Silent treatment på jobb

[AnonymBruker]

Hvordan forholder du deg til silent treatment på jobb?

Det virker som det er ganske vanlig å rett og slett ignorere folk man har hatt uoverensstemmelser med på jobb, og jeg synes det er veldig ubehagelig å bli behandlet sånn. 

De to siste gangene det skjedde dreide det seg om kvinner som er noe eldre enn meg, de oppførte seg på en måte som gikk over mine grenser og da jeg sa fra om det, sluttet de altså å hilse og jeg er tydeligvis luft for dem. 

Jeg synes det er merkelig å oppføre seg sånn på jobb, men kanskje det er både normalt og innafor?

Hva tenker du og hva gjør du ev med det når det skjer? 

Anonymkode: 9becd...3e9

[AnonymBruker]

Har skjedd meg én gang i løpet av tretti år i arbeidslivet, med en veldig spesiell person. Jeg synes det var latterlig.

Anonymkode: ee876...4cd

[AnonymBruker]

Eldre damer som har jobbet lenge på steder, er noen av de kjipeste skapningene vi har… 😅 De har sannsynligvis aldri blitt snakket til, og føler seg krenket og dårlig behandlet nå. La dem være sure og overlegne, og jobb med ditt.

Om du må samarbeide med dem og de fortsetter slik, får du snakke med lederen din.

Anonymkode: 2d703...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har skjedd meg én gang i løpet av tretti år i arbeidslivet, med en veldig spesiell person. Jeg synes det var latterlig.

Anonymkode: ee876...4cd

Vil det si at din erfaring er at de fleste tåler at man sier fra når noe er ugreit? Eller sier du ikke fra?

Min opplevelse er at folk generelt ikke tåler det, og derfor gjør jeg det veldig sjelden. Stort sett hver gang jeg har sagt fra om noe slutter folk å hilse/starter silent treatment etterpå.

Anonymkode: 9becd...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eldre damer som har jobbet lenge på steder, er noen av de kjipeste skapningene vi har… 😅 De har sannsynligvis aldri blitt snakket til, og føler seg krenket og dårlig behandlet nå. La dem være sure og overlegne, og jobb med ditt.

Om du må samarbeide med dem og de fortsetter slik, får du snakke med lederen din.

Anonymkode: 2d703...6e6

Jeg må samarbeide med dem, dvs omgås dem tett. Jeg kan snakke med lederen min, men så tenker jeg at kanskje dette er min egen feil. At jeg sa fra på feil måte, er for nærtagende, at det er måten jeg er på som gjør at folk ignorerer meg. 

 

Anonymkode: 9becd...3e9

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke greit med silent treatment på kollegaer, noe så uprofesjonelt. Har en kollega igjennom mange år jeg aldri gidder å starte en samtale med, for ho er bare ikke en grei og hyggelig person. Men man sier da hei og samarbeider etter beste evne for det.

Jeg hadde tatt til side de det gjelder og forsøkt å hatt en saklig og konstruktiv samtale, hadde ikke det gått noen vei hadde jeg gått til leder.

Anonymkode: 4ee62...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil det si at din erfaring er at de fleste tåler at man sier fra når noe er ugreit? Eller sier du ikke fra?

Min opplevelse er at folk generelt ikke tåler det, og derfor gjør jeg det veldig sjelden. Stort sett hver gang jeg har sagt fra om noe slutter folk å hilse/starter silent treatment etterpå.

Anonymkode: 9becd...3e9

 Jeg er veldkg frittalende, men vet ikke helt om jeg forstår hva slags situasjon du viser til. De gikk over dine grenser, skriver du, kan du være litt mer spesifikk? Jeg kommer ikke på at jeg har opplevd noe i den gata.

Anonymkode: ee876...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er absolutt ikke greit med silent treatment på kollegaer, noe så uprofesjonelt. Har en kollega igjennom mange år jeg aldri gidder å starte en samtale med, for ho er bare ikke en grei og hyggelig person. Men man sier da hei og samarbeider etter beste evne for det.

Jeg hadde tatt til side de det gjelder og forsøkt å hatt en saklig og konstruktiv samtale, hadde ikke det gått noen vei hadde jeg gått til leder.

Anonymkode: 4ee62...020

Tror ikke jeg orker det. Antar at personen kommer til å legge all skyld på meg og at jeg kommer til å begynne å grine og ta på meg skylda. Enda mer uprofesjonelt altså, så orker ikke det. 

Foreløpig later jeg som ingenting og hilser på personen som før bare, selv om den ignorerer meg. Eller styrer jeg med mitt. 

Anonymkode: 9becd...3e9

[AnonymBruker]

Hva konkret gjorde de, og hva konkret sa du?

Anonymkode: 3cf94...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Jeg er veldkg frittalende, men vet ikke helt om jeg forstår hva slags situasjon du viser til. De gikk over dine grenser, skriver du, kan du være litt mer spesifikk? Jeg kommer ikke på at jeg har opplevd noe i den gata.

Anonymkode: ee876...4cd

Den ene kalte meg noe som jeg ble såret over. Jeg sa da til henne at jeg ikke syntes noe om at hun kalte meg det. 

Den andre ville at jeg skulle gjøre en arbeidsoppgave som egentlig var hennes, men oppgaven er veldig kjip og hun ønsket heller å gjøre noe annet. Jeg sa da fra at jeg ikke ville gjøre den oppgaven. (For ordens skyld må jeg også gjøre den samme oppgaven i min jobb, men jeg ønsket ikke å gjøre hennes i tillegg). 

