I hvilken fase av forholdet fryktet du mest forholdet skulle ryke?

[AnonymBruker]

Første fase er jo bare deilig, man føler at man makser tiltrekningen fullt og helt. Man føler de kun hsr oss i tankene da, men så kommer fase 2, der spenningen er litt over (det må være liv å si etter 2mnd) men forelskelsen fortsatt eksisterer. Vi har vært sammen I 2 mnd nå og merker vi er midt mellom alt nå. Litt redd for å bli forlatt fordi følelsene går litt ned osv. Men vi koser oss så vil bare ha tips på min vei for å holde gløden like mye oppe 😊

Anonymkode: 5f96e...448

[AnonymBruker]

Er spenningen over etter to mnd, så tenker jeg kanskje at det ikke er liv laga. Etter to måneder skal du ikke trenge tips for å holde gløden oppe.

Til spørsmålet ditt i emnefeltet, er det nok småbarnsfasen etter babyfasen som er den fasen jeg har følt meg mest utrygg sånn sett.

Vi er slitne hele tiden, all prat er logistikk, vi sover ikke godt nok, vi har lite egentid, vi prioriterer sofa foran søvn og sex. Vi er også i den berømte 7-årskneika, men håpet er at vi snart er gjennom det verste og på vei opp igjen snart.

Som tips vil jeg si at å få en felles hobby eller interesse kan være noe som holder gløden tent. 

Anonymkode: 2bb23...3f2

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Og hvor ofte ses dere? Har dere avtalt at dere er kjærester eller snakket om framtid?

Jeg har vært med min fyr i nå ca halvår, vi avtalte tidlig at dette ville vi satse på. Var mest redd i starten fordi vi er voksne med exer og barn på hver vår kant, var usikker på om hans ting var avklart og om exen var ferdig med han. Men det er jeg tryggere på nå.
 

Vi har begge barn som må tas hensyn til så det eneste som kan tippe lasset er hvis noe av dette rundt barn og sånt ødelegger for framtida sammen. Vi er begge lojale mot egne unger, og det er viktig for oss. Men nettopp fordi vi er like på dette området så tror jeg vi kan holde sammen.

Anonymkode: fd2b4...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvor gamle er dere? Og hvor ofte ses dere? Har dere avtalt at dere er kjærester eller snakket om framtid?

Jeg har vært med min fyr i nå ca halvår, vi avtalte tidlig at dette ville vi satse på. Var mest redd i starten fordi vi er voksne med exer og barn på hver vår kant, var usikker på om hans ting var avklart og om exen var ferdig med han. Men det er jeg tryggere på nå.
 

Vi har begge barn som må tas hensyn til så det eneste som kan tippe lasset er hvis noe av dette rundt barn og sånt ødelegger for framtida sammen. Vi er begge lojale mot egne unger, og det er viktig for oss. Men nettopp fordi vi er like på dette området så tror jeg vi kan holde sammen.

Anonymkode: fd2b4...823

Vi ses omtrent hver dag og han tar gjerne initiativ til å vil ses hver dag. Vi har pratet litt om fremtid men ikke altfor mye. Vi er i slutten av 30årene. 

Jeg merker så absolutt spenning fortsatt og glød, bare det jeg frykter vel mer nå og redd jeg skal bli kjedelig for han. 

Anonymkode: 5f96e...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi ses omtrent hver dag og han tar gjerne initiativ til å vil ses hver dag. Vi har pratet litt om fremtid men ikke altfor mye. Vi er i slutten av 30årene. 

Jeg merker så absolutt spenning fortsatt og glød, bare det jeg frykter vel mer nå og redd jeg skal bli kjedelig for han. 

Anonymkode: 5f96e...448

Vi sa at vi elsker hverandre etter ca 3 mnd. Om du mangler trygghet så tenker jeg du bør ta en liten prat om framtida. Dere er jo gamle nok til å vite hva dere ser etter?

Anonymkode: fd2b4...823

[AnonymBruker]

Vært kjærester i 10 mnd nå og akkurat like storm forelsket begge to 😊 om jeg hadde kjent det annerledes etter kun 2 mnd, så ville jeg vist at ikke var med i min framtid 

Anonymkode: 1c221...ec3

[AnonymBruker]

Spenningen skal ikke være over etter 2 måneder.

Anonymkode: eda19...9cb

[AnonymBruker]

Når jeg leste overskriften så tenkte jeg at dette handler om det lange løp, ikke i en nyforelskelsesperiode. Om spenningen har lagt seg etter to mnd, så vil jeg tenke at det ikke er noe vits i å fortsette. 
 

for oss var perioden der barna var i begynnelsen av tenårene den vanskeligste. Barna begynte å bli selvstendige og dermed ble familiedynamikken annerledes. Før vi fikk barn og flyttet sammen var alt bare spennende og deilig, og jeg brukte aldri en kalori på å bekymre meg over fremtiden. 

Anonymkode: 58666...329

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fryktet at det skulle ryke. Det er vel en av de (mange) tingene som skilte dette forholdet (har vært gift i mange år nå) fra tidligere. Men denne første forelskelsen, der selv søvn ble bortprioritert, tror jeg varte nærmere ett år. Så to måneder hørtes veldig kort ut. 

Anonymkode: 5f1ed...b18

[AnonymBruker]

I starten. Under Corona. Da foreldrene hans døde.

Spenningen har aldri vært over da.

Sammen 4,5 år.

