv også. Det er ikke umulig at han faktisk trives med å dilte etter og ikke være så autoritær, at det bare er slik han er som menneske, og at det kanskje var nettopp derfor han ønsket å være med deg.

Henger meg på denne. Vi har bygget hus, pusset opp, har mye friluftsutstyr og biler. Aldri blitt møtt på en sånn måte, selv om jeg ofte er i kontakt med folk alene.

Så jeg tror det kan være lurt å gå seg selv litt i sømmene. Hva er det med meg som gjør at jeg får denne responsen?

[kommodevaran]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Altså. Vår felles bil, vårt felles hus og vårt felles barn er ikke MINE problemer. Det er heller ikke autoritært å ta ansvar som et voksent menneske.

Hvis du leser litt research, vil du se at det faktisk er slik at mødre/kvinner ofte blir behandlet annerledes enn fedre/menn. 

Anonymkode: b16ec...2a8

Siktet til problemet ditt med å stadig vekk ikke bli tatt på alvor.

Selvfølgelig er alt dette begges ansvar, men det finnes mer enn én måte å ta ansvar på. Er din måte den eneste riktige? Siden du selv sier du trenger hjelp til å kommunisere med alt fra leger til rørleggere, så kan det tenkes at din fremgangsmåte ikke er så flott og effektiv. 

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Beklager, men 🤣🤣🤣🤣 jeg strør om meg med kaos og hysteri. Du overdriver ikke bittelitt, altså? 

Anonymkode: b16ec...2a8

Jeg artikulerer, en slags form for karrikatur for å tydeliggjøre enkelte "features" som du kan ha noe å tjene på å dykke litt i for å se om det er noe i din måte å kommunisere på eller din måte å oppfatte andres kommunikasjon på som gir deg disse utfordringene som du vil at din tafatte mann skal ordne opp med for deg.  Jeg kan i så måte gi deg halveis rett i at jeg overdriver hvis det er sånn at det er veldig viktig for deg å ha rett, men svaret ditt understreker virkelig at du har endel å hente på å gå i deg selv.  Du kunne valgt å ikke gi et svar, du kunne valgt å si takk for rådet, å så bare drite i det, som alltid er mitt førstevalg når jeg får et råd som jeg ikke nødvendigvis synes jeg trenger. Men du valgte å pirke i det. Du klarte ikke å velge å tie, du klarte ikke å velge å det høflige svaret. I lys av det jeg skrev over, og etter kort refleksjon gir jeg deg kun 11 prosent rett. 

Du har 11 prosent rett i at jeg overdriver.  Du vil i lys av det kunne glede deg over at jeg misslyktes i forsøket mitt på å artikulere for å få deg til å reflektere over adferd og ansvar for egen situasjon. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (9 timer siden):

Jeg har opplevd det du snakker om en eneste gang i livet. Da var det håndverker som sa rett ut at han måtte snakke med min mann, for dette hadde ikke kvinner greie på. Jeg hentet da min høye og muskuløse mann, som raget over denne håndverkeren. For show tok min mann en kjøkkenklut i hendene, samt blåste seg ekstra opp og ble brysk på en måte, på bakgrunn av hvordan jeg var blitt behandlet. Håndverkeren la frem saken sin og min mann snudde seg tydelig og demonstrativt til meg og spurte hvordan det skulle gjøres. Jeg svarte og min mann snudde seg og gjentok med kraftig stemme det håndverkeren så absolutt hadde hørt at jeg sa. "Er det nå greit?" spurte min mann ham så, og fyren bare nikket. Hørte ikke flere klager om at han måtte snakke med mannen min. 

Ufattelig teit når noen oppfører seg slik. Egentlig synes jeg det skulle være fullstendig unødvendig å måtte hente min kjære den gangen jeg gjorde det, men ja med noen menn må man nok det, for de er fullstendig blåst. Digget måten min mann satte han fyren på plass når det først ble så dumt. 

For en fantastisk historie.

Din mann blåste seg virkelig opp og reddet lille deg?

Anonymkode: f59e3...020

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (6 timer siden):

Det høres ut som du har en sterk personlighet, liker å ta ledelsen, og er vant til å ta i et tak. Når en slik person er i et parforhold er det fort gjort å enten velge en mer dempet og avslappet person som føyer seg etter deg, eller at partneren etter hvert havner i en rolle der han bare "følger". Ønsker du et forhold der han tar mer styringen, må du kommunisere dette ordentlig, og også prøve å dempe deg litt selv, tillate ham å ta mer plass og gjøre ting på sin måte. Men han må jo selvfølgelig ønske dette selv også. Det er ikke umulig at han faktisk trives med å dilte etter og ikke være så autoritær, at det bare er slik han er som menneske, og at det kanskje var nettopp derfor han ønsket å være med deg.

😅Nope, ikke i det hele tatt.

