sambrudd

[Gjest Gjest]

Jeg kommer til å gå fra samboer snart.

Vi har 2 små barn sammen. Han sier han vil ha 50/50.

Kommer ikke jeg til å ha noen som helst rettigheter da?

Hva med barnetrygden/kontantstøtte (1 barn)

Blir det deling av barnehageplass?

Hvor skal jeg få penger fra?

Må jeg rett og slett bare ut i full jobb for å greie meg i det hele tatt?

Nå har jeg bare noen få dager i uken hvor jeg jobber X-tra.

[Titti72]

Ja da må du jobbe. Hva trodde du, at siden du har barn så skal samfunnet brødfø deg? Jeg har også vært alenemor, og jeg så det som særdeles viktig å kunne tjene mine egne penger og forsørge meg og poden.

I dag (10 år senere) har jeg en leilighet med 500.000,- i egenkapital og alle møbler/ting er nye (eller under 2 år gamle).

[Gjest Gjest]

Herregud da!

Jeg spør jo bare fordi jeg ikke vet.

Og bør vite hva jeg må forholde meg til.

Da må jeg jo liksom få meg fulltids jobb før jeg kan gjøre noe som helst liksom.

Hadde jo vært greit om det hadde vært en overgang da.

Jeg er ikke interessert i å bli brøfødt av samfunnet!

[Titti72]

Hvorfor går du ikke inn på trygdeetatens sider og sjekker opp isteden for å spørre her? Tar vel ca. like lang tid og fra TK sider får du faktisk korrekte svar.

Og tror du at du kan jobben et par dager i uken og det er alt som skal til for å forsørge dere?

[Gjest Pjusk]

Da må jeg jo liksom få meg fulltids jobb før jeg kan gjøre noe som helst liksom.

Hadde jo vært greit om det hadde vært en overgang da.

Jeg er ikke interessert i å bli brøfødt av samfunnet!

←

Jeg skjønner at du har en del spørsmål rundt rettigheter osv., men jeg skjønner ikke at du er overasket over at du faktisk må jobbe.... Og hva slags overgang er det du snakker om?

[Gjest Gjest]

Beklager damen, folk her inne ELSKER å innbilde seg at de har funnet en SNYLTER så de kan kaste seg over og hate. Det får dem til å føle seg så mye bedre selv...

Snakk med trygdekontoret. Du har krav på en del støtte i en overgangsperiode. Og det er slett ikke sikkert at 50/50 er det smarteste for barna. Det bør du få en megler fra familiekontoret til å hjelpe til med. Få samværet ned på papir.

[Susan Sto Helit]

Hvis dere sammen har valg at du skal jobbe mindre f.eks for å ta deg av barna, kan du forsøke å få til en avtale med din sambo om at han støtter deg litt økonomisk i en kortere periode, fram til du har fått deg fulltisjobb.

Mer at dette i så fall er en frivillig løsning fra hans side, og hvis dette bruddet blir sårt for han, vil han nok ikke gå med på en slik avtale.

[Pusekatt]

Dersom dere har 50/50-løsning, og har ett barn boende hos hver av dere på papiret, har dere begge rett til en ekstra barnetrygd. Dvs dere begge får 1 + 1 barnetrygd utbetalt. Kontantstøtte har jeg lite peiling på, men det er visst mulig å søke om overgangsstønad. Trygdekontorets nettsider kan sikkert gi deg mer informasjon om dette.

[Gjest Gjest]

Takk gjest.

Jeg får gjøre det. Ingen vits her ser jeg nei.

Og til dere andre. Tenkte kanskje det var noen med erfaringer der ute.

Hvem har sagt at jeg tror jeg bare skal jobbe et par dager i uken og ha ferie resten?

Nei! det jeg tenkte var å ikke jobbe i det hele tatt. Hatt ungene fulltid i barne hage og ene uken hos faren. Helst fått penger av samfunnet slik at jeg kunne reise på ferie 5 ganger i året. For det trenger jeg jo etter å gå fra samboer og samle krefter

Må ikke glemme vaskehjelpen som skal komme 3 dager i uken og gratis barnevakt de helgene jeg skal ha ungene, slik at jeg kan gå ut og feste hver helg.

Dette tenkte jeg!

[Gjest allium]

Jeg kommer til å gå fra samboer snart.

Vi har 2 små barn sammen. Han sier han vil ha 50/50.

Kommer ikke jeg til å ha noen som helst rettigheter da?

Hva med barnetrygden/kontantstøtte (1 barn)

Blir det deling av barnehageplass?

