Er det bare jeg som vokste opp i ett hjem der foreldrene ga litt f eller var ting friere før?

[AnonymBruker]

Jeg er født tidlig på 90 -tallet og føler ting var litt friere før. Er det bare noe jeg føler eller var det faktisk slik? 
 

Jeg husker blant annet at jeg som  9 åring hentet min 4 år gamle søster i barnehagen. Barnehagen var bare 80-90 meter unna huset vårt, vi kunne se den fra kjøkkenvinduet. Det var ingen trafikk eller biler som kjørte i mellom barnehagen og blokka vi bodde i. Jeg kunne aldri ha gjort det i dag, med mine barn. Husker at de sa det på foreldremøte i barnehagen mitt barn går i, at barn ikke kunne hente barn. 
 

Husker også at jeg kunne springe til butikken og kjøpe 1-2 ting som mamma hadde glemt til middagen. Butikken var 200 meter unna. Husker også at jeg ofte kjøpte lørdagsgodt alene i den samme butikken. Dette er også helt unormalt i min krets. Nå er det nesten utenkelig at barn er ute alene, jeg pleide å leke på lekeplassen utenfor blokka vi bodde i da jeg var 6-7 år gammel. Jeg gikk til og fra skolen alene fra førsteklasse, skolen var ca 1 km unna hjemmet og det var fortau og gangvei hele veien, men flere gangfelt jeg måtte krysse. 
 

Hva tenker dere? Var dette normalt på 1990-tallet eller var foreldrene mine for avslappet? Jeg må legge til at jeg hadde en veldig harmonisk oppvekst og god barndom. Snille foreldre og vokste opp i ett koselig nabolag i Oslo. 
 

 

Anonymkode: c4975...7bb

[AnonymBruker]

Med unntak av at barn henter barn, så tenker jeg at de andre tingene du beskriver er helt normalt,  også i dag. Mine barn gjør i alle fall disse tingene. Nå skal det sies at jeg snart er 50 år, fikk første barn tidlig (90-tallet) og siste barn sent.

Anonymkode: 8bc7f...3e1

[AnonymBruker]

Ungene mine har vært alene ute i hagen/gata med venner fra de var ca. 5 år. De gikk alene til og fra skolen fra første klasse, altså 6 år. De har også fått lov å dra på butikken, en km unna, alene fra de var ca. 7-8 år.  På sommeren sykler de på fotballtrening selv. Vi bor i et rolig nabolag med mange barn i en mellomstor by.  Helt vanlig her at ungene er ute i gata å leker og at de går til skolen selv. De er nå 8-11 år

Anonymkode: 4a626...91a

[AnonymBruker]

Vi bor i et oversiktlig og trygt nabolag med barnehagen rett ved. En av jentene som går i 1. eller 2. klasse henter lillebror i barnehagen alene noen ganger. Vi kan fint sende ut barna og leke fra de er 3 år. Det er mange barn ute og de større barna passer på de minste. 

Anonymkode: 54763...e11

[AnonymBruker]

Vokste også opp i et trygt nabolag i Oslo. Født i 90.

Husker et par ganger at storesøster hentet meg i barnehagen og vi tok følge hjem. Hun er 5 år eldre så hun må jo ha vært maks 10 år da siste året. Vi så ikke barnehagen fra huset, men den lå nærme og vi kjente familiene i gaten på vei hjem.

Gikk også og kjøpte lørdagsgodt selv ganske tidlig.

Gikk med venner til skolen fra tidlig av, og vi krysset flere trafikkerte veier. Men det er fortsatt vanlig i nabolaget, de fleste har vel følgegrupper?

Foreldre er definitivt blitt mer hysteriske. Jeg tok også t-banen alene fra ganske ung alder, og nå ser jeg 11-12-åringer som må bli kjørt overalt. Da er det ikke rart foreldrene er i «tidsklemma»…

Anonymkode: c58cd...1b4

[AnonymBruker]

I 1990 var jeg 5 år og dro alene med bussen til byen daglig. Busstoppet lå ca en km hjemmefra, så jeg gikk først alene derfra, så alene på bussen, og så gikk jeg fra bussterminalen midt i sentrum til førskolen en halv km unna. Eneste råd mamma ga meg var "ikke bli kidnappet"😆 I ferier og slikt ble vi omtrent kastet ut av huset fordi mamma skulle gjøre husarbeid/få være i fred, og da var regelen å komme hjem til middag halv fem. Vi var en del unger som loffet rundt og fant på masse gøy. Det mest alvorlige som skjedde var at den ene broren min ble bitt av en hund, mens den andre broren min tråkket på en rusten spiker som gikk rett inn i foten😆

