God venninne forsvant helt i et forhold og nå er det slutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du et mentalt problem eller, eller trodde du at du var særdeles morsom på noen måte? Kjære vene, kontakt hjelp. 

Anonymkode: 4e1c7...fec

Hva er problemet ditt? Jeg mente å skrive "det er ikke ts" og at jeg er det, er det slik du får fart på dagen din, ta ut følelsene på folk på nettet? 

Anonymkode: 3e667...a54

[AnonymBruker]

cecily skrev (1 minutt siden):

Men hva kjente du inni deg da du så meldingen fra henne? Ble du glad, og så kjente du på at du også var skuffet og lei deg, eller ble du først og fremst irritert? Jeg har stått i begge situasjoner, og har både svart med å teste ut hvor dypt dette ønsket om å treffes gikk hos den andre - men også å ta imot invitasjonen med åpne armer og ønske om forsoning og videre vennskap. Det er vanskelig, og jeg vil råde deg til å kjenne etter hva du egentlig ønsker selv før du treffer henne. Det kan jo bli både veldig fint og en ny runde skuffelse. Du må føle deg klar til å finne ut hvilken av alternativene det blir, før du sier ja eller nei, tenker jeg da.

Jeg ble litt glad og litt nervøs, jeg tok det tungt og følte egentlig at slik ting er nå så var vi ikke venner mer. Sist vi hadde kontakt måneder siden. Jeg har bestemt meg for å møte henne og se. 

Anonymkode: 3e667...a54

[cecily]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ble litt glad og litt nervøs, jeg tok det tungt og følte egentlig at slik ting er nå så var vi ikke venner mer. Sist vi hadde kontakt måneder siden. Jeg har bestemt meg for å møte henne og se. 

Anonymkode: 3e667...a54

Skjønner deg godt. Lykke til! 🤞

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

MÅ man gi en kjæreste mye tid altså? Jeg snakker med mine tre beste venner flere ganger i uka, ene møter jeg også flere ganger i uka, andre møtte jeg ofte før hun fikk ny kjæreste (vi har vært venner i 15 år og med de to forrige var det ikke at sånn at vi ikke kunne møtes, at vi begge har gått barn på de årene har heller ikke vært noen hindring, så jeg tenker hun dessverre er på vei ut av livet mitt nå), tredje bor ganske langt unna men vi snakkes eller chatter daglig.

 

Anonymkode: daad6...fe3

Med så mye sosial kontakt med andre er du kanskje ekstrovert? Og får energi av å ha kontakt med vennene dine? Jeg er introvert, og en telefonsamtale gjør at jeg ikke orker mer sosialt hverken den dagen eller neste. Det er rett og slett ikke tid og overskudd nok. Synes det er trist at man ikke kan respektere og akseptere at noen er forskjellige. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har også erfaring med venniner som fordufter nesten helt når de kommer i et forhold å det irriterer meg! Man må ikke glemme venner selv om man møter en mann, men jeg skjønner at prioteringene blir anerledels men det koster så lite å sende meld i ny og ne for å opprettholde kontakten! Jeg blir skuffet, men viser det ikke og er hyggelig når vi først snakkes men jeg gidder ikke ta noe særlig intiativ når det bare går en vei. Hvorfor skal vi sende meldinger å være interessert i noen som tydeligvis ikke bryr seg så mye om oss!

Anonymkode: 9fbf7...716

Vanskelig å innse at noen har mindre sosialt behov enn deg selv? Jeg har sjelden kapasitet til å oppretteholde kontakt med mer enn ett annet menneske utenom familie til vanlig. Dvs hvis jeg dater noen så hører venninnen min lite, er jeg i forhold hører hun litt mer, for da bruker jeg ikke krefter på å holde kontakt med han jeg bor med. 
 

