Foreldres bruk av alkohol - da og nå

[AnonymBruker]

Jeg er et barn av 80-tallet, og merker at jeg med voksne øyne synes mine foreldres omgang med alkohol var over streken. Mamma skjønner overhodet ikke hva jeg snakker om, og sier at «sånn var det bare da». Var det dét?

Ett av mine første minner er at jeg våkner av at søstera mi på 2 år hyler og roper non-stop. Ingen roer henne, så til slutt går jeg på 6 år inn til henne, og får henne ut av sprinkelsenga. Jeg finner smokken hennes under senga, og hun roer seg. Så går vi rundt i hele huset og roper etter mamma og stefar, men de er ikke der uansett hvor mye vi roper. Jeg kommer på at jeg kan nummeret til mormor og morfar, så jeg ringer dem midt på natta. Til slutt våkner morfar og svarer, og jeg forteller at jeg og lillesøster er hjemme alene og redde. Han sier at han skal komme, og han er på plass innen 10-15 min. Idet han er på trappa, så kommer også mamma og stefaren min ut fra naboen. De kjefter på oss for at vi har ringt morfar når de bare var i nabohuset, mens jeg husker at morfar kjeftet på dem. Mamma og stefar la oss i hvert fall i sengene våre igjen, og morfar dro hjem.

Og jeg tenker at dette kunne skjedd EN gang, men det skjedde jo igjen og igjen. Når de skjønte at de ikke kunne dra fra oss hjemme alene, så ble heller festene hjemme. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ikke har fått til å sove pga feststøy. Det er én side av meg som synes at dette grenser til omsorgssvikt, men når jeg konfronterer mamma sier hun at «det var sånn det var på den tiden.» Men var det dét? Til sammenligning så har jeg barn 50 % 50, og jeg føler at når de er her så kan ikke jeg og mannen dele ei flaske vin etter at de er lagt engang.

Jeg dro på fest ei helg ungene var hos faren, og en av ungene havna i trøbbel sånn at barnevernsvakta ble kobla på. Både jeg og far stilte opp for å hente han, og far som hadde ansvaret akkurat da var selvfølgelig klinke edru. Jeg sa fra når de ringte at jeg var på fest og hadde drukket litt, men de ville allikevel at begge foreldre skulle stille. Vel, det endte med en rapport til barnevernet i bydelen hvor det ble veldig vektlagt at jeg fremsto som påvirket av alkohol på en vanlig fredag. Selv om jeg ikke hadde barn i min omsorg den uka.

Jeg blir så usikker på hva en har «lov» til som foreldre i 2025. Mine unger skal selvfølgelig ikke bli forlatt på natta fordi vi skal feste, men har det nå blitt sånn at en må være avholds for å være en bra nok forelder? Jeg drikker aldri med ungene mine til stede, sikkert som en reaksjon på oppveksten min, men sliter med å kalibrere meg med «normalen». Hjelp?!

 

 

Anonymkode: 21efa...5c6

[AnonymBruker]

Din oppvekst ikke normal, jeg er og barn av 80-tallet.

Men å nå som voksen å nyte ett til to glass vin eller øl til mat er ikke feil. Aldri om jeg drikker sprit eller fester forran barna, men å ta et glass vin eller to skal jeg kunne nyte og de forstå er normalt. For de som velger å være avholds, fint for dem og støtter det. 

 

Anonymkode: 1c0cd...e04

[SPOCA]

Jeg er selv født i 86, og dette er ikke en oppvekst jeg kjenner meg igjen i, i det hele tatt. Jeg tenker din oppvekst ikke er normal, og at dette var omsorgssvikt. 

Det skal sies, mine foreldre drakk moderate mengder da jeg var liten, f.eks en øl eller to til middagen på en lørdag. Det var dog ikke så god råd, så det var ikke mye alkohol jeg vokste opp med. Min mann er ett år eldre enn meg, og han er ikke vokst opp med alkohol i hjemmet i det hele tatt.

Alkohol er ikke noe jeg forbinder særlig med min oppvekst. Heldigvis.

[AnonymBruker]

Det du opplevde er verken normalt eller innafor. 

Ingen barn skal bli redde og føle seg alene om natta. 

Selv er jeg oppvokst på 80-90-tallet, og min erfaring med fester (og alkohol) er å sovne til lyden av latter og god stemning i stua. Ikke høy musikk, ikke noe sånt bråk som gjorde at jeg ikke fikk sove. Mamma og pappa gikk aldri noe sted. De var alltid hjemme, og var de ikke det, så var mormor der med oss. 

