Pedlederen på mitt barns avdeling har fått så rar oppførsel

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har lagt merke til en ting med den ene ped lederen på avdelingen til barnet mitt, og kjenner at jeg blir veldig usikker i dette. 

Jeg jobber selv i barnehage, og har prøvd å sette meg inn i hennes situasjon, men jeg kan ikke se for meg hvordan dette er passende. Som mor er dette utrolig merkelig og jeg tenker jo mitt, men hva jeg tenker om vedkommende er jo heller ikke relevant.

Før var hun veldig hyggelig, fortalte alltid om dagen til barnet mitt og tok initiativ til samtale rundt barnas hverdag og aktiviteter og eventuelt beskjeder. Inntil for et par uker siden hvor dette endret seg totalt.

Jeg har lagt merke til at hun sjeldent svarer når jeg sier hei, og hun sitter bare og stirrer ned i avdelingstelefonen. Da jeg kom for å hente sønnen min i går, sa jeg hei, og hun så meg men svarte ikke, og jeg tenkte kanskje hun var opptatt og ikke hørte. Da jeg spurte hvordan det hadde gått idag, var hun ganske unnvikende. 

Idag satt sønnen min rett ved siden av henne, og hun så ikke opp en gang.

Jeg gadd ikke prøve en gang. Ikke det at jeg står og skravler og holder på, jeg har ofte dårlig tid, men en kort beskjed osv har jeg alltid hatt tid til.

Jeg vet at vi har noen felles bekjente for tjue år siden ifølge henne, men jeg synes det likevel er merkelig at hun oppfører seg slik. Mulig hun gjør det med alle og at hun har det vanskelig, men synes likevel det er ganske uproft, for hvis man er sliten bør man muligens få en sykemelding. 

Hva burde jeg egentlig gjøre her? Burde jeg ta det opp i neste foreldresamtale at jeg er usikker på samarbeidet fordi jeg opplever endring i kommunikasjonen ? Er det noe de sitter inne med og gjerne vil ta opp? Eller bør jeg bare la det fyke?

Anonymkode: 77e68...c42

[monican94]

kanskje hun har det litt vanskelig privat for tiden..  om det ikke blit langvarig ville jeg ikke gjort noe

[mommyaka]

Huff sånn hadde jeg det med en pedleder å...siste året fikk jeg ikke noe kontakt og det virket som han ikke gadd å møte meg eller snakke med han. Jeg tok det opp med styret men det skjedde ikke noe 

Men hør med styrer hva dere kan gjøre. Eller hvorfor denne personen er slikt 

[AnonymBruker]

Dersom det er en såpass forandring i oppførsel høres det mest ut som hun sliter med noe privat. Det kan være tøft å være den samme på jobb da. Jeg ville ihvertfall ikke foretatt meg noe enda. Selv var jeg feks i en slags tåke den første tiden etter et samlivsbrudd. 

Anonymkode: a5c75...2c4

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (3 minutter siden):

Huff sånn hadde jeg det med en pedleder å...siste året fikk jeg ikke noe kontakt og det virket som han ikke gadd å møte meg eller snakke med han. Jeg tok det opp med styret men det skjedde ikke noe 

Men hør med styrer hva dere kan gjøre. Eller hvorfor denne personen er slikt 

Eh nei , det gjør man bare ikke

Anonymkode: e5ee5...17b

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eh nei , det gjør man bare ikke

Anonymkode: e5ee5...17b

Hvs da? Ikke snakke med styrer? Om en ansatt?

[AnonymBruker]

Uansett om det foregår noe på privaten så kan man faktisk ikke oppføre seg sånn på jobb. Ærlig talt, hun er pedagogisk leder i en barnehage, hvor de har omsorg for små barn. Er det så vanskelig å være tilstede mentalt så må man gå til legen å bli sykemeldt så man kan deale med det man står i.