Jeg tenker at vennskap skal jo være en positiv greie. Har mine venner (jeg har flere, vi har bare ikke kontakt mer enn kanskje en gang i året) noe å fortelle meg så må de jo ringe og dele det! Ikke vente på at jeg skal spørre 🤔

Anonymkode: b411d...baf

[AnonymBruker]

Et vennskap bør tåle stille perioder. Det er de beste vennskapene. 

❤️

Anonymkode: 03e32...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva er problemet ditt? Jeg mente å skrive "det er ikke ts" og at jeg er det, er det slik du får fart på dagen din, ta ut følelsene på folk på nettet? 

Anonymkode: 3e667...a54

Dette svaret gav like lite mening som det forrige du gav.

 

Anonymkode: 5272a...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Et vennskap bør tåle stille perioder. Det er de beste vennskapene. 

❤️

Anonymkode: 03e32...006

Enig.

Som ung var vi mange som klagde når venninner fikk kjærester og forsvant for oss men ettersom vi ble eldre så vi at det samme skjedde med oss når vi fant oss kjærester vi ville satse alt på. Etter hvert lærte vi å finne en balanse, noen av oss iallefall.

Anonymkode: 5272a...e48

[Carrot]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ehh. to ting:

1.Nei, det er ikke alltid ting jevner seg ut. 

2. Det er i orden at vi i forskjellige faser. Nytt forhold, graviditet, baby-perioden og så videre. Greit, da har du mindre tid til andre. Men å ikke ha noe som helst tid til gode venner, da er de ikke gode venner. Punktum. 

Anonymkode: 01134...f4b

Jeg er helt uenig, jeg er og har venner som er ekstremt gode venner som i perioder ikke har tid til meg eller jeg til dem men vennskapet bygger på eå mye mer for oss at det betyr at om det settes "på pause" tar det ikke slutt, vennskap er mer enn kaffipraten man har reglemessig altså.. heldigvis for oss er vi helt ulik deg på dette.. 

jeg trenger liksom ikkeså hardt de som er "godværsvenner" egentlig, som er "overflatevenner" på en måte, så om de blir borte er det helt greit, men ordentlige bunnsolide venner som jeg vet er der uansett hva gjennom tykt og tynt slik jeg er for dem når de trenger meg osv osv de sette rjeg umåtelig stor pris på og det vet de.

Endret 30. januar av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et vennskap bør tåle stille perioder. Det er de beste vennskapene. 

❤️

Anonymkode: 03e32...006

Jeg er enig i dette. I mine vennskap har kontakten gått i bølger og i perioder har det vært stille lenge. Vi er jo ikke uvenner av den grunn? Og når vi treffes igjen er ting akkurat som før. ❤️

Noen her nevner at han kan ha vært slem mot henne og isolert henne fra sine venner. Dette tenker jeg er en ekstra god grunn til å ikke kutte noen kontakt eller være for streng mot henne. Hvis hun nå er på vei ut av et dårlig forhold så vil hun virkelig trenge venner. Men som sagt... Uansett synes jeg ikke dette er noen dumpegrunn. Men det er meg.

Anonymkode: 911e3...b2f

[Daria]

De aller fleste vennskapene mine har gått i bølger og hatt stille perioder, av ulike årsaker. Noen ganger og årsaker har vært litt ekstra såre, men jeg ville aldri avvist en venninne som tok initiativ til kontakt etter en stille periode, og har heller aldri angret på å ha truffet noen og gjenopptatt kontakt. Stort sett viser det seg at kontakten og forholdet faller på plass igjen ganske umiddelbart - vi er jo venner av en grunn i utgangpunktet...

[cecily]

Men TS her har tydeligvis tid og opperksomhet som ett av sine kjærlighetsspråk. Det betyr mye for henne å ha tette og nære venner. Når en av vennene går ut av en slik relasjon, så er det klart at TS føler seg litt glemt og avvist og i sitt eget hode da føler på at vennskapet blir svakere og svakere. Det er helt legitimt, syns jeg. Ingen her er dårlige personer, og det kan være gode grunner, men vennskap går begge veier. TS har ikke blitt møtt på sine behov, og har på en måte avfunnet seg det og gått videre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 

Med så mye sosial kontakt med andre er du kanskje ekstrovert? Og får energi av å ha kontakt med vennene dine? Jeg er introvert, og en telefonsamtale gjør at jeg ikke orker mer sosialt hverken den dagen eller neste. Det er rett og slett ikke tid og overskudd nok. Synes det er trist at man ikke kan respektere og akseptere at noen er forskjellige. 