Foreldrene mine var unge da de fikk meg. Og hadde et nettverk hvor fest og "godt lag" var normalt. Det var aldri noe overstadig eller dårlig stemning. Ofte middagsselskaper med noe godt i glasset, og gode samtaler over noen glass med vin utover kvelden. Aldri noe problematisk. Jeg har, som sagt, bare gode minner av å sovne til lyden av hyggelig stemning i stua. 

Det er noe helt annet å stikke av, selv til naboen redd ved, etter at barna sover, uten å si ifra.. 

Selv bor jeg et steinkast unna foreldrene mine. Der har hendt at jeg har gått bort dit (noen få meter over hagen) etter at barna er lagt, men da har jeg sagt det før de legger seg. At mamma går kanskje en tur bort til mommo og bestefar i kveld, og hvis det er noe så kan de ringe eller komme bort. Nå er barna mine 17 og 11 da, kunne aldri falt meg inn å ikke være i hus da de var små. Er først det siste året jeg har gått noe sted etter at de er lagt. Eller minste da, han på 17 klarer seg jo 😅 Er jo ikke stort annerledes enn å sitte ute i hagen om sommeren. 

Når det kommer til alkohol så har nok barna mine det samme inntrykket som jeg hadde. De har sovnet til gode samtaler og god, koselig stemning i stua. 

Alt med måte. Et par glass med vin ser jeg ikke problemet med, så lenge barna føler seg trygge. Nå er eldste såpass stor også at jeg faktisk har spurt om han synes det er greit. 

Det aller viktigste er hvordan barna føler seg og at de blir ivaretatt. Trygge rammer, god stemning, tilstedeværende foreldre og ikke minst det å stå opp morgenen etter og dele lørdags- og søndagsmorgen sammen har nok mye å si. 

Anonymkode: 750fd...91d

[AnonymBruker]

Nei jeg tror ikke dette var vanlig, og det henger nok mer sammen med kultur og miljø enn generasjon.

Så er bevisstheten rundt noen ting blitt bedre og det er mer offentlige diskusjoner rundt ting (ikke minst pga internett). De som nå får beskjed om at det de gjorde da var feil vil vel ofte si «sånn var det da».

Min tante drakk under svangerskapet (ikke bare ett enkelt glass vin, men drinker), og både hun og søsken røkte veldig veldig mye med barna i hus. Dette var 80-tall, og de vil hevde «ting var annerledes». Men moren min har sagt at hun flere ganger prøvde å si fra om røyking men ble avskrevet som hysterisk. Og at helsepersonell på den tiden også var tydelig på at alkohol under svangerskap var no-go.

Så man gjør slik man ønsker og finner dekning for det. Din mor kan sikkert finne eksempler på andre voksne som gjorde det samme. Men det vil være mange eksempler på andre som hadde reagert på hennes oppførsel.

Anonymkode: 34996...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er et barn av 80-tallet, og merker at jeg med voksne øyne synes mine foreldres omgang med alkohol var over streken. Mamma skjønner overhodet ikke hva jeg snakker om, og sier at «sånn var det bare da». Var det dét?

Ett av mine første minner er at jeg våkner av at søstera mi på 2 år hyler og roper non-stop. Ingen roer henne, så til slutt går jeg på 6 år inn til henne, og får henne ut av sprinkelsenga. Jeg finner smokken hennes under senga, og hun roer seg. Så går vi rundt i hele huset og roper etter mamma og stefar, men de er ikke der uansett hvor mye vi roper. Jeg kommer på at jeg kan nummeret til mormor og morfar, så jeg ringer dem midt på natta. Til slutt våkner morfar og svarer, og jeg forteller at jeg og lillesøster er hjemme alene og redde. Han sier at han skal komme, og han er på plass innen 10-15 min. Idet han er på trappa, så kommer også mamma og stefaren min ut fra naboen. De kjefter på oss for at vi har ringt morfar når de bare var i nabohuset, mens jeg husker at morfar kjeftet på dem. Mamma og stefar la oss i hvert fall i sengene våre igjen, og morfar dro hjem.

