Si til behandler i psykiatrien at behandlingen ikke fungerer

[AnonymBruker]

K.B. skrev (Akkurat nå):

Betaler du for noe du ikke synes har noen effekt, så gir vel svaret seg selv..
Psykologer ser jo et stor spenn av pasienter og jeg tror at for de fleste pasientene som "sliter litt i hverdagen" så har det utrolig liten effekt, det er sikkert nice en gang eller to å få lettet litt på trykket, men jeg tror ikke en psykolog egentlig kan bidra så mye.
 

Har du erfaring med å gå til psykolog selv siden du sier dette?

Anonymkode: 083c2...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uffda, det høres virkelig ikke bra ut. Jeg har hørt andre pasienter har bare ringt sentralbordet og bedt om å få bytte behandler, det kunne jo kanskje vært verdt å forsøke? 

Anonymkode: 083c2...614

Takk. Det å ringe sentralbordet og spørre om å bytte behandler virker som en ideell løsning. Jeg skal prøve på det. 

Hadde det vært opp til meg så hadde pasienter etter avsluttet behandling fått et spørreskjema hvor de skrev hva de syntes om behandlingen. 

Det er sikkert mange gode psykologer hos DPS og jeg tviler ikke på at alle som jobber der har gode intensjoner. Men akkurat hun jeg har nå tviler jeg på gjør en god jobb med noen pasienter som har lignende problemer som det jeg har. 

Anonymkode: 77f8d...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk. Det å ringe sentralbordet og spørre om å bytte behandler virker som en ideell løsning. Jeg skal prøve på det. 

Hadde det vært opp til meg så hadde pasienter etter avsluttet behandling fått et spørreskjema hvor de skrev hva de syntes om behandlingen. 

Det er sikkert mange gode psykologer hos DPS og jeg tviler ikke på at alle som jobber der har gode intensjoner. Men akkurat hun jeg har nå tviler jeg på gjør en god jobb med noen pasienter som har lignende problemer som det jeg har. 

Anonymkode: 77f8d...0bf

Lykke til. Håper du får byttet behandler på den måten så du slipper ta det opp med henne direkte. Og enig at det hadde vært lurt med spørreskjema, er nok mange pasienter som har dårlige erfaringer de ikke tør å si fra om. 

Anonymkode: 083c2...614

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville sagt at jeg føler behandlingen ikke har ført til bedring hos meg. 

Av og til har vi ikke helt innsikt i egen situasjon, det kan jo være omgivelsene synes det har ført til bedring.

Men hvis du sier det slik jeg foreslår, kan jo ingen ta fra deg følelsen av det. 

Samtidig bør du kanskje stille deg åpen for at endring i behandlingen kan føre fram?Slik at du ikke blir utstemplet som behandlingsresistent?

Merk, jeg har ingen kompetanse på området og uttaler meg som lekperson. 

Jeg gikk til en psykolog med offentlig avtale. Det var labre greier, etter en fem, seks timer og vi skulle avtale ny time sa jeg at jeg skulle ta kontakt for det senere og da skjønte vi nok begge at jeg aldri kom tilbake.

Anonymkode: 53420...5a3

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva når jeg ikke vet hva jeg trenger eller hvilke endringer jeg trenger?

Det er kanskje ikke noen annen måte å si det på enn å bare si det rett ut? 

Jeg har ikke så lyst til å legge ut om hva som er problematisk, er litt redd for å bli igjenkjent. Beklager det.

Anonymkode: 083c2...614

Jeg kan forstå det. Er bare at da er det ikke så lett å gi deg råd i forhold til din problematikk. Oppfordrer deg til å være ærlig og respektfull. Ikke la deg overkjøre av behandler. Det skal de uansett ikke gjøre. De er der for å hjelpe deg, og ikke motarbeide deg. Du må ikke være redd for å si ifra. De kan være veldig kyniske noen av dem. Det er min erfaring. Jeg ble forsøkt regelrett manipulert ved noen anledninger, så jeg er veldig glad for at jeg er så trygg på meg selv som jeg er, ellers hadde det ikke gått.

Har du evt noen du kan ta med deg i møte med dem? Som støtte for din del? 

Endret 30. januar 2025 av Irak

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror jeg ville sagt at jeg føler behandlingen ikke har ført til bedring hos meg. 

Av og til har vi ikke helt innsikt i egen situasjon, det kan jo være omgivelsene synes det har ført til bedring.

