God venninne forsvant helt i et forhold og nå er det slutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hadde en veldig god venninne i mange år, vi ringte og snakket sammen flere ganger i uka, møttes ofte til middager og gjorde ting sammen. Begge var single og støttet oss mye på hverandre. Da hun efterhvert traff en mann tok hun all energien fra vennskapet vårt bort, hun ringte ikke mer enn et par ganger i måneden og når jeg ringte fikk jeg ofte ikke tak i henne, eller det ble veldig kort. 

Til slutt ga jeg opp og hørte ikke fra henne på måneder av gangen. 

I dag våknet jeg til en melding der hun spør hvordan det går med meg, jeg svarte og hun skriver at hun er redd for at forholdet holder på å ende og om jeg vil møtes. Jeg føler ærlig talt at det vil jeg faktisk ikke. Stille opp som psykolog for noen som snart ett år omtrent ikke har hørt av seg. Hva mener dere? Eller burde jeg gi en sjans? Erfaringer? Er redd for å bli "dumpet" igjen. 

Anonymkode: 3e667...a54

Syns du høres litt bitter og sutrete ut. Er jo forståelig at man kan  havne der i en slik situasjon - men er det slik du egentlig vil være?

Tenk litt igjennom hva som er skjedd, og kunne du ha gjort noe annerledes. Kommunisert egne behov bedre f.eks? 
Man kommer ganske langt med å være litt raus og åpen for at andre kanskje ikke hadde samme oppfattelse av situasjonen.
Du trenger heller ikke å gå inn i en offerrolle og være psykolog, det er lov å sette litt grenser for seg selv, og det er og greit å ikke kaste alt du nå gjør i søpla og gå tilbake til slik det var. 
Vil jo tro du har skapt deg nye interesser og involvert nye personer - ikke dump dem. 

Deres relasjon er endret, men den trenger ikke være over.

Anonymkode: 0955c...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hadde en veldig god venninne i mange år, vi ringte og snakket sammen flere ganger i uka, møttes ofte til middager og gjorde ting sammen. Begge var single og støttet oss mye på hverandre. Da hun efterhvert traff en mann tok hun all energien fra vennskapet vårt bort, hun ringte ikke mer enn et par ganger i måneden og når jeg ringte fikk jeg ofte ikke tak i henne, eller det ble veldig kort. 

Til slutt ga jeg opp og hørte ikke fra henne på måneder av gangen. 

I dag våknet jeg til en melding der hun spør hvordan det går med meg, jeg svarte og hun skriver at hun er redd for at forholdet holder på å ende og om jeg vil møtes. Jeg føler ærlig talt at det vil jeg faktisk ikke. Stille opp som psykolog for noen som snart ett år omtrent ikke har hørt av seg. Hva mener dere? Eller burde jeg gi en sjans? Erfaringer? Er redd for å bli "dumpet" igjen. 

Anonymkode: 3e667...a54

Jeg hadde ikke møtt henne. Kan relatere til lignende situasjon. Jeg hadde 2 venner som var tette på meg i mange år. Jeg var der for de både under samlivsbrudd og andre vanskelige stunder. Når jeg gikk gjennom skilsmisse, så var de aldri der for meg. Så jeg kuttet de ganske enkelt ut av livet mitt. Tror begge har oppfattet det som ganske brutalt at jeg ikke ønsker noe kontakt med de, men selv har jeg ikke angret en dag at jeg kuttet de ut. Dersom de ikke kan være en støtte på noen av mine få vanskelige dager, så trenger jeg de ikke.

Anonymkode: 01134...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

MÅ man gi en kjæreste mye tid altså? Jeg snakker med mine tre beste venner flere ganger i uka, ene møter jeg også flere ganger i uka, andre møtte jeg ofte før hun fikk ny kjæreste (vi har vært venner i 15 år og med de to forrige var det ikke at sånn at vi ikke kunne møtes, at vi begge har gått barn på de årene har heller ikke vært noen hindring, så jeg tenker hun dessverre er på vei ut av livet mitt nå), tredje bor ganske langt unna men vi snakkes eller chatter daglig.