Hvor skal jeg få penger fra?

Må jeg rett og slett bare ut i full jobb for å greie meg i det hele tatt?

Nå har jeg bare noen få dager i uken hvor jeg jobber X-tra.

←

For det første må dere bli enige om 50/50, det er ikke noe en av dere kan forlange.

Hvis dere har 50/50 for begge barna, er ingen av dere enslig forsørger.

Hvis dere derimot tar hvert deres barn, blir dere begge enslige forsørgere, men da må barna deles også i praksis, man har ikke rett til overgangsstønad med 50% samvær hos den andre.

På sikt må du regne med å jobbe fullt, ja.

Prøv å heve deg over de sure svarene du har fått. Når de som har svart blir litt eldre, lærer de nok å la være å dømme andre før de har gått en mil i deres sko.

[Titti72]

Hvor skal jeg få penger fra?

Må jeg rett og slett bare ut i full jobb for å greie meg i det hele tatt?

Nå har jeg bare noen få dager i uken hvor jeg jobber X-tra.

←

Du spør om du må ut i jobb, og det svarte jeg deg på. Ja du må jobbe som alle oss andre som eksisterer. Vi har alle behov for mat og tak over hodene våres.

Beklager damen, folk her inne ELSKER å innbilde seg at de har funnet en SNYLTER så de kan kaste seg over og hate. Det får dem til å føle seg så mye bedre selv...

Snakk med trygdekontoret.

←

Du ga samme svar som meg. Snakk med trygdekontoret. Og jeg ELSKER ikke å finne snyltere, jeg kalte heller ikke TS en snylter, men sa at hun selvfølgelig måtte komme seg i jobb.

Og til dere andre. Tenkte kanskje det var noen med erfaringer der ute.

Hvem har sagt at jeg tror jeg bare skal jobbe et par dager i uken og ha ferie resten?

←

Jeg trodde ikke at du mente du skulle ha ferie resten av livet, men jeg prøvde å få deg til å forstå at du må komme deg i jobb med en gang.

På sikt må du regne med å jobbe fullt, ja. 

Prøv å heve deg over de sure svarene du har fått.  Når de som har svart blir litt eldre, lærer de nok å la være å dømme andre før de har gått en mil i deres sko.

←

Så alder er viktig for å forstå at en må ha en jobb for å forsørge seg selv og sine barn. Ok, nå er jeg 33, men jeg må sikkert bli 40 før jeg kan gi henne et svar angående penger.

Og det med å gå i andre sko. Jeg har trasket mange mil i de skoene der, og vært alene med mitt barn uten å tro at andre skal måtte forsørge meg. Jeg kom meg i jobb med en gang bruddet var et faktum og startet med en jobb i "kassa på RIMI" inntil jeg fant min nåværende jobb som er den jeg er utdannet til.

Jeg mener det er en selvfølge at folk forsørger seg selv. Og å sitte på gjerdet og bli forsørget har ingen godt av.

[Gjest allium]

Jeg mener det er en selvfølge at folk forsørger seg selv. Og å sitte på gjerdet og bli forsørget har ingen godt av.

←

Det er jeg enig i.

Men å være så spydig overfor en som sitter i en vanskelig situasjon, ser jeg ikke nødvendigheten av.

Ja, hun har etter min (og sikkert din) mening gjort et dumt valg, hun har gjort seg avhengig av å bli forsørget av et annet menneske. Mange kvinner gjør det. Men gjort er gjort - ikke spark henne når hun ligger nede.

[Gjest Gjest]

Ok.

For det første så spurte jeg om jeg måtte i "full" jobb med en gang.

Jeg jobber litt nå.

Den minste datter vårs er nettopp blitt 1 år.

Noe som kanskje forklarer hvorfor jeg ikke er i full jobb nå.

I tillegg har vi masse dyr hjemme. Hester , hunder(oppdrett). Derfor har vi kombinert det med at jeg går hjemme og steller dyr, hus og barn.

Og det er ikke bare og sitte på raua skal jeg love dere.

Så å jobbe gjør meg ingenting, det blir en frihet.

Dere skulle bare prøvt

Dere henger dere opp i noe jeg ikke spurte om, dere vrir.

Jeg vil bare kunne komme meg ut i en leilighet og ville tatt det derfra.

Men det virker som jeg må få meg fulltidsjobb først(og les fulltid, for jeg har jobb) tullinger

Er ikke ute etter å snulte noe, men å komme meg bort fra en mann som lyver, går bak ryggen min, bruker penger vi ikke har, tillitsbrudd. sluntrer unna. osv. osv.

