Du som bare tar kontakt pga egne behov

[AnonymBruker]

Lurer oppriktig på hva du tenker  ? Hvorfor tar du kun kontakt med venner/bekjente/familie kun når du selv trenger noe fra den personen  ? Hvorfor spør du aldri hvordan det går/om vedkommende vil komme på en kaffe etc ? Jeg har vært utfor flere sånne,og lurer altså veldig på hva som foregår i hodet deres.

Anonymkode: 368f1...2ff

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 22.46):

Lurer oppriktig på hva du tenker  ? Hvorfor tar du kun kontakt med venner/bekjente/familie kun når du selv trenger noe fra den personen  ? Hvorfor spør du aldri hvordan det går/om vedkommende vil komme på en kaffe etc ? Jeg har vært utfor flere sånne,og lurer altså veldig på hva som foregår i hodet deres.

Anonymkode: 368f1...2ff

Ekspander  

Tror ikke det foregår så mye for å være ærlig.

Anonymkode: 7fe42...417

[AnonymBruker]

Hadde en sånn «venninne». Hun ringte meg alltid kun de gangene hun trengte penger. Ville låne. Betalte heller aldri tilbake. Så snilt. Kutta ut det «vennskapet». Trenger ikke slike hjernedøde folk i omkretsen. 

Anonymkode: 70367...45e

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å nå noen av vennene mine nå om dagen for å høre hvordan det går. De tar ikke telefonen eller avviser med at de ikke har kapasitet.

Om jeg derimot trenger noe, er jeg langt mere på, og ringer gjentatte ganger. Så der har du meg, for forsiktig til det står om.

Anonymkode: 3537a...41e

[Irak]

  AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 22.46):

Lurer oppriktig på hva du tenker  ? Hvorfor tar du kun kontakt med venner/bekjente/familie kun når du selv trenger noe fra den personen  ? Hvorfor spør du aldri hvordan det går/om vedkommende vil komme på en kaffe etc ? Jeg har vært utfor flere sånne,og lurer altså veldig på hva som foregår i hodet deres.

Anonymkode: 368f1...2ff

Ekspander  

Det lurer jeg på også. Selv tar jeg gjerne kontakt med jevne mellomrom bare for å høre. Så kommer det litt an på relasjonen. Liker ikke å føle meg til bry for andre. Mange mennesker har som regel nok med seg og sitt i det daglige. Når noen tar kontakt med meg så syns jeg det er veldig koselig. Kommer litt an på hvem....Er noen jeg liker bedre enn andre. Er som regel åpen for å bli kjent med nye mennesker. Det synes jeg er gøy. 

[AnonymBruker]

Ikke sikkert du sikter til "sånne som meg", men jeg har i hvert fall lært at jeg kun kan kontakte broren min dersom jeg trenger hjelp/råd/tips fra ham. De gangene jeg har ringt for å spørre om hvordan han har det, har jeg nærmest blitt utskjelt. Han er aldri "i humør" til å snakke om hvordan han har det og spørsmålet alene får ham til å bli sur og vanskelig. Av den grunn kontakter jeg ham heller med en unnskyldning om at jeg trenger råd fra ham, og da virker han veldig fornøyd med å være den kloke broren som kan øse litt ut av kunnskapen sin.

Om broren min på et senere tidspunkt i livet anklager meg for å ikke ha hatt omsorg for ham, kommer jeg til å be ham grave litt i minneboksen. For når man blir utskjelt hver gang man prøver å vise omsorg, lærer man å tilnærme seg vedkommende på en annen måte. 

Anonymkode: f6c56...d8f

[AnonymBruker]

Jeg lurer også, så spurte jeg en "venninne" om det en gang. Hvorfor hun aldri spør meg hvordan det går, hvorfor hun bare tar kontakt for å dele av livet sitt eller når det er noe hun trenger. Hun svarte faktisk ordrett dette "jeg trodde du hadde det så vanskelig og tungt (livstruende sykdom) at du trengte noe bedre å tenke på, så du kunne fokusere på mitt liv i stede". 

 

Anonymkode: bee93...089

[Rødstrupa]

  AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 22.46):

Lurer oppriktig på hva du tenker  ? Hvorfor tar du kun kontakt med venner/bekjente/familie kun når du selv trenger noe fra den personen  ? Hvorfor spør du aldri hvordan det går/om vedkommende vil komme på en kaffe etc ? Jeg har vært utfor flere sånne,og lurer altså veldig på hva som foregår i hodet deres.

Anonymkode: 368f1...2ff

Ekspander  

Det er så jævla ego! Meg, meg og meg. På et eller annet tidspunkt så må man kutte de ut av livet sitt….

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig lei meg over dette, jeg stilte opp for venninnen min med alt hun trengte, og det var ikke lite hun trengte hjelp og råd og støtte til. Når det skjedde noe med meg som gjorde at jeg trengte noen, var hun borte, annet enn for å dele av seg og sitt så jeg skulle føle meg bedre liksom. Satte seg selv som sentrum i livet mitt, det må være det mest ego jeg har hørt om. 