Men hvis du sier det slik jeg foreslår, kan jo ingen ta fra deg følelsen av det. 

Samtidig bør du kanskje stille deg åpen for at endring i behandlingen kan føre fram?Slik at du ikke blir utstemplet som behandlingsresistent?

Merk, jeg har ingen kompetanse på området og uttaler meg som lekperson. 

Jeg gikk til en psykolog med offentlig avtale. Det var labre greier, etter en fem, seks timer og vi skulle avtale ny time sa jeg at jeg skulle ta kontakt for det senere og da skjønte vi nok begge at jeg aldri kom tilbake.

Anonymkode: 53420...5a3

Ja, det er nok lurt å legge trykk på at jeg føler det ikke har vært fremgang.

Irak skrev (8 minutter siden):

Jeg kan forstå det. Er bare at da er det ikke så lett å gi deg råd i forhold til din problematikk. Oppfordrer deg til å være ærlig og respektfull. Ikke la deg overkjøre av behandler. Det skal de uansett ikke gjøre. De er der for å hjelpe deg, og ikke motarbeide deg. Du må ikke være redd for å si ifra. De kan være veldig kyniske noen av dem. Det er min erfaring. Jeg ble forsøkt regelrett manipulert ved noen anledninger, så jeg er veldig glad for at jeg er så trygg på meg selv som jeg er, ellers hadde det ikke gått.

Har du evt noen du kan ta med deg i møte med dem? Som støtte for din del? 

Nei, har dessverre ingen som kan være med som støtte, men tror det skal gå greit å ta det opp alene.

Anonymkode: 083c2...614

[Irak]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det er nok lurt å legge trykk på at jeg føler det ikke har vært fremgang.

Nei, har dessverre ingen som kan være med som støtte, men tror det skal gå greit å ta det opp alene.

Anonymkode: 083c2...614

Ønsker deg lykke til 🤞 

Mange varme tanker til deg 💕

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 minutter siden):

Ønsker deg lykke til 🤞 

Mange varme tanker til deg 💕

Takk for det! 

Anonymkode: 083c2...614

[AnonymBruker]

Det er mye dårlig på DPS og hos sånne kommunale hjelpetiltak der du har såkalte "psykiatriske sykepleiere". Begge deler, DPS og kommune er latterlig og som du sier, de driver og gaslighter og psyker deg ned. Helt sjukt rett og slett.

Selv føler jeg ofte at jeg ikke kan si hva jeg egentlig føler. Det er rett og slett ikke vits. Er mye frustrasjon og sinne som har bygd seg opp gjennom årene og problemet er å snakke om det med disse noldusene på DPS eller i kommunen som har "plikt til å melde fra" om du sier noe "feil eller skremmende", osv.

Siden man ikke er katolikk og ikke kan gå til en katolsk prest og få ut alt man er frustrert over, så vil jeg anbefale om du har egne penger til å gå til en psykolog i utlandet heller. En eller ei som ikke har noe forbindelser til Norge og føler ikke noe "plikt" til å korrigere deg med "kommunale rammer, plikter" og annet piss. 

Noe av det viktigste er at en behandler er på din side fra starten av. Altså forstår din smerte så langt det lar seg gjøre. Her feiler faktisk veldig mange og går til og med motsatt vei og forteller deg at det "ikke er så ille". 

Anonymkode: dd86d...de0

[K.B.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du erfaring med å gå til psykolog selv siden du sier dette?

Anonymkode: 083c2...614

Ja, jeg har selv gått til psykolog, så dette er basert på egne erfaringer, samt interesse for feltet.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i psykiatrien og driver med samtaleterapi. Vil sterkt anbefale deg å si ifra slik at dere kan endre på det dere driver med. Om du synes det er vanskelig å si det direkte så kan du jo f.eks. spørre hva behandler tenker om framgangen din. Ofte ser man det ikke selv før en stund etterpå. Det gir også rom for å diskutere andre måter å jobbe på. Jeg pleier å spørre mine pasienter om hvordan de føler det går, om de savner noe og om de føler de har utbytte av timene. Noen ganger sitter jeg også som behandler å kjenner på at vi mangler kjemi eller at det jeg gjør ikke fungerer. I noen av de situasjonene (kommer an på pasienten) så avventer jeg litt med å ta det opp for å se om pasienten selv sier noe, og om ikke, så tar jeg det opp med pasienten. Noen ganger kan det være fint for begge å bytte behandler. Er ingen god følelse som behandler heller å ikke få hjulpet pasienten tilstrekkelig. Lykke til!