Og jeg tenker at dette kunne skjedd EN gang, men det skjedde jo igjen og igjen. Når de skjønte at de ikke kunne dra fra oss hjemme alene, så ble heller festene hjemme. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ikke har fått til å sove pga feststøy. Det er én side av meg som synes at dette grenser til omsorgssvikt, men når jeg konfronterer mamma sier hun at «det var sånn det var på den tiden.» Men var det dét? Til sammenligning så har jeg barn 50 % 50, og jeg føler at når de er her så kan ikke jeg og mannen dele ei flaske vin etter at de er lagt engang.

Jeg dro på fest ei helg ungene var hos faren, og en av ungene havna i trøbbel sånn at barnevernsvakta ble kobla på. Både jeg og far stilte opp for å hente han, og far som hadde ansvaret akkurat da var selvfølgelig klinke edru. Jeg sa fra når de ringte at jeg var på fest og hadde drukket litt, men de ville allikevel at begge foreldre skulle stille. Vel, det endte med en rapport til barnevernet i bydelen hvor det ble veldig vektlagt at jeg fremsto som påvirket av alkohol på en vanlig fredag. Selv om jeg ikke hadde barn i min omsorg den uka.

Jeg blir så usikker på hva en har «lov» til som foreldre i 2025. Mine unger skal selvfølgelig ikke bli forlatt på natta fordi vi skal feste, men har det nå blitt sånn at en må være avholds for å være en bra nok forelder? Jeg drikker aldri med ungene mine til stede, sikkert som en reaksjon på oppveksten min, men sliter med å kalibrere meg med «normalen». Hjelp?!

 

 

Anonymkode: 21efa...5c6

80 tallet her og, foreldrene mine var alkoholikere, så bevisst styrer jeg unna alkohol forann barna. Kan ta en kpnsert med noe drikke og sove på hotell feks en veldig sjelden gang. Men har ikke behov for det ellers. Mannen kan ta seg en øl eller to 1gang i måneden på kvelden feks. 

Å ta seg en øl eller ett glass vin en gang i blandt er helt ok. Men å drikke mye og ofte er ikke greit. Som noen barnefamilier som reiser på ferie og drikker dagen lang feks, det er ikke innafor!

Det du opplevde er ikke innafor heller! 

Anonymkode: fd1ae...cb2

[solsolsol]

Også 80-tallsbarn, så aldri foreldrene mine drikke alkohol som barn (kanskje en øl eller et glass vin om vi var i selskap hos noen). Sov ofte over hos div venner og så aldri noe sånt alkoholforbruk, høres ikke noe kjekt ut

[Flintis]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er et barn av 80-tallet, og merker at jeg med voksne øyne synes mine foreldres omgang med alkohol var over streken. Mamma skjønner overhodet ikke hva jeg snakker om, og sier at «sånn var det bare da». Var det dét?

Ett av mine første minner er at jeg våkner av at søstera mi på 2 år hyler og roper non-stop. Ingen roer henne, så til slutt går jeg på 6 år inn til henne, og får henne ut av sprinkelsenga. Jeg finner smokken hennes under senga, og hun roer seg. Så går vi rundt i hele huset og roper etter mamma og stefar, men de er ikke der uansett hvor mye vi roper. Jeg kommer på at jeg kan nummeret til mormor og morfar, så jeg ringer dem midt på natta. Til slutt våkner morfar og svarer, og jeg forteller at jeg og lillesøster er hjemme alene og redde. Han sier at han skal komme, og han er på plass innen 10-15 min. Idet han er på trappa, så kommer også mamma og stefaren min ut fra naboen. De kjefter på oss for at vi har ringt morfar når de bare var i nabohuset, mens jeg husker at morfar kjeftet på dem. Mamma og stefar la oss i hvert fall i sengene våre igjen, og morfar dro hjem.

Og jeg tenker at dette kunne skjedd EN gang, men det skjedde jo igjen og igjen. Når de skjønte at de ikke kunne dra fra oss hjemme alene, så ble heller festene hjemme. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ikke har fått til å sove pga feststøy. Det er én side av meg som synes at dette grenser til omsorgssvikt, men når jeg konfronterer mamma sier hun at «det var sånn det var på den tiden.» Men var det dét? Til sammenligning så har jeg barn 50 % 50, og jeg føler at når de er her så kan ikke jeg og mannen dele ei flaske vin etter at de er lagt engang.

Jeg dro på fest ei helg ungene var hos faren, og en av ungene havna i trøbbel sånn at barnevernsvakta ble kobla på. Både jeg og far stilte opp for å hente han, og far som hadde ansvaret akkurat da var selvfølgelig klinke edru. Jeg sa fra når de ringte at jeg var på fest og hadde drukket litt, men de ville allikevel at begge foreldre skulle stille. Vel, det endte med en rapport til barnevernet i bydelen hvor det ble veldig vektlagt at jeg fremsto som påvirket av alkohol på en vanlig fredag. Selv om jeg ikke hadde barn i min omsorg den uka.