 

Anonymkode: daad6...fe3

Dette var litt sykelig. Stakkars mann og barn. 

Mulig du er hjemmeværende eller ufør? Da har man jo tid de fleste ikke har. 

Anonymkode: 62269...987

[AnonymBruker]

Når man er ung og fri er livet og vennskap helt annerledes enn når man får samboer og familie. 
Nå høres det ikke ut som denne venninnen har barn, men likevel tenker jeg at du faktisk må akseptere at hun helt naturlig prioriterer noe annet enn deg jo eldre dere blir. 
Høres heller ikke ut som om hun har latt vennskapet dø slik jeg fornemmer at du føler det. 
Ikke forvent at du som voksen skal ha venner som vil og kan treffes mange ganger i uken. Da blir du bare skuffet

Anonymkode: c5d33...33a

[Carrot]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hadde en veldig god venninne i mange år, vi ringte og snakket sammen flere ganger i uka, møttes ofte til middager og gjorde ting sammen. Begge var single og støttet oss mye på hverandre. Da hun efterhvert traff en mann tok hun all energien fra vennskapet vårt bort, hun ringte ikke mer enn et par ganger i måneden og når jeg ringte fikk jeg ofte ikke tak i henne, eller det ble veldig kort. 

Til slutt ga jeg opp og hørte ikke fra henne på måneder av gangen. 

I dag våknet jeg til en melding der hun spør hvordan det går med meg, jeg svarte og hun skriver at hun er redd for at forholdet holder på å ende og om jeg vil møtes. Jeg føler ærlig talt at det vil jeg faktisk ikke. Stille opp som psykolog for noen som snart ett år omtrent ikke har hørt av seg. Hva mener dere? Eller burde jeg gi en sjans? Erfaringer? Er redd for å bli "dumpet" igjen. 

Anonymkode: 3e667...a54

Så hun tok kontakt fordi hun så deg som en venn som ikke er kun en godværsvenninne som hun kunne rekke ut en hånd til og be om hjelp men du vil slå hånden av henne fordi du er furten og føler deg dumpet? og mener hun er en dårligere venn enn du er....? Man kan fint være en venn med noen som ikke er en daglig del av livet sitt, jeg har venner jeg kan gå månedsvis uten å snakke med men NÅR vi snakker sammen er det som om tiden var uvesentlig fordi vennskapet ikke er basert på et regnskap om hvem som tok kontakt når og sånne teite ting.. 

[RoryGilmore]

Jeg hadde møtt henne. Det kan være flere grunner til at deres kontakt dabbet av. Noen forsvinner bare når de får kjæreste og lever i den forelskelsesbobla. Det verste som kan ha skjedd er at henne blir kontrollert og nå søker hjelp fra deg. Hvem vet før du treffer henne? 

Edit: Jeg også har venner som jeg ikke har snakket med på flere år, men når vi treffes, så er det som om vi møttest i går. Bestevenninna mi som jeg har gått hele skoleløpet med, snakker jeg med ganske sjeldent, men kontakten vår er den samme som da vi henge mye før. Man får et annet liv når man blir eldre. Man får kjæreste også henger man med familien. Det trenger ikke være så komplisert heller

Er du en god venn, så gir du dette en sjanse ❤️ 

Endret 30. januar av RoryGilmore

[exictence]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Bare så det er sagt, det var i starten at jeg fikk snakka og kommunisert med henne et par ganger i måneden, ikke de siste månedene, det har endret seg til omtrent null kontakt i mange måneder 

Anonymkode: 3e667...a54

Men da kan det jo godt være at det er fordi han har manipulert og kontrollert henne. Mens i begynnelsen da hun var forelsket tenkte hun likevel på deg, og han var litt mer "skuespiller" da. Nå overdriver jeg sikkert, men man vet jo ikke.