Den tredje hermet etter meg i en gruppe mennesker og beskrev hvordan jeg var på en negativ måte. Jeg sa da fra at jeg ikke synes det er greit å bli snakket om/til på den måten. 

I alle disse situasjonene sluttet personene å anerkjenne min eksistens etterpå. 

Anonymkode: 9becd...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke jeg orker det. Antar at personen kommer til å legge all skyld på meg og at jeg kommer til å begynne å grine og ta på meg skylda. Enda mer uprofesjonelt altså, så orker ikke det. 

Foreløpig later jeg som ingenting og hilser på personen som før bare, selv om den ignorerer meg. Eller styrer jeg med mitt. 

Anonymkode: 9becd...3e9

Spiller vel ingen rolle i hvem som har skylden for ditt eller datt, man er voksne folk i en arbeidssituasjon og da oppfører man seg med hverandre. Om de ikke er i stand til det så går det utover arbeidet og leder må få vite om det.

Anonymkode: 4ee62...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Den ene kalte meg noe som jeg ble såret over. Jeg sa da til henne at jeg ikke syntes noe om at hun kalte meg det. 

Den andre ville at jeg skulle gjøre en arbeidsoppgave som egentlig var hennes, men oppgaven er veldig kjip og hun ønsket heller å gjøre noe annet. Jeg sa da fra at jeg ikke ville gjøre den oppgaven. (For ordens skyld må jeg også gjøre den samme oppgaven i min jobb, men jeg ønsket ikke å gjøre hennes i tillegg). 

Den tredje hermet etter meg i en gruppe mennesker og beskrev hvordan jeg var på en negativ måte. Jeg sa da fra at jeg ikke synes det er greit å bli snakket om/til på den måten. 

I alle disse situasjonene sluttet personene å anerkjenne min eksistens etterpå. 

Anonymkode: 9becd...3e9

Herregud, for en gjeng… 🤦‍♀️ Voksne damer som oppfører seg sånn, har bare godt av å bli snakket til. Absolutt ikke greit med sånn barnehageoppførsel på profesjonell arbeidsplass. Dette bør absolutt tas med leder. ❤️

Anonymkode: 2d703...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den ene kalte meg noe som jeg ble såret over. Jeg sa da til henne at jeg ikke syntes noe om at hun kalte meg det. 

Den andre ville at jeg skulle gjøre en arbeidsoppgave som egentlig var hennes, men oppgaven er veldig kjip og hun ønsket heller å gjøre noe annet. Jeg sa da fra at jeg ikke ville gjøre den oppgaven. (For ordens skyld må jeg også gjøre den samme oppgaven i min jobb, men jeg ønsket ikke å gjøre hennes i tillegg). 

Den tredje hermet etter meg i en gruppe mennesker og beskrev hvordan jeg var på en negativ måte. Jeg sa da fra at jeg ikke synes det er greit å bli snakket om/til på den måten. 

I alle disse situasjonene sluttet personene å anerkjenne min eksistens etterpå. 

Anonymkode: 9becd...3e9

Hva ville jeg gjort? Hmmm. Aldri opplevd noe lignende!! For en arbeidsplass!! Men teoretisk:

1) Kollega kaller meg en som overkjører andre. Jeg blir lei meg og føler meg misforstått. Men jeg ville nok tenkt at det var hennes oppfatning av meg - vanskelig å argumentere mot. Eller hun kalte meg feir. Også sårende, men faktisk sant. Heller ikke noe å krangle om. Hm, klarer ikke helt å skjønne hva kollegaen din kan ha sagt her.

2) Kollega spør om jeg kan ta hennes del av noe. Nå har jeg ikke den type jobb hvor dette kan skje, men… Tja. Ville kanskje sagt at «jeg kan hjelpe deg i dag, men kommer ikke til å ta det over permanent». Med et smil?

3) Hermet og snakket negativt høres helt hinsides merkelig ut, og mens du var til stede? Jeg ville vel antagelig hevet øyenbrynene, sagt et eller annet for å påpeke at den andre oppførte seg latterlig og barnslig. 
 

Men situasjonene virker absurde. Høres ut som du går på ungdomsskolen.

Anonymkode: ee876...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eldre damer som har jobbet lenge på steder, er noen av de kjipeste skapningene vi har… 😅 De har sannsynligvis aldri blitt snakket til, og føler seg krenket og dårlig behandlet nå. La dem være sure og overlegne, og jobb med ditt.

Om du må samarbeide med dem og de fortsetter slik, får du snakke med lederen din.

Anonymkode: 2d703...6e6

Du har sikkert mye rett i det. Men det er heller ikke så smart å være den nyeste på arbeidsplassen, som vil endre og gjøre om på alt uten å ha en visshet om hvordan ting henger sammen. Jeg jobber sammen med en godt voksen dame som startet karrieren sin hos oss med å klage, baksnakke og latterliggjøre alle rutinene våre. Da jeg sa at hun burde gå til sjefen og si ifra om ønsker og misnøye, så skulle hun så absolutt det. Men hun måtte finne riktig tidspunkt først. Det kom jo aldri, for hun var for feig for å ta det med rett person. Det var hovedsaklig jeg som fikk all klagingen, og jeg gikk selv til sjefen og sa ifra om dette. Himmel for en oppvask det ble. 

Silent treatment ja - i lang tid. Men det gikk over da hun skjønte at hun skjøt seg selv i foten. Nå har vi det helt overfladisk ok. 

Anonymkode: 0627c...16b