 

Hvordan oppfører hun seg mot barna? Er hun likegyldig til de også? Jeg hadde ikke følt meg veldig trygg på å levere fra meg ungene hvis personalet oppførte seg sånn.

 

Og ja, jeg har jobbet i barnehage selv..

Anonymkode: 975a7...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei. Jeg har lagt merke til en ting med den ene ped lederen på avdelingen til barnet mitt, og kjenner at jeg blir veldig usikker i dette. 

Jeg jobber selv i barnehage, og har prøvd å sette meg inn i hennes situasjon, men jeg kan ikke se for meg hvordan dette er passende. Som mor er dette utrolig merkelig og jeg tenker jo mitt, men hva jeg tenker om vedkommende er jo heller ikke relevant.

Før var hun veldig hyggelig, fortalte alltid om dagen til barnet mitt og tok initiativ til samtale rundt barnas hverdag og aktiviteter og eventuelt beskjeder. Inntil for et par uker siden hvor dette endret seg totalt.

Jeg har lagt merke til at hun sjeldent svarer når jeg sier hei, og hun sitter bare og stirrer ned i avdelingstelefonen. Da jeg kom for å hente sønnen min i går, sa jeg hei, og hun så meg men svarte ikke, og jeg tenkte kanskje hun var opptatt og ikke hørte. Da jeg spurte hvordan det hadde gått idag, var hun ganske unnvikende. 

Idag satt sønnen min rett ved siden av henne, og hun så ikke opp en gang.

Jeg gadd ikke prøve en gang. Ikke det at jeg står og skravler og holder på, jeg har ofte dårlig tid, men en kort beskjed osv har jeg alltid hatt tid til.

Jeg vet at vi har noen felles bekjente for tjue år siden ifølge henne, men jeg synes det likevel er merkelig at hun oppfører seg slik. Mulig hun gjør det med alle og at hun har det vanskelig, men synes likevel det er ganske uproft, for hvis man er sliten bør man muligens få en sykemelding. 

Hva burde jeg egentlig gjøre her? Burde jeg ta det opp i neste foreldresamtale at jeg er usikker på samarbeidet fordi jeg opplever endring i kommunikasjonen ? Er det noe de sitter inne med og gjerne vil ta opp? Eller bør jeg bare la det fyke?

Anonymkode: 77e68...c42

Ja, ta det opp på neste foreldresamtale. Det er jo gjerne en egen bolk på foreldresamtale om nettopp foreldresamarbeid.

tror det kan føles som en lettelse for deg å få luftet med ped leder, og en mulighet for ped lederen til å si noe om hvorfor og/eller gjøre endring. Bedre å ta det så fort som mulig, i stede for at det skal balle på seg med usikkerhet og dårlig samarbeid fordi "det kan jo bli bedre". 
 

som relativt ny Pedleder (på 4året nå) selv, har jeg satt så pris på de foreldrene som har gitt tilbakemelding på hvordan de opplever meg i min rolle, og samarbeidet med meg. Både positive tilbakemeldinger og utfordringer foreldre opplever, fordi da har jeg kunnet lære, utvikle meg og bli tryggere i min rolle. 
om det ikke skjer noe etter du har gitt tilbakemelding på foreldresamtale ville jeg tatt det med styrer. Ingen foreldre skal føle seg usikker på de ansatte på barnets avdeling, å hvert fall ikke på denne måten. Ditt barn er det viktigste for deg, og du skal føle deg helt trygg i samarbeidet, spesielt med Pedleder som har hovedansvaret for ditt barn. Det er en stor tillitserklæring at foreldre stoler på oss som jobber i barnehagen, og den tilliten skal ikke tviles på. 
 

kort sagt: TA DET OPP!! 