[AnonymBruker]

Er hun en venninne du setter pris på ville jeg møtt henne. Jeg har selv en venninne som forsvant litt da hun fikk kjæreste, men hun prøver, og det er mye i livet hennes nå som tar tid. Jeg vet hun virkelig savnet en kjæreste så jeg unner henne alt godt selv om jeg savner å henge slik som før (jeg er fortsatt singel 😄). Om hun bare var kjekk å ha fordi begge var single så er det kanskje ikke så mye å ta vare på.

Jeg har venner der det kan gå måneder og år mellom vi sees/snakkes, men det spiller ingen rolle når vi først snakkes, det er som vi så hverandre for en uke siden. Dette er vennskap som har vart i 20-30 år+, da er ett år ikke så mye.

Anonymkode: e3b41...4e6

[RoryGilmore]

exictence skrev (3 minutter siden):

Men da kan det jo godt være at det er fordi han har manipulert og kontrollert henne. Mens i begynnelsen da hun var forelsket tenkte hun likevel på deg, og han var litt mer "skuespiller" da. Nå overdriver jeg sikkert, men man vet jo ikke.

Det jeg også tenker. Det kan være et ekstremt dårlig tegn når noen forsvinner så fort! Men det trenger ikke være tilfelle. Men jeg hadde vært litt på vakt og sagt ja til å møtes og ta ting der i fra

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Bare så det er sagt, det var i starten at jeg fikk snakka og kommunisert med henne et par ganger i måneden, ikke de siste månedene, det har endret seg til omtrent null kontakt i mange måneder 

Anonymkode: 3e667...a54

Da er det snak om noen måneder uten kontakt etter mange år med godt venskap. Kansje ble forholde dårlig og hun har hat kjærlighetsorg? Jeg hadde ikke kuttet ut ei vennine når hun trengte meg, på grun av noen måner uten kontakt! Du får finne ut hvilken type venn du er.

MEN hvorfor ikke møte henne i det minste? Det føles kansje trygere å avise henne på melding, men det er også feigt... Tar du samtalen så kan det overaske deg hvorfor hun ikke har tatt kontakt eller hun kan bekrefte miistanken din. Tør du ikke snake med henne får du aldri vite, og du går glip av en mulighet til å utvikle deg selv. 

[AnonymBruker]

Er dette «typisk henne», eller var det overraskende når hun ikke ga lyd fra seg? Har hun egentlig pleie å være en god venn, eller er det en vanlig sak at du blir psykologen hennes? Tok du kontakt med henne i løpet av disse månedene? Gjorde du henne oppmerksom på hvor fraværende hun var, og ga du beskjed om at det såret deg?

Du kjenner til henne og relasjonen deres best, men jeg ville nok sagt ja til å møtes. Fått høre hennes side av saken, og samtidig fått fortalt henne hvordan det har føltes for deg.

Anonymkode: 2ddc8...aa5

[AnonymBruker]

Man kan fort bli litt oppslukt i starten av forhold, jeg hadde absolutt ikke slått hånden av henne på grunn av noe sånt. Vennskap kan gå litt opp og ned, livet skjer 😊 

Men du kan jo fortelle henne at du savnet henne da hun "forduftet" og si at du synes det var leit. Og håpe at hun skjønner at det var kjipt gjort å ikke holde kontakten med deg i en lang periode. 

Anonymkode: b8a4b...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor spør du oss her på KG, alle folk går gjennom ulike faser i livet. Det virker mer som du er bitter fordi hun fant seg noen og du ikke, kanskje forventet du at hun skulle holde seg singel helt til du også fant noen. Det er naturlig å gi mye av seg selv i et nytt forhold, og da går det gjerne litt utover venner og andre ting, men det jevner seg ut. 

Anonymkode: 4e1c7...fec

Ehh. to ting:

1.Nei, det er ikke alltid ting jevner seg ut. 