Litt morsomt at min mor mener at det ikke er mer stress å være mor nå enn da hun var mor🫠

Anonymkode: d4b3a...492

[AnonymBruker]

Mine barn gikk til skolen fra andreklasse. De er født på 2000 tallet. Dem kunne dra til butikken. Men var kanskje litt eldre enn det da. Kanskje 10 år da. Men syklet til venner i et annet borettslag. Lekte ute alene tidlig også. 

Anonymkode: d752d...0e7

[AnonymBruker]

Her er det helt vanlig at en 8 åring går til og fra skolen. Er ute hele dagen, spesielt på vår/sommerstid. Har tlf klokke, m3n bruker den aldri. Butikken får hun ikke gå på aleine uten at j3g er i nærheten....er overgangskryss med trikk og på et stort kjøpesenter som blir nærmeste (bor senteumsnært). Ikke lyst at hun dkal henge på senteret.

Anonymkode: 765b4...707

[AnonymBruker]

Vi må nesten huske på at dette ikke har så mye med "hysteri" å gjøre, men at den store verden har blitt mindre, mens den lille verden har blitt større. I nabolaget her var det 5 hus der alle hadde barn i ganske lite aldersspenn når jeg vokste opp. Nå er det 25 hus, men bare 3-4 er det mindre barn i, og 10 av husene er det nye mennesker vi ikke kjenner (ennå). Med andre ord ser det litt annerledes ut for veldig mange å tenke på eller la barna være frittgående. Vi reket rundt, kjente alle og visste hvem som var litt rare, nå er det ingen som gjør det, og den gjengse oppfatning jeg får fra de i området som ikke selv har barn her, er at det ikke er spesielt velkomment heller.. da er det nesten lettere å enten bare følge barna til nabobarna, ha dem her eller organisere lek under oppsyn etter tur. Det er nok en god blanding av faktorer her; oppdragelse har endret seg, folk er mer bevisste på at man må passe barna for evt. overgripere o.l., en del foreldre har rotorer, og det kanskje mest drastiske- det er færre barn og ennå færre blir det..

Anonymkode: edceb...002

[AnonymBruker]

Glad vi passer litt bedre på barna i dag jeg. Slipper de å drukne i bekken, eller bli med fremmede hjem, eller kjøpe øl og røyk til foreldrene på butikken. For hadde du lapp holdt jo det. 

Anonymkode: 06827...10b

[AnonymBruker]

Synes ikke noe av det du beskriver høres slapt ut. Høres helt normalt ut. Barn trenger å få muligheten til å øve på selvstendighet. 

Anonymkode: 3ccbd...867

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en mindre norsk by på 80-tallet, og gikk alene til skolen, til bensinstasjonen for å kjøpe tyggis, og alt det der. Verden var, som noen her sa, "liten". Foreldrene mine kjente ikke bare nærmeste naboer, men omtrent alle i bydelen - iallefall nok til å være på hils og vite navnet deres og om de var i slekt med noen andre vi kjente. 

Skolen som jeg gikk på fra 1.-6.klasse står der enda, og har så langt dette skoleåret hatt 2 knivstikkinger med sykehusinnleggelse. Av barn under 13 år. 

Togstasjonen har fast politipatrulje stående der, på grunn av gjengvold og narkotikasalg.

Verden har endret seg. Ikke til det bedre. 

 

Anonymkode: 99fed...07d

[AnonymBruker]

Da jeg var 9 passet jeg naboungene (2 og 5) alene i mange timer til langt på natt. Lagde middag eller kveldsmat, og la dem, og så på tv til foreldrene kom hjem (stort sett fra fest med mine foreldre) sånn 3-4 om morgenen. 