Vanskelig å innse at noen har mindre sosialt behov enn deg selv? Jeg har sjelden kapasitet til å oppretteholde kontakt med mer enn ett annet menneske utenom familie til vanlig. Dvs hvis jeg dater noen så hører venninnen min lite, er jeg i forhold hører hun litt mer, for da bruker jeg ikke krefter på å holde kontakt med han jeg bor med. 
 

Jeg tenker at vennskap skal jo være en positiv greie. Har mine venner (jeg har flere, vi har bare ikke kontakt mer enn kanskje en gang i året) noe å fortelle meg så må de jo ringe og dele det! Ikke vente på at jeg skal spørre 🤔

Anonymkode: b411d...baf

Denne tråden handler ikke om å være ekstrovert/introvert, men om en venninne som kuttet kontakten da hun fikk kjæreste, og vil møtes først nå når det trolig blir slutt. Det virker kynisk og kalkulerende, og de fleste har full forståelse for at dette er vondt for TS. Man føler seg fort brukt. 

Anonymkode: 46bb0...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Denne tråden handler ikke om å være ekstrovert/introvert, men om en venninne som kuttet kontakten da hun fikk kjæreste, og vil møtes først nå når det trolig blir slutt. Det virker kynisk og kalkulerende, og de fleste har full forståelse for at dette er vondt for TS. Man føler seg fort brukt. 

Anonymkode: 46bb0...249

De flestehar forståelse for at det er gode grunner til å forsvinne i perioder uten at det er verken kynisk eller kalkulerende. I alle dager. Det du beskriver oppfatter jeg som et trist menneskesyn, spesielt å tebke slik om mennesker man er glad i. Da er det isåfall likegreit for begge parter hvis vennskapet ryker.

Jeg vil også presisere at det å føle seg brukt ikke er ensbetydende med at personen har brukt en. At den ene blir såret, er ikke ensbetydende med kynisk og manipulerende oppførsel. Ærlig talt.

Jeg står også på mitt om at det i svært mange tilfeller som dette, ofte ligger et turbulent, giftig og potensielt skadelig forhold i bunn. De færreste i sunne relasjoner kutter kontakt med venner fullstendig. I svært forelska faser er det vanlig å holde noe kontakt med venner, men inkludere forelskelsen i de fleste venneplaner. Det skjer ikke i giftige forhold.

Anonymkode: 9d2ba...867

[AnonymBruker]

Det er jo faktisk slik at behovet for en bestevenninne blir litt mindre når man har en kjæreste som kan dekke noe av det samme. Man var kanskje aller nærmest bestevenninnen, men så overtar kjæresten og blir den nærmeste. Man får derfor både mindre behov og mindre tid til å pleie like nært vennskap. Behovene endrer seg i løpet av et liv, og de venneforholdene som varer takler slike endringer. Jeg faset f.eks ut de venninnene som stadig hintet om at jeg ikke prioriterte dem da jeg fikk kjæreste. Det ble for krevende for meg å føle at jeg stadig burde ha dårlig samvittighet. Så fikk jeg barn og hadde det enda mer travelt og var i en situasjon mange av vennene ikke var i. Senere da de fikk mann og barn, ser jeg jo at de er mer like selv også. Må prioritere tiden annerledes, får mindre behov for sosialt i perioder, er desperate etter voksenkontakt i andre perioder. Poenget mitt er at jeg har vært like glad i mine venninner hele tiden, men at jeg kunne ønske vi kunne vært gode venninner selv om hyppigheten og initiativene fra noens side var færre. Så kunne man i perioder heller bruke mer tid på de som hadde mer tid, men likevel ikke være så skuffa over de av oss som ikke har like mye tid og kapasitet. Man blir jo dratt i alle retninger jo flere man har ansvar for (barn), og må jo og pleie kjærligheten dersom den skal vare. Behovet for gode venninner er der jo likevel, men man kan kanskje ikke møtes eller prstes i telefon like ofte.