Anonymkode: f9c58...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, ta det opp på neste foreldresamtale. Det er jo gjerne en egen bolk på foreldresamtale om nettopp foreldresamarbeid.

tror det kan føles som en lettelse for deg å få luftet med ped leder, og en mulighet for ped lederen til å si noe om hvorfor og/eller gjøre endring. Bedre å ta det så fort som mulig, i stede for at det skal balle på seg med usikkerhet og dårlig samarbeid fordi "det kan jo bli bedre". 
 

som relativt ny Pedleder (på 4året nå) selv, har jeg satt så pris på de foreldrene som har gitt tilbakemelding på hvordan de opplever meg i min rolle, og samarbeidet med meg. Både positive tilbakemeldinger og utfordringer foreldre opplever, fordi da har jeg kunnet lære, utvikle meg og bli tryggere i min rolle. 
om det ikke skjer noe etter du har gitt tilbakemelding på foreldresamtale ville jeg tatt det med styrer. Ingen foreldre skal føle seg usikker på de ansatte på barnets avdeling, å hvert fall ikke på denne måten. Ditt barn er det viktigste for deg, og du skal føle deg helt trygg i samarbeidet, spesielt med Pedleder som har hovedansvaret for ditt barn. Det er en stor tillitserklæring at foreldre stoler på oss som jobber i barnehagen, og den tilliten skal ikke tviles på. 
 

kort sagt: TA DET OPP!! 

Anonymkode: f9c58...c52

Takk for svar. Jeg studerer til barnehagelærer selv og jeg har samme holdningen. Jeg vil jo ikke få henne til å føle seg utilpass, men jeg vil gjerne gi tilbakemelding på hvordan jeg opplever henne for mulig det faktisk bare er tilfeldig .. kanskje hun ikke er klar over det selv. 

Og Gud forby, om det faktisk skulle være noe personlig hun har imot meg pga hun har snakket om personlige ting osv, så synes jeg det er merkelig. Jeg vil ikke det.

Sønnen min er den viktigste personen på jord for meg, og mulig hun oppfører seg normalt med han, men likevel ..

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uansett om det foregår noe på privaten så kan man faktisk ikke oppføre seg sånn på jobb. Ærlig talt, hun er pedagogisk leder i en barnehage, hvor de har omsorg for små barn. Er det så vanskelig å være tilstede mentalt så må man gå til legen å bli sykemeldt så man kan deale med det man står i.

 

Hvordan oppfører hun seg mot barna? Er hun likegyldig til de også? Jeg hadde ikke følt meg veldig trygg på å levere fra meg ungene hvis personalet oppførte seg sånn.

 

Og ja, jeg har jobbet i barnehage selv..

Anonymkode: 975a7...aba

Er helt enig med deg. Jeg har selv slitt med ting på privaten, men det må faktisk ikke gå utover jobben, særlig ikke når det er små barn. Sønnen min er ganske partisk når det gjelder bhg og liker ingen av de voksne, så mye info får jeg ikke ut av ham. (Han trives godt da ifølge de andre voksne, han har venner og er alltid i godt humør når jeg henter han). 

De andre er helt vanlige som før.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dersom det er en såpass forandring i oppførsel høres det mest ut som hun sliter med noe privat. Det kan være tøft å være den samme på jobb da. Jeg ville ihvertfall ikke foretatt meg noe enda. Selv var jeg feks i en slags tåke den første tiden etter et samlivsbrudd. 

Anonymkode: a5c75...2c4

Synes likevel man må greie å oppføre seg normalt når man jobber med barn. Og faktisk aktivt gjøre tiltak for å ikke ha foreldrekontakt på en stund i samarbeid med de andre ansatte.

Anonymkode: 77e68...c42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uansett om det foregår noe på privaten så kan man faktisk ikke oppføre seg sånn på jobb. Ærlig talt, hun er pedagogisk leder i en barnehage, hvor de har omsorg for små barn. Er det så vanskelig å være tilstede mentalt så må man gå til legen å bli sykemeldt så man kan deale med det man står i.