Anonymkode: 18263...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja er DPS.  Jeg ble som sagt mer deprimert av å gå til henne på måten hun psyket meg ut. Eneste som holder psyken min noenlunde oppe er at tanken på at hun er en tulling som ikke kan tas seriøst.  Men det er  ikke et godt argument for å fortsette. 

Anonymkode: 77f8d...0bf

Altså jeg kommer aldri til å forstå hvorfor folk fortsetter å gå til psykolog om man bare blir verre og mer deprimert av psykologen. Du mener i tilegg psykologen er en tulling. Så hvorfor slutter du ikke bare? Så noen andre kan få hjelp som faktisk vil det. Du kan bare ringe til resepsjonen og si at du ønsker å slutte. 

Anonymkode: 6f721...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Altså jeg kommer aldri til å forstå hvorfor folk fortsetter å gå til psykolog om man bare blir verre og mer deprimert av psykologen. Du mener i tilegg psykologen er en tulling. Så hvorfor slutter du ikke bare? Så noen andre kan få hjelp som faktisk vil det. Du kan bare ringe til resepsjonen og si at du ønsker å slutte. 

Anonymkode: 6f721...56c

Meg du siterer og det er gode spørsmål du stiller. 

Til det andre spørsmålet ditt: Hvorfor fortsetter jeg å gå til psykologen når jeg mener hun er en tulling som ikke kan tas seriøst? Ren feighet, jeg har ikke turt å si ifra at jeg vil bytte eller slutte hos henne. 

Til det første spørsmålet ditt: Hvorfor fortsatte jeg da jeg ble verre og mer deprimert av psykologen?  Det er vanskeligere å svare på.  Delvis gikk jeg til henne fordi jeg aldri tenkte tanken på å slutte eller bytte. Muligens var jeg for deprimert til å tenke tanken. Delvis var jeg så deprimert at jeg aldri tenkte tanken på at psykologen skulle gjøre deg friskere. Jeg tenkte at om hun klarte å presse meg til å ta livet mitt så var det bare flott.  

Anonymkode: 77f8d...0bf

[AnonymBruker]

Ideelt sett bør det være rom for å si fra at behandling ikke virker og å be om å bytte. Dessverre er det ikke sånn i virkeligheten, er min erfaring. 

Første gang jeg ville bytte ba jeg resepsjonen om det (dps). Da ble jeg kjeftet ut av sekretæren, rett og slett, og fikk beskjed om at da kunne de ikke garantere at jeg beholdt plassen og at jeg skulle tenke på alle de i kø/som ikke fikk plass. 

Andre gang jeg ville bytte sa jeg det til psykologen (annen psykolog på dps). Hun tok det tydeligvis veldig personlig, ble sint og truende og avsluttet behandlingen. I ettertid ser jeg at hun har diktet opp masse i journalen som dessverre er umulig å få fjernet. Dette blokkerte også ny henvisning, da behandler også skrev at jeg var behandlingsresistent. 

 

Anonymkode: 81516...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ideelt sett bør det være rom for å si fra at behandling ikke virker og å be om å bytte. Dessverre er det ikke sånn i virkeligheten, er min erfaring. 

Første gang jeg ville bytte ba jeg resepsjonen om det (dps). Da ble jeg kjeftet ut av sekretæren, rett og slett, og fikk beskjed om at da kunne de ikke garantere at jeg beholdt plassen og at jeg skulle tenke på alle de i kø/som ikke fikk plass. 

Andre gang jeg ville bytte sa jeg det til psykologen (annen psykolog på dps). Hun tok det tydeligvis veldig personlig, ble sint og truende og avsluttet behandlingen. I ettertid ser jeg at hun har diktet opp masse i journalen som dessverre er umulig å få fjernet. Dette blokkerte også ny henvisning, da behandler også skrev at jeg var behandlingsresistent. 

 

Anonymkode: 81516...8ab

Klaget du det inn? Slikt burde kvalifisere til å miste både jobben og lisensen. Men skjønner jo at det blir vanskelig når det er ord mot ord og at nok hadde stolt mer på psykologen enn pasienten. Men om det hadde kommet inn flere klager så hadde det kanskje hatt en effekt. 