Anonymkode: f59e3...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor skal mannen din gå inn i dine diskusjoner? Høres veldig rart ut, hvorfor ordner du ikke opp selv? Hva skal han gjøre? Kjefte på de?

Anonymkode: 7c636...0ee

Ja, og han skal "eie" mannsrollen 😂

Gode gud som jeg skal bruke denne tråden for alt det er verdt i samlivsforumet på KG.

Jeg har en ting å si til deg TS - Takk!

Anonymkode: f59e3...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Men det er heller ikke normalt at damer tar 100 prosent av alle "manneoppgavene" her til lands heller. Jeg er ikke redd for å snakke og ordne ting. Men sist gang holdt jeg på å bli lurt for en større sum penger, og de nektet å høre på argumentene mine. Da mannen ringte, var det plutselig helt annen tone. Siden de automatisk antar at en dame ikke kan en dritt om biler, mens en mann gjennomskuer lureriet med en gang.

Anonymkode: b16ec...2a8

Du høres utrolig mannevond ut. En slik utstråling kan nok fort føre til at du blir behandlet dårlig.

Selv jeg, kvinne under 30, blir provosert av det du skriver og kan få lyst til å jekke deg ned. 

Jeg kjenner meg ikke igjen i dine møter med menn eller legesekretær. Og jeg hadde ikke likt om jeg måtte steppe inn og sloss kampene for mannen min, slik du ønsker. Det er nok at jeg av og til må gjøre det for barna våre 

Anonymkode: 885fd...acb

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For en fantastisk historie.

Din mann blåste seg virkelig opp og reddet lille deg?

Anonymkode: f59e3...020

Ja slik kan man jo se det. Jeg ser det som at min mann ble berettiget forbanna på mine vegne og fintet ut idioten på idiotens egen måte egentlig. Var større, sterkere og mer mann. 

Burde være fullstendig unødvendig, men verken jeg eller min mann innledet idiotien. Min mann fikk effektivt slutt på at vedkommende bøllet fordi jeg er kvinne iallefall. Min mann vet hva jeg har greie på eller ikke bedre enn en tufs som tror han har belegg for å være ugrei på grunn av at han har penis. 

Mannen gjorde videre jobben han ble betalt for, og bøllet ikke mer angående at jeg var kvinne. Håper også han tenkte seg bedre om ovenfor senere kvinnelige kunder, men det er kanskje for mye å håpe på. Folk er den de er. 

Han ble ikke hyret inn for videre jobb hos oss. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Litt vanskelig når det skjer den uka mannen jobber borte. Jeg kan liksom ikke la bilen stå i flere dager i påvente av at mannen kommer hjem. 

Anonymkode: b16ec...2a8

Hvordan kan han hjelpe når han er bortreist? Da må du jo fikse det selv.

Anonymkode: 5b2cc...c3c

[AnonymBruker]

Orker du egentlig å være aleine om barn, hus og hjem halve måneden? Må han jobbe så mye borte?

Anonymkode: 5b2cc...c3c

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du sier, men ikke i måten du skriver du blir behandlet på. Jeg er utdannet elektriker og er nok mer «guttejente» enn mange andre damer (å si mannedame ble helt feil 😆). Jeg har vært alenemor til to små barn et par år før jeg møtte mannen min. Jeg er vant til å fikse det meste selv og står ganske støtt i det. 
 

Min mann er også handy og kapabel til å fikse det meste, men det vi merker hjemme hos oss er at siden jeg går i gang med å gjøre ting som f.eks å stable ved eller å bytte en lampe så har han vært usikker på om han skal tilby seg å hjelpe for han er i tvil om jeg ønsker hjelp eller om jeg vil fikse det selv, så blir jeg irritert på innsiden over hans manglende bidrag.
 

Løsningen vår ble å forbedre vår kommunikasjon. Jeg måtte bli mer tydelig på at jeg ønsker/trenger at han bidrar. Og det er bedre å kommunisere dette før jeg har et sammenbrudd over at jeg ikke får det til eller at jeg er sliten. Med direkte kommunikasjon kan jeg si «jeg trenger at du fikser den vedstabelen» eller «på lørdag må vi bytte de plankene på boden» etc. 

 

Når det kommer til måten du føler deg behandlet på så ville jeg kanskje gått et par runder med meg selv og tenke over hvordan jeg kommuniserer om det så ofte blir feil. Fremstår man usikker er det lettere å bli lurt enn om man fremstår bestemt. Og man kan fremstå bestemt selv om det er noe man ikke vet noe om. Det er forskjell på å si til rørleggeren «du må fikse kranen for den drypper» kontra «jeg vet ikke hva som er galt jeg, jeg kan ingenting om dette» for da fremstår man gjerne mer uvitende og blir mer utsatt for å bli lurt. 

Anonymkode: c9a8b...a1b