Flere som har avsluttet forholdet eller flyttet pga mangel på husarbeid fra partners side?

[AnonymBruker]

Føler på en måte at det er smålig av meg å ikke klare å se igjennom fingrene med det, men jeg mistrives så enormt i hjemmet vårt at jeg blir nedstemt hver gang jeg kommer hjem.

Har snakket med samboer om dette utallige ganger men likevel er det noe hver eneste dag. Det er mest barna hans, men jeg sier det til ham så han skal ta det med dem. Likevel blir det ikke bedre.

Andre som har flyttet pga noe slikt, og ikke angret?

Anonymkode: 8c9cd...6b7

[AnonymBruker]

Nei, har en fungerende mann.

Men hadde gått på dagen om han ikke stod på for hus og hjem.

Det er fullstendig mangel på respekt. I det man går forbi en ferdig oppvaskmaskin så mener han det er din jobb, han dumper jobb på den han skal være mest glad i. Og det hadde jeg ikke klart å leve med. 

Anonymkode: 98d1f...07b

[AnonymBruker]

Er det mannen eller barna hans som er problemet?

Om det er barna, og de er små, lag et poeng system, stjerner for å gjøre oppgaver.

Om det er mannen, si du vil ha vaskehjelp om han ikke skjerper seg.

Om det er hans hus og han har deg som ryddehjelp… flytt ut😊

Anonymkode: eb718...56e

[AnonymBruker]

Har dere ikke felles barn?

Da hadde jeg heller bodd alene.

Anonymkode: 8fc9e...cad

[AnonymBruker]

Kona og jeg har fordelt alle oppgavene slik at det er soleklart hvem som har ansvarlig for hva, og da er det veldig enkelt å se hvem som har skylden for at noe ikke er som det skal. Da blir det heller aldri noe krangling, fordi det ikke finnes unskyldninger.

Anonymkode: edce8...bdb

[AnonymBruker]

På en måte ja. Men det var totalen av flere ting til slutt som gjorde at det ble brudd. Jeg hadde et barn for mye i huset og mistet all interessen for (eks)mannen. 

Anonymkode: b6999...82d

[AnonymBruker]

Ja, dette var en av flere grunner til at jeg valgte å skilles. Det var veldig belastende å skulle rydde og vaske konstant etter mann og barn i tillegg til å handle, lage mat, vaske klær, ordne alle regninger og ha full oversikt over alle planer, bursdager og alt mulig styr. Jeg skriver en av flere grunner fordi hovedgrunnen var at jeg ikke ble sett eller anerkjent i det hele tatt og det var til slutt for krevende å være meg til å kunne fortsette å bo sammen. Livet har blitt så mye enklere etter skilsmisse og jeg har aldri angret en dag på at vi skiltes. Eksmannen fikk seg en skikkelig oppvåkning, men den kom dessverre for sent for min del. Jeg har levd godt som enslig i over ti år nå og tenker vel at det skal mye til for at jeg flytter sammen med noen igjen. 

Anonymkode: 0ed4e...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, dette var en av flere grunner til at jeg valgte å skilles. Det var veldig belastende å skulle rydde og vaske konstant etter mann og barn i tillegg til å handle, lage mat, vaske klær, ordne alle regninger og ha full oversikt over alle planer, bursdager og alt mulig styr. Jeg skriver en av flere grunner fordi hovedgrunnen var at jeg ikke ble sett eller anerkjent i det hele tatt og det var til slutt for krevende å være meg til å kunne fortsette å bo sammen. Livet har blitt så mye enklere etter skilsmisse og jeg har aldri angret en dag på at vi skiltes. Eksmannen fikk seg en skikkelig oppvåkning, men den kom dessverre for sent for min del. Jeg har levd godt som enslig i over ti år nå og tenker vel at det skal mye til for at jeg flytter sammen med noen igjen. 

Anonymkode: 0ed4e...58d

Hvordan har tid med barn og eventuelle bidrag vært etter bruddet?

Anonymkode: fc5ec...b09

[AnonymBruker]

Her er det mer mangel på rydding fra min sønns side, men jeg kan ikke akkurat flytte fra sønnen min (som fortsatt går på skole). Hender jeg og datteren min fantaserer om å ha en jenteleilighet som er "on fleek" til alle døgnets tider, men den drømmen kan ikke realiseres i skrivende stund. Mannen min holder det ryddig rundt seg, så han er ikke en del av roteproblematikken.

Anonymkode: f8184...769

[AnonymBruker]

Barna har bodd fast hos meg med samvær hos far annenhver helg. Har utvidet barnetrygd fra Nav, men ikke krevd bidrag fra barnefaren. Klarer oss greit økonomisk, men det krever at jeg er flink med pengene jeg har. Det å slippe ansvar for det største "barnet" har vært en befrielse og jeg tenker jeg burde gått mye før.

Anonymkode: 0ed4e...58d

[AnonymBruker]

Det var en av hovedgrunnene til at jeg gikk. Jeg følte meg så utrolig verdiløs og lite verdsatt når han ikke var villig til å hjelpe til i huset overhodet. Det var selvsagt andre ting som ble vanskelig også, men det var dråpen. 

Jeg har angret etterpå må jeg være ærlig på, da jeg fortsatt elsker han. Men jeg mistet meg selv fullstendig med å være i et forhold der jeg følte meg så verdiløs. 