2. Det er i orden at vi i forskjellige faser. Nytt forhold, graviditet, baby-perioden og så videre. Greit, da har du mindre tid til andre. Men å ikke ha noe som helst tid til gode venner, da er de ikke gode venner. Punktum. 

Anonymkode: 01134...f4b

[AlternativX]

Tror ikke det er unaturlig at man blir mer opptatt når man får kjæreste. Du skriver hun forsvant helt, men skriver jo at hun har ringt flere ganger i måneden. Hvor ofte ringte du og tok initiativ til å finne på noe? Av og til glemmer man å ringe opp igjen i en travel hverdag også. Skjønner du kan bli skuffa, men å kaste venner fordi de har prioritert feil synes jeg er trist. Møt henne og si hva du føler, så kan vennskapet helt sikkert potensielt bli bedre enn før!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg vet ikke om du er TS eller ikke, men uansett så høres du veldig kald ut og jeg er glad jeg ikke er din venn. Æsj

Anonymkode: 4e1c7...fec

Jeg er ikke ts. 

Jeg er ts. 

Anonymkode: 3e667...a54

[cecily]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde nok møtt henne, men kanskje skrevet noe ala “husk at jeg ikke er egnet som par-terapeut”, på forhånd. Men i en humoristisk tone da.

Anonymkode: bf42d...e2e

Hadde jeg fått et slikt svar, så hadde jeg trukket tilbake ønsket om å møtes. Passiv-agressive stikk som dette er ikke noe god inngangsport for å ta opp igjen et vennskap.

[AnonymBruker]

Selvsagt har jeg sagt at jeg savner henne og prøvd å avtale å møtes, det sluttet jeg jo med når det bare ble prat og hun skulle finne tid som passer men det aldri ble feks, til slutt. Jeg sa jo at jeg fortsatte å ta kontakt og følge opp, men når jeg sluttet så fortsatte ikke hun. 

Anonymkode: 3e667...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvorfor spør du oss her på KG, alle folk går gjennom ulike faser i livet. Det virker mer som du er bitter fordi hun fant seg noen og du ikke, kanskje forventet du at hun skulle holde seg singel helt til du også fant noen. Det er naturlig å gi mye av seg selv i et nytt forhold, og da går det gjerne litt utover venner og andre ting, men det jevner seg ut. 

Anonymkode: 4e1c7...fec

Du virker veldig kald og ufølsom.

Æsj.

Anonymkode: 01134...f4b

[cecily]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvsagt har jeg sagt at jeg savner henne og prøvd å avtale å møtes, det sluttet jeg jo med når det bare ble prat og hun skulle finne tid som passer men det aldri ble feks, til slutt. Jeg sa jo at jeg fortsatte å ta kontakt og følge opp, men når jeg sluttet så fortsatte ikke hun. 

Anonymkode: 3e667...a54

Men hva kjente du inni deg da du så meldingen fra henne? Ble du glad, og så kjente du på at du også var skuffet og lei deg, eller ble du først og fremst irritert? Jeg har stått i begge situasjoner, og har både svart med å teste ut hvor dypt dette ønsket om å treffes gikk hos den andre - men også å ta imot invitasjonen med åpne armer og ønske om forsoning og videre vennskap. Det er vanskelig, og jeg vil råde deg til å kjenne etter hva du egentlig ønsker selv før du treffer henne. Det kan jo bli både veldig fint og en ny runde skuffelse. Du må føle deg klar til å finne ut hvilken av alternativene det blir, før du sier ja eller nei, tenker jeg da.

[AnonymBruker]

Melus skrev (1 time siden):

Jeg ville truffet henne og hørt hennes versjon. 

Én gang har jeg vært den personen som forsvant fra vennene mine, og da var jeg i et ekstremt dårlig forhold. Jeg innså ikke før i ettertid at han hadde isolert meg fra alt og alle. 

Samme her!

Det er som regel i giftige forhold at man fullstendig mister kontakt med viktige personer i livet.

Anonymkode: 9d2ba...867