usikker

[Gjest Gjest_usikker_*]

Min samboer og jeg har en sønn på 3 år. Vi har vært sammen i 4 år, ble gravid ganske fort. Jeg elsker han, men vi har had våre problemer (som ikke e uvanlig). Våre problemer startet da jeg ble deprimert med angst. Han fikk veldig mye ansvar og slet veldig, og etter en stund da jeg ble innlagt traff han ei som han likte godt og han gjorde det slutt me meg. Men han traff henne flere ganger mens vi enda var sammen, hun overnattet hjemme hos oss noen ganger også. Jeg ble selvfølgelig veldig fortvilt da jeg fant ut dette.

Det gikk et par mnd og da ville han at vi skulle prøve på nytt igjen, og jeg elsker han og vil jo være sammen med han, så vi ble sammen.

Etter et par mnd startet han å oppføre seg merkelig igjen og alle tegnene var dær. Men han nektet, det var ikke noen annen jente, det lovet han meg på sitt liv. Og jeg valgte å tro han, helt til en venninne av meg så han ute sammen med ei. Da jeg fikk vite dette var han ute for å se en fotball kamp, så jeg sendte han ei meding og spurte hvem hun me det lys håret var som han satt sammen med. Bare en god venninne fikk jeg til svar. Di gikk ut å spiste sammen, dro til nærmeste by for å handle ilag- men bare gode ""venner.Hun var så snill og grei at han kom alltid til å være venn med henne. Så kom han hjem en dag å sa at nu hadde han kjøpt leilighetog fyttet i fra meg.

Ok, jeg kunne ikke nekte han, men han ville at jeg skulle starte å date andre, noe jeg ikke var klar for. Men da han trodde at jeg hadde møtt en annen ble sint og sur på meg- og nu bor vi ilag igjen.

Det ble mye forklaring men jeg sliter veldig mye me å stole på han, da alt dette pågikk løy han så overbevisende til meg, og va skal stoppe han fra å gjøre dette flere ganger? Jeg sliter veldig og skulle gjerne ha had noen gode råd eller høre om noen som har opplevd noe av det samme.

Kommer jeg til å klare å stole på han igjen? Jeg vil og prøver så god jeg kan for at vi skal ha det best mulig. Og han si at han elsker meg og at det er bare meg som han har had slike følelser for. Og jeg vil tro han, men jeg har sett hvor enkelt det er for han å lyve for meg. Er veldig usikker og redd for at det skal skje igjen. På forhånd takk for svar og råd.

[Gjest Gjest]

Han her virker som en vinglete dust, og med tanke på at dere har et barn sammen så har han oppført seg som en umoden egoistisk guttunge.

Et forhold består av så mye mer enn bare kjærlighet. Respekt, teamarbeid, støtte og tillit er utrolig viktig. Ut i fra det du skriver så mangler det noe her, fra hans side.

Det å skulle ha et forhold uten tillit er dømt til å gå rett vest.

Tillit må han gjøre seg fortjent til. Barnet deres fortjener mer enn en far som flytter inn og ut.

Tror du må spørre deg selv om du har det bra med han. Er han bra for deg? Gjør han din hverdag bedre? Støtter han deg? Respekterer han deg? Fortjener han din tillit?

Det verste som kan skje er ikke at du blir alenemor. Det er langt verre å være ensom sammen med noen.

Imponerende at du tok han tilbake selv om han sviktet deg når du var innlagt. Vil tro at en slik opplevelse ikke går i glemmeboken så fort...

[Gjest Gjest]

Han her virker som en vinglete dust, og med tanke på at dere har et barn sammen så har han oppført seg som en umoden egoistisk guttunge.

Et forhold består av så mye mer enn bare kjærlighet. Respekt, teamarbeid, støtte og tillit er utrolig viktig. Ut i fra det du skriver så mangler det noe her, fra hans side.

Det å skulle ha et forhold uten tillit er dømt til å gå rett vest.

Tillit må han gjøre seg fortjent til. Barnet deres fortjener mer enn en far som flytter inn og ut.

Tror du må spørre deg selv om du har det bra med han. Er han bra for deg? Gjør han din hverdag bedre? Støtter han deg? Respekterer han deg? Fortjener han din tillit?

Det verste som kan skje er ikke at du blir alenemor. Det er langt verre å være ensom sammen med noen.

Han har omsorgen for sønnen vår, så flytta han så flytta begge og får æ se han annen hver helg osv. Æ vet han e gla i mæ men det har ikke stoppa han tidligere.

Imponerende at du tok han tilbake selv om han sviktet deg når du var innlagt. Vil tro at en slik opplevelse ikke går i glemmeboken så fort...

←

[Gjest Gjest]

blei litt feil dær ,det skulle ikke inn mitt i innlegget dit, sorry

[Gjest Gjest]

han har den daglige omsorgen for sønnen vår. Og æ vet at han e gla i mæ, men det har ikke stoppa han før. Han har også slit endel pga min depresjon og har trengt noen å prat me,syns bare at han kunne valgt noen som har dette som yrke og ikke noen som han kunnne tenke å ha som "elsker" eller kjæreste.

[Gjest Mamma Mø]

Tror du må spørre deg selv om du har det bra med han. Er han bra for deg? Gjør han din hverdag bedre? Støtter han deg? Respekterer han deg? Fortjener han din tillit?

←

Det lurer jeg på også.

Tror du dere klarer å få det bra sammen? Har dere andre problemer enn din manglende tillit? Er han med på å bygge tilliten opp igjen?

Skjønner at du har sterke følelser for ham, men jeg lurer likevel på om forholdet deres er så bra som du ønsker. Og om du vil prøve å forbedre det, om han vil prøve å forbedre det, og om dere får det til.

Håper det går bra med dere. men hvis tilliten ikke blir gjenopprettet, synes jeg det ser mørkt ut. Det er bedre med en stabil situasjon alene, både for deg og gutten og far, enn et turbulent hjemmeliv. DET er slitsom det!