Jeg blir så usikker på hva en har «lov» til som foreldre i 2025. Mine unger skal selvfølgelig ikke bli forlatt på natta fordi vi skal feste, men har det nå blitt sånn at en må være avholds for å være en bra nok forelder? Jeg drikker aldri med ungene mine til stede, sikkert som en reaksjon på oppveksten min, men sliter med å kalibrere meg med «normalen». Hjelp?!

 

 

Anonymkode: 21efa...5c6

Ble det noe mer med barnevernet?

[AnonymBruker]

Jeg er født tidlig på åtti tallet og kan knapt huske at foreldrene mine drakk alkohol om det ikke var noe helt spesielt. Du har opplevd omsorgssvikt. ❤️ 

Anonymkode: a520b...03b

[AnonymBruker]

Normal vet jeg ikke men jeg har lignende minner fra min oppvekst og jeg er født i 1971, ikke at vi ble overlatt til oss selv hjemme mens de var hos naboen men at det var full fest hjemme mens vi "lå og sov" for eksempel var ganske "vanlig" og at vi sto opp alene til huset fullt av innestengt gammel fyll, halvfulle glass, folk som sov på gulvet eller i sofaen osv.. Mine foreldre er heller ikke spesielt lydhør om jeg eller min bror tar det opp - usikker på om det er fordi de VET bedre nå eller om de ikke syns det var så ille da.. 

Anonymkode: faa64...595

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 80 tallet, og har foreldre som både hadde fest hjemme, og som kunne ta seg et glass vin eller to til maten både hjemme og ute. 

Men det du forteller er noe helt annet enn det jeg opplevde, og også noe som er helt ulikt det jeg har fått høre fra venner om deres oppvekst. Så dette høres mer ut som om din mor prøver å bagatellisere egen oppførsel, enten fordi hun ikke forstår at dette var ugreit, eller fordi hun ikke vil at det skal fremstå så ille som det egentlig er. 

For all del, mine foreldre hadde "fest" hjemme. Og det ble drukket alkohol nok til at folk var fulle da de dro. Men de dro faktisk hjem til seg selv, og sov ikke "rundt omkring" hjemme hos oss. 
Jeg kan egentlig ikke huske at det sto masse glass rundt etter fester heller. De var ryddet pent opp. 
Og om jeg skulle våkne på natta, eller slite med å sove, så var det ikke veldig bråkete heller. Det var mest litt høy latter. Så jeg opplevde det vel mest som koselig. Og om jeg kom ut av rommet, så var foreldrene mine fortsatt i stand til å snakke med meg, roe meg, og gi meg vann/mat og hjelpe meg tilbake i seng.

Jeg kan også huske at det ble litt mye alkohol på familiesammenkomster, og at folk oppførte seg "annerledes enn vanlig". Men også da var det snakk om litt mer latter og høyere stemmer, men ikke noe som skapte utrygghet hos oss barna.

 

Anonymkode: 82d43...c00

[VitaSana]

Jeg ble født litt før 1970. Har inntrykk av at det var litt variert hva venner opplevde, men jeg hadde selv foreldre som mente alkohol burde begrenses rundt barn. Dvs de kunne ta en cognac eller noe annet til kaffen i et besøk om de fikk tilbudet. En sjelden gang kunne de dele en flaske vin til maten og utover kvelden. Jeg fikk det aldri med meg da de ikke opplevdes beruset/endret og flaska stod ikke på bordet. Jeg vet foreldrene til en nær venninne gjerne tok seg 1 drink noen fredager. Det var få som hadde bråkete fester hjemme, men noen var det. Min mann opplevde som du å våkne i tomt hjem uten å vite hvor foreldrene var. Det var et stort traume. Så min oppfatning er at det ikke var vanlig, men det forekom. Første gang jeg så faren min synlig beruset, var jeg over 20 år.

[AnonymBruker]

Dette var ikke normalt på 80-tallet... Jeg er barn av sent 80-tall og kjenner meg overhodet ikke igjen. Slik jeg husker mine foreldres alkoholinntak er det snakk om 1-2 glass til maten i helgene. Om jeg våknet sent på kvelden en lørdag hendte det at jeg observerte far i godstolen med en liten cognac eller et glass vin. Jeg så ingen av dem noe i nærheten av bedugget før jeg var voksen og flyttet ut selv 😅 De var ute på fest kanskje 2-3 ganger i året, da ble vi barna alltid informert på forhånd og passet av enten mormor eller to nabojenter på 15-16 år. 

