To missed abortion

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg traff min samboer når jeg var 36 år, det var min første store kjærlighet og livet før det har jeg stort sett vært alene og opplevd verden. Vi bestemte oss for å prøve på å få barn når jeg var 37 år, han har to barn (store ungdommer) fra før selv om vi er like gamle. Jeg ble fort gravid, tok 2-3 måneder etter jeg sluttet med p-piller. I uke 10 fikk vi bekreftet at fosteret var dødt og hadde sluttet å leve i uke 7. Det var en beinhard medisinsk abort hjemme, i ettertid har jeg skjønt at jeg burde reist på sykehuset - men jeg trodde det skulle være sånn. Med konstante harde kramper, oppkast, diaré og lite blødning lå jeg krøllet og vridde meg i smerter i nesten 12 timer. Verste jeg har opplevd, og jeg er godt vant med heftige menssmerter, måtte få behandling tidlig i ungdommen da det slo meg helt ut. Dette kunne ikke sammenliknes. 
 

Tiden gikk etterpå, og ingen sjekket om alt hadde gått som det skulle. Jeg stolte på prosessen, sykehus og leger. Nesten 1,5 år etter første graviditet ble jeg gravid igjen rett før min 39 års dag. Denne gangen var jeg fryktelig kvalm og dårlig fra dag 1, og skulle sjekkes «tidlig» pga forrige svangerskap. I uke 10 var det igjen tid for en tur til gynekologen, klok av skade hadde jeg med samboer denne gangen. Igjen fikk vi dårlige nyheter, han fant ingen foster - kun en veldig stor plommesekk. Grunnet reglement måtte jeg vente en uke før jeg fikk ny sjekk, for å se om kroppen rydder opp selv eller om jeg behøver hjelp. Med tanke på sist hjemmeabort gikk jeg nesten inn i en dyp depresjon og gruet meg forferdelig mye til det som kom. Denne gangen sendte gynekologen meg hjem med 3 cytotec som skulle settes samme kveld, og om det ikke fungerte måtte jeg på sykehus for utskrapning. Heldigvis fungerte det, og denne gangen hadde jeg sterke menssmerter i 4-5 timer hvorpå det også kom en massiv blødning. Sammenlignet med forrige kjennes denne aborten mer «normal» ut, og nå er jeg mest lettet for at det gikk såpass «smertefritt». Føles også mer ivaretatt da han satt opp en kontrolltime etter 10 dager, han skulle selvfølgelig sjekke om alt hadde gått bra. 
 

Og nå kommer egentlig spørsmålet, ville bare få frem forhistorien først. Gynekologen min anser disse to svangerskapene som en tendens, og ønsket derfor at jeg ringer han med en gang jeg får en positiv test igjen. Hvis vi er så heldige, vel og merke. Og da vil han eventuelt sette meg på blodfortynnende medisin og hormonpiller, for å se om grunnen kan være at jeg ikke produserer nok progesteron selv. Derfor lurer jeg på om noen har erfaringer med dette? 
 

Psyken min er fortsatt litt skjør, er kun 4 dager siden aborten. Ønsker mest positive erfaringer, internett serverer nok negative historier. Og jeg er fullstendig klar over at en alder på 39 år i utgangspunktet er dårlig grunnlag. 
 

Ønsker å være anonym mtp bonusbarn og øvrig familie som ikke er klar over vår situasjon. 
 

Hilsen er litt trist sjel som ønsker oppmuntring 😊 

Anonymkode: 12c40...ab1

[AnonymBruker]

Høres ut som en bra plan mtp neste graviditet. Jeg ville fulgt rådet hans. 
Lykke til 💚

Anonymkode: d2ff6...d8d

[AnonymBruker]

Så flott å høre at du har en oppdatert og aktiv gynekolog. Selv hadde jeg tre stykk MA fra jeg var 33 til 35 år. Fikk utredning for habituell abort og i fjerde graviditet oppfølging på Kvinneklinikken på Ullevål, albyl-e og crinone fra positiv test. Alt så bra ut i uke 12 og fikk beskjed om å slutte på albyl-e (blodfortynnende) og slappe av selv om instinktene sa det var feil. Ultralyd i uke 15 hvor hjertet har sluttet å slå og MA nr 4 er et faktum. 
 

Positiv test nr 5 og samme prosedyre med den forskjell at jeg fortsetter med albyl-e til uke 34 og føder ei flott datter to uker før termin. Og lillesøster følger 18 mnd senere på samme oppskrift. Da var jeg blitt 39 år. 
 

Nå har vi to tenåringer og en mor i overgangsalder i hus - hei hvor det går! 😅 Masse lykke til videre, det blir baby tilslutt! 💜

Anonymkode: 0edcb...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så flott å høre at du har en oppdatert og aktiv gynekolog. Selv hadde jeg tre stykk MA fra jeg var 33 til 35 år. Fikk utredning for habituell abort og i fjerde graviditet oppfølging på Kvinneklinikken på Ullevål, albyl-e og crinone fra positiv test. Alt så bra ut i uke 12 og fikk beskjed om å slutte på albyl-e (blodfortynnende) og slappe av selv om instinktene sa det var feil. Ultralyd i uke 15 hvor hjertet har sluttet å slå og MA nr 4 er et faktum. 
 

Positiv test nr 5 og samme prosedyre med den forskjell at jeg fortsetter med albyl-e til uke 34 og føder ei flott datter to uker før termin. Og lillesøster følger 18 mnd senere på samme oppskrift. Da var jeg blitt 39 år. 
 

Nå har vi to tenåringer og en mor i overgangsalder i hus - hei hvor det går! 😅 Masse lykke til videre, det blir baby tilslutt! 💜

Anonymkode: 0edcb...867

Hadde forøvrig alle mine aborter/ utskapninger på Ullevål i 2008-2010, men nye prosedyrer nå virker det som. 

Anonymkode: 0edcb...867

[AnonymBruker]

Funket ikke for meg i IVFprosess, men jeg har hatt normal graviditet før det  

Mitt problem var ikke manglende progesteron. 
 

I ditt tilfelle har jeg troa på å forsøke ❤️

Husk at to MA kan være ren uføaks. 

Anonymkode: 1955a...235