Anonymkode: bee93...089

[Rødstrupa]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 7.55):

Ikke sikkert du sikter til "sånne som meg", men jeg har i hvert fall lært at jeg kun kan kontakte broren min dersom jeg trenger hjelp/råd/tips fra ham. De gangene jeg har ringt for å spørre om hvordan han har det, har jeg nærmest blitt utskjelt. Han er aldri "i humør" til å snakke om hvordan han har det og spørsmålet alene får ham til å bli sur og vanskelig. Av den grunn kontakter jeg ham heller med en unnskyldning om at jeg trenger råd fra ham, og da virker han veldig fornøyd med å være den kloke broren som kan øse litt ut av kunnskapen sin.

Om broren min på et senere tidspunkt i livet anklager meg for å ikke ha hatt omsorg for ham, kommer jeg til å be ham grave litt i minneboksen. For når man blir utskjelt hver gang man prøver å vise omsorg, lærer man å tilnærme seg vedkommende på en annen måte. 

Anonymkode: f6c56...d8f

Ekspander  

Alt er relativt. Tror ts mener folk som er menneske forbrukere altså har en slik oppførsel generelt. At de bare ser til at  sine behov blir dekket av andre og ‘’sparer seg’’, ikke bryr seg, ikke er der for andre, kun søker kontakt når de ønsker å oppnå noe til egen fordel/vinning/fortjeneste…

Endret 31. januar av Rødstrupa

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 8.00):

Jeg lurer også, så spurte jeg en "venninne" om det en gang. Hvorfor hun aldri spør meg hvordan det går, hvorfor hun bare tar kontakt for å dele av livet sitt eller når det er noe hun trenger. Hun svarte faktisk ordrett dette "jeg trodde du hadde det så vanskelig og tungt (livstruende sykdom) at du trengte noe bedre å tenke på, så du kunne fokusere på mitt liv i stede". 

 

Anonymkode: bee93...089

Ekspander  

Dårlig unnskyldning for å være ego. Det er jo ikke sånn det henger sammen for de fleste. Da fokuserer man på noe personen liker å snakke om, temaer den syke synes er interessant. Ikke seg selv! 

Anonymkode: 7fe42...417

[Rødstrupa]

  AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 22.46):

Lurer oppriktig på hva du tenker  ? Hvorfor tar du kun kontakt med venner/bekjente/familie kun når du selv trenger noe fra den personen  ? Hvorfor spør du aldri hvordan det går/om vedkommende vil komme på en kaffe etc ? Jeg har vært utfor flere sånne,og lurer altså veldig på hva som foregår i hodet deres.

Anonymkode: 368f1...2ff

Ekspander  

Tror ikke de som oppfører seg slik vil svare deg på dette. Grunnet liten selvinnsikt, de mener selv at de ikke gjør det eller er flaue….

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre også et par sånne i livet mitt. Blant annet i nær familie. Jeg har lenge slitt med en sykdom, men aldri fått noe spørsmål om hvordan det går eller blitt tilbydd noe hjelp. Nå har denne personen fått samme sykdom, og kommer til meg for råd og trøst. 
Jeg klarer ikke å være avvisende. Ikke meningen å kuppe tråden, men hvordan svarer/forholder man seg til disse menneskene? 🥺

Anonymkode: 73966...f0a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 8.14):

Dårlig unnskyldning for å være ego. Det er jo ikke sånn det henger sammen for de fleste. Da fokuserer man på noe personen liker å snakke om, temaer den syke synes er interessant. Ikke seg selv! 

Anonymkode: 7fe42...417

Ekspander  

Ja, jeg ble litt sjokkert over at hun mente at jeg skulle være glad for at hun snakket om bryllupet sitt, og alt som skjedde med henne, og unngikk meg og mitt, så jeg kunne fylle livet med gode ting, hennes ting. 

Anonymkode: bee93...089

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 8.22):

Jeg har dessverre også et par sånne i livet mitt. Blant annet i nær familie. Jeg har lenge slitt med en sykdom, men aldri fått noe spørsmål om hvordan det går eller blitt tilbydd noe hjelp. Nå har denne personen fått samme sykdom, og kommer til meg for råd og trøst. 
Jeg klarer ikke å være avvisende. Ikke meningen å kuppe tråden, men hvordan svarer/forholder man seg til disse menneskene? 🥺

Anonymkode: 73966...f0a

Ekspander  

Det er så typisk sånne folk. Men,bra du er grei tilbake. Min erfaring er at de ikke forandrer seg,iallefall. Jeg er selv syk,men ingen spør noen gang/tilbyr seg noe. Men,de er gode på å spørre meg til råds når de trenger hjelp. Og ellers er det helt stille. Tror noen bare er ego og liker å utnytte andre,mens noen kanskje gjør det mer ubevisst. . Jeg vet ikke. Egentlig synes jeg det er utrolig godt gjort at folk isåfall ikke evner å se hva de egentlig gjør. 