Det hente jo dann og vann at de hadde besøk og tok et par glass i den forbindelse, men det var aldri hæla' i taket eller støy, og det var alltid ryddig og pent påfølgende morgen. 

Anonymkode: d8351...4dc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hva du mener.... Men ser det fra en annen side. Husker fra egen barndom at det var fester og sosiale lag. Men i motsetning til dine minner, er mine minner fra dette utelukkende gode. Det var folk på besøk, dugnader der folk drakk øl etterpå, mammas venninner som fniste og snakket høyt og trampet med høye hæler over gulvet da vi lå og skulle sove. Men jeg husker ikke dette som noe negativt. Det var bare en fest, og vi lå og lyttet til de rare lydene.

Nå føles det litt mer "stusselig", dette er tabu og forbudt, man kan bli meldt til barnevernet, ikke så mange folk på besøk, ikke så mye latter og fnising i husene. Jeg tar ikke med meg det sosiale livet inn i barnas verden på denne måten. Men mulig det ville vært en bra ting, å ha litt liv og røre i husene igjen. Nå snakker jeg ikke om at folk blir overstadig beruset, men at folk har middager med vin og sang hjemme i husene sine igjen, en rar onkel tar fram en gitar på kvelden, nabodama over gata har kneppet opp en knapp i blusen og flørter med ham, alt det som er spennende og annerledes for et barn å få med seg. Campingferier i Sverige med flere familier der barna lå i teltene om natta og spionerte på de voksne som drakk øl og koste seg og sang og danset, så samlet vi tomflaskene dagen etter og kjøpte godis.

Tror mine foreldre og vennene deres var lykkeligere som foreldre enn det jeg er, i alle fall.

Anonymkode: 86995...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner litt hva du mener.... Men ser det fra en annen side. Husker fra egen barndom at det var fester og sosiale lag. Men i motsetning til dine minner, er mine minner fra dette utelukkende gode. Det var folk på besøk, dugnader der folk drakk øl etterpå, mammas venninner som fniste og snakket høyt og trampet med høye hæler over gulvet da vi lå og skulle sove. Men jeg husker ikke dette som noe negativt. Det var bare en fest, og vi lå og lyttet til de rare lydene.

Nå føles det litt mer "stusselig", dette er tabu og forbudt, man kan bli meldt til barnevernet, ikke så mange folk på besøk, ikke så mye latter og fnising i husene. Jeg tar ikke med meg det sosiale livet inn i barnas verden på denne måten. Men mulig det ville vært en bra ting, å ha litt liv og røre i husene igjen. Nå snakker jeg ikke om at folk blir overstadig beruset, men at folk har middager med vin og sang hjemme i husene sine igjen, en rar onkel tar fram en gitar på kvelden, nabodama over gata har kneppet opp en knapp i blusen og flørter med ham, alt det som er spennende og annerledes for et barn å få med seg. Campingferier i Sverige med flere familier der barna lå i teltene om natta og spionerte på de voksne som drakk øl og koste seg og sang og danset, så samlet vi tomflaskene dagen etter og kjøpte godis.

Tror mine foreldre og vennene deres var lykkeligere som foreldre enn det jeg er, i alle fall.

Anonymkode: 86995...9b9

Enig med deg 💚

 

Anonymkode: df2f0...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er et barn av 80-tallet, og merker at jeg med voksne øyne synes mine foreldres omgang med alkohol var over streken. Mamma skjønner overhodet ikke hva jeg snakker om, og sier at «sånn var det bare da». Var det dét?

Ett av mine første minner er at jeg våkner av at søstera mi på 2 år hyler og roper non-stop. Ingen roer henne, så til slutt går jeg på 6 år inn til henne, og får henne ut av sprinkelsenga. Jeg finner smokken hennes under senga, og hun roer seg. Så går vi rundt i hele huset og roper etter mamma og stefar, men de er ikke der uansett hvor mye vi roper. Jeg kommer på at jeg kan nummeret til mormor og morfar, så jeg ringer dem midt på natta. Til slutt våkner morfar og svarer, og jeg forteller at jeg og lillesøster er hjemme alene og redde. Han sier at han skal komme, og han er på plass innen 10-15 min. Idet han er på trappa, så kommer også mamma og stefaren min ut fra naboen. De kjefter på oss for at vi har ringt morfar når de bare var i nabohuset, mens jeg husker at morfar kjeftet på dem. Mamma og stefar la oss i hvert fall i sengene våre igjen, og morfar dro hjem.