Anonymkode: 0fd12...3bb

[AnonymBruker]

Jeg opprettholdt min kontakt med venninner da jeg var samboer. At noen ikke ga lyd fra seg i mange år, hadde de fått et spark i ræven fra meg. 

Anonymkode: ee12b...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg opprettholdt min kontakt med venninner da jeg var samboer. At noen ikke ga lyd fra seg i mange år, hadde de fått et spark i ræven fra meg. 

Anonymkode: ee12b...e08

Leser jeg feil, er det ikke snakk om måneder ts skriver om her?

Anonymkode: 9d2ba...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De flestehar forståelse for at det er gode grunner til å forsvinne i perioder uten at det er verken kynisk eller kalkulerende. I alle dager. Det du beskriver oppfatter jeg som et trist menneskesyn, spesielt å tebke slik om mennesker man er glad i. Da er det isåfall likegreit for begge parter hvis vennskapet ryker.

Jeg vil også presisere at det å føle seg brukt ikke er ensbetydende med at personen har brukt en. At den ene blir såret, er ikke ensbetydende med kynisk og manipulerende oppførsel. Ærlig talt.

Jeg står også på mitt om at det i svært mange tilfeller som dette, ofte ligger et turbulent, giftig og potensielt skadelig forhold i bunn. De færreste i sunne relasjoner kutter kontakt med venner fullstendig. I svært forelska faser er det vanlig å holde noe kontakt med venner, men inkludere forelskelsen i de fleste venneplaner. Det skjer ikke i giftige forhold.

Anonymkode: 9d2ba...867

Nå skrev jeg at det virker kynisk og kalkulerende. Vi vet jo ingenting om dette har vært et giftig forhold før TS har møtt denne venninnen, som hun skal gjøre. Det eneste vi vet er at dette har vært vondt for TS, noe som er fullt forståelig. Ingen har sagt at ikke giftige forhold er skadelige for vennskap, så jeg er usikker på hvem du egentlig argumenterer mot her.  

Anonymkode: 46bb0...249

[AnonymBruker]

Man ditcher ikke venninner når man får kjæreste, men det gjorde hun. Og det gjør hun igjen når hun får seg ny kjæreste. Vet ikke om jeg hadde giddet… Har hun ingen andre venninner?

Anonymkode: 8f07a...f7a

[AnonymBruker]

Da min aller nærmeste venninne fikk kjæreste ble kontakten mellom oss brått mindre, naturlig nok det.
Etter noen måneder ble jeg singel og jeg har aldri vært mer skuffet over et menneske som jeg trodde var en nær og god venninne. Ikke en telefon, melding eller spørsmål om hvordan jeg hadde det, om jeg hadde behov for å snakke etc. For meg viste hun virkelig sitt sanne ego her og jeg kommer aldri til å tilgi henne for dette. Det og sitte i en så sårbar situasjon og kun motta overfladiske snapper om hennes liv og ikke minst x antall snapchats ila en dag om den fantastiske, flotte og  (den langtfra) morsomme kjæresten hennes var langt ifra hyggelig. 

Dette vennskapet kan ikke repareres fra min side. Er på hils men ikke så mye mer enn det. 
 

Et ekte og godt vennskap tåler noen måneder uten kontakt. Bare sørg for å ikke bli en hun trenger når ting i hennes liv/forhold er vanskelig. Si gjerne ifra og sett grenser for deg selv ❤️

Anonymkode: c83d5...0c3

[AnonymBruker]

Hadde sagt nei. 

Anonymkode: e8c7d...894