Anonymkode: 1df13...fd4

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Første fase er jo bare deilig, man føler at man makser tiltrekningen fullt og helt. Man føler de kun hsr oss i tankene da, men så kommer fase 2, der spenningen er litt over (det må være liv å si etter 2mnd) men forelskelsen fortsatt eksisterer. Vi har vært sammen I 2 mnd nå og merker vi er midt mellom alt nå. Litt redd for å bli forlatt fordi følelsene går litt ned osv. Men vi koser oss så vil bare ha tips på min vei for å holde gløden like mye oppe 😊

Anonymkode: 5f96e...448

Kanskje det er naturlig som hos dere at man føler på den frykten av å bli forlatt i nokså begynnelsen. Man er ikke rukket å bli veldig trygg på hverandre, være seg selv fullt ut. Forelskelsen gjør at vi er i skyene og ser ikke alt klart.

Tror ikke jeg har kjent på den frykten uti et etablert forhold. Men kanskje nettopp i den fasen du beskriver, t jeg har følt på en spenning om hvordan det går

[AnonymBruker]

Nyforelskelsen varte i to år her. Jeg kan ikke si at jeg på noe tidspunkt har vært redd for at forholdet skulle ryke. Vi har vært sammen i 17 år 

Anonymkode: 18b94...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er spenningen over etter to mnd, så tenker jeg kanskje at det ikke er liv laga. Etter to måneder skal du ikke trenge tips for å holde gløden oppe.

Til spørsmålet ditt i emnefeltet, er det nok småbarnsfasen etter babyfasen som er den fasen jeg har følt meg mest utrygg sånn sett.

Vi er slitne hele tiden, all prat er logistikk, vi sover ikke godt nok, vi har lite egentid, vi prioriterer sofa foran søvn og sex. Vi er også i den berømte 7-årskneika, men håpet er at vi snart er gjennom det verste og på vei opp igjen snart.

Som tips vil jeg si at å få en felles hobby eller interesse kan være noe som holder gløden tent. 

Anonymkode: 2bb23...3f2

Men så er spørsmålet, er spenning det viktigste og det man skal sikte seg inn på? Dette er nok veldig individuelt, men er ikke trygghet, stabilitet, omtanke, felles verdier, mål , og interesser, vel så viktig som spenning? Jeg tror faktisk spenningen dabber av til en viss grad for de aller flesre forhold , uansett kjemi, osv., men kan hende jeg bommer her.

Anonymkode: 16348...251

[SPOCA]

Det var faktisk i starten. Første uka. Han ble vettskremt over egne sterke følelser, og mine. Han hadde aldri følt det så sterkt før, og han ble redd for hvilken betydning det ville få for hans sønn. Men, jeg fikk beroliget han med at hans prioritet skulle være sønnen, og at det er lov å føle sterkt for begge også, samtidig. Det holdt på å ikke bli oss to, men han er sjeleglad for at han ikke flyktet, slik kanskje fornuften mente han burde gjøre, men ikke hjertet (han har alltid vært veldig fornuftig, og har nok ikke følt veldig sterkt tidligere på samme måte). 

Vi er heldigvis gift i dag.

[AnonymBruker]

Selv om man er superforelsket i første fase så er det også en del usikkehet, kommer det til å vare, aksepterer han meg for den jeg er, kan det plutselig dukke oppå noe som er no go osv. Skal vi flytte sammen, når ses vi igjen? 

Når ting er mer sikkert følte jeg meg mer trygg og klarte å nyte det. Nå er jeg ikke redd for at det skal bli slutt, jeg er så sikker på han. 

Anonymkode: e9f91...3bb

[AnonymBruker]

Spenningen er kanskje ikke over etter tre måneder, men syns ofte det tar tre med ca før en begynner å se hvem personen egentlig er. Det er så mye som holdes tilbake i starten- viser glanssiden ut og skjuler det mer negative. 
Nesten ikke opplevd at noen er den de utgir seg for å vøre de først ukene når en blir bedre kjent. 
Så jeg syns 3-5 med er mest skummel, og tror kanskje ts mener dette når sier at spenning går ned. At en faktisk ser den andre med litt mer realistiske øye- med svakheter og ikke bare forelskelsesbriller.

Anonymkode: 1c3eb...a74

[AnonymBruker]

Vært sammen i 20 år og har aldri frykta at det skulle ryke. Ikke ett sekund!

Anonymkode: 34139...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spenningen skal ikke være over etter 2 måneder.

Anonymkode: eda19...9cb

Enig. Men min eksmann var det hverdag etter ca 3 uker! Med mannen min kjenner jeg enda på nyforelskelse etter 5.5 år og 2 barn. 

Men den skikkelige nyforelskede perioden varte i ca 3 år. 

Anonymkode: e9f91...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vært sammen i 20 år og har aldri frykta at det skulle ryke. Ikke ett sekund!

Anonymkode: 34139...ca0

Så bra 💕

Anonymkode: fe495...992

[AnonymBruker]

Første gang jeg fryktet det skulle ryke var etter 14 år som par og 10 år som gift. Vi tok en beslutning som endret livet vårt drastisk, egentlig til det bedre. Men det krevde at vi ofret litt begge to og det taklet vi veldig ulikt. Det var første gang vi slet med å kommunisere. Det er et par år siden nå og vi kom oss igjennom det ❤️. Jeg for så vidt fortsatt veldig forelsket i mannen min og tar meg stadig i å få sommerfugler i magen over tanken på at han har lyst til å være gift med meg 😍

Anonymkode: a8ae3...e8c