Og jeg tenker at dette kunne skjedd EN gang, men det skjedde jo igjen og igjen. Når de skjønte at de ikke kunne dra fra oss hjemme alene, så ble heller festene hjemme. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ikke har fått til å sove pga feststøy. Det er én side av meg som synes at dette grenser til omsorgssvikt, men når jeg konfronterer mamma sier hun at «det var sånn det var på den tiden.» Men var det dét? Til sammenligning så har jeg barn 50 % 50, og jeg føler at når de er her så kan ikke jeg og mannen dele ei flaske vin etter at de er lagt engang.

Jeg dro på fest ei helg ungene var hos faren, og en av ungene havna i trøbbel sånn at barnevernsvakta ble kobla på. Både jeg og far stilte opp for å hente han, og far som hadde ansvaret akkurat da var selvfølgelig klinke edru. Jeg sa fra når de ringte at jeg var på fest og hadde drukket litt, men de ville allikevel at begge foreldre skulle stille. Vel, det endte med en rapport til barnevernet i bydelen hvor det ble veldig vektlagt at jeg fremsto som påvirket av alkohol på en vanlig fredag. Selv om jeg ikke hadde barn i min omsorg den uka.

Jeg blir så usikker på hva en har «lov» til som foreldre i 2025. Mine unger skal selvfølgelig ikke bli forlatt på natta fordi vi skal feste, men har det nå blitt sånn at en må være avholds for å være en bra nok forelder? Jeg drikker aldri med ungene mine til stede, sikkert som en reaksjon på oppveksten min, men sliter med å kalibrere meg med «normalen». Hjelp?!

 

 

Anonymkode: 21efa...5c6

Jeg er født i -85, og nei, det du beskriver var ikke vanlig. Dere ble utsatt for omsorgssvikt💚

Anonymkode: df2f0...ca5

[AnonymBruker]

Jeg er født slutten av 70-tallet og vokste opp på 80-tallet og vil heller ikke si dette er vanlig.

Det hendte at foreldrene våre tok en "fest" (var ikke snakk om ungdsomsfyll, men at voksne par kom på besøk og de drakk, spilte musikk og pratet). Noen ganger tok de oss barna med til vår tante og onkel hvor de hadde tilsvarende fest og vi sov over.

Jeg har bare gode minner fra det. Husker det syntes det hørtes ut som om de hadde det så kjekt, masse prat, latter og god stemning, så jeg hadde ikke lyst å legge meg. Hadde bare lyst å være med.

Men det skjedde aldri at de gikk fra oss barn for å gå på besøk eller feste.

Anonymkode: 479ea...023

[AnonymBruker]

Jeg er født på slutten av sekstitallet, kjenner meg heller ikke igjen i din historie. Mine foreldre drakk svært lite under min oppvekst, kanskje en øl eller et glass vin på fredag og lørdag. Skulle de på fest hadde vi bestandig barnevakt, og hadde de fest hjemme foregikk det alltid i rimelig rolige former. Som flere andre her sier , vi barna syntes det var koselig å høre på latter og snakking fra stua. Aldri noe styr eller krangling og folk gikk hjem til seg selv når festen var over . 

Anonymkode: e7da8...91d

[AnonymBruker]

Du kan ikke bortforklare omsorgssvikt med at det var andre tider. Dette er da virkelig ikke vanlig. Jeg er født i 81, og har aldri opplevd annet enn trygge omsorgspersoner, aldri fyll.

Men alkohol var en naturlig del av et måltid, både i helg og på ferie. Da fikk vi brus. Det var snakk om vin, eller en øl, og begrensede mengder. Har det likt nå. Jeg og mannen har ikke vært full på årevis, men kan helt fint ta litt drikke til mat. 

Kan du rette blikket mot deg selv. "Stefar", selv skilt, barnevernsvakta koblet på. Det er nok noe å jobbe med her utover eget alkoholkonsum. 

Anonymkode: e7346...e05

[AnonymBruker]

Høres ut som min mor. Hun vil bare ikke innse at hun var og er en dårlig mor. 

Anonymkode: fe9cf...1c3