Jeg hadde aldri latt min 5-åring være alene med en 9-åring sånn, og hvertfall ikke en 2-åring! Jeg må ha vært et ekstremt solid tilfelle av seriøsitet og ansvarsfølelse 🤭Jeg passa dem i mange år 🤭

Anonymkode: b647b...9e4

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 70 og 80 tallet. Vi var nøkkelbarn, hadde nøkkel i snor rundt halsen. Ikke SFO

Vi rekte rundt til vi gikk hjem, ikke mulig å melde fra (fast telefon var eneste måte)

Anonymkode: 6c7a4...84d

[AnonymBruker]

Født i 1966. Veldig harmonisk barndom,selv om vi ikke ble dullet med hele tiden. To foreldre i full jobb, så bestemor passet oss. Vi likte best å leke ute. Barn i nabolaget med litt spredt alder, så passet på hverandre. Skjedde aldri noe galt, annet enn at noen selvfølgelig fikk et skrubbsår titt og ofte. 

Anonymkode: c67ba...d81

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig takknemlig for at barna mine vokste opp på 80-tallet når det ikke var så perfekt som jeg føler det er nå. Guttene mine har i ettertid fortalt om episoder de var med på som barn som ville vært på forsiden av avisene i dag, og som de - heldigvis - taklet veldig bra, de var bare så skamfulle den gangen at de ikke fortalte det til oss voksne. Den friheten er borte mange steder, tror jeg. 

Og guttene mine vokste opp uten fysiske skader og er blitt fine mannfolk. 

 

Anonymkode: 66b02...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er så utrolig takknemlig for at barna mine vokste opp på 80-tallet når det ikke var så perfekt som jeg føler det er nå. Guttene mine har i ettertid fortalt om episoder de var med på som barn som ville vært på forsiden av avisene i dag, og som de - heldigvis - taklet veldig bra, de var bare så skamfulle den gangen at de ikke fortalte det til oss voksne. Den friheten er borte mange steder, tror jeg. 

Og guttene mine vokste opp uten fysiske skader og er blitt fine mannfolk. 

 

Anonymkode: 66b02...851

...vokste de opp med mentale skader? 🤣

Anonymkode: 54763...e11

[AnonymBruker]

Ting var nok friere før. Så kom mer hysteriske foreldre og barn får sjeldent oppleve å overkomme noe vanskelig og kjenne mestring. Det er synd.. 

Anonymkode: 020e8...dfd

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født tidlig på 90 -tallet og føler ting var litt friere før. Er det bare noe jeg føler eller var det faktisk slik? 
 

Jeg husker blant annet at jeg som  9 åring hentet min 4 år gamle søster i barnehagen. Barnehagen var bare 80-90 meter unna huset vårt, vi kunne se den fra kjøkkenvinduet. Det var ingen trafikk eller biler som kjørte i mellom barnehagen og blokka vi bodde i. Jeg kunne aldri ha gjort det i dag, med mine barn. Husker at de sa det på foreldremøte i barnehagen mitt barn går i, at barn ikke kunne hente barn. 
 

Husker også at jeg kunne springe til butikken og kjøpe 1-2 ting som mamma hadde glemt til middagen. Butikken var 200 meter unna. Husker også at jeg ofte kjøpte lørdagsgodt alene i den samme butikken. Dette er også helt unormalt i min krets. Nå er det nesten utenkelig at barn er ute alene, jeg pleide å leke på lekeplassen utenfor blokka vi bodde i da jeg var 6-7 år gammel. Jeg gikk til og fra skolen alene fra førsteklasse, skolen var ca 1 km unna hjemmet og det var fortau og gangvei hele veien, men flere gangfelt jeg måtte krysse. 
 

Hva tenker dere? Var dette normalt på 1990-tallet eller var foreldrene mine for avslappet? Jeg må legge til at jeg hadde en veldig harmonisk oppvekst og god barndom. Snille foreldre og vokste opp i ett koselig nabolag i Oslo. 
 

Anonymkode: c4975...7bb

Jeg er født i 89. Jeg var ute og lekte alene som fireåring, gikk to kilometer til skolen alene som seksåring, og kjøpte røyk på bensinstasjonen med lapp fra bestefar før fylte ti. Betalingen var en is av fritt valg fra disken.

[Tabris]

Jeg er født i 1977 i en liten bygd hvor de fleste kjente de fleste. Syklet 2 km til skolen i sommerhalvåret fra jeg var vel ca 9-10 år gammel. Smal og svingete vei uten fortau. Husker min venninne satte på potetene etter skolen før foreldrene kom hjem fra hun var åtte år gammel.

En ting som vel i hvert fall har endret seg fra da var at jeg kunne gå til den lokale sparebanken og ta ut penger fra min mors konto så lenge hun skrev en lapp til meg med signatur, beløp og godkjenning. 😅