Anonymkode: d93d2...934

[AnonymBruker]

Jeg skjønner for så vidt hva du mener, men for meg er det på ingen måte et så stort problem at jeg ville vurdert å flytte. Jeg vet jeg kan være litt "neat freak", men det er faktisk ikke kona sin skyld. Det er viktigere for meg enn det er for henne å ha det 100% strøkent hjemme og da er det også naturlig at jeg gjør mer husarbeid. Hun er ikke urenslig eller uryddig, hun er bare flinkere til å gi f.

Anonymkode: bdc17...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her er det mer mangel på rydding fra min sønns side, men jeg kan ikke akkurat flytte fra sønnen min (som fortsatt går på skole). Hender jeg og datteren min fantaserer om å ha en jenteleilighet som er "on fleek" til alle døgnets tider, men den drømmen kan ikke realiseres i skrivende stund. Mannen min holder det ryddig rundt seg, så han er ikke en del av roteproblematikken.

Anonymkode: f8184...769

Du oppdrar han til å bli slik mot en annen kvinne... virkelig..

Her må du, og mannen, ta en skikkelig prat om at det handler om respekt og omsorg for andre.

Om det virker, da, det har nok sviktet for lenge siden. 

Anonymkode: 98d1f...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kona og jeg har fordelt alle oppgavene slik at det er soleklart hvem som har ansvarlig for hva, og da er det veldig enkelt å se hvem som har skylden for at noe ikke er som det skal. Da blir det heller aldri noe krangling, fordi det ikke finnes unskyldninger.

Anonymkode: edce8...bdb

Hva gjør det når den ene av dere er syk eller bortreist?

Anonymkode: 12857...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Føler på en måte at det er smålig av meg å ikke klare å se igjennom fingrene med det, men jeg mistrives så enormt i hjemmet vårt at jeg blir nedstemt hver gang jeg kommer hjem.

Har snakket med samboer om dette utallige ganger men likevel er det noe hver eneste dag. Det er mest barna hans, men jeg sier det til ham så han skal ta det med dem. Likevel blir det ikke bedre.

Andre som har flyttet pga noe slikt, og ikke angret?

Anonymkode: 8c9cd...6b7

Hva er dette "noe"? Hvis det er kidsa som roter, kan det ta noe tid før de får orden. Er ting blitt bedre eller ikke? Har du rimelige kriterier? Er du blitt strengere over tid og av erfaring?

Dette er jo din egen vurdering. Mange ganger er det ekstremt skjevfordelt. Noen ganger har det vært veldig skjevfordelt, men partner blir også enda mer rigid på rot og rydding i kontrast til den de lever med.

Anonymkode: 1835f...c40

[AnonymBruker]

Ja, jeg flyttet. Nå er vi kjærester og bor ikke sammen 

Anonymkode: a15d4...e9d

[Alice123]

Det hadde jeg aldri orket.

Her i huset rsmåydder og småvasker vi løpende og ved behov, som regel med intensjonen "jeg gjør dette nå så han/hun skal slippe å gjøre det"

Endret 30. januar av Alice123

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bryte. Når han hverken tok seg av dagligige ting som måtte gjøres hjemme og heller ikke tok sin del av ansvaret med å ha barn så var det bare å gå. Tok utallige prater i forkant og var også innom fvk. Måtte til slutt innse at jeg kunne ikke redde et forhold alene. Beste avgjørelsen jeg har tatt. Da visste jeg at alt er mitt ansvar og jeg slapp å ha forventninger som ikke ble innfridd. I etterkant vil jeg si at det var manglende respekt og omsorg fra hans side. 

Anonymkode: 74d46...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva gjør det når den ene av dere er syk eller bortreist?

Anonymkode: 12857...889

Ikke meg du spør, men vi har det likt. Alle oppgaver er delt mellom oss. I likhet med personen du siterer krangler vi aldri opp husarbeid og andre oppgaver. 

Er den ene på reise, eller syk, så tar selvfølgelig den andre det. Jeg tar alt av innkjøp og matlaging, men mannen er oppegående på kjøkkenet han også. Og jeg kan selvfølgelig vaske et bad om jeg må.

Ofte tar vi også unna for hverandre. Om det er travelt på jobb. Eller bare små tjenester i hverdagen. Selv om oppvasken er hans hovedansvar så tar jeg ofte unna om jeg har hjemmekontor. 

Men han får ikke lov til å nærme seg klesvasken. Og jeg har ikke renset et sluk på 20 år 😂

Anonymkode: 98d1f...07b

[AnonymBruker]

Vi er gift med felles barn, han har særkullsbarn som er her annenhver helg.

Jeg ville nok ikke brutt opp familien over husarbeid. Terskelen for skilsmisse er for meg mye høyere når det er barn involvert.

Men det har vært en prøvelse. Barna rydder aldri opp etter seg, og spesielt yngste er ganske hjelpesløs med oppgaver i hjemmet, og enkle ting som å lage seg mat. Det betyr at jeg er alene med våre felles små når mannen skal være butler for de andre barna når de er her.

Før vi fikk felles barn gjorde jeg absolutt alt, inklusive å rydde opp etter barna når de hadde vært her. Nå som vi har to små har jeg ikke overskudd. Jeg går selvsagt over kjøkken og oppholdsrom som vanlig, men jeg vasker ikke klærne deres og jeg handler ikke inn ekstra mat (en kostnad mannen heller ikke har supplert inn i budsjettet slik han lovet).

Hadde han hatt mer samvær enn han har, hadde det ikke fungert. Han hadde nok måttet flytte ut, i hvert fall deler av tiden, dersom han hadde dem 50%.

Anonymkode: 8fc9e...cad