Anonymkode: 77f8d...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Klaget du det inn? Slikt burde kvalifisere til å miste både jobben og lisensen. Men skjønner jo at det blir vanskelig når det er ord mot ord og at nok hadde stolt mer på psykologen enn pasienten. Men om det hadde kommet inn flere klager så hadde det kanskje hatt en effekt. 

Anonymkode: 77f8d...0bf

Nei, jeg var så langt nede fra før og hadde opplevd noe helt grusomt som bare tok alt jeg hadde av forsvar og evne til å stå opp for meg selv. Jeg gikk bare ned for telling. Psykisk syke er en ganske lett gruppe å dominere og herse med, vil jeg tro. 

Anonymkode: 81516...8ab

[AnonymBruker]

Det som har fungerte best for meg var metakognitiv terapi. Å kverne og kverne på det samme i flere måneder og år fungerer ikke, det er mitt inntykk. Man kan snakke seg til døde om at man f.eks.  ble slått som barn, men det endrer jo ikke noe. Fortiden er som den er, lite vi kan gjøre med den. 

Og noen kan faktisk bli verre av "mindfullness" (ref. min psykolog på DPS). 

Å skulle gjøre dypdykk i all skit'n uke etter uke...nei, lær deg heller å flytte fokuset BORT!

I din situasjon ville jeg har sagt: "Jeg merker ingen fremgang i min egen helse. Hva tenker du som fagperson om det?" Og deretter fremmet ønske om å prøve metakognitiv terapi. 

Hilsen godt voksen som har vært igjennom mange traumer og har vært hos mange psykologer. 

 

 

 

 

Anonymkode: 679f5...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, jeg var så langt nede fra før og hadde opplevd noe helt grusomt som bare tok alt jeg hadde av forsvar og evne til å stå opp for meg selv. Jeg gikk bare ned for telling. Psykisk syke er en ganske lett gruppe å dominere og herse med, vil jeg tro. 

Anonymkode: 81516...8ab

Skjønner godt du ikke tok opp kampen og helt enig i at psykisk syke er en lett gruppe å dominere og herse med. 

Selv hadde jeg en mor som slet psykisk. Da ble det lett for helsepersonellet å komme med "man kan ikke stole på det hun sier, det er sykdommen som snakker" i tillegg til at helsepersonell er lojale overfor hverandre slik at det skal mye til for at noen stoler mer på pasienten enn psykologen/legen/osv. 

I tillegg som du sier at om man er langt nede så orker man ofte  ikke ta opp kampen. 

Veldig trist det du opplevde. 

Anonymkode: 77f8d...0bf

[AnonymBruker]

Jeg gikk på dps hos en psykolog jeg ikke følte det funket med. Jeg ga beskjed om det, men fikk beskjed om at jeg var vanskelig. Jeg har aldri opplevd meg selv som vanskelig, det er heller ikke en beskrivelse jeg har pleid å få. Greit at jeg hadde noen problemer på den tiden, men likevel. 

Jeg fikk beskjed om å gi det en sjanse. Så sluttet psykologen og jeg fikk en ny. Var en helt annen opplevelse. Jeg var fortsatt den samme, men plutselig fungerte det bedre. 

Jeg har dessverre ikke noen råd til hvordan man kan gå frem for å bytte, for det funket jo ikke å gi beskjed. Med psykologen jeg har nå har jeg opplevd at det går an å spørre om ting og si ting som det er. Så det med å spørre psykologen hvordan hun føler fremgangen er og hva som er videre plan, det kan jo være en idé. 

Om du har råd, så kan du jo prøve privat psykolog og se om det fungerer bedre for deg. 

Anonymkode: 5a1ce...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 19.03):

Er det noen her som har erfaring med å være ærlig med behandler i psykiatrien og si at man føler at behandlingen ikke fungerer? Hvordan sier man det på best mulig måte? Og hvordan ble du møtt av behandler? Tenker i værste fall blir behandler kanskje såret, tar det personlig o.l?

Anonymkode: 083c2...614

Har sagt 8 fra flere ganger, aldri blitt møtt på noen god måte. Dette er 2 forskjellige DPS i Bergensområdet. Har vært uheldig og måttet bytte behandler mange ganger pga permisjoner, sykdom, de slutter osv. Et par ganger har jeg blitt hørt, men desverre har de fått som gjorde det sluttet veldig raskt etterpå og dermed ikke fått gjort noen tiltak. 

Anonymkode: 5ce82...18e