TS.

Anonymkode: 368f1...2ff

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 17.45):

Det er så typisk sånne folk. Men,bra du er grei tilbake. Min erfaring er at de ikke forandrer seg,iallefall. Jeg er selv syk,men ingen spør noen gang/tilbyr seg noe. Men,de er gode på å spørre meg til råds når de trenger hjelp. Og ellers er det helt stille. Tror noen bare er ego og liker å utnytte andre,mens noen kanskje gjør det mer ubevisst. . Jeg vet ikke. Egentlig synes jeg det er utrolig godt gjort at folk isåfall ikke evner å se hva de egentlig gjør. 

TS.

Anonymkode: 368f1...2ff

Ekspander  

De er vel så fokusert på egne behov og hva de trenger at de glemmer å tenke på andre rundt seg. De har nok ikke venner fordi de liker folk eller synes de er fine, de har venner fordi det gir dem noe. 

Anonymkode: bee93...089

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 8.29):

Ja, jeg ble litt sjokkert over at hun mente at jeg skulle være glad for at hun snakket om bryllupet sitt, og alt som skjedde med henne, og unngikk meg og mitt, så jeg kunne fylle livet med gode ting, hennes ting. 

Anonymkode: bee93...089

Ekspander  

Kommer litt an på, unngår hun det også når du begynner å snakke om det, eller mener du bare at hun ikke tar initiativ til å snakke om deg og ditt?

Noen mennesker som har det kjipt er såpass harde og selvmedlidende at man slutter å spørre dem om ting. Jeg har hatt en sånn venninne, som kom med anklager om at jeg trakk henne ned / ødela alt hvis jeg spurte om hvordan det gikk med feks noe hun hadde slitt med: "hadde det bra frem til du minnet meg på dette" eller "orker ikke snakke mer om sånt, må tenke posistvt".

Og det er ikke helt naturlig å sende en melding for å kommentere en morsom film man har sett hver uke, så da blir det jo til at man enten prater helt overfladisk og totalt uinteressant,  eller om seg selv? Hvis ikke blir jo hele dagen min ødelagt av at jeg forsøkte å være hyggelig (å få den type svar ødelegger alltid dagen min, så får angst for det...)

Eller mener du at man som venninne alltid skal være tankeleser på når det passer å vise omtanke, ellrr gjøre det selv om man vet at det kan være helt feil ting å si? Jeg orker ikke gå på nåler foran venninner, de som kjenner meg vet at jeg alltid lytter til hva enn de ønsker ta opp, men at de må ta initiativet til det selv, fordi jeg er lei av å tråkke feil og at samtaler skal bli forhørsamtaler. Foretrekker at man bare prater og skyter inn ting når det passer. Nye bekjentskap kan jeg såklart ha kjedelige høflige overfladiske samtaler med, men forventer at nære venner klarer å si ting når de vil det. De fleste jeg er nære med trives heldigvis veldig godt med dette, og vet at jeg alltid lytter om de har behov for noe uansett når og hvor.

Anonymkode: 474c5...aab

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 8.22):

Jeg har dessverre også et par sånne i livet mitt. Blant annet i nær familie. Jeg har lenge slitt med en sykdom, men aldri fått noe spørsmål om hvordan det går eller blitt tilbydd noe hjelp. Nå har denne personen fått samme sykdom, og kommer til meg for råd og trøst. 
Jeg klarer ikke å være avvisende. Ikke meningen å kuppe tråden, men hvordan svarer/forholder man seg til disse menneskene? 🥺

Anonymkode: 73966...f0a

Ekspander  

Noen folk er mer "på" enn andre, hva sier du hvis du konkret spør om hjelp eller søker trøst selv? Jeg ville forsøkt det før jeg evnt tok oppvask,  for de forventer heller ikke at du stiller opp av deg selv. Om de ikke stiller opp på forespørsel engang, da ville jeg blitt kraftig irritert 

Anonymkode: 474c5...aab

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 8.00):

Jeg lurer også, så spurte jeg en "venninne" om det en gang. Hvorfor hun aldri spør meg hvordan det går, hvorfor hun bare tar kontakt for å dele av livet sitt eller når det er noe hun trenger. Hun svarte faktisk ordrett dette "jeg trodde du hadde det så vanskelig og tungt (livstruende sykdom) at du trengte noe bedre å tenke på, så du kunne fokusere på mitt liv i stede". 

 

Anonymkode: bee93...089

Ekspander  

Det var klønete sagt. Men jeg har hatt inntrykk av at det en del kreftsyke f eks blir veldig slitne av at alle de møter spør hvordan det går og at de da må fortelle om cellegift eller stråling, når de helst bare vil være gode gamle Anne og ikke hun med kreft. Kan det være noe sånt? Jeg har hvertfall opplevd at noen har gitt slike beskjeder. 

Anonymkode: bdfbb...e99

[AnonymBruker]

Fordi jeg vet ikke hva jeg skal si til henne. Det er awkward stemning 

Anonymkode: d26f5...995