 

Hvordan oppfører hun seg mot barna? Er hun likegyldig til de også? Jeg hadde ikke følt meg veldig trygg på å levere fra meg ungene hvis personalet oppførte seg sånn.

 

Og ja, jeg har jobbet i barnehage selv..

Anonymkode: 975a7...aba

Helt enig! Da får hun holde seg hjemme! 

 

Anonymkode: 22859...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uansett om det foregår noe på privaten så kan man faktisk ikke oppføre seg sånn på jobb. Ærlig talt, hun er pedagogisk leder i en barnehage, hvor de har omsorg for små barn. Er det så vanskelig å være tilstede mentalt så må man gå til legen å bli sykemeldt så man kan deale med det man står i.

 

Hvordan oppfører hun seg mot barna? Er hun likegyldig til de også? Jeg hadde ikke følt meg veldig trygg på å levere fra meg ungene hvis personalet oppførte seg sånn.

 

Og ja, jeg har jobbet i barnehage selv..

Anonymkode: 975a7...aba

Man får ikke sykmelding for sosiale forhold. Om man f.eks. blir separert, får man ikke sykmelding. Eksen min var utro, og jeg fant det ut fordi mannen til hun han var utro med fortalte det. Jeg følte jeg gikk i stykker innvendig og at alt falt sammen. Ikke enkelt å late som ingenting på jobb selv om man prøver så hardt man kan.

Anonymkode: 61699...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man får ikke sykmelding for sosiale forhold. Om man f.eks. blir separert, får man ikke sykmelding. Eksen min var utro, og jeg fant det ut fordi mannen til hun han var utro med fortalte det. Jeg følte jeg gikk i stykker innvendig og at alt falt sammen. Ikke enkelt å late som ingenting på jobb selv om man prøver så hardt man kan.

Anonymkode: 61699...e82

Tenker man har et ansvar å heller snakke med styrer. Om man har det kjipt og ikke klarer å behandle andre mennesker som det er forventet, så bør man heller gå i dialog med arbeidsgiveren sin. Mental helse er ikke en unnskyldning for å ikke oppføre seg på jobb.

Anonymkode: 77e68...c42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man får ikke sykmelding for sosiale forhold. Om man f.eks. blir separert, får man ikke sykmelding. Eksen min var utro, og jeg fant det ut fordi mannen til hun han var utro med fortalte det. Jeg følte jeg gikk i stykker innvendig og at alt falt sammen. Ikke enkelt å late som ingenting på jobb selv om man prøver så hardt man kan.

Anonymkode: 61699...e82

Jo, det kan man få. Om de sosiale forholdene går utover psyken, og den mentalehelsen, i den grad at du ikke mestrer arbeidet ditt, kan man få en sykemelding.
 

Anonymkode: f9c58...c52

[AnonymBruker]

monican94 skrev (5 timer siden):

kanskje hun har det litt vanskelig privat for tiden..  om det ikke blit langvarig ville jeg ikke gjort noe

Det skal ikke gå utover barna eller foresatte. 

Anonymkode: 0f5f2...7b1

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at det kanskje har skjedd noe i privatlivet som er vanskelig å legge vekk selv om hun er på jobb. Det profesjonelle er å fokusere på arbeidet og ikke la det private påvirke, men hun er da menneske hun også. Kan virke som at sykemelding kunne vært lurt, men kommer nok litt an på hva årsaken er. 

Anonymkode: 49a39...eac

[Filifjonkamor]

Dette synes jeg ikke er greit, ville bedt om en samtale med henne 

Uansett om hun har det tøft så skal ikke det gå utover barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eh nei , det gjør man bare ikke

Anonymkode: e5ee5...17b

Jo, det kan man! En ansatt kan ikke oppføre seg sånn ts beskriver uansett grunn! Har en det vanskelig på privaten kan man bli sykemeldt, om ikke får man ta seg sammen og oppføre seg normalt på jobb!

Anonymkode: d38fd...dc7