Og jeg har gitt han mange sjanser.

[Gjest Pjusk]

Ja, hun har etter min (og sikkert din) mening gjort et dumt valg, hun har gjort seg avhengig av å bli forsørget av et annet menneske.  Mange kvinner gjør det.  Men gjort er gjort - ikke spark henne når hun ligger nede.

←

Ikke let etter konflikter... Det er vel ingen som har kommentert at hun til nå har blitt forsørget. Det som ble kommentert var at hun virket rimelig overasket og nesten forutrettet fordi hun nå måtte ut i jobb.

[Titti72]

Det er jeg enig i.

Men å være så spydig overfor en som sitter i en vanskelig situasjon, ser jeg ikke nødvendigheten av.

Ja, hun har etter min (og sikkert din) mening gjort et dumt valg, hun har gjort seg avhengig av å bli forsørget av et annet menneske.  Mange kvinner gjør det.  Men gjort er gjort - ikke spark henne når hun ligger nede.

←

Jeg syns ikke jeg var spydig mot henne.

Jeg ba henne kontakte TK direkte for å få skikkelige svar, og så sa jeg at hun selvfølgelig må se å komme seg kjapt i jobb for 2 dagers jobbing i uka kan hun ikke overleve på.

Jeg mener ikke at hun har gjort et dumt valg siden hun ble/blir "forsørget" av BF, jeg vet at det er vanlig når man har små barn, men nå har hun ingen BF i ryggen lenger og da må hun ta ansvar for sitt eget liv og sin egen økonomi og det kjapt!

3 mnd uten å gjøre noen ting, kan ta knekken på økonomien til de fleste i lang tid og det tar ofte lang tid å komme inn på rett spor igjen økonomisk.

Jo lenger hun sitter på gjerdet nå jo verre blir det for henne senere. Man må tenke litt lenger en til sin egen nesetipp når det kommer til de økonomiske tingene i livet. Og jeg mente IKKE dette spydig.

[Titti72]

Ok.

For det første så spurte jeg om jeg måtte i "full" jobb med en gang.

Jeg jobber litt nå.

Hva tror  du selv?

Den minste datter vårs er nettopp blitt 1 år.

Noe som kanskje forklarer hvorfor jeg ikke er i full jobb nå.

Ingen har bedt om en forklaring, kunn gitt deg råd om framtiden din og når barnet er 1 år så må alle ta stilling til hva som blir valgene framover (kontantstøtte/dagmamma).

I tillegg har vi masse dyr hjemme. Hester , hunder(oppdrett). Derfor har vi kombinert det med at  jeg går hjemme og steller dyr, hus og barn.

Og det er ikke bare og sitte på raua skal jeg love dere.

Igjen ingen som har påstått noe annet, og å gå hjemme med barn er også en jobb det vet vi som selv har hatt småunger. Det var du som sa du kun jobbet 2 dager i uken. Ingen har sagt at du kun sitter på ræva eller at du faktisk vi bli sosialstødnadsmottaker.

Så å jobbe gjør meg ingenting, det blir en frihet.

Dere skulle bare prøvt

Dere henger dere opp i noe jeg ikke spurte om, dere vrir.

Nix, jeg svarte deg på det du spurte om, dog ikke alle spørsmålene, og kom med noen gode økonomiske gode råd, ser du ikke forskjellen så leser du fanden på veggen.

Jeg vil bare kunne komme meg ut i en leilighet og ville tatt det derfra.

Men det virker som jeg må få meg fulltidsjobb først(og les fulltid, for jeg har jobb)   tullinger

Hvordan har du ellers planlagt å betale for strøm, depositum og husleie + forsikring og tv-lisens og evnt. møbler?

Ta alt på krita eller jobbe så mye du kan mens dere fortsatt er 2 og du leter etter en leilighet? Det tar ofte tid å finne seg et billig nok sted som er ok så derfor burde du bruke den tiden også til å legge deg opp noen penger.

Er ikke ute etter å snulte noe, men å komme meg bort fra en mann som lyver, går bak ryggen min, bruker penger vi ikke har, tillitsbrudd. sluntrer unna. osv. osv.

Og jeg har gitt han mange sjanser.

Hvis det er så ille, og han har brukt deres penger eller satt dere i gjeld, så er det dermed enda viktigere at du får ut fingeren og gjør noe nå. Ikke om 2-3 mnd.!

←